En liten oppsummering:
Joda, bjørnh, du har et poeng, når man selv opplever på kroppen at noen av ens egne blir utsatt for alvorlige overgrep, eller drap, så er det en naturlig reaksjon å ønske hevn. Men det er også her man ser det store skillet, for mens det for oss ( eller bør vel kanskje si meg) er ens egne barn som er det viktigste av alt og som de fleste faktisk kan være villige til å ofre sitt liv for, så går æresdrap ofte utover egne barn, for å redde sin egen, eller familiens ære.
http://www.rights.no/vold_over_gen/sent_deb/article_60.60_030122_106.htm
Noruego:
Som sagt, her er kultur en vidt begrep, og jeg er ikke spesielt begeistret for verken hardingfele eller lefser. Men jeg setter våre verdier angående menneskeverd, likestilling og ytringsfrihet så høyt at jeg faktisk vil påstå at det finnes nok av eksempler på kulturer som ikke når oss særlig høyt opp på leggen der. Og i et samfunn hvor stigmatisering er blitt et så velbrukt og kjært ord, så finner jeg det noe merkelig at man ikke skal kunne reagere når 14-årige jenter plutselig blir satt så bastant i bås. Da jeg var 14 var min desiderte favoritt David Bowie. Han hører jeg ennå på til tider, og det vil jeg tro jeg ikke er alene om, selv her inne.
Joaquin:
White trash og drittkjerring? Du fornekter deg ikke. Du klarer faktisk å fremstå som kanskje den mest rasistiske, fordomsfulle og mannsjåvinistske av alle her inne, og det er godt gjort. Men rasisme går kanskje ikke den veien? Har du noensinne sett meg omtale folk av annen hudfarge nedlatende, på grunn av hudfargen alene, så vennligst forklar meg hvor dette har skjedd. Jeg driter rett og slett i fargen, men jeg er opptatt av hvordan folk lever og behandler hverandre, og om noen som tilfeldigvis er brunere enn meg skulle gjøre noe dumt så ser jeg det som min rett å ha lov til å kritisere dette.
Thomas1:
Man skal ikke bli norsk om man ikke vil, men man får leve etter norske lover og regler her til lands, og om man har et problem med det så får man tilpasse seg. Jeg får nå ofte inntrykk av at det forventes at det er vi som skal tilpasse oss i større grad. Jeg er i alle fall ikke villig til å gi slipp på verdier og rettigheter fordi det ikke passer inn i en gammeldags og kvinneundertrykkende levemåte.
Vi får stadig beskjed om hvordan vi skal leve. Vi fikk jo se hva mange syntes om hva vi skal få tegne, og det er nok av de som har fått kjenne på kroppen hvordan vi helst skal kle oss, eller ikke kle oss.
Meg bekjent så er pakistanerne her til lands kommet her for å jobbe, jeg har aldri hørt at noen av de kommer som flyktninger.
Jeg har respekt for de som har respekt for meg. Om noen ser på meg som en mindreverdig person på grunn av kjønn eller farge eller det at jeg er vestlig, vel så er ikke dette en person som får min respekt tilbake heller. Men det er vel galt det og, slemme, slemme meg.
