Politikk, religion og samfunn Hva har gått galt i Norge?

[Tweedjakke]

MEN - det er mange tilståelser å ta utgangspunkt i, noe som skiller dette fra saker der tiltalte ikke har tilstått, men hardnakket hevdet sin uskyld

Eg anar, som ført nemnt, ikkje. Eg hugsar han skumle fyren frå avisa som barn, og fekk iallfall med meg då at han var veldig slem.

Vi har ikkje eit krav om vasstette «CSI»-bevis her i landet (sjølv om det skal vera bevis jury, no meddomarar, finn gode nok) så i mange saker kviler domen gjerne på tillit til påtalemakta. Det er felles for mange av dei kjende justismorda: Skumle, gjerne aparte typar, blåste opp med ufordelaktige mugshots i avisa. Legg til at politiet likevel arbeida konsekvent for å få ei tilståing frå den mistekne, gjerne manipulativt.

Eg kjenner meg ikkje trygg på slike saker, men eg tykkjer også den offisielle forklaringa på kvifor han trekte tilståingane var tynn, og heller ikkje at Sætre (i avissaka i haust) la fram ein veldig god case, Kanskje indisium i retning av at talet vart blåse opp, men det er ikkje akkurat hovudpoenget i domen.

Så eg veit ikkje, og tenkjer at det får vi nok aldri vita.

 

[Jim I Hendriksen]

Av og til så er livet skikkelig urettferdig..

 

[lars_erik]

Noen hevder å ha tillit til politi og rettsvesen. Etter alle justismord som er avdekket, er det ingen grunn til den tilliten.

 

[oienoien]

Er vi på Arnfinn Nesset? Diskuterer vi musegift eller ikke? Det finns et par andre viktigere ting enn det?

 

[MML]

Jo, det er nettop det du kan, hvis ikke nevnte gjøk, har krysset over resten av blanketten som ikke er utfylt, så det ikke kan etterrekvireres noe etter at blanketten er signert.

Hvordan fikk han tak i dette? Curasitt er jo uansett ikke akkurat noe man kan skrive resept på å hente på et vanlig apotek.

 

[Proethifi]

Hvordan fikk han tak i dette? Curasitt er jo uansett ikke akkurat noe man kan skrive resept på å hente på et vanlig apotek.

Hvis det skrives en legemiddel rekvisisjon fra en instutisjon eller fra en sykehus avdeling, så kan det vel skrive det det meste inklusiv A-preparater på den. Rekvisisjonen blir ofte levert enten til sykehusapotek eller nærmeste apotek, og så får man beskjed om når den er ferdig og alt er kommet, hvor det kan hentes. Man har begrensninger på ordinering, med svært lite på rekvirering til instutisjon. Jeg husker ikke om man trengte en papirversjon av A-resept, for å rekvirering til sykehjem, men man trengte ikke det på sykehus ihvertfall. Men vil mene at det lokale apoteket burde ha stilt noen spørsmål, eventuelt en bekymringsmelding.

 

[MML]

Men Curasitt er ikke noe man bare kan bestille uansett resept. Dette brukes kun under operasjoner på sykehus og settes av anestesipersonell etter at pasienten har tilstrekkelig pustehjelp. Så dette er ikke mulig å bestille til et sykehjem.

 

[PederP]

Svenskene er langt forbi

Svenskene satser knallhardt på gründerbedrifter. Nye tall viser at de investerer 14 ganger mer på fremtidige teknologibedrifter, enn oss. Norge på sin side øker fortsatt investeringene i olje- og gass-sektoren.

www.nrk.no

 

[Proethifi]

Men Curasitt er ikke noe man bare kan bestille uansett resept. Dette brukes kun under operasjoner på sykehus og settes av anestesipersonell etter at pasienten har tilstrekkelig pustehjelp. Så dette er ikke mulig å bestille til et sykehjem.

Suksametoniumkloriddihydrat, som er et perifert virkende muskelrekaksantia, kolinderivat, er reseptgruppe c,
M03A B
Kolinderivater
M03A B01
Suksametonium

ingen utleverings begrensninger på den, i følge Felleskatalogen.

Propofol, er det utlevringsbregrensninger på.

 

[Hønndjevelen]

Suksametoniumkloriddihydrat, som er et perifert virkende muskelrekaksantia, kolinderivat, er reseptgruppe c,
M03A B
Kolinderivater
M03A B01
Suksametonium

ingen utleverings begrensninger på den, i følge Felleskatalogen.

Propofol, er det utlevringsbregrensninger på.

Var det samme restriksjoner i 1980?

