Politikk, religion og samfunn Hva har gått galt i Norge?

  • Trådstarter Desillusjonert
  • Startdato

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    6.264
    Antall liker
    6.893
    Sted
    Market Snodsbury
    -Selskapet har en gjeldsgrad på 40%. De kjøper og selger varer for lånte penger, med andre ord, og avkastningen må derfor regnes i prosent av totalkapitalen (100%), ikke bare egenkapitalen (60%).
    Eg ser at Norgesgruppen også kjem med det argumentet, så kort spørsmål frå sidelinja: kvifor «må» ein rekna avkastning på eigenkapital + gjeld? Finanskostnadene er vel trekte frå før ein kjem til netto avkastning?

    (Utover det ser eg sjølvsagt argumentet om at det ikkje er unaturleg at avkastninga er god sjølv om marginane ikkje er all verda, fordi volumet er så stort og omløpsfarta så høg, og at det difor ikkje ville gjera det heilt store frå eller til på prislappen kvar veke om daglegvarer var dårleg butikk).
     
    Ble medlem
    06.04.2019
    Innlegg
    8.714
    Antall liker
    13.696
    Torget vurderinger
    2

    Jeg har ingenting i mot private og slikt som dette skal ikke skje, er dette en bevist planlegging av skift bør det få konsekvenser.

    Og med fare for å bli oppfattet som sjåvinistisk så bør det aldri være damer alene for om ting går galt så trengs fysiske forutsetninger som de fleste damer og mindre menn ikke har.
    Uansett så var dette, igjen, en høyrevridd gjøk som drepte på brutalt vis, tiltalen er nå endret til terror.
     

    OMF

    Æresmedlem
    Ble medlem
    26.02.2002
    Innlegg
    16.438
    Antall liker
    9.699
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    14
    For eierne er det jo avkastning på egenkapital som relevant.
    Dersom risikoen i forretningsmodellene er så lav at selskapet kan få låne penger til gunstige betingelser, så er jo det en del av pakka.

    Men dette betyr jo IKKE at matvareprisene hadde blitt mye lavere:
    – Det ville gitt oss en til to prosent billigere mat dersom det var tøff konkurranse. Hvis de hadde gitt fra seg en til to prosent av prisnivået ville de hatt en medioker avkastning på kapitalen, sier Næss.
     

    Elmer

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    23.08.2009
    Innlegg
    2.812
    Antall liker
    3.360
    FAKE NEWS
    Artikkelen er en konstruert problemstilling, skrevet av en av disse dill-dall journalistene uten økonomisk utdanning.
    Hva en nærmere titt på tallene viser:
    -Selskapet har en gjeldsgrad på 40%. De kjøper og selger varer for lånte penger, med andre ord, og avkastningen må derfor regnes i prosent av totalkapitalen (100%), ikke bare egenkapitalen (60%).
    -Årlig avkastningen på Totalkapitalen siste 5 årene blir da (kun) 8%.
    -Til sammenligning er Oslo Børs snittavkastning siste 5 år = 19%

    Vi lever i en tid hvor alle nordmenn har hatt høy avkastning. Ikke bare næringslivet, men også private, gjennom investering i egen bolig, aksjefond eller idelle andeler i Oljefondet.

    Norgesgruppens øvrige virksomheter (næringseiendom, boligbygging, logistikk, verdipapirer) har trolig mye høyere lønnsomhet, enn dagligvarer.
    At Norgesgruppens lønnsomhet kan forklares i «høye matvarepriser» er således feil.

    Hadde Erik Molland tatt av seg sine røde briller, kunne han i stedet for påpekt det positive i tallene: At Norgesgruppens klasseledende logistikkapparat muliggjør høy omløpshastighet. Varene går fort ut/inn av butikkene. Jo høyere omløpshastighet, jo bedre avkastning.

    Forøvrig er det demografiske og politiske årsaker til at den norske handlekurven er 20% dyrere enn i Sverige/Danmark/Finland/EU.
    Vi er få mennesker i et langstrakt land. Et høykostland med masse reguleringer og byråkrati. Sist, men ikke minst, et kostbart nasjonalt landbruk.
    FAKE NEWS - store bokstaver du benytter. Morsomt at du mener at journalist Erik Molland (i Nettavisen !) har røde briller. Men du er tydeligvis en av de som besitter sannheten. Problematikken diskuteres opp og ned av folk med mye mer peiling på økonomi og landbruk enn meg , og kanskje deg. Og det er ingen stor enighet eller fasit som du lanserer.

    Nå er jo faktisk intervjuobjektet er økonom, slik skytset mot artikkelen/ journalisten er noe grovt. Alle land i Europa har strikte reguleringer og byråkrati for landbruket. Spør franske bønder.

