Hva er best? DD, reimdrift eller mellomhjul?

[Kleine Freiheit]

Drepte en Dual 704 jeg hadde etter å ha lekt litt for mye med loddebolten. Denne hadde eds900-motoren, lillebror til eds1000-2 som var i Dual 721.
Er en stund siden, men jeg vil si at denne var hakket bedre enn SL-1210 jeg hadde.
Ser ut til at disse Dual-motorene blir regnet for å være blant de beste DD-motorene.

Har nå reimspiller. Fungerer det også.

Rask hoderegning sier at jeg har hatt 5 DD og 6 reim-spillere, men bare en mellomhjulspiller. Hvis jeg ikke hopper av vinylkjøret må vel den neste da være mellomhjulspiller.

 

[Audiophile-Arve]

Kva var verdas fyrste kommersielle DD? Var det 701?

 

[ANM]

I følge wiki er den første DD, Technics SP-10 lansert i 69. 701 kom vel i 72-73?

 

[Larkus]

Dual EDS-1000 motor. Seriøse greier

 

[Audiophile-Arve]

Den EDS 1000en såg då heftig ut. Men Technics var tidleg ute, det har eg også høyrt.

Eg har sett ein SP 10 til sals på nettet, som var langt styggare og billegare enn den MK ii eg sjølv hadde. Så det er nok denne, ganske likt utforma, men teknisk sett utan kvartsstyring og bremse. (Kvartsstyring er veldig greitt, når ein likevel skal ha DD, meiner no eg.

Wow og Flutter er absolutt eit problem. Men det er meir wow frå ei feilsentrert vinylplate enn frå sjølv eit ganske sørgjeleg drivverk. Ein kompis av meg fila opp holet på slike plater, og sentrerte dei så godt han kunne. Han var plaga av absolutt gehør....

 

[flyer]

Den EDS 1000en såg då heftig ut. Men Technics var tidleg ute, det har eg også høyrt.

Eg har sett ein SP 10 til sals på nettet, som var langt styggare og billegare enn den MK ii eg sjølv hadde. Så det er nok denne, ganske likt utforma, men teknisk sett utan kvartsstyring og bremse. (Kvartsstyring er veldig greitt, når ein likevel skal ha DD, meiner no eg.

Wow og Flutter er absolutt eit problem. Men det er meir wow frå ei feilsentrert vinylplate enn frå sjølv eit ganske sørgjeleg drivverk. Ein kompis av meg fila opp holet på slike plater, og sentrerte dei så godt han kunne. Han var plaga av absolutt gehør....

Der kom den til slutt!Aprowed!;D

 

[Larkus]

Technics sin nye DD-motor er slettes ikke ulik Dual EDS1000

 

[Larkus]

Direktedrevet beltedrift
Technics SL-1700 til venstre

 

[Audiophile-Arve]

Direktedrevet beltedrift
Technics SL-1700 til venstre
Vis vedlegget 368232

Har vore inne på det same, eg og ein kamerat, som begge hadde SL 1000 mk II. Men det var for mykje logistikk å flytte den eine spelaren. Og så måtte vi ha reim. Her kunne vi gjort ein skikkeleg AB-test.
Korleis gjekk det med dette oppsettet? Kommentarar?

 

[ANM]

Skakke være dårligere. Sjekk linjene på denne arbeidshesten i mang en w&f fri konstruksjon. ;D

 

[slowmotion]

Direktedrevet beltedrift
Technics SL-1700 til venstre
Vis vedlegget 368232

Den(de) var fin(e). Med litt fantasi og innsatsvilje burde man kunne inkorporere et eller flere mellomhjul også?

 

[Larkus]

Direktedrevet beltedrift
Technics SL-1700 til venstre
Vis vedlegget 368232

Korleis gjekk det med dette oppsettet? Kommentarar?

Dette er vel det beste av to verdener? Denne karen bruker forresten VHS-bånd til drivreim for å unngå elastisk kobling mellom motor og tallerken. Noe å tenke på for reimdrift-tilhengerene?

Står litt her
DD turntable tape driving another platter - edoirt@yahoo.com - Vinyl Asylum

 

[ptb]

I følge wiki er den første DD, Technics SP-10 lansert i 69. 701 kom vel i 72-73?