 

[Proethifi]

Var det samme restriksjoner i 1980?

Det vet jeg ikke, desverre. Det er ingen utleveringsbegrensninger ifølge Felleskatalogen nå, på arvtakeren til Curasit.

Propofol, som er reseptgruppe A, som er et vanlig anestesimiddel for generell anestesi, er det utleverings begrensninger på, ( kun til anestesileger og sykehusavdelinger).

De legemidler som har markedsføringstillatelse, og som eventuelt har begrensninger, er såvidt jeg vet, for det meste i gruppe A (blant annet opioider og derivater) og Gruppe B (bl.annet beroligende og sovemedisiner).

 

[alipax]

Av og til så er livet skikkelig urettferdig..


Vis vedlegget 1164891

Ja, når penger er viktigere enn savn av barnebarn, da er man i godt selskap med onkel skrue.

 

[Hønndjevelen]

Ja, når penger er viktigere enn savn av barnebarn, da er man i godt selskap med onkel skrue.

Ja de penga er til bekymring for fattig og for rik

 

[Pedal]

Men Curasitt er ikke noe man bare kan bestille uansett resept.

Nå skjedde jo dette på slutten av 70-tallet. Og hans kolleger satte spørsmålstegn ved bestillingene. Så det må jo ha vært bestilt og levert via sykehjemmet han bestyrte.

 

[BeetleBug]

Du har sikkert fått med deg flere grove justismord i Norge. Vil du virkelig avfeie at det kan være andre?

At frekvensen stabiliserte seg til landsnorm etter at han var borte fra sin stilling er for meg bevis nok.

 

[Calmati]

'Alle har et søskenbarn på Gjøvik, men ingen har en bestemor i Orkdal'

 

[Tweedjakke]

At frekvensen stabiliserte seg til landsnorm etter at han var borte fra sin stilling er for meg bevis nok.

«Correlation does not equal causation» er ei vanleg læresetning.

Eg har inga sterk overtyding om at Nesset er uskuldig. Sjølv om vi i dag kan peika på ganske grove feilkjelder i etterforskingsarbeidet på 1900-talet (og framleis?) er ikkje slik alle profilerte saker er justismord berre fordi ein kan påvisa svakheiter i bevisføringa.

Sjølv i saker der politi og påtalemakt går etter rein magekjensle, finn noko som kan lesast som eit indisium og får fram ei tilståing etter Inbau-Reid-Buckley-teknikken, vil det ikkje nødvendigvis vera feil. Eg vil tippa at det stort sett er riktig. Det er berre at det vil gje for mange falske domfellingar.

Eit system der minste vesle oppkonstruerte tvil skulle føra til frifinning, og overveldande sannsyn skulle la seg vippa av «teknikalitetar», høyrest heller ikkje perfekt ut. Det vil gje for mange falske frifinningar.

Altså, eg ser ingen særleg gode alternativ til systemet i dag, der domsmennene skal ta stilling til det heilskaplege bevisbiletet dei får presentert i retten og døma ut frå ei ærleg og oppriktig vurdering av det.

Men det stiller store krav til at etterforskinga.

Edit: Ut frå det eg har lese meg til, ligg det norske (nordiske) systemet ein stad mellom det anglo-amerikanske (common law, det vi kjenner frå 90 % av alle TV-serier, der dei fleste lekfolk lærer det vi kan om straffeprosess) og det kontinentale. Slik eg skjønar det, opererer sistnemnde med ein slags upartisk «forhøyrsdomar» (juge d’instruction) i straffesaker, som kan beordra påtalemyndigheita til etterforskingssteg dersom bevismaterialet er for svakt, eller etterforskinga tydeleg er utilstrekkeleg.

 

[Roald]

Denne introen kan også bruke på det.....


disse folkene driver med

Råd om møter med kjønnsmangfold for offentlige ansatte | Bufdir

www.bufdir.no

Hvordan følge anbefalingen i praksis

Du kan ikke alltid gå ut ifra at du vet hvem du møter, og hvilken kjønnsidentitet personen har. Husk at personen det gjelder har fasiten på sin egen identitet.
Ikke alle transpersoner bruker navnet de er registrert med i Folkeregisteret. Hvis du ikke er sikker, spør hvilket navn personen bruker. Noen personer foretrekker å bruke andre navn enn sitt juridiske navn.


Hvis du er usikker på om personen bruker pronomenet «han», «hun» eller «hen», kan du spørre hvordan personen ønsker å bli omtalt, og bruke det pronomenet videre.


