Klassisk meny

awe

Hi-Fi freak
Ble medlem
07.11.2005
Innlegg
1.973
Antall liker
1.552
Sted
Kragerø
Når en setter seg ned foran velpreparert lydutstyr - uten tidsnød eller andre presserende behov - hva gjør en da?

1. Følger innfallsmetoden.
2. Setter opp en spilleplan.

Erfaringsmessig kaster alternativ to mer av seg. Ikke fordi jeg er pedant eller fikk for mye pottetrening for tidlig, men fordi det samler tankene, skjerper konsentrasjonen og tar meg lengre inn i noe. Vanligvis er disse to prinsippene produktive:

1. En tematisk ramme.
2. Musikkstykkene bør passe sammen på et eller annet vis.

Dagens idè her til gards meldte seg i engelsk språkdrakt: "The sense of occasion", og spilleplanen ble seende slik ut:

1. Mozart: KV 421, Hagen (DG)
2. Beethoven: Symfoni nr. 1, Mazur/Gewandhaus (Philips, vinyl)
3. Beethoven: Symfoni nr.1, Maazel/Cleveland (CBS, vinyl)
4. Beethoven: Symfoni nr. 1, Bernstein/VPO (DG, vinyl)
5. Stravinskij: Det symfoniske diktet "Nattergalens sang", Ansermet/SR (Decca, vinyl).

Stimulerende saker. Hver og en gjør vel så godt han kan på sitt lille vis. Kanskje det finnes annen god erfaring der ute?
 

Bach_Man

Hi-Fi freak
Ble medlem
12.04.2005
Innlegg
4.393
Antall liker
318
Torget vurderinger
3
Hmm, interessant. Selv liker jeg å følge en utviklingslinje i tid med felles tema, og hva det temaet skal være blir ofte avgjort av et innfall. Noen ganger må det noen forsøk til før jeg finner noe musikk som river meg med, omtrent som når Beethoven prøver seg frem i finalen til op. 106. Det er sjeldent jeg lytter til vidt forskjellige epoker på samme dag, det blir heller til at jeg har en Mahlerdag, en barokkdag etc.

Men blir det ikke litt trøttsomt å høre samme symfoni tre ganger på en kveld?
 

awe

Hi-Fi freak
Ble medlem
07.11.2005
Innlegg
1.973
Antall liker
1.552
Sted
Kragerø
For meg er det gruelig spennende å sammenligne. Tre i går og tre nye i dag, hele tiden kommer jeg nærmere Beethovens første symfoni. Kanskje må jeg høre fler, høyst sannsynlig må jeg gå tilbake til en eller to som rommet noe vesentlig i morgen. Gradvis blir bildet skarpere. Nå har jeg jo hørt den mange ganger før, men dette er en ny runde og mye har skjedd siden sist.

"Programming" er noe som opptar utøvere mye, men vi kan jo jukse litt i heimen også. Konteksten er ikke uten betydning, synes jeg, og et verk kan fremstå i nytt lys i ny setting.

Jeg tror det er like mange veier inn til musikkforståelse og -opplevelse som det er mennesker. Tanken bak denne tråden var å utveksle erfaringer, og kanskje få et eller annet å pønske på.
 
K

kbwh

Guest
Envher lytteseanse som begynner med KV421 har uansett fått en god start!

Jeg får såpass lite tid alene i heimen for tiden at jeg må begrense meg tidsmessig. Det er skjelden jeg får mere enn én time til rådighet.

Typisk program kunne være:
En Boulezsonate med Pollini.
En strykekvartett av Haydn eller Mozart. Quatour Mosaïques til Haydn og Hagens til Mozart.
Et par kutt fra Sjostakovitsj' jazzsuiter eller kanskje Tsjaikovskijs italienske kaprise. Jansons kan dirigere her. Lett og fett med stort orkester til slutt altså.

Eventuelt kan jeg f.eks. spille platen med Scholls innspilling av Vivaldis Stabat Mater. Den er ferdigprogrammert. 50 minutter.

Å gå inn i et verk ved hjelp av forskjellige innspillinger slik awe viser med Beethoven over, er også noe jeg gjør, men ofte tar jeg for meg én sats om gangen. Tiden, igjen.
 