I flg. Thorens history så kom de med motor for DD i 1928.:

 

[ANM]

I følge wiki er den første DD, Technics SP-10 lansert i 69. 701 kom vel i 72-73?

I flg. Thorens history så kom de med motor for DD i 1928.:

Du har sikkert rett, men var det den første kommersielle spilleren for LP? LP formatet kom vel først på slutten av 40 tallet? Antar at sveivegrammafonen også var DD?

 

[Dazed]

Direktedrevet beltedrift
Technics SL-1700 til venstre
Vis vedlegget 368232

Korleis gjekk det med dette oppsettet? Kommentarar?

Dette er vel det beste av to verdener? Denne karen bruker forresten VHS-bånd til drivreim for å unngå elastisk kobling mellom motor og tallerken. Noe å tenke på for reimdrift-tilhengerene?

Står litt her
DD turntable tape driving another platter - edoirt@yahoo.com - Vinyl Asylum

Jeg ville nesten tro at en elastisk rem med noe intern demping er bra for å dempe vibrasjoner fra motoren. I alle fall med tung nok tallerken.

 

[ChrisAndre]

En av de store fordelene med DD er vel det høye dreimomentet. Altså mindre/ ingen stylusdrag uansett hvor store utslag pu utsettes for. Med rem vil vel ikke det dreimomentet opprettholdes. For meg blir dette hverken fugl eller fisk. Men artig konstruksjon, da.

 

[Dazed]

Hvorfor skulle remma endre momentet? Det blir jo litt mer masse å dra på, og rent teoretisk litt friksjon i remma, men...

Fordelene med høyt moment er at hastighetsjusteringer kan skje hurtig. Noe som er mer nødvendig med DD enn driftsprinsipper med en lav utveksling mellom motor og tallerken.

Jevn hastighet kan ivaretas med høyt moment eller høyt treghetsmoment, men med aktiv hastighetsstyring slik gode DD-spillere gjerne har, er det mer hensiktsmessig å gjøre det med moment i motoren, da høyt treghetsmoment motarbeider hastighetsstyringen.

Høyt treghetsmoment kan kalles en "passiv hastighetsstyring", og man trenger ikke se lengre enn til nærmeste Nottingham for å se at det også funker.

Det finnes mange veier til Rom, som sagt.

 

[ANM]

AC synkronmotoren, som brukes svært ofte på remspillere, har låst hastighet, dvs at så lenge belastningen ikke overstiger oppgitt effekt vil den holde 100% hastighet, om ikke stopper den og står og rister. Nottingham nyttegjør seg av denne egenskapen og har tydeligvis kommet frem til at det lille momentvinduet de operer med overstiger friksjonsvariasjonen, hvilket jo bevises av tidligere vedlagt kurve.

Nå er det også en utveksling på ca 7,5 med en 24 pols motor ved 250rpm til 33,33. Det betyr tilsvarende økning av dreimoment siden effekten bevares. En typisk 1.8W motor har et moment på 7-9 mNm gang det med 7,5 og vi ender opp med et moment 1/3 av ghetto-karusellen.
I tillegg så nyttegjør mange seg av tung masse kombinert med elastisiteten i remma som et lavpass filter. Om en ser på kurven jeg la ved litt lengre tilbake i tråden ser en tydelig effekten av tung tallerken, nesten ikke flutter i motsetning til DD.

DD er også ett fjærende system, der kompensasjonen som følge av feedbacken alltid vil komme i etterkant av problemet. Elektronikken reagerer lynkjapt, men den mekaniske tregheten gjør at plata vil svinge en stund etter oppstått avvik, klart man prøver å balansere dette med dreiemoment, men 100% blir det likevel ikke.

Konklusjon: Legg en skive på vaffelpressene, fjølene, fugleholkene eller ghetto-karusellene og nyt! ;D

 

[michell]

Altså mindre/ ingen stylusdrag uansett hvor store utslag pu utsettes for.

Nå er det lenge siden jeg har gjort regnestykker med spinnsatsen. Men "stylusdrag"! Hva i all verden skal det være for noe? En PU-nål som bremser rotasjonshastigheten på vinylen som funksjon av amplituden og derved gir opphav til flutter?

I så fall gir jeg meg ende over og ber dere som tror på slikt lese seg opp på litt elementær mekanikk.