    Og det kostbare nasjonale landbruket i "karrige" langstrakte Norge, det er jo av den grunn sterkt subsidiert. Det er bare Sveits som har høyere subsidieringsgrad, slik var det ihvertfall for 10 år siden.

    Jeg kjøper krydder, olje, ris, sauser etc (alt importvarer) i småbutikker, til en mye lavere pris enn hos "de tre store". Og grønnsaker, hvor de også må se seg slått på kvalitet, mange av grønnsakene er ikke import.

    Jeg henviser til innlegg # 36 322, se på statistikken, det er bare egg og tomater som skiller seg ut:

    "Potetene du kjøper i matbutikken er 50 prosent dyrere i snitt i juli 2025 enn i juli 2020, ifølge SSB. Produsentprisen på potetene har økt med 28 prosent til sammenligning, viser Landbruksdirektoratets tall.

    – Det er stor forskjell på pris i første og siste ledd. Prisbykset skjer etter at varen har forlatt bonden. Prisforskjellene er ganske grelle, sier Ivar Pettersen, samfunnsøkonom i Alo Analyse. "
     

    Pedal

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    08.02.2007
    Innlegg
    6.578
    Antall liker
    5.594
    Torget vurderinger
    1
    Eg ser at Norgesgruppen også kjem med det argumentet, så kort spørsmål frå sidelinja: kvifor «må» ein rekna avkastning på eigenkapital + gjeld? Finanskostnadene er vel trekte frå før ein kjem til netto avkastning?
    OK, da kan vi illustrere det med et parallelt privatøkonomisk eksempel:

    I 2020 hadde du 2 millioner sparepenger (egenkapital) og lånetilsagn i banken på 2 millioner (lånekapital).
    Du kjøpte da en leilighet til 4 millioner (egenkapital + lånekapital = totalkapital).
    5 år senere selger du den for 6 millioner.
    Din fortjeneste (avkastning) blir da 2 millioner, regnet ut i fra totalkapital.

    I følge» logikken» til journalist Erik Molland, har du tjent 4 millioner, fordi han regner fortjeneste bare på egenkapitalen. Men det blir jo feil, fordi du sitter fortsatt igjen med huslånet på 2 millioner.
     

    OMF

    Æresmedlem
    Ble medlem
    26.02.2002
    Innlegg
    16.438
    Antall liker
    9.699
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    14
    OK, da kan vi illustrere det med et parallelt privatøkonomisk eksempel:

    I 2020 hadde du 2 millioner sparepenger (egenkapital) og lånetilsagn i banken på 2 millioner (lånekapital).
    Du kjøpte da en leilighet til 4 millioner (egenkapital + lånekapital = totalkapital).
    5 år senere selger du den for 6 millioner.
    Din fortjeneste (avkastning) blir da 2 millioner, regnet ut i fra totalkapital.

    I følge» logikken» til journalist Erik Molland, har du tjent 4 millioner, fordi han regner fortjeneste bare på egenkapitalen. Men det blir jo feil, fordi du sitter fortsatt igjen med huslånet på 2 millioner.
    Tull, det er avkastning vi snakker om.

    Hvis du har gjort som du beskriver i eksempelet som en investering.
    Da begynner du med 2 millioner og etter salget så har du 4 millioner -> vil du da si at du har hatt en avkastning på på 100% eller 50%

    Du har 100% avkastning på egenkapitalen og 50% på totalkapitalen.
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    6.264
    Antall liker
    6.893
    Sted
    Market Snodsbury
    Da begynner du med 2 millioner og etter salget så har du 4 millioner -> vil du da si at du har hatt en avkastning på på 100% eller 50%

    Du har 100% avkastning på egenkapitalen og 50% på totalkapitalen.
    Eg kan imidlertid gå med på at fem år med renteutgifter må trekkjast frå når vi skal berekna avkastninga. Dersom eg har betalt avdrag desse åra, vert sjølvsagt eigenkapitalen (under brøkstreken) også litt høgare.
     

    OMF

    Æresmedlem
    Ble medlem
    26.02.2002
    Innlegg
    16.438
    Antall liker
    9.699
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    14
    Eg kan imidlertid gå med på at fem år med renteutgifter må trekkjast frå når vi skal berekna avkastninga. Dersom eg har betalt avdrag desse åra, vert sjølvsagt eigenkapitalen (under brøkstreken) også litt høgare.
    Kapitalkostnader er med i regnestykke når man regner avkastning på denne måten.