Bach_Man

Hi-Fi freak
Ble medlem
12.04.2005
Innlegg
4.393
Antall liker
318
Torget vurderinger
3
Jeg begynte dagen tidlig med Bachs første cellosuite (Wispelwey), det gikk fint, men tålmodigheten blir gjerne litt tynnslitt etter en stund med et enkelt instrument (piano unntatt) så det ble med den ene suiten. På kveldstid kunne jeg nok derimot ha hørt gjennom tre suiter på rad. Deretter to første spor fra Kunst der Fuge (Emersonkvartetten), men det funket ikke helt, så noe annet måtte til. Så på med Mozarts fiolinsonate K380 (Podger/Cooper), platen lå tilfelidigvis på bordet. Det ble en fin opplevelse, og for en gangs skyld fikk en andantesats være høydepunktet. Så kom jeg på at pianokonsert nr 18 er nokså underspilt hos meg, og Andsnes sin innspilling ble satt igang. Jeg vil vurdere det ble som halvveis inspirerende og lyttesesjonens kollaps ble et faktum da sulten begynte å melde seg grunnet manglende av frokost. Noen spilleplan kunne jeg ikke ha forholdt meg til i dag.
 

awe

Hi-Fi freak
Ble medlem
07.11.2005
Innlegg
1.973
Antall liker
1.552
Sted
Kragerø
Et spennende og krevende program, Valentino. En stor mental reise, mener jeg. Jeg har bare spilt "Capriccio Italien" i kombinasjon med minst ett annet verk av samme komponist. Den kan forresten passe inn både før og etter "pausen".

Sterke kontraster kan åpne nye dører. Pollini har hatt suksess med å sette vokal renessansemusikk sammen med fritonal klavermusikk i en og samme konsert. Kromatikken binder disse stilartene sammen, hevder han.

Gustav Mahlers symfonier lar seg ikke så lett kombinere med annen musikk. Symfoniene en og fire kan være unntak i så måte, men da gjerne i spann med tett relaterte komponister. En annen ting er at begeret fylles og vel så det av f. eks. sjette, åttende eller niende. En kan nok sette på annen musikk i etterkant, men vil neppe være til stede i den i nevneverdig grad. Noen ganger er stillhet det beste valget.
 

awe

Hi-Fi freak
Ble medlem
07.11.2005
Innlegg
1.973
Antall liker
1.552
Sted
Kragerø
Jeg begynte dagen tidlig med Bachs første cellosuite (Wispelwey), det gikk fint, men tålmodigheten blir gjerne litt tynnslitt etter en stund med et enkelt instrument (piano unntatt) så det ble med den ene suiten. På kveldstid kunne jeg nok derimot ha hørt gjennom tre suiter på rad. Deretter to første spor fra Kunst der Fuge (Emersonkvartetten), men det funket ikke helt, så noe annet måtte til. Så på med Mozarts fiolinsonate K380 (Podger/Cooper), platen lå tilfelidigvis på bordet. Det ble en fin opplevelse, og for en gangs skyld fikk en andantesats være høydepunktet. Så kom jeg på at pianokonsert nr 18 er nokså underspilt hos meg, og Andsnes sin innspilling ble satt igang. Jeg vil vurdere det ble som halvveis inspirerende og lyttesesjonens kollaps ble et faktum da sulten begynte å melde seg grunnet manglende av frokost. Noen spilleplan kunne jeg ikke ha forholdt meg til i dag.
Noen ganger er det bare slik, men det er ikke bortkastet det heller. Musikk gjør livet bedre på så mange vis.
 

Bach_Man

Hi-Fi freak
Ble medlem
12.04.2005
Innlegg
4.393
Antall liker
318
Torget vurderinger
3
Gustav Mahlers symfonier lar seg ikke så lett kombinere med annen musikk. Symfoniene en og fire kan være unntak i så måte, men da gjerne i spann med tett relaterte komponister. En annen ting er at begeret fylles og vel så det av f. eks. sjette, åttende eller niende. En kan nok sette på annen musikk i etterkant, men vil neppe være til stede i den i nevneverdig grad. Noen ganger er stillhet det beste valget.
HVis alt går etter planen kommer jeg til å spille nr. tre i løpet av kvelden. Man skal ha god tid for å sammenligne innspillnger av denne, og uansett eier jeg bare en, Chailly.
 

erato

Æresmedlem
Ble medlem
15.03.2003
Innlegg
15.857
Antall liker
4.453
Sted
Bergen
Torget vurderinger
1
HVis alt går etter planen kommer jeg til å spille nr. tre i løpet av kvelden. Man skal ha god tid for å sammenligne innspillnger av denne, og uansett eier jeg bare en, Chailly.
Har flere på LP men dette er den eneste tre-eren jeg også har på CD - en meget sterk innspilling med god lydkvalitet, må man klare seg med EN Mahler 3 kan det godt være denne etter min mening.
 