Da kan dere jo regne dere fram til hvor stort nåletrykk dere må ha og hvor dønn stiv denne PU-en må være for å nå opp i w&f = 0,0001 som skyldes "stylusdrag".

Lykke til!

PS!
Det neste i vinylverdenen må vel bli at det finnes finurlige fysiske elementer vi ikke helt forstår og hvis eksistens utelukkende påvirker w&f på et roterende hjul. Parallelt til kabelverdenen der det jo åpenbart i følge et eget forum her inne finnes mangt og mye innenfor den elektromagnetiske verdenen som pussig nok bare påvirker lyden i et haifianlegg.
Og intet annet.

 

[ChrisAndre]

Utrag fra den informative siden til Kevin hos KAB USA som kan det meste om platespillere og spesielt Technics SL-serien:

[SIZE=+1]Speed Drift (Due To Static Stylus Drag)[/SIZE] Never Specified
In a freely rotating system like a turntable, any friction near the outside edge will try to slow the rotational speed. In drive systems without servo control, the turntable truly slows down the moment the stylus enters the groove, some as much as several percent. As the stylus moves towards the center or end of the record, the torque increases and the turntable regains most of its free rotating speed.
To avoid the affects of this static stylus drag, the drive system must have servo control.

[SIZE=+1]Speed drift (Due To Dynamic Stylus Drag)[/SIZE] Never Specified
When the stylus encounters a highly modulated groove, it must do extra work in the groove, during this time, friction and drag increases on the drive system. Here we have an affect similar to discharging an electrical capacitor. Based on the duration of the loud passage, and the weight of the spinning platter, there is a time constant that determines how quickly the platter slows down. If the platter is insufficiently heavy (<10 Lbs), the speed can slow sufficiently such that, a moment after the loud passage is over, you become subtly aware of the turntable speeding back up. It can take many years of listening to hear this effect, but like all listening skills, once you attain it, it is with you for life.
Only heavy platter belt drives, or sophisticated direct drive systems can overcome the affects of dynamic stylus drag.

 

[michell]

Fordelene med høyt moment er at hastighetsjusteringer kan skje hurtig. Noe som er mer nødvendig med DD enn driftsprinsipper med en lav utveksling mellom motor og tallerken.

Hvorfor det?
Med en direktedrevet motor skal du som ved ethvert annet prinsipp sørge for å overvinne de bittesmå imperfeksjonene i lageret. Lageret er hovedopphavet til w&f.
Men den direktedrevne spilleren har i likhet med en ottomotor ingen utveksiling som reduserer hastighetsvariasjonene mellom polene / stemplene. Så derfor trenger en DD også en tung tallerken og tilhørende treghetsmoment. Kanskje er hovedopphavet til w&f på DD nettopp hastighetsvariasjonene mellom polene?
En beltedrevet spiller har en utveksling. Den negative effekten av hastighetsendringen mellom polene blir dermed redusert.
Men imperfeksjoner i beltet og remskivene (spindel / tallerken) kommer i tillegg. For mellomhjulsspilleren kommer et lager og imperfeksjoner i mellomhjulet og så videre i tillegg.

Konklusjonen er som flere her inne har påpekt. Det er ingen prinsipper som er bedre enn de andre. Om konstruktørene kjenner svakhetene med de enkelte prinsippene og er i stand til å levere presisjon vil ethvert prinsipp la seg bygge til de beste måledata.

Min remdrevne spiller har en voldsom utveksling siden perifierien av tallerkenen utgjør remhjulet. Effekten av motorens poler skulle dermed være temmelig beskjeden. Men lageret påvirkes ikke av dette. Og reima må være perfekt. I tillegg har min konstruksjon en feature som nok ikke er så dum. Den har hydraulisk demping av rotasjonsbevegelsen. Skal en tro måledataene holder denne spiller en w&f på 0,01%.

Uansett. Jeg spiller piano med mine egne hender. Og på platespilleren. Intet å utsette på lyden på sistnevnte.