    Også er det jo slik at dersom det går dårlig, så er det egenkapitalen som blir tapt først - derfor skal man ha høyere avkastning på egenkapitalen enn på totalkapitalen. Så det er vel egentlig ikke spesielt høy avkastning, men det er jo en bransje som ikke oppfattes som veldig risikabel. Men jeg tenker vel at god avkastning er et tegn på god drift.
     

    Pedal

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    08.02.2007
    Innlegg
    6.578
    Antall liker
    5.594
    Torget vurderinger
    1
    Tull, det er avkastning vi snakker om.

    Hvis du har gjort som du beskriver i eksempelet som en investering.
    Da begynner du med 2 millioner og etter salget så har du 4 millioner -> vil du da si at du har hatt en avkastning på på 100% eller 50%

    Du har 100% avkastning på egenkapitalen og 50% på totalkapitalen.
    Tulling kan du selv være.

    Konteksten her var journalist Erik Mollands påstand om at høye dagligvarepriser kunne forklares med Norgesgruppens høye egenkapitalavkastning.
    Han laget så et feilaktig og konstruert regnestykke, hvor han så bort i fra bedriftens lånekapital. Molland fjernet 40% fra balansen, for å få det til å se ut som om Norgesgruppen tjente uforholdsmessig mye. -Men om kapitalen kommer fra bank eller aksjonærer påvirker ikke driften. Det er Totalkapitalen (summen) som gjelder.

    Tweedjakke bad så om å en forklaring på "Totalkapital" med teskje.
    Jeg trakk da en parallell til boligmarkedet, hvor kjøpspris, salgspris og fortjeneste regnes ut i fra Totalkapital. Et lettkjennelig eksempel hvor en 4 millioners leilighet som selges for 6 millioner, utgjør en fortjeneste på 2 millioner.
    Om den som legger inn bud på leiligheten har 100%, 50% eller 0% belåning påvirker ikke prisen på leiligheten.
     

    OMF

    Æresmedlem
    Ble medlem
    26.02.2002
    Innlegg
    16.438
    Antall liker
    9.699
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    14
    Tulling kan du selv være.

    Konteksten her var journalist Erik Mollands påstand om at høye dagligvarepriser kunne forklares med Norgesgruppens høye egenkapitalavkastning.
    Han laget så et feilaktig og konstruert regnestykke, hvor han så bort i fra bedriftens lånekapital. Molland fjernet 40% fra balansen, for å få det til å se ut som om Norgesgruppen tjente uforholdsmessig mye. -Men om kapitalen kommer fra bank eller aksjonærer påvirker ikke driften. Det er Totalkapitalen (summen) som gjelder.

    Tweedjakke bad så om å en forklaring på "Totalkapital" med teskje.
    Jeg trakk da en parallell til boligmarkedet, hvor kjøpspris, salgspris og fortjeneste regnes ut i fra Totalkapital. Et lettkjennelig eksempel hvor en 4 millioners leilighet som selges for 6 millioner, utgjør en fortjeneste på 2 millioner.
    Om den som legger inn bud på leiligheten har 100%, 50% eller 0% belåning påvirker ikke prisen på leiligheten.
    Vel - du referer til avkastning på Oslo børs- >Børsen reflekterer egenkapitalen - ikke totalkapitalen.
    Og matselskapene har god avkastning på egenkapitalen.

    Jeg har allerede klippet ut sitatet fra artikkelen om at 1-2% lavere priser ut, hadde fjernet hele avkastningen.
     
    Sist redigert:

    Pedal

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    08.02.2007
    Innlegg
    6.578
    Antall liker
    5.594
    Torget vurderinger
    1
    FAKE NEWS - store bokstaver du benytter. Morsomt at du mener at journalist Erik Molland (i Nettavisen !) har røde briller. Men du er tydeligvis en av de som besitter sannheten. Problematikken diskuteres opp og ned av folk med mye mer peiling på økonomi og landbruk enn meg , og kanskje deg. Og det er ingen stor enighet eller fasit som du lanserer.

    Nå er jo faktisk intervjuobjektet er økonom, slik skytset mot artikkelen/ journalisten er noe grovt. Alle land i Europa har strikte reguleringer og byråkrati for landbruket. Spør franske bønder.
    Vanlig med store bokstaver i overskrift.
    Erik Molland har null økonomisk utdannelse. Kanskje derfor han mistolker intervjuobjektet Robert Næss, som egentlig sier at dagligvarebransjen kun har 1-2% å gå på, og at 3% prisreduksjon er jevngodt med konkurs. Robert Næss sier også at skal matprisene reduseres av betydning, så må vi få "supergod konkurranse".
    Det betyr i praksis å melde seg inn i EU. Deregulerer vi landbruket og slippe til de gigantiske kjedene i EU, blir handlekurven cirka 20% rimeligere. Det er dog en politisk beslutning som sitter langt inne. Men Ola Nordmann får ikke i pose og sekk. Vi kan ikke verne norsk matproduksjon og samtidig ønske oss EU-prisnivå.
    At de rødgrønne ikke vil erkjenne dette elementære faktum, er bare spill for galleriet. Vi har en Næringsminister uten økonomisk utdannelse, hun er psykolog, som tror at maten blir rimeligere ved å kalle aktørene inn på teppet. Komikk.

