Jeg spurte Grok om eksempler på 20 referansehøyttalere og fikk en liste med 19 høyttalere fra Genelec. En skikkelig bom. Hvor ble det av nummer 20?
Prøv denne prompten med «DeepSearch»:
Snakker om kvalitet på moderat volum. Duc916 hadde med seg en høyttaler som var mye mindre enn det. Den spilte virkelig bra den også. Selvfølgelig mindre kapasitet.
Jeg har hørt Kii3 flere ganger. Også med BXT, som «løfter» den opp et hakk. God lyd, men kanskje svak på spredning (lyden endret seg betydelig da jeg reiste meg opp).
Hvilke referansehøyttalere liker du?
Jo lengere tråden blir, des bedre forstår jeg den kommentaren
Den er absolutt en teknisk referanse-textbook-, men det overraskende var at da hørte den i samme rom som Marten så låt Marten mye bedre i mine ører, det var noe i vokalen og i senter som var helt feil, feilkoblet- og+?? . Men det har gjentatt seg et par ganger, målemonster- høyttaler fra KEF og andre har ikke engasjert meg, selv om målingene gjør alt rett. Mulig jeg er blitt for gammel for å lytte på hi-fi..jeg får holde meg til målinger..
Hvorvidt det er en referanse-høyttaler vet jeg faktisk ikke, da jeg ikke har hørt den i mange nok settinger til å kunne uttale meg. Så den er ikke en valid referanse for meg. Skal noe være en referanse må mange nok ha god nok kjennskap til det som skal være referanse til å kunne bruke det som en referanse og da referere til dette. Så HVA er egentlig referansen? Det må først etableres, før man kan begynne å diskutere om noe er sånn eller slik i forhold til den.
Blade2Meta har en anekoisk frekvensrespons som holder seg innenfor et bånd på 6 dB, mens den flere tiår gamle standarden har et minimumskrav på 4 dB.
Fornuftig innfallsvinkel når målet er nytelse og ikke presisjon - «truth» i mangel av et bedre ord.
Mulig. Jeg nevnte de for å fremprovosere en diskusjon.
Argumentet er at et rom bidrar med egen energi. Ingen rom er helt like her. Hvis opptaket skal gjengis som opplevd i konsertsalen så er en av faktorene at lydenergien over 5000hz bør matche med konsertsalens i lytteposisjonen.
Jeg synes det er svakt av en produsent å ikke klare 4dB-kravet i 2025 når de første standardene for slikt kom for snart 40 år siden. Det sier jo litt om ingeniørenes forhold til detaljer når de ikke klarer å holde seg innenfor en ramme som ble sett på 1980-tallet (hvis ikke tidligere).
Tidsdomenekompensasjons av mottatt lyd er en stor misforståelse fordi rommet må og skal påvirke reproduksjon.
Er det ikke litt sånn: "Jo mer man lærer, desto bedre forstår man hvor lite man vet"
Tror ikke du leste godt nok det jeg skrev.
Nja, om du føler skoen passer. Men nei, det er en generell observasjon og det var ikke snakk om hva man har hørt.
Dette er vel filtre for å korrigere høyttaler og ikke rommet?
«…mine ører blir oppsett det jobbes med likere og likere i lydsignatur ettersom forbedringene kommer…».
«…tilpassing av rommet, og det er nok det diskusjonen dreier seg mest om her».
Om man har referanse høyttalere, men ikke et referanse rom. Kan man da egentlig si at man får referanse lyd?
Flere her, skiller faktisk snørr og bart enten gjennom metode eller teknologi. Noen benytter seg av nærfelt og multipunkt med passende gating for å oppnå dette skillet, andre benytter seg av apparater som via spesial mikrofon lar agoritmene kartlegge ankomsttid og vinkler på lydbidragene for på den måten å sikre at korreksjon foregår på høyttalerens premisser. Alle kartlegger vi rombidragene og forsøker rette de gjennom fysiske tiltak for dermed å sikre at mest mulig av denne velbalanserte direktelyden når frem.«…tilpassing av rommet, og det er nok det diskusjonen dreier seg mest om her».
Nja, er litt usikker. De fleste som deltar i denne tråden, bruker DSP for å korrigere både rom og høyttaler samtidig på en måte hvor de ikke kan skille de to fra hverandre. Altså har vi et opphav til konfunder.
Fordi mange ikke kan skille mellom korrigering av høyttaler og rom, risikerer man å snakke forbi hverandre. Litt som i episoden om danskene som ikke forstår hinanden:
