Forsterkere Forsterkere. Hva gjelder?

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Håkon_Rognlien

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    5.489
    Antall liker
    7.617
    Torget vurderinger
    2
    Kanskje dette koker ned til en definisjon av "god lyd". Jeg tror ikke at stativhøyttalere kan gi "eksepsjonell" lyd uten at de er integrert med en høykvalitets sub på en vellykket måte. Den veldig dype faste bassen trengs for å oppleve den "tilstedeværelse" som må til for at lyden skal oppleves som "eksepsjonell". Ellers så har jeg all mulig respekt for dine meninger. Man må heller ikke ha "eksepsjonell" lyd for å kunne ha kjempeglede av musikken. Men for å kunne lukke øynene og oppleve illusjonen at musikerne er der sammen med deg, det er en annen sak :unsure:
    Deler vel stort sett den beskrivelsen.
    Jeg har hørt en god del ganske gode illusjoner opp gjennom, men ingen som får meg til å tro at det er flere i rommet enn de jeg kan se, altså. :)
     

    Psybient

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.10.2020
    Innlegg
    1.331
    Antall liker
    954
    Sted
    Drammen
    Men det impliserer f.eks. at stativhøyttalere ikke kan gjengi "god lyd". Det mener jeg blir i overkant firkantet beskrivelse av "god lyd", om det er tvunget til å innebære basstårn og et rom på minst 100 m2 med 3 meter under taket. "God lyd" gjør det godt å lytte til musikk, så får en hver finne ut hvor ens egne grenser går. Jeg synes f.eks. ikke mobiltelefoner eller bærbare blåtannhøyttalere har "god lyd", selv om sistnevnte kan ha snev av det til tider.
    Hva slags nedre grense budsjett mener du man kan finne stativhøyttalere som har god lyd, og det samme med forsterker til dette gjøremål.
     

    Håkon_Rognlien

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    5.489
    Antall liker
    7.617
    Torget vurderinger
    2
    Hva slags nedre grense budsjett mener du man kan finne stativhøyttalere som har god lyd, og det samme med forsterker til dette gjøremål.
    Jeg mener at man på bruktmarkedet kan skaffe seg komplett anlegg med "god lyd" fra ca. 5000,-, er du heldig kan du finne enda billigere saker, spesielt om det er litt vintage.

    Høyttalere som f.eks. Tannoy eller Klipsch, forsterkere fra Marantz m.fl. Ligger f.eks et sett Pioneer A6 / D6 på finn til under 3000,-. Sett på et par høyttalere til 1000,- og jeg garanterer god lyd! :)
     

    Psybient

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.10.2020
    Innlegg
    1.331
    Antall liker
    954
    Sted
    Drammen
    Jeg mener at man på bruktmarkedet kan skaffe seg komplett anlegg med "god lyd" fra ca. 5000,-, er du heldig kan du finne enda billigere saker, spesielt om det er litt vintage.

    Høyttalere som f.eks. Tannoy eller Klipsch, forsterkere fra Marantz m.fl. Ligger f.eks et sett Pioneer A6 / D6 på finn til under 3000,-. Sett på et par høyttalere til 1000,- og jeg garanterer god lyd! :)
    Så egentlig er god lyd der ute foran nesa til alle og enhver?!
     

    Asbjørn

    Æresmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    26.198
    Antall liker
    15.721
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    For økonomiveien til god lyd bør man også nevne en standard PC med Roon, en Chromecast Audio og en bra DAC. Roon tar også imot DSP plugins for eq etc og har en riktig god kommunikasjonsprotokoll til Chromecast. Chromecast Audio er ikke perfekt mht jitter, men en noenlunde brukbar ekstern DAC (Topping, RME, ....) spiser det jitteret til frokost, og der har du et tilnærmet perfekt lydsignal å sende til effektforsterkeriet. Dessverre er Chromecast Audio utgått, men kan sikkert finnes rundt om. Hvis man ikke tar seg råd til et abonnement på Roon finnes det gratis programvare som gjør mer eller mindre det samme. Pengene bør legges i så gode høyttalere som budsjettet tillater. Hvis det er lydkvaliteten som er viktig.

