«…tilpassing av rommet, og det er nok det diskusjonen dreier seg mest om her».
Nja, er litt usikker. De fleste som deltar i denne tråden, bruker DSP for å korrigere både rom og høyttaler samtidig på en måte hvor de ikke kan skille de to fra hverandre. Altså har vi et opphav til konfunder.
Fordi mange ikke kan skille mellom korrigering av høyttaler og rom, risikerer man å snakke forbi hverandre. Litt som i episoden om danskene som ikke forstår hinanden:
Videoklipp fra NRK
www.nrk.no
Flere her, skiller faktisk snørr og bart enten gjennom metode eller teknologi. Noen benytter seg av nærfelt og multipunkt med passende gating for å oppnå dette skillet, andre benytter seg av apparater som via spesial mikrofon lar agoritmene kartlegge ankomsttid og vinkler på lydbidragene for på den måten å sikre at korreksjon foregår på høyttalerens premisser. Alle kartlegger vi rombidragene og forsøker rette de gjennom fysiske tiltak for dermed å sikre at mest mulig av denne velbalanserte direktelyden når frem.
Kulten av anti-intelektualisme, som du kaller oss, treffes faktisk i den virkelige verden, utveksler erfaringer og innsikt, gir hverandre tilbakemeldinger og råd, alt dette for i fellesskap å nå det målet vi alle har. Når det målet er innen rekkevidde er liksom ikke det å krydre det tonale litt etter smak en stor synd, siden vi vet at signalets integritet er bevart, tonene rene.
For å ikke utelukke dem som ikke benytter DSP, har jeg vært hjemme hos flere som gjennom nitidig plasseringsarbeid faktisk oppnår fantastisk gode resultater, selv med høyttalere som ikke kan kalles referanse.
Hvilke tiltak har du gjort etter at du presenterte disse horrible målingene dine for noen år siden? Der fremkommer det jo tydelig at referansehøytalerne drukner i et hav av refleksjoner. Du har jo hørt ett referanseoppsett, skriver du. Det må jo ha gjort inntrykk og kanskje motivert deg? Det jeg tror jeg bestemt kan si, er at ingen påtvungen flat frekvens eller bilder av anekoisk perfeksjonisme redder deg, rommet må fikses!