Bach_Man

Hi-Fi freak
Ble medlem
12.04.2005
Innlegg
4.393
Antall liker
318
Torget vurderinger
3
Ja det er jo godt å høre. Det blir vel kanskje flere med tiden, selv om jeg må innrøme at jeg synes denne symfonien blir litt vel ambisiøs selv etter Mahler sin standard. Jeg går forresten og vurderer Ivan Fischer sin nye nr. 2 på Channel. Noen som kjenner den? Er klar over hva de vanlige referansene er, men synes at topp lyd er spesielt viktig med Mahler sin raffinerte orkestrering.
 
K

kbwh

Guest
Jeg synes CBSO og Rattle på EMI er flott i toeren, men det rattes ned mot slutten, jeg hadde nær sagt selvfølgelig. Husveltende dynamikk er det faktisk ikke plass til på en CD.

Jeg har et ambivalent forhold til Tsjaikovskij, awe. Jeg har tenkt tanken at jeg liker Capriccio Italienne fordi komponisten selv syntes den var alt for mye. Jeg synes pianokonsert nr. 1 er alt for mye, Argerich eller ikke.
 

awe

Hi-Fi freak
Ble medlem
07.11.2005
Innlegg
1.973
Antall liker
1.552
Sted
Kragerø
Chailly er veldig flott i alle symfoniene, synes jeg. Intens på en annen måte enn Bernstein. Sistnevnte ville dirigere Mahler som om han hadde skrevet denne musikken selv. Hans dypeste ønske som komponist, ifølge dem som stod ham nær, var å bli Mahler 2. Istedenfor ble han hos det store publikum mer husket for musikalene enn symfoniene. Og kanskje aller mest som en unikt karismatisk dirigent.

Derfor blir Bernsteins Mahler dypt personlige ytringer. Mer så i den siste syklusen (for DG). DG lanserer også alle symfoniene på DVD, og der kan alle se det personlige dramaet - altså en slags dramatisering av Bernsteins personlige forhold til Mahler. Umulig å være likegyldig til slikt.

Chailly gir rom for distanse. Noen forveksler det, helt feilaktig, med mangel på engasjement. Nettopp denne distansen kan gi lytteren pusterom og bevegelsesfrihet i forhold til musikken, og man slipper elementet av enten-eller hos Bernstein.

Både Bernstein og Chailly er blant de beste i den tredje. Her vil jeg heller ikke være uten Boulez eller Abbado/VPO. Også Hatink/BPO og Maazel/VPO er meget flotte.

Blant alle innspillingene må en ikke glemme mannen selv. Giganten Gustav Mahler. For et liv, for en kone og for en musikk. Når en kommer frem til finalen, 6. sats, i den tredje, etter en lang reise i både natur og metafysikk, er en rede for en av musikkhistoriens største meditasjoner. Dypt, bredt og inderlig: "Langsam. Ruhevoll. Empfunden."
 

awe

Hi-Fi freak
Ble medlem
07.11.2005
Innlegg
1.973
Antall liker
1.552
Sted
Kragerø
Epilog til Mahlers tredje.

Fant frem et kupp jeg gjorde forleden: Bernstein/NYPO, Columbia Records, 1962 (amerikansk presning, førsteutgave, intakt med smørefettet fra pressen). Barnestemmene i korene, skimmeret fra triangelet, raspet fra messingen, suset fra strykerne, lydene fra the man himself...og mye, mye annet. I ett ord: Nærvær. Sansene rydder plass for ren og skjær musikkopplevelse, og får det.

På omslaget sier Berstein om Mahlers musikk: "...After all, he was a double man, musically speaking. Here are some of the dualities: conductor vs. composer, sophisticate vs. naive, German vs. Bohemian, Christian vs. Jew,... . But perhaps the most important duality to keep in mind is that of the tragic adult and the innocent child. Perhaps all this music can be construed as a search for that state of pure, childlike peace and innocence that he yearned for so strongly."

Sitatet sier mye om Mahler og om Bernstein. Selvfølgelig er dette dypt forankret i den romantiske bevegelsens kunstsyn.

Den beste innspillingen? Let's not jump at conclusions.
 

berxter

Hi-Fi freak
Ble medlem
17.01.2007
Innlegg
4.275
Antall liker
673
Sted
Trondheim
Ikke at dette skal utvikle seg til en tråd om Mahler 2, men selv har jeg et svakt punkt for Jansons og Oslo SO, med latvisk kor, Lott og Hamari. Bortsett fra 2 sekunder med overstyrt (?) tape når koret endelig kommer inn, er dette den beste for meg. Gamle Klemperer blir "grautete" i forhold.