    Tilbake til journalist Erik Molland, med fortid i Arbeiderbladet og LO-eide Amedia. Sistnevnte riktignok eid av en stiftelse siste årene, uten at det har endret politisk slagside, nevneverdig. Tvert i mot (jeg er abonnent). Helt uten økonomisk utdanning skriver han flittig om næringslivet, og en av mange raddiser som holder liv i myten om at det er de "grådige profitørene" som fordyrer handlekurven.

    Personlig har jeg ikke noe sterk formening om verken landbrukspolitikken eller norsk EU-medlemskap. Det er fordeler og ulemper ved begge deler. Høyre hjernehalvdel liker det nasjonalromantiske aspektet, mens venstre halvdel ser tall og kostnadene.
    Derimot ivrer jeg for at politikken som føres er konsekvensbasert. Der sviktes det kapitalt, spesielt på venstresiden. Tenker da på områder som næringspolitikk, skattepolitikk og innvandring.

    -------------

    Når det gjelder prisen på poteter så er selve råpoteten den minste kostnaden. Alle skjønner jo det. De store kostnadene kommer i etterkant: Vasking, sortering, emballering, transport, mellomlagring, distribusjon ut til butikk, markedsføring, ut i hyller og betaling/transakssjonskost over disk, etc. Hva poteten koster ut fra bonden i 1. ledd slår mindre ut på totalprisen. Det er en enkel kalkyle.
     

    Pink_Panther

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.03.2006
    Innlegg
    20.846
    Antall liker
    11.489
    Rart at Norgesgruppen kan gi meg 2% på alt jeg handler der og i tillegg egne rabattkampanjer.

    (Uff, nå fikk jeg litt dårlig samvittighet, jeg bidrar jo til en fremtidig konkurs. Tror jeg må si opp Trumf medlemskapet.)
     

    OMF

    Æresmedlem
    Ble medlem
    26.02.2002
    Innlegg
    16.438
    Antall liker
    9.699
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    14
    Rart at Norgesgruppen kan gi meg 2% på alt jeg handler der og i tillegg egne rabattkampanjer.

    (Uff, nå fikk jeg litt dårlig samvittighet, jeg bidrar jo til en fremtidig konkurs. Tror jeg må si opp Trumf medlemskapet.)
    Diskusjonen blir ofte bedre om man ikke må komme med en haug med floskler hele tiden, regner med at du skjønner at dette er en del av konkurransestrategien og at dette er inkluder i tallene.

    Disse bonusprogrammene har jo flere hensikter (blant annet lojalitet), men det er også et element av "tyrkisk-basar" prising.
    Om noen har lurt på hvorfor selgere på basar driver omfattende pruting - så er det den metoden som gir best pris i markedet.

    Hvis en vare koster 10 kroner i innkjøp, og en butikk priser denne til 25 kroner, så taper de på to ulike kundegrupper:
    1) De mister et salg til de som kun er villig til å betale 20, selv om butikken hadde jo tjent penger også på et slikt salg.
    2) Også taper de fortjeneste på de som feks hadde vært villig til å betale 30,- for varer - de betaler jo uansett bare 25,- når det er prisen.

    Dette er jo grunnen til at feks tilbudene hos Coop må aktiveres. De som er opptatt av pris vil gjøre det, mens for de som ikke er opptatt av pris - så kan butikken oppnå en høyere salgspris på samme vare.
     

    MML

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    19.02.2010
    Innlegg
    2.557
    Antall liker
    2.289
    Torget vurderinger
    1
    Et godt innlegg om formuesskatten. Åpenbart fordeler og ulemper og jeg savner politiske debatter der det er tilstrekkelig moderering til at diskusjonen kan være basert på et reelt fakagrunnlag og gi rom for nyanser.
     

    Polka

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    11.07.2003
    Innlegg
    6.555
    Antall liker
    4.609
    Torget vurderinger
    96
    Kan jeg aldri tenke meg, private omsorgstjenester drives av altruisme og omsorg for beboere og ansatte
    Offentlige omsorgstjenester sparer aldri penger, ikke sant?
    Private omsorgstjenester i Oslo scoret høyest i brukerundersøkelser. Til de ikke fikk lov å holde på lengre. Men pytt, at beboere og pårørende er fornøyd er kanskje ikke så viktig for prinsippfaste raddiser.