     
    Sist redigert:

    Håkon_Rognlien

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    5.489
    Antall liker
    7.617
    Torget vurderinger
    2
    Så egentlig er god lyd der ute foran nesa til alle og enhver?!
    Det mener jeg virkelig! Og jeg har hjulpet folk som ikke har lyst til å betale, men har hørt lyden hos meg, og oppdaget at det er noe der de bryr seg litt om. Har funnet oppsett til folk mellom 3 og 15 tusen som har satt gliset på plass hos opptil flere. :)
     

    Psybient

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.10.2020
    Innlegg
    1.331
    Antall liker
    954
    Sted
    Drammen
    Det mener jeg virkelig! Og jeg har hjulpet folk som ikke har lyst til å betale, men har hørt lyden hos meg, og oppdaget at det er noe der de bryr seg litt om. Har funnet oppsett til folk mellom 3 og 15 tusen som har satt gliset på plass hos opptil flere. :)
    Man får kanskje mindre besvær med akustikk og?
     

    Håkon_Rognlien

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    5.489
    Antall liker
    7.617
    Torget vurderinger
    2
    Man får kanskje mindre besvær med akustikk og?
    Nja... stativhøyttalere lader ofte rommet noe mindre i deler av frekvensområdet, selvsagt, men ellers er funkishus uten gardiner, med harde vegger, gulv og tak, "dødsdømt" fra første sekund, det går bare ikke an å leve i sånne hus, langt mindre høre musikk der!
     

    Psybient

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.10.2020
    Innlegg
    1.331
    Antall liker
    954
    Sted
    Drammen
    Nja... stativhøyttalere lader ofte rommet noe mindre i deler av frekvensområdet, selvsagt, men ellers er funkishus uten gardiner, med harde vegger, gulv og tak, "dødsdømt" fra første sekund, det går bare ikke an å leve i sånne hus, langt mindre høre musikk der!
    Det finns de som setter opp store monsterhøyttalere i sånne hus og...

    Har brukt disse høyttalerne i 15 år i linken under. Aldri var jeg plaget med akustikk.
    https://qln.se/discontinued-models/qubic-313/
     
    Sist redigert:

    Voff

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    03.11.2006
    Innlegg
    8.126
    Antall liker
    3.218
    Torget vurderinger
    1
    Hei, jeg er egentlig ikke uenig, men en av mine siste oppdagelser er bl.a. at skal man få virkelig "kropp" i lyden og føle at det er i lytterommet "happeningen" skjer så må man flytte veldig mye luft i dypbassen på en høykvalitets måte. Dette er ikke billig, men gir en opplevelse av tilstedeværelse som man senere ikke vil være foruten. Jeg tror at mange anlegg kompenserer med en unaturlig mellombass og det låter mye kjedeligere. Det er kanskje litt rotete og ufullstendig resonnement ,dette her, men det er et interessant emne. 👍

    Dette er din prioritering. Ikke nødvendigvis andres. Da jeg var yngre var trøkk viktig. I dag betyr det lite for min musikkopplevelse. I dag er det viktigere for meg å "høre inn i musikken"; musikernes og produsentenes intensjoner. Jeg er ikke interresert i høre Stones live ved realistiske volum og trøkk....
     

    alfegutt

    Hi-Fi entusiast
    Ble medlem
    10.03.2015
    Innlegg
    440
    Antall liker
    517
    Sted
    Østfold
    Litt av samme her, hører på moderat volum og setter spesielt pris på naturlige vokaler og stort "soundstage". Men i yngre dager var det mer trøkk og volum ja:)
     

    MrSpock

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    06.03.2007
    Innlegg
    1.364
    Antall liker
    1.053
    Spiller aldri særlig høyt, men er glad i innspillinger som går ganske dypt, gjerne ned mot 25Hz, uansett om det er om det er Emmylou Harris eller Yello.
     

    RojohII

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    11.02.2011
    Innlegg
    3.565
    Antall liker
    1.400
    Sted
    Karmøy - Rogaland
    Spiller aldri særlig høyt, men er glad i innspillinger som går ganske dypt, gjerne ned mot 25Hz, uansett om det er om det er Emmylou Harris eller Yello.
    Jeg er vel også der. Trenger ikke noe som spiller ekstremt høyt, men setter pris på om høyttalerne har dypbass og klarer det relativt uanstrengt. Det betyr ikke at det ikke kan spille godt uten dypbass, men alt annet likt; gir dypbass det lille ekstra som løfter lyden - og kanskje spesielt på lavere lydnivåer.

    I praksis er det dog noen ulemper: Å få på plass dypbass krever mer av høyttalerkonstruksjonen. Dette kan igjen påvirke valg av forsterkere samt at rommets påvirkning også kanskje spiller enda mer inn. Dermed blir dette fort et tveegget sverd hvor ting/anlegget blir mer komplisert og det kan også til en viss grad stå i veien for de mest transparente og homogene/sammenhengende løsningene. Da kan det ofte være enklere å få til god lyd ved å droppe dypbassen og heller gå for enklere løsninger.
     