Vær åpen for at det kan være riktig å bruke et navn og pronomen i én situasjon, og et annet navn og pronomen i en annen. Noen kan for eksempel ha behov for at du for eksempel bruker «Lise» og «hun» når dere er alene, men «Markus» og «han», når foreldrene er i nærheten.


Den du møter kan være usikker på sin kjønnsidentitet. En persons kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk kan også endres over tid. Om den du møter er usikker på pronomen, kan du bruke bare personens navn.


Det er opp til hver enkelt om de ønsker å svare på spørsmål om sin kjønnsidentitet, inkludert spørsmål om navn og pronomen. Det kan være lurt å bygge en god relasjon til personen før du stiller mange spørsmål om det. Ikke spør for mye, og ikke krev svar, men signaliser interesse ved å bruke åpne spørsmål og aktiv lytting.

 

[Voff]

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/stortinget-ma-rydde-opp-i-nrk-plakaten/o/5-95-2762374


Helt enig. Nrk er blitt en søppelkanal. Idiotiske reality serier og sport. Alt annet er redusert til en skygge av seg selv. Nettsidene deres er også blitt dårligere.
Det verste er at man nå, i motsetning til før, er tvunget å betale for skiten via skatteseddelen...

 

[4-string]

Foretrekker nåværende finansiering fremfor lisens.

Selv om nrk definitivt har sine svakheter er det langt igjen til de kommersielle plaprekanalene, det gjelder både tv og radio.

 

[bambi]

NRK er på ingen måte perfekt, men i dagens medialandskap er de et kjærkomment, edruelig innslag. Som også kan slippe seg løs med politisk ukorrekt humor som f.eks. Hellerudsvingen.

 

[Aurora]

Stort sett enig... kunne vi nå bare bli spart for disse hysteriske kjendiskonkurransene, så...

 

[Tweedjakke]

^
Langt på veg einig. Eg må vedgå at eg har sett nokre episodar av sånne ikkje-kjendis-konkurransar på NRK (Bake-, Sy- og Portrettmesterskapet, og sikkert fleire). Formatet er litt heseblesande, men det er eigentleg mest ei (nymotens) ramme for å laga TV om noko anna (baking, saum og portrettmåling).

Akkurat slik som Kontrapunkt var eit program om klassisk musikk, ikkje eigentleg ein spørjekonkurranse. Det var vel heller ingen som tenkjer at "Beat for Beat" eller "Nytt på nytt" er det heller.

Etter det eg forstår, er mykje av programflata (særleg underhaldning) til NRK eksternt produsert, ofte med innkjøpte idear (Bakemeisterskapen er jo blåkopi av "The Great British Bake-off", og eg trur Maskorama er eit koreansk konsept). Eg lurer på om denne outsourcinga, både av idear og produksjon, er noko av forklaringa på at NRK har vorte likare andre TV-kanalar?

 

[Aurora]

Kjøp eller "import" av programkonsepter har pågått siden TVs morgen, så det er ikke noe nytt...

 

[Tweedjakke]

^ Fair enough. Men før har eg inntrykk av at det var meir inspirasjon før, der NRK tilpassa ein sjanger eller eit konsept til norske forhold, ofte med litt begrensa ressursar.

Kvitt-eller-dobbelt var jo på sett og vis ei norsk tilpassing av amerikanske "game shows", der sjølve pengepremiane var kraftig nedtona og det å visa fram folk med nerdete interesser stod i fokus, og Lucy Smith som skulle sjå til at alt gjekk rett føre seg.

Eg hugsar også når Rondo og SenFredag/LørDan dukka opp på NRK, og var noko heilt nytt her i landet.

Eg trur vi må skilja mellom import av trendar og inspirasjon og den handelen med ferdigspirka konsept (TV-format) som skjer når det gjeld underhaldningsshows.

Side om Side er tydeleg sterkt inspirert av svenske Solsidan, (særleg i dei første sesongane), men det er likevel ikkje det same – sannsynlegvis heller at manusforfattarane har sett den svenske serien, konkludert med at setting og dramaturgi fungerte uvanleg bra, og spurt seg «korleis kan vi fortelja slike (ikkje denne) historier på norsk?»

 

[Pink_Panther]

"Erkenorske" Fleksnes var basert på en britisk TV-serie

 

[JMM]

Fleksnes var basert på Hancock's Half Hour. Den eneste kopien jeg har sett som var like god som originalen.

 

[Tweedjakke]

Fleksnes var basert på Hancock's Half Hour. Den eneste kopien jeg har sett som var like god som originalen.

Det fell kanskje i ein mellomkategori?

Litt som Stompa var britisk (Jennings), men måtte gjendiktast heller enn berre omsetjast for å fungera på norsk radio, og «Harper Valley PTA» vart til «Tilsynet for høg moral» og ikkje «Harpedalen FAU» («fordi min skjørtekant er nærmere den himmel dere aldri kommer til» er blant beste linjene i norsk poplyrikk)

Eg har ikkje sett originalen, men Fleksnes fungerte som ein norsk/skandinavisk karakter.

 

[Jim I Hendriksen]

Kjenner jeg NRK rett så kommer sikkert Fleksnes i reprise i julen, igjen, da kan vi gjøre oss opp en mening nok en gang.

 

[bambi]

Fleksnes var jo nærmest en slags personifisering av den norske folkesjela. Bare ta episoden hvor han stod fast på en smal vei og hadde Henki Kolstad i motgående, og begge nektet å rygge.

Bussen kjørte inn like før bilen var over: Ble stående i 20 minutter

Ny «Fleksnes»-episode på Mjøndalsbrua endte med at bilføreren måtte rygge tilbake over hele brua tirsdag kveld.

www.drm24.no

 

[bambi]

Kjenner jeg NRK rett så kommer sikkert Fleksnes i reprise i julen, igjen, da kan vi gjøre oss opp en mening nok en gang.

De ligger vel inne på nettsidene eller i NRK appen med fri tilgang også?

 

[Jim I Hendriksen]

De ligger vel inne på nettsidene eller i NRK appen med fri tilgang også?

Det gjør det nok, det meste ligger vel der.

 

[bambi]

Det gjør det nok, det meste ligger vel der.

Måtte se for sikkerhets skyld.

Fleksnes - NRK TV

Marve Almar Fleksnes, spilt av Rolv Wesenlund, er en påståelig og egenrådig mann som jukser og drar en hvit løgn når han finner det hensiktsmessig.

tv.nrk.no

 

[JMM]

Litt som Stompa var britisk (Jennings), men måtte gjendiktast heller enn berre omsetjast for å fungera på norsk radio, og «Harper Valley PTA» vart til «Tilsynet for høg moral» og ikkje «Harpedalen FAU» («fordi min skjørtekant er nærmere den himmel dere aldri kommer til» er blant beste linjene i norsk poplyrikk)

Eg har ikkje sett originalen, men Fleksnes fungerte som ein norsk/skandinavisk karakter.

Absolutt en gjendiktning og tilpasning til den norske folkesjela, som Bambi sa, men gjort på en bedre måte enn lignende prosjekter i mine øyne. Kanskje var Stompa en like god gjenfortelling, men jeg har ikke lest Buckeridges bøker så der har jeg ikke peiling.

 

[Mar-a-Lago Club]

Måtte se for sikkerhets skyld.

Fleksnes - NRK TV

Marve Almar Fleksnes, spilt av Rolv Wesenlund, er en påståelig og egenrådig mann som jukser og drar en hvit løgn når han finner det hensiktsmessig.

tv.nrk.no

Spillefilmen "Den siste Fleksnes" var tilgjengelig på NRK-TV inntil noen måneder tilbake. Den var usedvanlig pinlig, sett med 2025-øyne, som tidsbilde fra 1974.

 

[Pedal]

NRK tok i sin tid veldig mye fra BBC, både på produksjon og innhold.

 

[Tweedjakke]

Spillefilmen "Den siste Fleksnes" var tilgjengelig på NRK-TV inntil noen måneder tilbake. Den var usedvanlig pinlig, sett med 2025-øyne, som tidsbilde fra 1974.

Eg er litt imponert (2025-augo) over det TV frå den tida fekk til å gjera med veldig små ressursar og ganske primitiv teknologi.

Det har slått meg i dag, også. Fram til ca 2000 var TV klart ein heilt annan divisjon enn film.

 

[bambi]

Spillefilmen "Den siste Fleksnes" var tilgjengelig på NRK-TV inntil noen måneder tilbake. Den var usedvanlig pinlig, sett med 2025-øyne, som tidsbilde fra 1974.

Mye er jo litt pinlig sett i bakspeilet, men jeg syns fortsatt gjensyn med Wesenlund kan være morsomt og nostalgisk. Norske Byggeklosser har jo vært en kultklassiker i mange år f.eks.

 

[bambi]

Og hvem husker ikke Dodraugen.

 

[JMM]

Wesensteen 1 og 2 (2 x 2CD Best of) ligger på Qobuz og sikkert andre steder. Har man lyst til å gjøre dypere arkeologisk arbeid kan man også finne Leif Juster, Einar Rose og Rolf Just Nilsen.