    Dette ble litt på siden, men et så toskete utsagn fortjener svar.
    Vi trenger både offentlige og private omsorgstjenester.
    Jeg har opplevd god hjelp fra begge innen helsehjelp.
     
    Sist redigert:

    Hønndjevelen

    Æresmedlem
    Ble medlem
    12.04.2010
    Innlegg
    10.926
    Antall liker
    12.680
    Sted
    Oslo
    Et godt innlegg om formuesskatten. Åpenbart fordeler og ulemper og jeg savner politiske debatter der det er tilstrekkelig moderering til at diskusjonen kan være basert på et reelt fakagrunnlag og gi rom for nyanser.
    Spindoktorene til NHO, Høire og Borgerlig Valgseier gikk på et dundrende nederlag da de ikke fikk overbevist alle om at grunnrente på lakseoppdrett var kroken på døra for den næringen.
    De har lært av sine feil og har nå fått gjennomslag for narrativet om at formuesskatten vil kvele all verdiskaping her oppe i fjellheimen.
    Når selv fattige studenter som ikke eier annet enn et gjeldsbrev til Lånekassa mener at formuesskatten er viktigere enn studiefinansiering, da sprettes det nok Champagne på Lobby kontorene
     

    JMM

    Slava Ukraini!
    Ble medlem
    27.11.2016
    Innlegg
    9.693
    Antall liker
    11.264
    Sted
    Fredrikstad
    Torget vurderinger
    4
    Lewis Goodall i The News Agents & LBC foreslo nylig 100% arveskatt og fikk bittelitt pepper for det. 100% er kanskje i overkant, men ellers ingen dum ide.
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    6.264
    Antall liker
    6.893
    Sted
    Market Snodsbury
    Hvorfor var hun alene på jobb? Kanskje de sparte penger.
    Det tenkjer eg er det viktigaste den saka bør endra: minst to på jobb vil vera beste sikkerheita mot slikt som dette.

    Elles ser det jo ut som PST har feilvurdert risiko, men det er jo ikkje akkurat lett å vurdera kor stor reell gjennomføringskraft slike ungdomar har. Det skal jo ikkje vera politisk politi, heller.
     

    Elmer

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    23.08.2009
    Innlegg
    2.812
    Antall liker
    3.360
    Vanlig med store bokstaver i overskrift.
    Erik Molland har null økonomisk utdannelse. Kanskje derfor han mistolker intervjuobjektet Robert Næss, som egentlig sier at dagligvarebransjen kun har 1-2% å gå på, og at 3% prisreduksjon er jevngodt med konkurs. Robert Næss sier også at skal matprisene reduseres av betydning, så må vi få "supergod konkurranse".
    Det betyr i praksis å melde seg inn i EU. Deregulerer vi landbruket og slippe til de gigantiske kjedene i EU, blir handlekurven cirka 20% rimeligere. Det er dog en politisk beslutning som sitter langt inne. Men Ola Nordmann får ikke i pose og sekk. Vi kan ikke verne norsk matproduksjon og samtidig ønske oss EU-prisnivå.
    At de rødgrønne ikke vil erkjenne dette elementære faktum, er bare spill for galleriet. Vi har en Næringsminister uten økonomisk utdannelse, hun er psykolog, som tror at maten blir rimeligere ved å kalle aktørene inn på teppet. Komikk.

    Tilbake til journalist Erik Molland, med fortid i Arbeiderbladet og LO-eide Amedia. Sistnevnte riktignok eid av en stiftelse siste årene, uten at det har endret politisk slagside, nevneverdig. Tvert i mot (jeg er abonnent). Helt uten økonomisk utdanning skriver han flittig om næringslivet, og en av mange raddiser som holder liv i myten om at det er de "grådige profitørene" som fordyrer handlekurven.

    Personlig har jeg ikke noe sterk formening om verken landbrukspolitikken eller norsk EU-medlemskap. Det er fordeler og ulemper ved begge deler. Høyre hjernehalvdel liker det nasjonalromantiske aspektet, mens venstre halvdel ser tall og kostnadene.
    Derimot ivrer jeg for at politikken som føres er konsekvensbasert. Der sviktes det kapitalt, spesielt på venstresiden. Tenker da på områder som næringspolitikk, skattepolitikk og innvandring.