    MrGolden

    Hi-Fi interessert
    Ble medlem
    17.05.2020
    Innlegg
    54
    Antall liker
    153
    Sted
    Skodje
    Torget vurderinger
    2
    Poenget er bare at opplevelsen av high fidelity er så subjektiv, at high fidelity nesten ikke gir mening. Derfor my fidelity.

    Og: Det som måler best / passer til f.eks. studiobruk, er nødvendigvis ikke det som gir best velvære og musikknytelse hjemme.
    Jeg er ikke uenig i at det er resultatet som teller, Mr. Rognlien.

    Men jeg er av den oppfatning av at spredning, eller rettere sagt spredningskontroll, i høyttaler er enkleste vei ut av komplisert og veldig situasjonsavhengig lydkvalitet. Jeg ser ikke noen fordel med å ha kraftig forskjellig tonalitet når man sitter en sofapute til høyre eller venstre for akkurat der man har fiklet frem et sweetspot etter å ha finjustert vinkel på høyttalere og akustiske tiltak for å få balansert klangbalanse.

    For uansett hvordan man snur og vender på det så er jevn spredning det samme som mer plasseringsvennlig og mer romvennlig. Psykoakustisk mindre slitsomt dersom tonalitet fra refleksjoner er tilsvarende tonalitet fra direktelyd.

    Lydkvaliteten i seg selv kan fortsatt bestemmes og varieres av frekvensrespons, driverkvalitet, grad av spredning (smal, bred, midt i mellom), dødt kabinett, samspill mellom høyttaler og forsterker, kilde osv.

    Jeg er en fan av å finne svar på spesifikke problemstillinger, og når trådstarter etterlyser mellomtone er den mest nærliggende forklaringen at mellomtonen forsvinner i totalenergien fra direktelyd + reflektert lyd fordi mellomtonen begynner å beame (miste spredning) lenge før diskanten tar over med bred spredning igjen.

    Det forholdet totalenergien vil alltid være det samme uansett hva man gjør, med mindre man finner en forsterker som tilfeldigvis påvirkes gunstig av impedanse-forløpet i høyttaleren og gir mer energi der mellomtonen beamer.

    Forøvrig ser høyttaleren ut til å ha ganske grei spredning opp til ca 30 grader, så med nok toe-in og avstand til vegger kan det fint fungere godt i noen rom.
    Jeg har bestilt et par av disse unike og svært innovative klasse D monoblokkene fra USA, med Gallium Nitride Mosfets eller GANfets som AGD kaller det. De switcher ca 100 ganger raskere enn silisium som vanligvis brukes. Hele outputstagen er å finne inne i et KT88 rør, men det er ingen rør-amp. Man kan bytte ut røret om det kommer oppgraderinger. Genialt! Får de neste uke. Har veldig stor tro på teknologien og etter alle reviews å dømme låter de visstnok helt fantastisk!


     

    Vedlegg

    Sist redigert:

    alfegutt

    Hi-Fi entusiast
    Ble medlem
    10.03.2015
    Innlegg
    440
    Antall liker
    517
    Sted
    Østfold
    Skikkelig spennende MrGolden:)

    Jeg leste raskt omtale, og hvis dette medfører riktighet, så er vi kanskje nærmere å forstå hvorfor noen av oss synes å høre et litt pussig lydbilde oppover i frekvensområdet for noen av dagens klasse D. Ser fram til å høre dine lytteintrykk.
     
    Sist redigert:

    MrGolden

    Hi-Fi interessert
    Ble medlem
    17.05.2020
    Innlegg
    54
    Antall liker
    153
    Sted
    Skodje
    Torget vurderinger
    2
    Skikkelig spennende MrGolden:)

    Jeg leste raskt omtale, og hvis dette medfører riktighet, så er vi kanskje nærmere å forstå hvorfor noen av oss synes å høre et litt pussig lydbilde oppover i frekvensområdet for noen av dagens klasse D. Ser fram til å høre dine lytteintrykk.
    Yup! Jeg skal få posta noe når jeg har fått litt tid med de. Har veldig høye forventninger egentlig.. Er enig med det du sier ang Klasse D fra egne erfaringer, men er rimelig sikker på at det her er i en helt annen liga. .. Skulle forresten stå at de switcher 100 ganger raskere enn silikon og ikke 10 som jeg skrev først (edited).. De leverer 32 amp med strøm ut pr stk også disse små tassene...tro d eller ei..
     