Bernt K
 

awe

Hi-Fi freak
Ble medlem
07.11.2005
Innlegg
1.973
Antall liker
1.552
Sted
Kragerø
Som det kanskje tør fremgå av innleggene så langt, har ikke denne trådstarteren noe imot synspunkter omkring Mahler og innspillinger av hans verker. Jeg står allerede i fare for å føre monologer med meg selv.
 

awe

Hi-Fi freak
Ble medlem
07.11.2005
Innlegg
1.973
Antall liker
1.552
Sted
Kragerø
Mens resten av forumet pusler i vei med helt andre ting, sitter jeg her og fremfører monologer til egen oppbyggelse. Det tomme rom har også enkelte fine kvaliteter.

Det skal fortsatt handle om sammenligningens edle kunst, og i dag snevrere enn noensinne. Ikke bare er det stort sett de samme klaververkene av Mozart, utøveren er også, stort sett, den samme: Maria João Pires. Hun har spilt inn Mozarts klaversonater komplett to ganger. I 1974 for Denon og 1989-1991 for DG. Forskjellene er slående. Nettopp det gir i dette tilfellet anledning til betraktninger av mer generell estetisk og kunsthistorisk art, et alternativ til at lytteren forteller hva han kan og synes om gitte verker og utøvere.

Programmet er samtidig homogent og variert.

1. Sonate nr.6 i d-dur, KV 284
2. Sonate nr. 7 i c-dur, KV 309
3. Sonate nr. 9 i a-moll, KV 310
Ekstranummer: Rondo i d-dur, KV 485 (bare på Denon, og forøvrig fem av de mest velsignede minuttene i musikkhistorien.)

Disse tre sonatene rommer store forskjeller i form og innhold, og gir til sammen et bredt bilde av Mozarts første modne år, fra 1775 til 1778. Fra den briljante og overdådige oppvisningen i KV 284 til sjokk og fortvilelse i forbindelse med morens uventede død i Paris i KV 310.

Den unge Pires spiller så klart og kompetent at jeg unner alle å oppleve det. Det er fristende å kalle dette bladspilling på høyeste nivå: Notetro, objektivt uten å være anonymt eller kjedelig, gedigent teknisk sett, moderat pedalbruk, superartikulert , men helt uten imponatorfakter, stilsikkert og balansert.

Den modne Pires er langt mer personlig og romantisk i tilnærmingen. Her spilles det mer markert, variert og dramatisk. Mer rubato, større dynamiske svingninger, sterkere klangfarver. De pianistiske ressursene, fremdeles formidable, stilles klart til skue og beundring. Det er helhet og konsekvens i tolkningene gjennom hele settet. Instrumentet på DG-innspillingene har større, tyngre og samtidig mer briljant klang. Man kunne sette i gang med å spille Lizst på det når som helst.

Hva skal det være? Begge deler, tror jeg. Det gir anledning til å reflektere over hvor store de grunnleggende forskjellene i uttrykk er mellom klassisisme og romantikk, og hvilke betydelige konsekvenser det får for måten å spille Mozart på. Og det kan vi, som nok er romantikkens barn i større grad enn vi riktig vil være ved, godt bli mer bevisste på.

Begge settene er på tilbud. Denon-innspillingene er til alt overmål lisensiert til Brilliant og koster nesten ingenting. Denne boksen inneholder også flere mindre, enkeltstående klaverstykker i tillegg til sonatene.
 
K

kbwh

Guest
La meg korrigere, awe. Du fremfører monologer til egen og forumets oppbyggelse.
 

awe

Hi-Fi freak
Ble medlem
07.11.2005
Innlegg
1.973
Antall liker
1.552
Sted
Kragerø
Siste monolog

Hva avgjør om vi får rikt eller fattig utbytte av den musikken vi har valgt å lytte til? Ingen kan svare fyllestgjørende på et slikt spørsmål, men det betyr ikke at enhver refleksjon over problemstillingen er bortkastet. Tvert imot. Jo mer kompleks problemstillingen er, dess mer givende kan refleksjonen være.

