lars_erik  skrev:
			
		
	
	
		
		
			
	
		
			
				baluba  skrev:
			
		
	
	
		
		
			
	
		
			
				lars_erik  skrev:
			
		
	
	
		
		
			Denne herlige plata nå:
AfroCubism
		
		
	 
Den er sannelig ikke verst. Jeg jobbet jo i noen år med produksjon promotering av denne typen musikk, og denne platen har gitt meg litt glød igjen. Men egentlig er det endel av de linkene Deph har kommet med som har frembrakt det mest interessante fra kontinentet jeg er så glad i (Afrika). Akkurat nå ser jeg et tv-program om sykelig tynne kjendiser, etter at jeg hadde et lite kick på Pärt.
		
 
		
	 
Noen spesielle plater du vil anbefale? Har veldig sansen for denne typen musikk.
		
 
		
	 
Egentlig ikke så mange album, siden det meste jeg har jobbet med er live. Sjekk ut det du kommer over av high life fra Ghana. Det er det jeg opplever som ekte afrikansk popmusikk. Fra Sør-Afrika kjenner vel alle til Ladysmith Black Mambazo. Fusion-artisten Hugh Masekela kjenner vel også alle til. Når det gjelder reggae med afrikansk tilsnitt så er det Lucky Dube som gjelder. Eller gjaldt, for han ble kaldblodig skutt ned i sin Beemer da han skulle hente barna på skolen. Jo'burg må vite...
Tilbake til vest så er det jo Mali som gjelder i sammenheng med Afrocubism. Ali Farka Touré hører hjemme i enhver platesamling. Det meste du kan finne fra det landet er bra, og blues er et uttrykk som ofte brukes. Ikke at det noen fjerdedelsmusikk (aabb osv), for i Afrika er de mer i slekt med jazz rytmisk enn blues. Jeg vil nesten hevde at country ligger nærmere enn blues, noe som kan forklare hvorfor country er mer pop enn blues i Afrika. Uansett, "blues" fra Mali kan trygt sjekkes ut. 
Salif Keita og Mory Kanté bør også være kjent for deg. De kom sterkt i verdensmusikkbølgen som startet på åttitallet. Kvalitet på alle områder er stikkord for de artistene. Tinariwen brakte tuaregenes vestlig influerte tradisjonelle musikk til vesten, med sin spennende bruk av våre elektriske instrumenter.
Det finnes et hav å ta av. Youssou N'Dour har kanskje tatt samarbeidet med vestlige artister lengst, og det er vel ikke få nordmenn som har han i samlingen sin. Og som har sett ham live. På grunn av at han musikk er så kjent så er det lett å like hans plater. En artist jeg synes det er veldig lett å like er Thomas Mapfumo fra Zambia. Kanskje vi skal koste på oss en liten video av ham? Speisa videokvalitet, men musikken er god. Låten er fra langspilleren 
Corruption, en av to gode plater jeg har av han. De er ute på Mango, tror jeg. Det er en world music-label under Virgin. Bør være fullt mulig å få tak i. 
OBS! Vinylfreaks: En kjapp googling avslører at den er mulig å få tak i på vinyl på amazon.com! Uansett så viser googlingen at Mapfumo bør være grei å få tak i.
Alle artistene som jeg har nevnt før videoen finnes det endel av på Spotify, så nå har du et grunnlag for å gjøre instant research med lyd (og bilde fra YouTube). Husk at på Spotify så blir det hintet om beslektede artister, så det kan bli mye å fordøye etterhvert.
Alle kjenner til at jeg har tilbrakt tid i Uganda, og at arveprinsen har en bestefar og onkler der nede. Av den musikken vi hørte på der så er det ikke så mye som er kjent i vesten. Mest populær var Jose Chameleon. Det finnes fire låter på Spotify av han, og de er på en "mixtape" tilhørende en dj. Dessverre er ikke lillegutts favoritt 
Kipepewo med der, men vi har det på cd og video. Bebe Cool har kun fått en låt inn på Spotify, på samme mix som Jose. De to utgjorde sammen med Bobby Wine bandet Firebase Crew. Sistnevnte er ikke beæret med en eneste låt på Spotify. Men de er alle godt representert på YouTube, med svært varierende kvalitet. Musikken har endel til felles med dance hall, som var så populært blant unge i vesten for få år siden. Jeg tror vi koster på oss enda en video, og det er guttungens store favoritt, 
Kipepewo av Chameleon. Ikke rart at dette var den helt store favoritten for ham da han var fem. 8)
Tilbake til vest. Mandinka-kulturen regnes av mange som klassisk musikk fra Mali, Senegal og Gambia. De har sin egen musiker/historieforteller-kaste som kalles Griot, og griot-en Sanjally Jobarthe har spilt på plate(r) med Mari Boine. Det han står for musikalsk er i samme retning som hans fars, den store Amadou Bansang Jobarthe. Sistnevnte ble brukt som eksempel i MS Encarta 98, så det bør finnes plater å få tak i av ham. Eller en annen klassisk griot. Faktum er at jeg aldri har forsøkt å finne noen plater av klassisk griot, selv om jeg har jobbet mye med det. Merkelige saker. Kanskje jeg burde gjøre litt søk på nettet for å finne noe.
Da er det leggetid for den unge. Altfor sent, mener pappa. 
 
Edit: Det er/var sent, så det snek seg inn et par typos her og der.