 

[michell]

Utrag fra den informative siden til Kevin hos KAB USA som kan det meste om platespillere og spesielt Technics SL-serien:

[SIZE=+1]Speed Drift (Due To Static Stylus Drag)[/SIZE] Never Specified
In a freely rotating system like a turntable, any friction near the outside edge will try to slow the rotational speed. In drive systems without servo control, the turntable truly slows down the moment the stylus enters the groove, some as much as several percent. As the stylus moves towards the center or end of the record, the torque increases and the turntable regains most of its free rotating speed.
To avoid the affects of this static stylus drag, the drive system must have servo control.

[SIZE=+1]Speed drift (Due To Dynamic Stylus Drag)[/SIZE] Never Specified
When the stylus encounters a highly modulated groove, it must do extra work in the groove, during this time, friction and drag increases on the drive system. Here we have an affect similar to discharging an electrical capacitor. Based on the duration of the loud passage, and the weight of the spinning platter, there is a time constant that determines how quickly the platter slows down. If the platter is insufficiently heavy (<10 Lbs), the speed can slow sufficiently such that, a moment after the loud passage is over, you become subtly aware of the turntable speeding back up. It can take many years of listening to hear this effect, but like all listening skills, once you attain it, it is with you for life.
Only heavy platter belt drives, or sophisticated direct drive systems can overcome the affects of dynamic stylus drag.

OK. Da er også vinylavdelingen infisert av kabel-voodoo

Du kan jo be disse KABene gi deg beregningene! Spinnsatsen er ikke voodoo. Det er Newtons andre for rotasjon.

La meg gi deg et eksempel:
"When driving your car in 80km/h and you hit these ten bumble bees over a short period of time, if your car is less than 5000kgs your car will slightly slow down such that, after the bumble bee hits are over, you become subtly aware that your car is speeding back up. It can take years of driving to be aware of this effect. But like all driving skills, once you attain it, it is with you for life.
Only heavy, sophisticated SUVs with 4X4 drive systems can overcome the effects of dynamic bumle bee drag"

 

[ChrisAndre]

Er dette med stylus drag bare tull? Spiller det ingen rolle for hastigheten: hvilken modulasjon sporene har, hvilken sliping, nåletrykk, tallerkens tyngde, motorens kraft etc hva gjelder rotasjonshastighet? Forstår jeg deg rett at du mener at ingen nål vil på noen som helst måte påvirke rotasjonen på noe som helst tidspunkt? Eller er det noe annet du mener?

 

[michell]

Er dette med stylus drag bare tull? Spiller det ingen rolle for hastigheten: hvilken modulasjon sporene har, hvilken sliping, nåletrykk, tallerkens tyngde, motorens kraft etc hva gjelder rotasjonshastighet? Forstår jeg deg rett at du mener at ingen nål vil på noen som helst måte påvirke rotasjonen på noe som helst tidspunkt? Eller er det noe annet du mener?

Det er akkurat det jeg mener. Og det er til og med akkurat slik det er

Jeg kan ikke engang forstille meg at en keramisk nål på en kip 60-talls Garrard-spiller med en tallerken på 175 gram ville kunne påvirke flutter i nærheten av signifikans.

På din utmerkede spiller er det bare lageret, antallet poler i motoren og tallerkenens tyngde og presisjon som påvirker w&f.

Sliping og nåletrykk handler om hvor mye informasjon nålen er i stand til å plukke opp fra rillene.

Lyd fra en platespiller som går jevnt handler i all hovedsak om PU'ens lydsignatur (en herlig blanding av elektromagnetisme og mekanikk) og resonansfrekvensene (100% mekanikk / fluiddynamikk) i systemet.

Platespillere er i sin mekaniske natur utfordrende nok. Ingen grunn til å tillegge de voodooelementer

 

[ChrisAndre]

Men er det ikke nettopp tallekens evne (med motorprinsipp) til å holde jevn hastighet over feks kraftig modulasjon som vil påvirke bassrespons og dynamikk? Er det ikke derfor det nettopp er forskjell på opplevd lyd på spillere med forskjellig driftsprinsipp og tallerkentyngde?

 

[michell]

Men er det ikke nettopp tallekens evne (med motorprinsipp) til å holde jevn hastighet over feks kraftig modulasjon som vil påvirke bassrespons og dynamikk? Er det ikke derfor det nettopp er forskjell på opplevd lyd på spillere med forskjellig driftsprinsipp og tallerkentyngde?