    -------------

    Når det gjelder prisen på poteter så er selve råpoteten den minste kostnaden. Alle skjønner jo det. De store kostnadene kommer i etterkant: Vasking, sortering, emballering, transport, mellomlagring, distribusjon ut til butikk, markedsføring, ut i hyller og betaling/transakssjonskost over disk, etc. Hva poteten koster ut fra bonden i 1. ledd slår mindre ut på totalprisen. Det er en enkel kalkyle.
    ? Den grafen viser prosentvis prisstigning fra bonde, og i utsalg. Fra juli i fjor til juli i år. Den prosentvise økningen på pris til forbruker utgjør jo mange flere kroner. Det er fort gjort å tenke likt ang prosent !

    Altså: Som du sier prisen på råpotet utgjør en pikuranes (bergensk) liten del av kostnaden. Det vil jo praksis si at råpotet har steget f.eks 28% , så rettferdigjør det antakelig ikke en økt utsalgspris på 28% engang. Her det 50% !

    Er det plutselig blitt veldig mye dyrere å vaske og pakke poteten osv !

    Hvis vi holder "raddisen" Erik Molland utenfor, for han kan man ikke stole på da han tidligere har skrevet for en AP - avis. Og han er ikke økonom. Er det bare piloter som skal skrive om luftfart ?

    Igjen:
    "Prisforskjellene er ganske grelle, sier Ivar Pettersen, samfunnsøkonom i Alo Analyse."

    Men han er jo samfunnsøkonom, det lukter vel litt "radiss"........
     

    BeetleBug

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    30.06.2009
    Innlegg
    7.428
    Antall liker
    15.972
    Sted
    Sørlandet
    Nye Oslo-tall: Dobling i straffesaker mot unge på tre år:

    tallene fra Oslo tingrett som viser en dyster utvikling i unge under 18 som begår alvorlig kriminalitet.
    • Det siste året har antallet tiltalte økt 73 prosent.
    • Doblet antall straffesaker på tre år, fra 27 til 54.
    • Sakene er også blitt mer alvorlige. Tolv unge ble fremstilt for varetekt i 2022, i fjor var antallet mer enn tredoblet og trenden har fortsatt i år.
    Tallene viser at sju av ti unge lovbrytere som tiltales, tiltales for vold eller ran. Av 67 domfellelser i første halvår 2025 er vold det alvorligste tiltalepunktet i 43 prosent av sakene. Ran er det alvorligste forholdet i 28 prosent av sakene. Deretter kommer narkotika og drapsforsøk, begge 9 prosent.

     
    Ble medlem
    06.04.2019
    Innlegg
    8.714
    Antall liker
    13.696
    Torget vurderinger
    2
    Noen kommunikasjonsdirektører svarer ikke på samme måte som andre kommunikasjonsdirektører...

    – Det er umulig å si om de besvimte fordi toget var fullt, eller om de besvimte på grunn av andre årsaker. Vi har ikke pasientjournal på alle som reiser med togene våre, sier kommunikasjonsdirektør i VY, Åge-Christoffer Lundeby til NRK.


     
    Sist redigert:

    Dan Dare

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    19.11.2005
    Innlegg
    1.116
    Antall liker
    552
    Sted
    Kleppe
    Torget vurderinger
    4
    men VY kan heller ikke utelukke at overfylte vogner var årsaken til besvimelse - og de håper på bedring til helgen.
    Man kan virkelig lure på hva kommunikasjonsdirektør (og andre direktører) i VY driver med. Men god lønn har de, det skal de i alle fall ha.
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    6.264
    Antall liker
    6.893
    Sted
    Market Snodsbury
    men VY kan heller ikke utelukke at overfylte vogner var årsaken til besvimelse - og de håper på bedring til helgen.
    Man kan virkelig lure på hva kommunikasjonsdirektør (og andre direktører) i VY driver med. Men god lønn har de, det skal de i alle fall ha.
    Litt skillemynt fortener dei iallfall for å svara journalistane utan å mista fatninga:

    Det aktuelle toget var nemlig innenfor vektbegrensningene, forteller Lundeby i Vy.

    – Men det er jo slik at det var cirka 100 mennesker som ble avvist på stasjoner underveis. Så ja, det var svært fullt, sier Lundeby

    Var dette toget uforsvarlig fullt?

    – Det er på grensen når man må avvise mennesker underveis.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.844
    Antall liker
    15.692
    Særlig. Alle vet vel at denne bransjen balanserer på randen av konkurs takket være de minste marginer ever.
    Dere er jo artige. I tråden om dagligvarepriser i Norge, på dette forum, lese om den temmelig høye egenkapitalavkastningen i f.eks Norgesgruppen flere måneder før det begynte å bli nevnt i pressen. Det er en rimelig tanke at opptil flere av dere har sterkt reduserte leseferdigheter og ikke har fått det med seg, til tross for både å ha lest og kommentert på de relevante innleggene, men det er altså ikke noen som har benektet dette. At urovekkende mange av dere heller ikke skjønner forskjellen på nominelle (store) og prosentrulle (små) marginer er vel også rimelig åpenbart.