Det er en banal innsikt at kjemien mellom lytter og utøver har stor betydning for musikkopplevelsen, både på konsert og hjemme i lytterommet. Å si hva som er bestemmende for denne kjemien er nesten umulig, fordi et uoverskuelig mangfold av impulser gjør seg gjeldende i det musikken starter. Istedenfor å reflektere, sier vi heller "Dette liker jeg godt", "Dette falt dessverre ikke i smak" osv. Eller vi kan oppsøke noen som skal ha greie på denslags musikk for tips og veiledning, f. eks. i tidsskrifter eller på "HIFISENTRALEN". Det kan skyldes utforskertrang, vitebegjær eller (det jeg har stor tro på) en anelse om at "her finnes noe virkelig flott som jeg ikke riktig har fått tak i ennå."

Går det an å sortere i impulsene? Det mener jeg at det gjør. Jeg tror at møtet mellom lytterens verden (bl. a. forståelseshorisont, reelle og innbilte oppfatninger og forventninger) og utøverens/utøvernes verden (bl. a. musikkforståelse, kommunikasjonsevne, ferdigheter og karakter) betyr mye. Disse verdenene er både like (musikken) og diametralt motsatte (rolle, passiv vs aktiv). At det kreves mye av utøverne, vet vi. Det vi ikke er fullt så godt klar over, er at det også kreves mye av lytteren. Ideelt skal man møtes på halvveien.

Nok teori. Praksis må til. Mitt valgte eksempel er Mozarts klaverkonserter nr. 17 og 21 med Pollini/VPO (DG). Den lite reflekterte lytter vil si "Jeg liker ikke Pollini" eller "Jeg liker ikke Mozart". Ham glemmer jeg i denne sammenhengen (og aller helst ellers også).

Da jeg hadde kjøpt denne cd'en, var jeg full av positive forventninger. Favorittmusikk med favorittutøvere. Skuffelsen ble desto større da jeg ikke klarte å forstå hva de drev med i dypere forstand. Ikke ved første gangs intensive lytting, ikke tredje og heller ikke tiende. Hvor var låsen? For jeg kunne jo ane at her er man på sporet av noe virkelig flott.

Da svaret endelig meldte seg, var det like enkelt som sjokkerende: Jeg hadde ikke fått den Mozart jeg hadde forventet. Ikke Pollini heller. Ikke engang VPO. Jeg hadde med andre ord IKKE lyttet til selve innspillingene, men til mine egne og altfor snevre forventninger. Forståelseshorisonten var for snever og forutinntatt. At vi må innrømme begrensninger er greit, men å gå glipp av en ny dimensjon i Mozart-forståelsen og dype, oppbyggelige musikkopplevelser er for drøyt. Iallfall på et slikt grunnlag.

Og nå lover jeg å ikke gjøre slike gale stunts som dette mer.
 

Bach_Man

Hi-Fi freak
Ble medlem
12.04.2005
Innlegg
4.393
Antall liker
318
Torget vurderinger
3
Og nå lover jeg å ikke gjøre slike gale stunts som dette mer.
Bra, denne tråden var i ferd med å gå helt over styr!
:)
 

tkr

Æresmedlem
Ble medlem
27.03.2007
Innlegg
17.846
Antall liker
17.198
Sted
Nede i fjæresteinene
Torget vurderinger
2
Takk, Awe! Det står respekt av et sånt innlegg. Viser bare at du er en reflektert audiofil og musikkelsker.
mvh tkr
 

Bach_Man

Hi-Fi freak
Ble medlem
12.04.2005
Innlegg
4.393
Antall liker
318
Torget vurderinger
3
Da svaret endelig meldte seg, var det like enkelt som sjokkerende: Jeg hadde ikke fått den Mozart jeg hadde forventet. Ikke Pollini heller. Ikke engang VPO. Jeg hadde med andre ord IKKE lyttet til selve innspillingene, men til mine egne og altfor snevre forventninger. Forståelseshorisonten var for snever og forutinntatt. At vi må innrømme begrensninger er greit, men å gå glipp av en ny dimensjon i Mozart-forståelsen og dype, oppbyggelige musikkopplevelser er for drøyt. Iallfall på et slikt grunnlag.