    Sist redigert:

    na_X

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    04.09.2013
    Innlegg
    1.592
    Antall liker
    956
    Torget vurderinger
    1
    Nyere klasse D har switching på over 300KHz og leverer enkelt over 30A med strøm.
    Lyngdorf SDA2400 har switching på 390KHz og tror det er 64A den klarer å levere om jeg husker korrekt, den starter jo også å dra litt på åra nå.
    390KHz er da 20x mer enn det hørbare området, og 2x er det som trengs for å resample et perfekt signal fra analogt til digitalt eller omvendt.

    Ikke rart klasse D er blitt "luftig i toppen" med høy oppløsning og mye detaljer i diskant-området de siste åra.
     

    hestepare

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    18.05.2020
    Innlegg
    738
    Antall liker
    567
    Sted
    Oslo
    40A på SDA-2400. Ikke at det har så mye å si i praksis :) Bra med krefter uansett!
     

    MrGolden

    Hi-Fi interessert
    Ble medlem
    17.05.2020
    Innlegg
    54
    Antall liker
    153
    Sted
    Skodje
    Torget vurderinger
    2
    Nyere klasse D har switching på over 300KHz og leverer enkelt over 30A med strøm.
    Lyngdorf SDA2400 har switching på 390KHz og tror det er 64A den klarer å levere om jeg husker korrekt, den starter jo også å dra litt på åra nå.
    390KHz er da 20x mer enn det hørbare området, og 2x er det som trengs for å resample et perfekt signal fra analogt til digitalt eller omvendt.

    Ikke rart klasse D er blitt "luftig i toppen" med høy oppløsning og mye detaljer i diskant-området de siste åra.
    Er monoblokker d her så d blir 64 amp til sammen da. Jeg får med de nye GANrørene som switcher med 800KHz..
     

    MrGolden

    Hi-Fi interessert
    Ble medlem
    17.05.2020
    Innlegg
    54
    Antall liker
    153
    Sted
    Skodje
    Torget vurderinger
    2
    Nyere klasse D har switching på over 300KHz og leverer enkelt over 30A med strøm.
    Lyngdorf SDA2400 har switching på 390KHz og tror det er 64A den klarer å levere om jeg husker korrekt, den starter jo også å dra litt på åra nå.
    390KHz er da 20x mer enn det hørbare området, og 2x er det som trengs for å resample et perfekt signal fra analogt til digitalt eller omvendt.

    Ikke rart klasse D er blitt "luftig i toppen" med høy oppløsning og mye detaljer i diskant-området de siste åra.

    Er forklart litt bedre i den reviewen jeg linka til. Jeg har ikke så god teknisk innsikt så kan ikke uttale meg bastant om noe i den sammenheng:

    GaN transistors offer up to 100 times the switching speed in comparison to the silicon MOSFET transistors that are normally used in amplifiers of all types. The difference can be seen in this comparison below as provided by the AGD Productions' website. This speed advantage is critical to the performance of The Audion amplifier. The utilization of GaN technology (along with competent engineering), means the digital square waves are near-perfect. A perfect square wave contains all of the sound, and harmonics of that sound. When the square wave is filtered back to a sine wave by a very simple analog filter at the amplifier's output, the musical sinewave is intact and preserved, with no added distortion.

    20210106_231751.jpg
     

    na_X

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    04.09.2013
    Innlegg
    1.592
    Antall liker
    956
    Torget vurderinger
    1
    Er monoblokker d her så d blir 64 amp til sammen da. Jeg får med de nye GANrørene som switcher med 800KHz..
    Det som er minuset med høyere switching er høyere strømforbruk, når denne blir høy nok så går effektiviteten ned til det samme som klasse AB. Så noe minus er det jo med høyere båndbredde på kl.D. Om den brattere kurven har så my å si, vil jo vise seg når du får ampene. :)
     

    Armand

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    13.08.2005
    Innlegg
    2.074
    Antall liker
    3.670
    Sted
    Kongsberg
    Yup! Jeg skal få posta noe når jeg har fått litt tid med de. Har veldig høye forventninger egentlig.. Er enig med det du sier ang Klasse D fra egne erfaringer, men er rimelig sikker på at det her er i en helt annen liga. .. Skulle forresten stå at de switcher 100 ganger raskere enn silikon og ikke 10 som jeg skrev først (edited).. De leverer 32 amp med strøm ut pr stk også disse små tassene...tro d eller ei..
    GaN er meget spennende og den raske switchehastigheten er viktig for å unngå harmonisk forvrengning. Vi har ikke sett slutten på utviklingen av klasse D enda :)
     

