Å blande miljøargumenter inn i denne debatten blir bare tull. Det eneste fullverdig grønne alternativet til enhver form for elektrisk gjengivelse av musikk enten det er klasse a, b, ab eller d er å kjøpe seg et akustisk instrument og spille selv.
Jeg tror ikke nødvendigvis det er sant.
En musiker som spiller akustiske instrumenter forbruker også energi, litt forskjellig fra instrument til instrument naturligvis. Et stort trommesett er nok noe annet enn f.eks. en ukulele.
I de fleste tilfeller er det høyst begrenset hvor mange de kan spille for av gangen. Stort publikum krever stort orkester, sånn generelt.
Så kan vi spørre, skal alle skal spille til eget bruk? Det er jo ikke alltid noen god løsning, hos meg ville det vært en komplett katastrofe.
Skal musikerne reise rundt? Det er energikrevende. Enda mer om de skal frakte med seg store instrumenter.
Skal publikum reise rundt? Det er nok enda mer energikrevende ettersom det tross alt pleier å bære flere tilhørere en musikere.
Skal man spille for en av gangen blir det voldsomt lite uttelling pr. seanse.
Så har man tomgangsforbruk. Musikere, gitt at de ikke spiller f.eks. trommer, bruker nesten like mye energi når de ikke spiller, og kan ikke settes i noe i nærheten av ENØK-akseptabel standby.
For ikke snakke om produksjon. Musikere skal produseres, tweakes, og spilles inn i kanskje 20 år på fabrikken før de er leveringsklare, og krever som regel lang innspilllingstid også etter dette før de yter maksimalt. Hele tiden med stort energiforbruk som stiger gradvis gjennom produksjonen, mot slutten ligger forbruket på samme nivå som etter at produktet er tatt i bruk. Veldig mange av de produsentene som lykkes benytter seg av eksterne, enten det er tweakere på den lokale 'musikkskolen', eller såkalte 'skolekorps'. Produktene transporteres gjerne enkeltvis til og fra disse eksterne i personbil, av produsenten selv. Som om ikke det var nok, så transporteres produktene til tweakeseanser i inn og utland, gjerne med fly eller båt. Såkalte 'skolekorps' benytter seg til og med av en metode hvor musikerne rett og slett forflytter seg til fots mens de tweakes og justeres. Allerede fra starten veier de mer enn en stereoforsterker i klasse D, etterhvert må man flytte rundt på et produkt som veier mer enn de fleste klasse AB-forsterkere. Tenk litt på hva alt dette koster i form av energi. Andelen som ikke tas i bruk etter produksjonen er skyhøy. Er man heldig gir 20 års produksjon 50, kanskje så mye som 70 års godt bruk. Likevel, en produksjon som i beste fall utgjør omtrent 1/3 av av brukstiden kan ikke være energiøkonomisk.
Tidlig i produksjonsprosessen låter de dessuten som regel helt forferdelig. Det går gjerne lang tid før andre enn produsentene klarer å sette pris på det musikalske som leveres.
Men det er klart. Et vellykket eksemplar kan spille aldeles fantastisk etterhvert.
Noen som har regna på det?