Og nå lover jeg å ikke gjøre slike gale stunts som dette mer.
Jeg hadde forresten en muligens lignende opplevelse til dette da jeg hørte Rene Jacobs sin innspilling av Mozartsymfonier, som jeg skrev litt om her på forumet. Jeg var forutinntatt og ble sjokkert av detaljstyringen til Jacobs. Nå liker jeg etterhvert den platen meget godt, etter å ha akseptert grunnpremisset (som var lett å ekstrahere i dette tilfellet ettersom det fremgikk av tekstheftet) om at Jacobs tolker musikken som drama, at man kan se symfoniene i lys av operaene, så er fremførelsene helt logiske.
 

awe

Hi-Fi freak
Ble medlem
07.11.2005
Innlegg
1.973
Antall liker
1.552
Sted
Kragerø
Det er spesielt hyggelig at du har lest og hatt utbytte av skribleriene, tkr. Du har vært generøs med inspirerte og inspirerende bidrag annetsteds, og et eller annet av den gode sorten falt på plass da din signatur dukket opp igjen.
 

awe

Hi-Fi freak
Ble medlem
07.11.2005
Innlegg
1.973
Antall liker
1.552
Sted
Kragerø
Jeg hadde forresten en muligens lignende opplevelse til dette da jeg hørte Rene Jacobs sin innspilling av Mozartsymfonier, som jeg skrev litt om her på forumet. Jeg var forutinntatt og ble sjokkert av detaljstyringen til Jacobs. Nå liker jeg etterhvert den platen meget godt, etter å ha akseptert grunnpremisset (som var lett å ekstrahere i dette tilfellet ettersom det fremgikk av tekstheftet) om at Jacobs tolker musikken som drama, at man kan se symfoniene i lys av operaene, så er fremførelsene helt logiske.
Mitt poeng i et nøtteskall, Bach_Man. Stillstand betyr endeløs repetisjon i musikkens verden, så vi trenger provokasjoner fra tid til annen. Hvis disse er uttrykk for ekte varer, dvs ny innsikt og kvalitativ inspirasjon, har vi fått en hanske. René Jacobs' hanske består i kombinasjonen av klangfarver og instinktiv forståelse for drama.
 

tkr

Æresmedlem
Ble medlem
27.03.2007
Innlegg
17.846
Antall liker
17.198
Sted
Nede i fjæresteinene
Torget vurderinger
2
Det er spesielt hyggelig at du har lest og hatt utbytte av skribleriene, tkr. Du har vært generøs med inspirerte og inspirerende bidrag annetsteds, og et eller annet av den gode sorten falt på plass da din signatur dukket opp igjen.
:) Da vil det sikkert glede deg, awe, å lese at jeg har blitt adskillig mer interessert i klassik musikk etter å ha surfet gjennom musikkforumet på HFS de siste månedene.
Pretenderer ikke til kunnskap og oversikt som noen av de andre medlemmene her, men har fått øynene opp for hvor spennende klassisk musikk egentlig er.

For et par år siden begynte jeg også å gå på noen av de mange utmerkede kirkekonsertene her i Bergen. De ga meg i seg selv et nytt bilde av hva klassisk musikk egentlig var, samtidig som de bidro til å viske ut skillet mellom verdslig og kirkelig musikk. Visste du at Duke Ellington har skrevet en jazzmesse? Var iallfall helt nytt for meg inntil jeg hørte den fremført i Johanneskirken i forfjor.

Samtidig er jeg vel kommet så til skjels år og alder at jeg begynner å synes at populærmusikken begynner å bli kjedelig, og at jeg har hørt det meste før. (og mye av det jeg ikke har hørt før er av en art som gjør at jeg håper å aldri høre det mer!)

For meg går det ihvertfall en personlig linje fra Ellington over Bach, Haendel, og nå nylig Homilius, til Verdis Requiem og nå Aida, som jeg sitter og hører på nå.
mvh
 

awe

Hi-Fi freak
Ble medlem
07.11.2005
Innlegg
1.973
Antall liker
1.552
Sted
Kragerø
Ja, det gleder meg, tkr. Det skal ikke så mange hendene til for telle dem som sier noe om klassisk her i traktene, så alle bidrag teller. Og siden jeg har lydutstyr om ikke i samme divisjon så i det minste i samme familie, ville betraktninger om lydkvalitet være interessante.

Hos meg har Karajan vært en sikker leverandør i Verdis rekviem (DG, 1972) og "Aida" (EMI, 1980, analogt opptak) gjennom årene, begge på vinyl. Kroningsscenen i sistnevnte er kolossal, med rom og skyv så det holder.
 
K

kbwh

Guest
Og jeg tror at jeg må høre Pollini i WAM 17&21. Jeg synes Mauritzio generelt gir ny innsikt, og den Originals-platen med Boulez, Webern, Prokofiev og Stravinsky er en av de mest spilte platene he det siste halvåret. Det er litt deilig å kjøpe en ny fullprisCD fra tid til annen (selv om det akkurat nå er morsomst med de store sorte).