    Bolinder

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    17.08.2008
    Innlegg
    608
    Antall liker
    259
    Torget vurderinger
    1
    Det som er minuset med høyere switching er høyere strømforbruk, når denne blir høy nok så går effektiviteten ned til det samme som klasse AB. Så noe minus er det jo med høyere båndbredde på kl.D. Om den brattere kurven har så my å si, vil jo vise seg når du får ampene. :)
    "høyere strømforbruk"? Elektrisk straum går i sløyfer og vert ikkje oppbruka. Det du meiner er nok at effekttapet i transistoren aukar når svitsjefrekvensen går opp? Effekttapet i utgangstransistorane i klasse-D-forsterkarar skjer når transistorane svitsjar av/på. Kvar gong ein transistor svitsjar frå av til på, eller omvendt, får ein eit visst energitap, så når svitsjefrekvensen aukar (transistorane vert svitsja av/på oftare) aukar òg effekttapet i transistorane. Men ein kan redusera effekttapet ved å nytta transistorar som svitsjar snøggare. Så etter som nye transistortyrtypar, som til dømes GaN FET, vert tilgjengelege kan svitsjefrekvensen aukast utan at effekttapet i transistorane vert for stort. Så klasse-D-forsterkarane kjem nok til å verta forbetra framover. Svitsja regulatorar kjem truleg til å nyta godt av same utviklinga noko tidlegare enn forsterkarane, etter som marknaden der er større. Når svitsjefrekvensen aukar aukar òg kravet til presisjon av svitsjetidspunktet, utlegget av kretskortet, etc. Det er difor ikkje trivielt å laga kretskort for ein klasse-D-forsterkar med stor svitsjefrekvens.
     

    Snickers-is

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    05.02.2004
    Innlegg
    14.074
    Antall liker
    7.047
    Er forklart litt bedre i den reviewen jeg linka til. Jeg har ikke så god teknisk innsikt så kan ikke uttale meg bastant om noe i den sammenheng:

    GaN transistors offer up to 100 times the switching speed in comparison to the silicon MOSFET transistors that are normally used in amplifiers of all types. The difference can be seen in this comparison below as provided by the AGD Productions' website. This speed advantage is critical to the performance of The Audion amplifier. The utilization of GaN technology (along with competent engineering), means the digital square waves are near-perfect. A perfect square wave contains all of the sound, and harmonics of that sound. When the square wave is filtered back to a sine wave by a very simple analog filter at the amplifier's output, the musical sinewave is intact and preserved, with no added distortion.

    Vis vedlegget 687256
    Her er jeg for en gangs skyld også litt uenig med Armand. GaN er raskere enn en MOSFET, men det man må spørre seg er hvordan dette egentlig påvirker selve kretsen.

    Det er spesielt to ting som er interessant å se på. Den ene er hva som skal til for å drive gate på den aktuelle transistoren. Den andre er hvordan switchehastighet og timing ser ut på effektsiden av transistoren.

    Dette med å drive gate handler i stor grad om hvilken teknologi man eventuelt må utvikle. Vi kan regne dette som løsbart, så det kan vi se bort fra så lenge.

    Men på effektsiden har vi et par ting som vi ikke uten videre kommer rundt. Man kan se for seg at man utnytter GaN sin høye slew-rate til å øke switchehastigheten, og det er fullt mulig å gjøre. Men, som Armand er inne på, det er en link mellom switchehastighet og forvrengning, og den ligger i dødtiden. En GaN er ikke spesielt mye smartere pakket inn enn en FET, og det er i selve innpakningen begrensningen ligger. Vi kan godt si at transistorbena er selve problemet. Disse kan sees på som spoler, og det hjelper ikke hvor rask vi får selve halvlederen til å reagere, men hvor mye dødtid vi må legge inn for at strømmene i transistorbena skal falle til ro.

