I ein vinylrigg har dei ulike komponentane ulik grad av innverknad. Gjeve at alt matchar teknisk sett vil eg seie at pickup er avgjerande - her kan lyden verkeleg påverkast. Dernest kjem riaatrinnet. Arm heng nøye saman med matching til pickup, og kor godt han er kopla til underlaget. Dessutan om du har lukkast å justere skikkeleg. Nokre pickupar (t.d. DL103 som eg spelar på nesten heile tida no) skal ha tung arm. Det er likevel slik at pickupen yter ekstremt godt i min 14 grams Kuzma 313 Reference, anten på grunn av dei gode lagera, på grunn av utmerka justering frå mi si side (i motsetnad til tidlegare?) eller fordi 12" geometri har mykje å seie (noko eg eigentleg tvilar på med ein 103). Så i kva grad armar skal ha ære for godlyden, er vanskeleg å seie. (Rudi, som har erfaring med fleire armar enn meg, er vel den som kan svare på dette med armkvalitetar)
Men når det gjeld drivverk, har eg erfaring med at her er det merkbare skilnadar. Kanskje ikkje så store som pickupskift, men likevel lett høyrbare. Eg spelar på ein no utgått modell frå VPI som vart kalla Super Scoutmaster. Dette fekk eg i hus ikkje så ovettes lenge etter å ha testa ein VPI Scout. Same armgeometri, same unipivoterande spetakkel, men litt meir påkosta leidningsføring. Tallerkenen eg fekk var ikkje akryl, men ein svinetung spesialsak. Seinare, då eg fekk A/B-samanlikne denne tallerkenen med akryl på ein VPI Aries, forstod eg at her var ganske stor innverknad på lyden frå tallerkenen.
Motoren var ikkje direkte kopla opp mot straumnettet, men fekk krafta transformert til 120V 60 Hz via SDS-straumforsyninga til VPI (kjempebra sak, som sikkert kunne vore nytta til andre amerikanske spelarar). Drivverket var også ganske annleis, då eg ved ein feil fekk tilsendt Rimdrive (heilt nytt på den tida). Ved hjelp av utmerka samarbeid frå VPI og Tor Aa, fekk eg høve til å gjere direkte samanlikningar mellom Rimdrive og reimdrift. Ut over dette var det ikkje skilnad på rigg eller anlegg elles.
Det var betydeleg skilnad på dynamikken. Rimdrive opplevdest som absolutt best. Sjølv om tallerken var den same. Einaste eg skifta var motoreininga og svinghjulet. Men samstundes som dynamikken forbetra seg, fekk eg også problem med rumbel. Det vart ein kamp om å plassere svinghjulet heilt presist i høve tallerkenen. For tett medførte plagsom støy. For langt frå gjorde at eg fekk svai (Wow). Men når ting var optimale (spesielt seinare, då eg fekk brun i staden for svart pakningsreim til rimdriven), var det heilt topp dynamikk.
Så kvifor var det denne skilnaden på lydkvalitet, spesielt dynamikk? Mine tenkjelege forklaringar:
- Audiofili er mistenkt for å henge saman med ein del fantomsansing, ein trur ein høyrer ting som ikkje er der. (Denne forklaringsmodellen forkastar eg umiddelbart, sjølvsagt. Hugs eg er kabelskeptikar og agnostik av natur)
- Pga. ulik radius på drivreim og rimdrive måtte motorane gå med ulik hastigheit. Kanskje denne endringa førte til godlyden, og ikkje rimdrevet?
- Det kan tenkjast at dei to motorane har ulik lydsignatur i seg sjølve. Sjølv om dei såg identiske ut, og var frå VPI, kunne dei hatt ulik grad av innspeling.
- Kanskje eg oppfattar rumbel som forbetring av lyden, når det kjem i små nok mengder? Sannsynlegvis formidlast det meir motorbråk via svinghjulet når det står direkte i kontakt med tallerkenen enn når drifta skjer via ei reim. (Men eg likar definitivt ikkje rumbel som fenomen. Hugsar godt då eg som 19-åring gjekk bort frå min Garrard AP 76 over til Technics SL 1500. Stor forbetring)
- Det kan ha skjedd noko eg ikkje er klar over. Til dømes er det viktig å smørje sentertappen (kula) tallerkenen kviler på. Dette gjer eg når eg trur det må gjerast, og når eg høyrer at det må gjerast. Men det tok ei tid før eg var klar over kor ofte dette burde gjerast. Så dette kan ha vore annleis når eg dreiv opprigginga.
Ein kvar får tenkje sitt. Ei folkerøysting over kva drivsystem som er best har lita innverknad på lyden. Vil vel fungere akkurat like godt som ei folkerøysting over kva ver vi skal ha i morgon.....