Du må gjerne skrive mer om dine klassiske musikkopplevelser, tkr. Jeg trenger noviser å være novise sammen med (jeg har et langt lerret som skal blekes).

Ellingtons jazzmesser, ja. Hørte en av dem i desember. theStig var med og sang, og det var flott musikk, men jeg blir litt satt ut av PA i en kirke, iallefall slik den ble brukt på den konserten. Synd det. Ikke ofte man behøver å irritere seg over lyden på kirkekonserter, iallefall ikke de jeg pleier overvære.
 

tkr

Æresmedlem
Ble medlem
27.03.2007
Innlegg
17.846
Antall liker
17.198
Sted
Nede i fjæresteinene
Torget vurderinger
2
Du må gjerne skrive mer om dine klassiske musikkopplevelser, tkr. Jeg trenger noviser å være novise sammen med (jeg har et langt lerret som skal blekes).
Det skal jeg mer enn gjerne gjøre, Valentino, når jeg føler at jeg har noe vettugt å si. Foreløpig har jeg en utpreget "spurv-i-tranedans-følelse" her. Her er et helt nytt musikklandskap å utforske, og jeg synes at jeg må bli bedre kjent med musikken før jeg kan kommentere utførelsen..
Novise ja, så sant som det er sagt! Men det er jo alltid kjekt å være flere, og jeg blir gjerne med på ferden.
mvh
 

awe

Hi-Fi freak
Ble medlem
07.11.2005
Innlegg
1.973
Antall liker
1.552
Sted
Kragerø
Hvis en vil ha flyt og sammenheng i spilleprogrammet, er trolig en opera den enkleste oppskriften. Full pakke i en håndvending, men det krever entusiastens oppmerksomhet fullt og helt. Det koster å ta telefonen midt i "Götterdämmerung"!

Har i dag lyttet til Debussys "Pelleas et Melisande". Simpelthen fantastisk. Også Debussy hadde den obligatoriske turen til Bayereuth for å høre operaen over alle operaer, "Tristan und Isolde", og det gikk ikke likere med ham enn med alle andre musikalsk begavede mennesker. Påvirkningen ga seg få direkte utslag, men merkes tydelig på ett, helt grunnleggende plan: Total sammensmeltning av tekst og musikk. Klangflatene og -farvene i orkesteret er helt nødvendige for å forstå teksten - og omvendt. Desto mer så siden handlingen foregår på det psykologiske planet. Den ytre handlingen må være blant de mest sparsomme i hele opera-litteraturen. Dunkelt, foruroligende, vakkert. Et mystisk, dystert bildespråk der anelsen og stemningen er viktigere enn hva som skjer, selv om den sentrale kjærlighetshistorien faktisk har flere likhetstrekk med Wagners mesterverk.

Obs! Monologalarmen går.
 

otare

Æresmedlem
Ble medlem
04.04.2007
Innlegg
10.138
Antall liker
4.030
Sted
Trondheim
Skriv mer om opera, folkens. Det er spennende. Husker med glede da jeg var i Bayreuth og hørte hele Ringen i 2002.
 

awe

Hi-Fi freak
Ble medlem
07.11.2005
Innlegg
1.973
Antall liker
1.552
Sted
Kragerø
Skriv mer om opera, folkens. Det er spennende. Husker med glede da jeg var i Bayreuth og hørte hele Ringen i 2002.
En ny bidragsyter til tråder om klassisk musikk? Ikke det mest overbefolkede feltet akkurat. Velkommen. Hvis du blar litt i sidene bakover i tid, går det an å danne seg et bilde av situasjonen. Skriv gjerne selv om den musikken du er opptatt av.
 

otare

Æresmedlem
Ble medlem
04.04.2007
Innlegg
10.138
Antall liker
4.030
Sted
Trondheim
Flott musikk til dagens frokost:

Andrea Gabrielis Missa Pater Peccavi.

Spilt av His Majestys Consort of Voices akkompagnert av His Majestys Sagbutts and Cornetts. Fantastisk klang av gamle instrumenter.
Det hele innspilt av Hyperion i 1999, og nå på Helios (som MDT for tiden har på salg til ca. 4£ pr. CD). Her gjelder det å kjenne sin besøkelsestid!