    Så, la oss gå tilbake til gate et øyeblikk. På en FET er gate som en kondensator. Straks vil legger en spenning på den vil det begynne å gå strøm, inntil denne kondensatoren er fullt oppladet. Større FET-er har typisk større "kondensator". Om FET-en klarer høyere spenninger (som vi trenger i forsterkere med høyere effekt) vil denne kondensatoren også være større. Selve oppladingen og utladingen er en treg prosess som i stor grad avhenger av kapasiteten til gate-driveren, og det er den vi ser på flankene i diagrammet ditt @MrGolden. Vi ser altså ikke direkte transistorens egenskaper, men vi ser den som konsekvens av en gitt driver med en gitt kapasitet.

    Da blir spørsmålet om vi egentlig bør forsøke å få dette til med GaN, eller om vi like gjerne kan tweake litt på gate-driverne, og at med de tilgjengelige innkapslingene vi har så er det uansett ikke på switchefrekvens vi har masse å hente.

    Og for ordens skyld: transistorer lages av silisium, ikke silikon. På engelsk er forskjellen silicon vs silicone, og det er altså to materialer som har fint lite med hverandre å gjøre.
     

    MrGolden

    Hi-Fi interessert
    Ble medlem
    17.05.2020
    Innlegg
    54
    Antall liker
    153
    Sted
    Skodje
    Torget vurderinger
    2
    Her er jeg for en gangs skyld også litt uenig med Armand. GaN er raskere enn en MOSFET, men det man må spørre seg er hvordan dette egentlig påvirker selve kretsen.

    Det er spesielt to ting som er interessant å se på. Den ene er hva som skal til for å drive gate på den aktuelle transistoren. Den andre er hvordan switchehastighet og timing ser ut på effektsiden av transistoren.

    Dette med å drive gate handler i stor grad om hvilken teknologi man eventuelt må utvikle. Vi kan regne dette som løsbart, så det kan vi se bort fra så lenge.

    Men på effektsiden har vi et par ting som vi ikke uten videre kommer rundt. Man kan se for seg at man utnytter GaN sin høye slew-rate til å øke switchehastigheten, og det er fullt mulig å gjøre. Men, som Armand er inne på, det er en link mellom switchehastighet og forvrengning, og den ligger i dødtiden. En GaN er ikke spesielt mye smartere pakket inn enn en FET, og det er i selve innpakningen begrensningen ligger. Vi kan godt si at transistorbena er selve problemet. Disse kan sees på som spoler, og det hjelper ikke hvor rask vi får selve halvlederen til å reagere, men hvor mye dødtid vi må legge inn for at strømmene i transistorbena skal falle til ro.

    Så, la oss gå tilbake til gate et øyeblikk. På en FET er gate som en kondensator. Straks vil legger en spenning på den vil det begynne å gå strøm, inntil denne kondensatoren er fullt oppladet. Større FET-er har typisk større "kondensator". Om FET-en klarer høyere spenninger (som vi trenger i forsterkere med høyere effekt) vil denne kondensatoren også være større. Selve oppladingen og utladingen er en treg prosess som i stor grad avhenger av kapasiteten til gate-driveren, og det er den vi ser på flankene i diagrammet ditt @MrGolden. Vi ser altså ikke direkte transistorens egenskaper, men vi ser den som konsekvens av en gitt driver med en gitt kapasitet.

    Da blir spørsmålet om vi egentlig bør forsøke å få dette til med GaN, eller om vi like gjerne kan tweake litt på gate-driverne, og at med de tilgjengelige innkapslingene vi har så er det uansett ikke på switchefrekvens vi har masse å hente.

    Og for ordens skyld: transistorer lages av silisium, ikke silikon. På engelsk er forskjellen silicon vs silicone, og det er altså to materialer som har fint lite med hverandre å gjøre.
    Her snakker vi folk med teknisk innsikt ja😉👌.. Er helt tydelig at du er godt skolert innen dette domenet. Artig lesning for en vanlig dødelig, selv om jeg kun klarer å henge med på "de store linjene". Jeg aner ikke om AGD har funnet bedre løsninger relatert de problemstillingene du nevner, enn hva andre gjør eller har gjort. Alberto Guerra (ingeniøren bak AGD) ampene hevder å ha en del spesialiserte og patenterte løsninger innen bruken av GAN til "audiobruk" som andre produsenter ikke har, selv om det er flere etterhvert som hevder å benytte GAN i sine klasse D løsninger. Hører vel med til historien at han har bidratt til å utvikle selve GaN teknologien før han gikk ut og startet AGD for å utilisere bruken av GanFet i hifi-komponenter. Hva det har å si rent praktisk og teknisk vet ikke jeg, men høres betryggende ut for kundene om ikke annet. Han forklarer litt her i dette intervjuet, men om det oppklarer noe særlig mer kan du nok svare best på! Takk for innholdsrikt og kunnskapsbasert svar 😎👍!
     