Nei.
To spillere med noenlunde like, habile w&f-målinger med identisk PU og arm, og som spilles gjennom identisk RIAA, forsterker, høyttaler og rom kan låte ulikt på grunn av ulik resonansfrekvensmix. De låter definitivt ikke ulikt på grunn av at de "påvirkes forskjellig" av nålen.

For å snu på det: Et drivverk som ville være i stand til å la seg påvirke av den kraften en nål utsetter drivverket for ville være et presisjonsmåleinstrument som neppe ville la seg bygge for mindre enn kr 500000,-.

 

[LMC]

hydraulisk demping av rotasjonsbevegelsen på HR hadde et kjent problem og det var at viskositeten på oljen var avhengig av stabil romtemperatur
ellers fikk man store hastighetsavvik
mvh
Leif

 

[Audiophile-Arve]

I ein vinylrigg har dei ulike komponentane ulik grad av innverknad. Gjeve at alt matchar teknisk sett vil eg seie at pickup er avgjerande - her kan lyden verkeleg påverkast. Dernest kjem riaatrinnet. Arm heng nøye saman med matching til pickup, og kor godt han er kopla til underlaget. Dessutan om du har lukkast å justere skikkeleg. Nokre pickupar (t.d. DL103 som eg spelar på nesten heile tida no) skal ha tung arm. Det er likevel slik at pickupen yter ekstremt godt i min 14 grams Kuzma 313 Reference, anten på grunn av dei gode lagera, på grunn av utmerka justering frå mi si side (i motsetnad til tidlegare?) eller fordi 12" geometri har mykje å seie (noko eg eigentleg tvilar på med ein 103). Så i kva grad armar skal ha ære for godlyden, er vanskeleg å seie. (Rudi, som har erfaring med fleire armar enn meg, er vel den som kan svare på dette med armkvalitetar)

Men når det gjeld drivverk, har eg erfaring med at her er det merkbare skilnadar. Kanskje ikkje så store som pickupskift, men likevel lett høyrbare. Eg spelar på ein no utgått modell frå VPI som vart kalla Super Scoutmaster. Dette fekk eg i hus ikkje så ovettes lenge etter å ha testa ein VPI Scout. Same armgeometri, same unipivoterande spetakkel, men litt meir påkosta leidningsføring. Tallerkenen eg fekk var ikkje akryl, men ein svinetung spesialsak. Seinare, då eg fekk A/B-samanlikne denne tallerkenen med akryl på ein VPI Aries, forstod eg at her var ganske stor innverknad på lyden frå tallerkenen.

Motoren var ikkje direkte kopla opp mot straumnettet, men fekk krafta transformert til 120V 60 Hz via SDS-straumforsyninga til VPI (kjempebra sak, som sikkert kunne vore nytta til andre amerikanske spelarar). Drivverket var også ganske annleis, då eg ved ein feil fekk tilsendt Rimdrive (heilt nytt på den tida). Ved hjelp av utmerka samarbeid frå VPI og Tor Aa, fekk eg høve til å gjere direkte samanlikningar mellom Rimdrive og reimdrift. Ut over dette var det ikkje skilnad på rigg eller anlegg elles.
Det var betydeleg skilnad på dynamikken. Rimdrive opplevdest som absolutt best. Sjølv om tallerken var den same. Einaste eg skifta var motoreininga og svinghjulet. Men samstundes som dynamikken forbetra seg, fekk eg også problem med rumbel. Det vart ein kamp om å plassere svinghjulet heilt presist i høve tallerkenen. For tett medførte plagsom støy. For langt frå gjorde at eg fekk svai (Wow). Men når ting var optimale (spesielt seinare, då eg fekk brun i staden for svart pakningsreim til rimdriven), var det heilt topp dynamikk.

Så kvifor var det denne skilnaden på lydkvalitet, spesielt dynamikk? Mine tenkjelege forklaringar:

- Audiofili er mistenkt for å henge saman med ein del fantomsansing, ein trur ein høyrer ting som ikkje er der. (Denne forklaringsmodellen forkastar eg umiddelbart, sjølvsagt. Hugs eg er kabelskeptikar og agnostik av natur)

- Pga. ulik radius på drivreim og rimdrive måtte motorane gå med ulik hastigheit. Kanskje denne endringa førte til godlyden, og ikkje rimdrevet?