Elsker å høre litt ukjent musikk av mindre komponister. Bestilte nettopp Bax, Moeran og Finzis fiolinkonserter. Også på salg (Chandos) på mdt.
 

awe

Hi-Fi freak
Ble medlem
07.11.2005
Innlegg
1.973
Antall liker
1.552
Sted
Kragerø
Sagbutts, no less. Splendid. Good for breakfast. Gabrieli too, of course.
 

otare

Æresmedlem
Ble medlem
04.04.2007
Innlegg
10.138
Antall liker
4.030
Sted
Trondheim
Jepp - Sagbutts. Men ingen "sæggebukser" og definitivt ikke sidrumpet. Andrea og Giovanni Gabrieli skrev flott musikk. Kan bare tenke meg hvordan det lyder i Basilica San Marco i Venezia.

Nå hiver jeg meg på en annen av mine favoritter for tiden - operaer av Vivaldi. Griselda - innkjøpt på siste Prahatur. Tesori del Piemonte-serien på naïve er spennende. Litt av et initiativ - får håpe at de har finansieringen i orden så den kan fortsette lenge.

Vivaldi skrev mange operaer, men det er først i det siste de er blitt innspilt. I Griselda er det Ensemble Mattheus ledet av Jean-Christoph Spinosi som slår til. Flott orkesterlyd, og veldig attakk i strykerne - hoppet i stolen da orkesteret satt i gang, men ble litt skuffet da tenoren startet. Han har en stemme som ikke kommer skikkelig fram - den sitter langt nede i halsen. De andre sangerne høres bedre ut.

Andre som har synspunkter på Vivaldis operaer?
 

awe

Hi-Fi freak
Ble medlem
07.11.2005
Innlegg
1.973
Antall liker
1.552
Sted
Kragerø
Operaer av Vivaldi er selvsagt spennende. Jeg har dessverre ikke hørt noen av dem i helhet, så her er du i førersetet, otare. Jeg holder på med andre ekskursjoner i musikkens verden for tiden, og følger skjema pedantisk. Det betyr imidlertid ikke at jeg ikke er interessert. Det er jo det fine hvis tråder som denne fungerer: En kan få input på temaer en ikke rekker å utforske selv.

Og nå et spørsmål til Valentino: Vet du hvilket album ditt nye portrett pryder forsiden på? Et til: Har ABM deltatt i Le Mans? Ok, fire til: Var han jagerflyver? Helikopterpilot? Lege? Loffer? Bonusspørsmål: Underviste han Martha Argerich og Maurizio Pollini? Eller drev han rett og slett og underviste i klaverspill i flere år?
 
K

kbwh

Guest
Hvem vet?
Men han ser bra ut på bilder! Bedre enn jeg!

(Det coverbildet burde jeg visst hva var.)

Lesestoff for flere enn meg?
 

kjoenik

Hi-Fi freak
Ble medlem
29.09.2005
Innlegg
4.004
Antall liker
627
Torget vurderinger
3
Jøsses for en fyr :eek:

Nesten-lege, pianoprofessor, jagerpilot, kjører bilrace ( med Ferrari naturligvis), aktiv i den anti-fascistiske undergrundsbevegelsen, munk, og i tillegg eksentrisk og uutgrunnelig.
Og på Valentinos avatar ligner han jo unektelig på Clark Gable. Ikke dårlig!

Når kommer filmen...? ;)
 

awe

Hi-Fi freak
Ble medlem
07.11.2005
Innlegg
1.973
Antall liker
1.552
Sted
Kragerø
Her er noe på gang! Og det gleder meg ekte og oppriktig. Hvis dere har lyst til også å se et glimt av den virkelige ABM ("se" i betydningen visuelt), går det an. TDK har lansert en DVD med en komplett konsert fra Lugano i 1981. Den må ses.
 

awe

Hi-Fi freak
Ble medlem
07.11.2005
Innlegg
1.973
Antall liker
1.552
Sted
Kragerø
Right on track, Valentino. Legg merke til intervjuet med Celibidache. Det han sier om å vite hvor man er fra første til siste tone. I det eneste velfungerende intervjuet med ABM som jeg har kommet over (Fono Forum, 1975), er overskriften "...und sie leben alle über ihre Verhältnisse". ABM snakker om pianister generelt, at de har funnet noe her og der i et musikkstykke, men at helheten mangler. Signifikant.

Har det travelt i kveld, men vil gjerne få komme tilbake med mer enn stikkord om temaet ABM.
 

kjoenik

Hi-Fi freak
Ble medlem
29.09.2005
Innlegg
4.004
Antall liker
627
Torget vurderinger
3
Flotte videoer!

Venter i spenning på mer info om ABM
 
Topp Bunn