    Dersom dette var så jævla enkelt som du og flere insinuerer så burde man kanskje anta at styre og stell etter hvert var i stand til å forklare i detalj hvor i verdikjeden de ymse påslagene skjer og hvor store de er. Eller tror du de som jobber med denne sfæren er fullstendig idioter alle som en?

    Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor dere finner en slik glede i å fremstille dere selv som forhåpentligvis langt dummere enn dere faktisk er.

    Kraftig økning i dagligvarepriser er for øvrig et internasjonalt fenomen de siste årene i hele verden. Dere fremstiller jo det som om dette er noe Rema/Norgesgruppen/Coop driver med helt i isolasjon mens alt er så mye bedre andre steder.
     

    Disqutabel

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.09.2016
    Innlegg
    12.525
    Antall liker
    13.618
    Dere er jo artige. I tråden om dagligvarepriser i Norge, på dette forum, lese om den temmelig høye egenkapitalavkastningen i f.eks Norgesgruppen flere måneder før det begynte å bli nevnt i pressen. Det er en rimelig tanke at opptil flere av dere har sterkt reduserte leseferdigheter og ikke har fått det med seg, til tross for både å ha lest og kommentert på de relevante innleggene, men det er altså ikke noen som har benektet dette. At urovekkende mange av dere heller ikke skjønner forskjellen på nominelle (store) og prosentrulle (små) marginer er vel også rimelig åpenbart.

    Dersom dette var så jævla enkelt som du og flere insinuerer så burde man kanskje anta at styre og stell etter hvert var i stand til å forklare i detalj hvor i verdikjeden de ymse påslagene skjer og hvor store de er. Eller tror du de som jobber med denne sfæren er fullstendig idioter alle som en?

    Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor dere finner en slik glede i å fremstille dere selv som forhåpentligvis langt dummere enn dere faktisk er.

    Kraftig økning i dagligvarepriser er for øvrig et internasjonalt fenomen de siste årene i hele verden. Dere fremstiller jo det som om dette er noe Rema/Norgesgruppen/Coop driver med helt i isolasjon mens alt er så mye bedre andre steder.
    Det var da voldsomt.
    Det er vel neppe noen lesekyndig som ikke har fått med seg at blant Norges rikeste, finner man flere kjedeinnehavere fra matvarebransjen, i tillegg til at den enkelte kjøpmann også kommer høyt opp på de lokale inntektslistene. De sistnevnte jobber mye, det skal de ha, men å bedrive kollektiv utskjelling av de som påpeker det åpenbare, er tross alt noe drøyt.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.844
    Antall liker
    15.692
    Det var da voldsomt.
    Det er vel neppe noen lesekyndig som ikke har fått med seg at blant Norges rikeste, finner man flere kjedeinnehavere fra matvarebransjen, i tillegg til at den enkelte kjøpmann også kommer høyt opp på de lokale inntektslistene. De sistnevnte jobber mye, det skal de ha, men å bedrive kollektiv utskjelling av de som påpeker det åpenbare, er tross alt noe drøyt.
    I rest my case.

    Det har jo nå vært rimelig mange åpenbart harsellerende innlegg med svært dårlig skjult adressat der det påstås at det hevdes at daglivare er smalhans og at stakkarene er på randen av konkurs. Derfor lurer jeg på om folk faktisk kan å lese. Det som liksom nå er nyheter har vært påpekt for lenge siden.

    Å regen ut hva f.eks 3-4% margin på en omsetning på et par hundre milliarder årlig fordelt på tre aktører faktisk blir over tid burde være noenlunde overkommelig.

    Så venter jeg fortsatt på at noen kan forklare meg hvorfor Coop, som selger de samme varene til ca samme priser som de andre knappest tjener penger (da i prosent for de som har ekstra tungt for dette). Siste forklaring noen kom med var vel "direktørlønninger".
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    6.264
    Antall liker
    6.893
    Sted
    Market Snodsbury
    De sistnevnte jobber mye, det skal de ha, men å bedrive kollektiv utskjelling av de som påpeker det åpenbare, er tross alt noe drøyt.
    Eg trur @weld77 er litt sur fordi han, systematisk, i nemnde tråd, har forklart korleis marginane er små, volumet høgt og årsavkastninga på eigenkapitalen skyhøg – og at det difor ikkje ville hjelpt oss daglegvareforbrukarar nemneverdig at om samla margin (utpris - innpris) vart skrudd ned til det halve. Sjølv om vi skal passa på tiøringane, som Onkel Skrue ofter seier i Donald, så tenkjer eg jo ikkje så mykje på om brokkolien eg skal kjøpa på veg heim kostar 16 eller 17 kroner. Altså: om lag akkurat det same som Robert Næss seier i Nettavisen-saka.

