Slubbert skrev:
asvaberg skrev:
Landbruket i Norge har helt sikkert subsidieordninger som man bør se nærmere på, men det er samtidig ikke lett å drive samme type landbruk i fjellheimen Norge som i de panneflate landene ute i Europa.
1. Og? Er det da hensiktsmessig å i det hele tatt drive landbruk her i "fjellheimen"? Som alle vet er overforbruk av ressurser menneskehetens evigvarende hodepine, og det koster utvilsomt mye mer ressurser å dyrke frem en kilo landbruksprodukter her enn ved middelhavet.
2. Hvorfor "glemmer" politikerne miljøaspektet når det er beleilig for den norske omnistatmodellen at man gjør det?
3. En norsk ku har mye større CO2-avtrykk enn en spansk ditto, men klimakrisen er visst bare en krise når man argumenterer for
økte avgifter og mer statlig styring.
4.Eller hva med "solidariteten"? Bønder nærmere ekvator har utvilsomt lavere levestandard enn norske, er det ikke da mest "rettferdig" at vi gjør innkjøpene der og slik bidrar til at pengene flyter fra hit og dit? Fri handel impliserer uunngåelig utjevning av kostnadsnivå og dergjennom levestandard.
5. Men neeei, "solidaritet" er å betale mer i skatt og sørge for at staten blir enda feitere. Jaja, bedraget lever.
1. Dersom ein ser eit poeng i å ha folk buande her, bør ein også legge opp til matproduksjon. Dei fleste sivilisasjonar går under når det vert uråd å få tak i maten. Eit gjennomgåande trekk frå både Indusdalen, Sør-Amerika m.m. er at når det vert uår/lite mat, startar migrasjonen.
Og det store problemet vert når det intensiverte, mekaniserte og teknologisk superutvikla jordbruket i dei lønsame områda vert invaderte av dei store folkegruppene som må flytte dit.
2. Fordi det gå an å sleppe unna med det. Vi har grundige tradisjonar for dette, både når det gjeld oljeproduksjon, vasskraftutbygging og også jordbruk. Vi vil ha det lettvint, og går ikkje ut med søpla før vi må...
3. Norske kyr er ikkje særleg bærekraftige, det er sant. Ikkje spanske heller. Ein kan tilogmed argumentere mot indiske kyr, som sikkert er kvegarta som er best tilpassa miljøet. Dersom du avviklar norsk jordbruk (slik vi er i ferd med å gjere), vil andre artar enn NRF-kyr overta (slik hjorten er i ferd med å gjere på Vestlandet). Eg vil påstå at det er bærekraftig å skyte hjort, men kan ein erstatte kveg med vilt? Det finnest nokre lokale saue- og geiterasar som er ekstremt godt tilpassa Nordvestlandsnaturen. Desse vert i stor grad konsumerte lokalt som kortreist mat.
4. Problemet er matvarekostnadane som er så uforskamma låge. Vi et kjøt kvar dag, fordi vi har råd til det. Då eg vaks opp, baserte vi oss på fisk 3 -4 gongar i veka. Med mine beste intensjonar greier eg ikkje meir enn to fiskemiddagar utan å skape dårleg stemning i heimen. Og eg har relativt god tilgang på fyrsteklasses (kortreiste) råvarer.
For tre generasjonar sidan var det poteter, brød eller graut som var basis for kosthaldet, og kjøt/smør/sukker var garnityr. I dag er det motsatt...
Frihandel gjev dei med låge produksjonsutgifter, lettdrivne gardar i lavtlønsland ein kjempefordel, som umiddelbart kjem til å sikre avvikling av dei som skal konkurrere med dette. OK - så kan norske vestlandsbønder finne seg noko anna å gjere, og la kulturlandskapet gro att. Det er ikkje så farleg økonomisk sett, iallfall ikkje før matkrisa er eit faktum.
Men når denne idyllen tek slutt, transportkostnadane vert reelle, og må bakast inn i matvareprisane, og det vert lite tilgong på kunstgjødsel, sprøytemidla har utspelt si rolle (og rollene til insekt som bier m.m. vert det varsla om no), kan det bli store utfordringar med å skaffe nok mat, også til ei relativt lita folkgruppe beståande av ca 5 millionar nordmenn.
Så skal vi la marknadsøkonomien ordne opp. Folk seier opp stillinga si som frisør, og flytter attende til det netslitte huset i utkantbygda og restaurerer dette, slik at dei kan få fart på garden igjen.
Men då må dei skaffe seg kompetanse om å drive jordbruk. Dessutan treng ein ofte lokalkompetanse. Denne gjekk i grava med dei som dreiv denne garden før. Dessutan trengs det svært arbeidskrevjande innsats med å rydde garden for sitkagran, bjørk, og pløying av tidlegare jordbruksareal der graset er erstatta av sølvbunke og ymse slags starr.
Då denne jorda vart rydda ein gong rundt 500 år f.kr, gjekk det greitt. Svedjebruk kunne gje næring til eit folketal på knapt hundre tusen innbyggjarar.
Men kva vil skje no med dei fem millionane der fleirtalet bur i byar, og er vant til ein livsstil der pengar faktisk kan kjøpe mat? Kva gjer dei dersom dei som har mat, treng denne sjølv, og ikkje har noko til overs dei kan selje?
Vert ein svolten nok, stel ein. Har du valet mellom at dine ungar skal svelte ihel og ein mindre anstendig moral, vil dei fleste velje det siste. Men er den godt vande nordmann villeg til å droppe cappucino, Jamon Iberico og Kiwi og erstatte dette med vassgraut basert på byggmjøl og/eller poteter? Det er ikkje sikkert....
5. Pengar mettar dårleg, eigentleg...