- Det kan tenkjast at dei to motorane har ulik lydsignatur i seg sjølve. Sjølv om dei såg identiske ut, og var frå VPI, kunne dei hatt ulik grad av innspeling.

- Kanskje eg oppfattar rumbel som forbetring av lyden, når det kjem i små nok mengder? Sannsynlegvis formidlast det meir motorbråk via svinghjulet når det står direkte i kontakt med tallerkenen enn når drifta skjer via ei reim. (Men eg likar definitivt ikkje rumbel som fenomen. Hugsar godt då eg som 19-åring gjekk bort frå min Garrard AP 76 over til Technics SL 1500. Stor forbetring)

- Det kan ha skjedd noko eg ikkje er klar over. Til dømes er det viktig å smørje sentertappen (kula) tallerkenen kviler på. Dette gjer eg når eg trur det må gjerast, og når eg høyrer at det må gjerast. Men det tok ei tid før eg var klar over kor ofte dette burde gjerast. Så dette kan ha vore annleis når eg dreiv opprigginga.

Ein kvar får tenkje sitt. Ei folkerøysting over kva drivsystem som er best har lita innverknad på lyden. Vil vel fungere akkurat like godt som ei folkerøysting over kva ver vi skal ha i morgon.....

 

[Dazed]

Fordelene med høyt moment er at hastighetsjusteringer kan skje hurtig. Noe som er mer nødvendig med DD enn driftsprinsipper med en lav utveksling mellom motor og tallerken.

Hvorfor det?

Nettopp fordi at hastighetsvariasjoner på motoraksel/spindel vil være mer betydelige på en direktedrevet tallerken enn på en spiller med utveksling mellom motorens drev og subplatter/tallerken. Utvekslingen reduserer utslagene, som du selv er inne på. Derfor er det større behov for hastighetsstyring med DD enn rem.

Fordelene med høyt treghetsmoment er selvsagt de samme med DD som med andre spillere, men samtidig vil det gjøre hastighetsstyringens jobb vanskeligere.

 

[ChrisAndre]

Men er det ikke nettopp tallekens evne (med motorprinsipp) til å holde jevn hastighet over feks kraftig modulasjon som vil påvirke bassrespons og dynamikk? Er det ikke derfor det nettopp er forskjell på opplevd lyd på spillere med forskjellig driftsprinsipp og tallerkentyngde?

Nei.
To spillere med noenlunde like, habile w&f-målinger med identisk PU og arm, og som spilles gjennom identisk RIAA, forsterker, høyttaler og rom kan låte ulikt på grunn av ulik resonansfrekvensmix. De låter definitivt ikke ulikt på grunn av at de "påvirkes forskjellig" av nålen.

For å snu på det: Et drivverk som ville være i stand til å la seg påvirke av den kraften en nål utsetter drivverket for ville være et presisjonsmåleinstrument som neppe ville la seg bygge for mindre enn kr 500000,-.

For meg høres det ut som om du slår fast ting hvor andre i lang tid har konkludert motsatt.

Avsnittet In The Groove er interessant. Og at de kreftene man ser er i sving ikke påvirkes av rotasjonskraft, tror jeg ikke...

http://harryshifi.com/images/vinyl_tutorial.pdf

 

[Dazed]

Du må være enig i at momentet kreftene en myk, fjærende nål som presses ned på plata med 2 grams masse kan skape om spindelen må være temmelig neglisjerbart i forhold til momentet i motoren.

Kan være at "stylus drag" er en vedtatt sannhet på linje med innbrenning av kabler, vet du. Jeg har ikke regnet på det, men det bør være kurant å f.eks. estimere hvilke krefter som skal til mot rotasjonsretningen for å f.eks. bremse en 5 kilos tallerken med 0,1% av hastigheten ytterst på plata.

 

[Audiophile-Arve]

Dess lettare tallerk og mindre motor du har, dess meir sannsynleg vert det at desse minimale kreftene har relativ innverknad på lyden. Tenk deg kreftene du brukar på ein kolfiberkost når du brukar ein slik under avspeling. Dette høyrest ganske lett på dei fleste platespelarar (men ikkje på t.d. Technics SL 1000mk II). På min spelar merkast det når eg tek børsta ned/opp frå plata, men ikkje medan eg held ho der.

 

[slowmotion]

Jeg har samme erfaring. Ingen hørbare hastighetsvariasjoner ved bruk av kullfiberbørste under avspilling med DD-spilleren.

Samme test utført på reimspiller og mellomhjulspiller avslørte straks store og godt hørbare hastighetsvariasjoner.

Om det spiller noen rolle ved normalt bruk skal jeg ikke uttale meg om.

 

[Dazed]

Dette forstår jeg naturligvis, men du overfører nok vesentlig mer kraft med en børste enn det stiften gjør.

 

[ANM]

Min remdrevne spiller har en voldsom utveksling siden perifierien av tallerkenen utgjør remhjulet. Effekten av motorens poler skulle dermed være temmelig beskjeden. Men lageret påvirkes ikke av dette. Og reima må være perfekt. I tillegg har min konstruksjon en feature som nok ikke er så dum. Den har hydraulisk demping av rotasjonsbevegelsen. Skal en tro måledataene holder denne spiller en w&f på 0,01%.

Voldomheten av utvekslingen avgjøres av motorens hastighet. Spiller ingen rolle om det skjer på utsiden av tallerken eller en egen mindre trinse under. Derimot vil remmens bidrag nok være tydeligere med en liten trinse under.

 

[ChrisAndre]

Du må være enig i at momentet kreftene en myk, fjærende nål som presses ned på plata med 2 grams masse kan skape om spindelen må være temmelig neglisjerbart i forhold til momentet i motoren.

Kan være at "stylus drag" er en vedtatt sannhet på linje med innbrenning av kabler, vet du. Jeg har ikke regnet på det, men det bør være kurant å f.eks. estimere hvilke krefter som skal til mot rotasjonsretningen for å f.eks. bremse en 5 kilos tallerken med 0,1% av hastigheten ytterst på plata.

Om det ikke er for mye forlangt så kunne du jo ha lest det jeg har limt inn.... Da ser du at jeg ikke nødvendigvis er uenig i det du skriver

 

[ANM]

Viddy well little brothers! Legger ved en liten rapport om friksjon forårsaket av modulasjonen på plata.

http://www.audiomods.co.uk/papers/pardee_recordfriction.PDF

 

[Dazed]

Du må være enig i at momentet kreftene en myk, fjærende nål som presses ned på plata med 2 grams masse kan skape om spindelen må være temmelig neglisjerbart i forhold til momentet i motoren.

Kan være at "stylus drag" er en vedtatt sannhet på linje med innbrenning av kabler, vet du. Jeg har ikke regnet på det, men det bør være kurant å f.eks. estimere hvilke krefter som skal til mot rotasjonsretningen for å f.eks. bremse en 5 kilos tallerken med 0,1% av hastigheten ytterst på plata.

Om det ikke er for mye forlangt så kunne du jo ha lest det jeg har limt inn.... Da ser du at jeg ikke nødvendigvis er uenig i det du skriver

Hvis jeg misforsto, beklager jeg. Jeg oppfattet de to sitatene med "påstander" (fordi de ikke henviser til noen utledninger) som dokumentasjon på at fenomenet er betydelig.

 

[Dazed]

Viddy well little brothers! Legger ved en liten rapport om friksjon forårsaket av modulasjonen på plata.

http://www.audiomods.co.uk/papers/pardee_recordfriction.PDF

Vis vedlegget 368441

Hvis jeg ikke leser feil sier den bare noe om hvor mye "bremsekraften" fra stiften øker i prosent, og ikke noe om hvor stor kraften faktisk er i utgangspunktet. (?) 180% av nærmest null og niks, kan fremdeles være ganske lite.

Edit: Dette gjaldt grafen. Rapporten ser interessant ut. Den lister opp typiske friksjonskoeffisienter, som kan brukes til noe. Den sier vel imidlertid heller ikke noe om hvorvidt denne friksjonen kan skape hørbare hastighetsvariasjoner?

 

[Sluket]

2 gram trykk på det lille kontaktpunktet en stift utgjør tilsvarer ganske mye pr. cm2. Friksjonen er relativt stor ved heavy rillemodulasjoner, husker ikke i farta hvilke temperaturer som har blitt målt men det er relativt varmt.