    For eigen del kan eg iallfall stadfesta at eg, opptil fleire gonger då eg las saka, tenkte at dette er jo akkurat det same som @weld77 pedagogisk har forklart. Credit where credit is due.

    Edit: Credit eg forsåvidt prøvde å gje med kommentaren, sjølv om det kanskje vart litt uklart.
    (Utover det ser eg sjølvsagt argumentet om at det ikkje er unaturleg at avkastninga er god sjølv om marginane ikkje er all verda, fordi volumet er så stort og omløpsfarta så høg, og at det difor ikkje ville gjera det heilt store frå eller til på prislappen kvar veke om daglegvarer var dårleg butikk).
    Men jeg tenker vel at god avkastning er et tegn på god drift.
    Det problematiske er kanskje at medan dette tydeleg er ei pengemaskin som gjev ekstremt god avkastning på eigenkapitalen, er det også ein sektor som verkar hermetisk lukka, og der Norgesgruppa gjer sitt beste for å utvida sektoren (td. ved apotek-oppkjøpet nyleg).
     
    Sist redigert:

    Hønndjevelen

    Æresmedlem
    Ble medlem
    12.04.2010
    Innlegg
    10.926
    Antall liker
    12.680
    Sted
    Oslo
    En bransje med kort omløpstid på varebeholdningen kan tjene meget godt på små marginer.
    Er omløpstiden én uke og marginen 3% så har du faktisk 3% x 52 uker og det blir det litt penger av naturligvis.
    En kompis driver en bedre skoforretning, han må doble innkjøpspris+ moms for at det skal være butikk.
    Han hadde sikkert tjent mere som dagligvare kjøpmann med 3% margin, men det er liksom ikke helt hans greie.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.844
    Antall liker
    15.692
    Eg trur @weld77 er litt sur fordi han, systematisk, i nemnde tråd, har forklart korleis marginane er små, volumet høgt og årsavkastninga på eigenkapitalen skyhøg – og at det difor ikkje ville hjelpt oss daglegvareforbrukarar nemneverdig at om samla margin (utpris - innpris) vart skrudd ned til det halve. Sjølv om vi skal passa på tiøringane, som Onkel Skrue ofter seier i Donald, så tenkjer eg jo ikkje så mykje på om brokkolien eg skal kjøpa på veg heim kostar 16 eller 17 kroner. Altså: om lag akkurat det same som Robert Næss seier i Nettavisen-saka.
    Takker, EK-avkastningen er høy, men skyhøy er nok å dra det litt langt. Men så rask omløpshastighet denne barnsjen har på varelageret så har det veldig mye å si for EK-avkastningen om driftsmarginene er 3% eller 4%. Med akuttt fare for å gjenta meg selv så er det altså slike driftsmarginer man snakker om, og det er heller ikke noe særnorsk fenomen. Lave prosentuelle marginer og svært store volumer er stort sett hvordan denne bransjen drives.

    Uten at det er helt direkte sammenlignbart så har nevnte Næss også regenet ut at EK-avkastningen er ca det samme i Tine for de som eventuelt måtte tro at de driver ren veldedighet.

    Så for en famile som bruker la oss si 150k på dagligvarer i året så vil det være snakk om en fortjeneste på 4-5-6000 kroner i året for nevnte familie fordelt på de ulike aktørene man faktisk handler hos. Det er jo noen kroner det også, men neppe nok til at at dersom denne fortjesten var null så ville man plutselig ha sentraleuropeiske priser på dagligvarene her i landet. Det at noen av landets største private formuer er bygget opp innen dagligvare gjør jo at de står laglig til for hugg for hvorfor prisene i Norge er såpass høye, men det er ikke spesielt eneklt å finne støtte for noe slikt i regnskapene i alle fall, men det er åpenbart mer beleilig for politikere og folk flest og dikte videre på denne historien.

    Denne og andre tråder er i alle fall strålende eksempler på at viljen til å forholde seg til faktiske opplysninger ikke er påfallende høy.

    Det er også festlig at et lass av folk i denne tråden bastant mener å vite hvordan dette henger sammen, men da åpenbart at de som jobber med dette bare er for tette til å skjønne det opplagte.
     

    morbid

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    24.08.2018
    Innlegg
    4.765
    Antall liker
    3.128
    Det som irriterer meg vedr dagligvarebransjen er tettheten mellom butikkene, nordmenn er så late at tilgjengelighet er en stor greie..
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn