Jeg skriver hva jeg hører
Noen tanker og refleksjoner
Å beskrive lyd i seg selv er jo noe som kan diskuteres i all uendelighet, utifra hvilken forståelse man legger i orden. Noen reagerer instinktivt aggressivt og avksriver ting hvis noe beskrives for mye og omfatter metaforer og ord som da blir
"blomsterspråk". Jeg kanskje tilhører blomsterbukettens folk, men tenker at menneskets evne til å sette ord og beskrive ting er et av våres sterke sider, ikke bare i henhold til hifi.
For bare noen år siden så var jeg ikke kjent med mange begrep og termer som jeg omsider har lært meg hva det innebærer og omfatter for det meste. Jeg leste mest på engelske nettsider før jeg fant HFS. Så
soundstage, instrument separation, holographic- palpable presentation, sound- depth, width, height, decay, warmth, analytical og så videre var nye ord for meg. Men heller ikke så vanskelig å forstå egentlig. Jeg hadde mine musikktermer fra tidligere erfaringer, hvilket har vært en god hjelp tror jeg.
Det å være ærlig med seg selv men også andre har vært viktig for meg i beskrivelsen av ting generelt i livet. Og her har jeg nok vært naiv på en måte når jeg begynte å skrive selv på nettforumet. Jeg trodde at hifi community var mer åpent på mange måter enn det har vist seg til å være. Hadde aldri heller trodd at hifi skulle være så personlig tilknyttet for mange, at man nesten identifierer seg med et anlegg. Men har også fått forklart hvor sårt det kan være når det man har bygget opp selv med sine penger og følelser tilknytet dette blir kritisert, eller anmerket som noe annet enn det man selv oppfattet. Så man må også kunne være empatisk i det på en måte.
For meg har det alltid vært en klar distinksjon mellom meg og døde materielle bokser. Også det faktum at det finnes diverse grupperinger eller enkelte som stikker ut og har sin following som beskytter og anfaller andre alene eller i flokk, hvilket bidrar til liten åpenhet og inspirasjon til videre utvikling tenker jeg. Et ekkokammer er lite drivende fremover. Hva folk bruker sine penger på eller hvilken slags produkter andre kjøper er ikke for meg å provoseres av eksempelvis.
Jeg er hverken kjøpt eller betalt for å mene noe som helst egentlig. Fra begynnelsen leste jeg en del norske hifimagasiner, men har sluttet med det fordi jeg syns det er lite opartiskhet i scoringen når alt havner på 9+ hver måned. Også utifra hvilken slags musikk det testes med, komponenter burde bli mer utfordret til maks i en anmeldelse, fått testet grensene uansett om det er med System of a Down eller Mahler, mener da jeg.
Jeg har vært heldig å bli invitert til like mange forskjellige anlegg som personer. Og har lært mye av de lytteopplevelsene, det er ikke alltid jeg sier alt jeg mener om ting. Og sånn bør det også være, men hvis noen spør meg så er jeg ærlig om hva jeg hører. Man trenger ikke å være enig med meg, eller jeg med noen annen for den sakens skyld, men kan heller føre en normal samtale om hvorfor man opplever ting forskjellig uten enn å misstenkliggjøre eller bli til et våroffer.
Noen ønsker å sette ting jeg sier eller noen anmerkninger opp mot mitt eget anlegg, hvilket blir meningsløst. Jeg beskriver det jeg hører, ikke hvordan mitt anlegg spiller. At jeg har anlegget plassert i en stue, med flis og betong, gjør det at min evne til å gjøre en lyttebeskrivelse av et annet anlegg blir umulig? Jeg tror ikke det, og man kan også skille på subjektiv preferanse og andre ting man hører. At flere kan høre ting likt allikevel til tross for forskjellig preferanse. På samme måte som man klarer å smake på mat og si at det er for mye salt eller pepper uten å faktisk like maten som blir servert. Det er ihvertfall min holdning til det.
Det har også vært en hel del folk innom hos meg, hvilket har vært hyggelig. Men etter et par besøk så var det ikke så veldig interessant å høre hva andre mener om mitt anlegg egentlig, men mer interessant å observere hvordan andre lytter, og hva jeg eventuelt kan lære fra det i opplevde forskjeller. Det tok ikke lang tid å finne ut at jeg vektlegger ting litt annerledes som andre kanskje ikke gjør, detaljer som jeg prioriterer er ikke med på andres
make or break-liste. Hvilket også går helt fint. Men det har også vært en god ting iblant tror jeg.
Iblant kan det være fint å få oppdatert sin egen personlige firmware da man fort eller blir utdatert, slik jeg nå fått gjort på Teac-VRDS 701T.
Selvom det ved første setning fra meg kan gjøre noen litt defensiv, har jeg også fått tilbakemeldinger senere etter tidligere besøk der det har blitt gjort en endring på noe jeg lagt merke til. Og som fått bli en vedvarende justering videre. Iblant trenger man tid for å akseptere nye insikter, eller at noe er uvant først. Det handler ikke om rett eller feil, jeg legger ikke den verdien i det, men at nyanser kan være vært å observere, andre ganger ikke. Eller åtminstone at man testet noe annet litt en gang, for å bredde sitt perspektiv. Det finnes ikke noen agenda jeg fører frem, unntatt mer tilstedeværelse ved lytting muligens.
Jeg har også fått hjelp i eget anlegg fra folk jeg setter tillit til innenfor spesifike lydaspekter, og som har resultert i en bedre lydopplevelse for meg. Jeg er ikke en lydsavant, uten hele denne tråden er jo min reise til forståelse men også å kunne uttrykke hva jeg faktisk hører.
Som jeg nevnt tidligere syns jeg det er lavt nivå når man skal forsvare andres anlegg eller sitt eget fordi noen annen opplever noe annet. Som at det er en status som må opprettholdes og skulder-klapp-klubben trigges og må ha krisemøte. Man kan enkelt være enige om å være uenige uten å havne på kindergarten-retorikk. Hifi er en lavterskel hobby, det kreves ikke mye for å ha et anlegg og være på HFS. Det er ikke en lagsport der du må ha sosiale antenner for å kunne virke sammen med andre. Bristen av dette kommer dessverre fort frem på nett, i litt for mange tema-tråder innimellom.
Igjen så har jeg vært heldig, som ikke bare sitter på nett. I begynnelsen så gledet jeg meg hver helg til å dra ut å sitte sammen med de andre hififolka i Ski for å treffe andre interesserte. Mange særinger, inkludert meg selv, men allikevel hyggelig å få mulighet til å snakke med andre, spørre om ting. Etterhvert har jag fått et par faste hifivenner som jeg treffer, og senest OVK som jeg opplever som en gjennomgående entusiastklubb med fokus på hifi selvfølgelig, men også sosial inkludering og et slags fellesskap.
Faren min spurte meg ved en samtale nylig med en litt tullete ton:
"du reser väl inte runt och sågar andras anläggningar?"
Nei sa jeg,
"jag skriver vad jag hör".