    Snickers-is

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    05.02.2004
    Innlegg
    14.074
    Antall liker
    7.047
    Slik verden ser ut i dag, og har sett ut en stund, har vi ikke mangel på båndbredde i selve transistorene, selv ikke silisium-FET-er. Utfordringene ligger i å drive FET-ene, å holde shoot through nede, virkningsgraden oppe, feilraten nede og forvrengningen lav.

    GaN kan egentlig bare forenkle gate-kretsen en anelse og øke virkningsgraden litt ift silisium. Grunnen til dette er at i de nanosekundene man bruker på å lade opp Gate på en silisiumtransistor vil transistoren verken være helt åpen eller helt lukket, så man utvikler bittelitt varme. Dette reduseres betydelig i GaN. Men all den tid dette er svært lavt i utgangspunktet gir det oss veldig lite som har betydning for hifi.

    Alberto påberoper seg at dette påvirker dødtid og dermed forvrengning og lydkvalitet, men det er simpelthen ikke riktig. Dødtiden har egentlig ingen ting med kapasistans å gjøre, og alt med induktans å gjøre, og den er den samme for GaN som for Si.

    Skal man forbedre klasse D er båndbredden i kjernekretsen et godt sted å begynne. Problemet med å guffe opp switchefrekvensen er at dødtiden må fortsatt være den samme. Når dødtiden beholdes konstant, men switchefrekvensen øker, vil forvrengningen gå opp. Dette skjer uansett om det er Si eller GaN inne i disse transistorpakkene.

    Det er ingen tvil om at de mest vellykkede forsøkene på å øke den brukbare båndbredden ligger i å matche fasen i feedbackkretsen mot fasen i forsterkningsleddet. Selvsagt ville det også vært en fordel å kombinere dette med høyere båndbredde, men der er jeg redd GaN gir oss omtrent ingen ting, mens krets layout og komponent packaging vil være mye av svaret.

    Jeg hadde selv et prosjekt på en 3-faset klasse D som skulle øke båndbredden med en faktor på ca 6-10, men den hadde så høyt tap i sin grunnform at den ideen ble liggende å samle støv. Allikevel tror jeg trikset i stor grad ligger i å finne en eller annen måte å redesigne utgangstrinnet slik at vi kan legge faserotasjonen høyere i frekvens og kan få en mer effektiv samlet loop. Det er også i selve loopen alle anstrengelsene ligger.

    PS: Ikke glem at verdens beste klasse D-forsterkere bruker transistorer fra et par generasjoner tilbake. Det er rett og slett ikke der slaget skal utkjempes.
     

    Psybient

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.10.2020
    Innlegg
    1.331
    Antall liker
    954
    Sted
    Drammen
    Skal få testet Unison Research Unico Due. Det er en hybrid-forsterker med rør fortrinn og transistor effekt.
    Det sies at man har bevart den organiske klangen, men samtidig har mer kraft. Høres interessant ut i utgangspunktet.
    Vet ikke om andre har testet særlig at denne type forsterkere her?
     
    Sist redigert:

    MrGolden

    Hi-Fi interessert
    Ble medlem
    17.05.2020
    Innlegg
    54
    Antall liker
    153
    Sted
    Skodje
    Torget vurderinger
    2
    Slik verden ser ut i dag, og har sett ut en stund, har vi ikke mangel på båndbredde i selve transistorene, selv ikke silisium-FET-er. Utfordringene ligger i å drive FET-ene, å holde shoot through nede, virkningsgraden oppe, feilraten nede og forvrengningen lav.

    GaN kan egentlig bare forenkle gate-kretsen en anelse og øke virkningsgraden litt ift silisium. Grunnen til dette er at i de nanosekundene man bruker på å lade opp Gate på en silisiumtransistor vil transistoren verken være helt åpen eller helt lukket, så man utvikler bittelitt varme. Dette reduseres betydelig i GaN. Men all den tid dette er svært lavt i utgangspunktet gir det oss veldig lite som har betydning for hifi.

    Alberto påberoper seg at dette påvirker dødtid og dermed forvrengning og lydkvalitet, men det er simpelthen ikke riktig. Dødtiden har egentlig ingen ting med kapasistans å gjøre, og alt med induktans å gjøre, og den er den samme for GaN som for Si.

    Skal man forbedre klasse D er båndbredden i kjernekretsen et godt sted å begynne. Problemet med å guffe opp switchefrekvensen er at dødtiden må fortsatt være den samme. Når dødtiden beholdes konstant, men switchefrekvensen øker, vil forvrengningen gå opp. Dette skjer uansett om det er Si eller GaN inne i disse transistorpakkene.

    Det er ingen tvil om at de mest vellykkede forsøkene på å øke den brukbare båndbredden ligger i å matche fasen i feedbackkretsen mot fasen i forsterkningsleddet. Selvsagt ville det også vært en fordel å kombinere dette med høyere båndbredde, men der er jeg redd GaN gir oss omtrent ingen ting, mens krets layout og komponent packaging vil være mye av svaret.

    Jeg hadde selv et prosjekt på en 3-faset klasse D som skulle øke båndbredden med en faktor på ca 6-10, men den hadde så høyt tap i sin grunnform at den ideen ble liggende å samle støv. Allikevel tror jeg trikset i stor grad ligger i å finne en eller annen måte å redesigne utgangstrinnet slik at vi kan legge faserotasjonen høyere i frekvens og kan få en mer effektiv samlet loop. Det er også i selve loopen alle anstrengelsene ligger.

    PS: Ikke glem at verdens beste klasse D-forsterkere bruker transistorer fra et par generasjoner tilbake. Det er rett og slett ikke der slaget skal utkjempes.
    Interessante og relevante betraktninger (fra en som vet hva han snakker om) det her. Det viktigste for meg er at ampene låter bra ( helst eksepsjonelt bra 😉) , selv om det er spennende å få vite mer om de tekniske aspektene så klart. Jeg kunne godt tenke meg å høre Vera sine amper også. Er etter alt og dømme førsteklasses produkter 😎👌.
     

    Asbjørn

    Æresmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    26.198
    Antall liker
    15.721
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Er forklart litt bedre i den reviewen jeg linka til. Jeg har ikke så god teknisk innsikt så kan ikke uttale meg bastant om noe i den sammenheng:

    GaN transistors offer up to 100 times the switching speed in comparison to the silicon MOSFET transistors that are normally used in amplifiers of all types. The difference can be seen in this comparison below as provided by the AGD Productions' website. This speed advantage is critical to the performance of The Audion amplifier. The utilization of GaN technology (along with competent engineering), means the digital square waves are near-perfect. A perfect square wave contains all of the sound, and harmonics of that sound. When the square wave is filtered back to a sine wave by a very simple analog filter at the amplifier's output, the musical sinewave is intact and preserved, with no added distortion.

    Vis vedlegget 687256
    Grafen mangler tidsakse, så det er ikke helt enkelt å si noe om betydningen av dette, men det den viser er at kretsen merket GaN har større båndbredde enn den andre. Grafen sier egentlig ingen ting om switchehastighet som sådan, men det er mulig at høyere switchehastighet flytter switchestøyen så mye oppover i frekvens at utgangsfilteret også kan flyttes en god del oppover, og da blir det slik som vist. Det er også en liten overshoot på ledende flanke, muligens pga parasittiske induktanser, så her har man valgt noe mindre sikkerhetsmargin for stabilitet.

    Forbedringen fra NCore til Purifi handler forresten i stor grad om redusert dødtid, slik Snickers-Is beskriver. Det bidrar til å redusere varmeutviklingen på tomgang.
     

    Snickers-is

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    05.02.2004
    Innlegg
    14.074
    Antall liker
    7.047
    Grafen mangler tidsakse, så det er ikke helt enkelt å si noe om betydningen av dette, men det den viser er at kretsen merket GaN har større båndbredde enn den andre. Grafen sier egentlig ingen ting om switchehastighet som sådan, men det er mulig at høyere switchehastighet flytter switchestøyen så mye oppover i frekvens at utgangsfilteret også kan flyttes en god del oppover, og da blir det slik som vist. Det er også en liten overshoot på ledende flanke, muligens pga parasittiske induktanser, så her har man valgt noe mindre sikkerhetsmargin for stabilitet.

    Forbedringen fra NCore til Purifi handler forresten i stor grad om redusert dødtid, slik Snickers-Is beskriver. Det bidrar til å redusere varmeutviklingen på tomgang.
    Forskjellen på GaN og Si ligger først og fremst i gatekapasistansen. Forskjellen i slew rate ligger med andre ord i hvor raskt vi klarer å mette den kapasitive gaten. De har også høy break down voltage, men vi har iofs ingen problemer med å komme høy nok med Si-FET-er heller.
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn