Politikk, religion og samfunn Finanskrisen

[tkr]

Bare sånn til etterretning har norske grunnfondsbevis gått ca. 30 % YTD i 2025.

Mvh

 

[weld77]

Bare sånn til etterretning har norske grunnfondsbevis gått ca. 30 % YTD i 2025.

Mvh

Jeg har en liten portefølje av norske grunnfondsbevis ("aksjer" i sparebanker for de som ikke er kjent med terminologien). Av de syv navnene jeg har, så har totalavkastningen (altså inkl reinvestert utbytte) vært høyere enn S&P 500 - indeksen, også om man måler begge i USD. Norske sparebnker er, omtrent uavhengig av tidshorisont man ser på, den mest lønnsomme aktivaklassen på Oslo Børs. Et par av de er ekstremt lønnsomme, men det er stort sett de store som får kjeften i offentigheten. Fritt etter hukommelsen er Sparebanken Norge (tidliger Vest) og Sparebanken Nord-Norge de to mest lønnsomme for tiden, da målt i egenkapitalavkastningen de rapporterer.

 

[weld77]

Spennende.

Nvidia now has a market capitalization that accounts for 3.6% of global GDP, according to Deutsche Bank. Furthermore, according to Deutsche Bank, Nvidia's market capitalization is now bigger than the entire stock market capitalizations of Britain, France, and Germany.

Nvidia Now Larger Than UK, France, and Germany Stock Markets Combined | Investing.com

Market Analysis by covering: NVIDIA Corporation, Crude Oil WTI Futures. Read 's Market Analysis on Investing.com

www.investing.com

Nvidia is worth more than the total stock market or GDP of many countries, including all G7 nations except the US and Japan, and most countries in the world
. Specifically, it is more valuable than the entire stock markets of the UK, France, and Canada. Furthermore, its market capitalization exceeds the GDP of all but the largest economies like the US, China, Germany, India, and Japan.

• More valuable than many national stock markets: Nvidia's market capitalization is greater than the combined stock market values of Germany, France, the UK, and Canada. Japan is the only G7 country with a stock market larger than Nvidia.
• More valuable than the GDP of most countries: Nvidia's value surpasses the annual economic output (GDP) of more than 189 countries, including nations like the United Kingdom, France, and Russia.
• More valuable than specific countries:
  • United Kingdom
  • France
  • Canada
  • Germany
  • Italy
  • Russia
  • South Korea
  • Australia

Nvidia er også verdt ca 28 ganger sin egen “BNP”, aksjen handles på 28 ganger omsetningen og 53 ganger inntjeningen. Driftsmarginen er altså nesten 50% som er helt sinnsykt for et slikt gigantselskap.

pris/omsetning er ca 9.5 for Apple og 13.5 for Microsoft til sammenligning.

 

[weld77]

Driftsmarginen til Nvidia blir enda mer spinnvill mår man husker på at de i all hovedsak selger fysiske produkter og ikke app/programvare eller noe annet med svært lav marginalkostnad pr. ekstra enhet solgt. I parantes bemerke har, eller hadde vel Louis Vuitton nesten samme driftsmargin innenfor kategorien "klær og skinnvarer"

 

[Mar-a-Lago Club]

10 utav 5762 børsnoterte virksommheter i USA står for 38% av børsverdien.
De 10% rikeste i USA eier 90% av aksjene. Halvparten av befolkningen, de med lavest formue, eier 1% av aksjene.

Den amerikanske økonomien går … ?

 

[Pink_Panther]

Når sprekker den boblen, mon tro?

 

[erato]

Det er herdt å følge Krugman. Selvsagt med sunn skepsis. Han har tidvis noen meninger om dwtte.

 

[weld77]

Når sprekker den boblen, mon tro?

Den smeller når den smeller - når er det ingen som vet selv om det i ettertid typisk ser ganske opplagt ut at det skulle skje og tidvis også hvorfor det skjedde når det skjedde. I det hele tatt er det en ganske populær idrett innen finansskriblerier å ha god(e) forklaring(er) på hvorfor noe gikk som det gikk, men det betyr ikke at det er korrekt forklaring.

Det har vært snakk om bobletendenser og luftig prising i alle fall i deler av det amerikanske aksjemarkedet lenge, som i årevis, men å agere på det for 2-3 år siden ville vært veldig, veldig dyrt målt i manglende avkastning. Det er ekstremt vanskelig å vite når noen topp er nådd og ditto med bunn. Ethvert realt krakk i markedet med respekt for seg selv har oppturer innimellom på 15-20-25% og da er det jo lett å tenke at det har snudd og man kaster seg på mens den egentlige bunnen er mye lavere.

Den blå lingen er S&P 500 - indeksen (venstre akse) fra toppen før til bunnen under finanskrisen. Den oransje linjen er hvor mye i prosent (på høyre akse) du hadde tjent på et gitt tidspunkt dersom du kjøpte på forrige lokale bunnotering. Alle gangene den oransje linjen går tilbake til 0 inntreffer altså en ny bunnotering.

 

[Tweedjakke]

Den smeller når den smeller - når er det ingen som vet selv om det i ettertid typisk ser ganske opplagt ut at det skulle skje og tidvis også hvorfor det skjedde når det skjedde.

Det er det som forvirrar meg oppi dette: At alle har snakka om at dei fundamentale måltala for Tesla er heilt hinsides i årevis, men samtidig vert det entusiastisk pumpa pengar inn.

Tilsvarande eigentleg Rheinmetall. Hugsar eg såg på grafen i 2023, og tenkte at «no har dei sikkert teke ut all krigsoptimismen». Neidå. Jammen glad eg ikkje er i den bransjen. P/E på over 90.

 

[Mar-a-Lago Club]

10 utav 5762 børsnoterte virksommheter i USA står for 38% av børsverdien.
De 10% rikeste i USA eier 90% av aksjene. Halvparten av befolkningen, de med lavest formue, eier 1% av aksjene.

Den amerikanske økonomien går … ?

Vis vedlegget 1154396

Vis vedlegget 1154397

Nå skal MuSSk bygge en robothær av bl.a. superkirurger, og det vil forsvare verdisettingen.

Veldig morsomt om gårsdagens sinnssvake «earning’s call», der MuSSk tok opp sin Trillion Dollar Pay Package.

Noe investorene garantert fant betryggende.

 

[weld77]

Det er det som forvirrar meg oppi dette: At alle har snakka om at dei fundamentale måltala for Tesla er heilt hinsides i årevis, men samtidig vert det entusiastisk pumpa pengar inn.

Tilsvarande eigentleg Rheinmetall. Hugsar eg såg på grafen i 2023, og tenkte at «no har dei sikkert teke ut all krigsoptimismen». Neidå. Jammen glad eg ikkje er i den bransjen. P/E på over 90.

P/E sier noe om prisen nå delt på inntjeningen i fortiden. Dersom inntjeningen skal til himmels så er det forsåvidt greit at P/E er veldig høy. Om kursen holder seg der den er men inntjeningen stiger som forventet så vil P/E bli lavere når E-en blir større.

Det finnes også forward P/E, da ser man på prisen nå versus estimater for fremtidig inntjening - f.eks snitt av analytikere eller noe slikt. Da kan rationen fort se annerledes ut men da tar man også et sikkert tall (kursen i dag) og deler med et usikkert tall (fremtidig inntjening).

Et lite addendum: Oljefondet har visstnok beregnet effekten av ESG, det av de nye buzzordenene (Environment, Social, Governance er det vel det står for). Å ta hensyn til G når man invisterer er lønnsomt, men E og S har en kostnad som ble estimert til 0.15% pr år. Eller høyere enn fondets forvaltningskostnader for eksempel. Jeg vet ikke helt når estimatet er fra da min kilde er sekundær (dog pålitelig), dersom den er av nyere dato enn la oss si 2023 så må man anta at den er enda høyere siden guns & ammo har gjort det bra de siste få årene. Akkurat Rheinmetall er de dog med i (aksjer for 18-19 mrd NOK der)

 

[weld77]

I de litt over fire årene som har gått siden de rødgrønne vant valget i 2021 har mitt finansielle jordiske gods økt sin verdi med ca 75% nominelt eller ca 57% i reelle termer. Annualisiert blir det hhv ca 15% nominelt og ca 12% reelt. Det er da en kombinasjon av avkastning på nevnte jordisk gods og investering (altså sparing) underveis. Eller "delayed gratification" som man også kan kalle det. Måtte de neste fire årene med rødgrønt, eller tuttifruttistyre være like vellykket med å "ta de rike" eller "utjevne forskjeller" i Norge. Dette har selvsagt i realiteten, utover noe i nærheten av en avrundingsfeil og eksakt når man ser på start- og sluttverdi, ingen verdens ting med de rødgrønne å gjøre og resultatet på det hele ville vært sånn ca det samme med et annet Storting og en annen regjering i tidsrommet. Dette er da med en særdeles kjedelig og litt konservativ portefølje - jeg har aldri hatt over 80% aksjeandel. Med 100% av sorten ville resulttatet vært en god del bedre. Mesteparten av økningen kommer fra avkastning.

Som alltid er hva som har skjedd med verdien av boligen vår holdt utenfor. For det første fordi hva den faktisk er verdt er ganske usikkert - det vet man ikke før man selger den og resultatet av den øvelsen er beheftet med mye flaks og uflaks og som nevnt opptil flere ganger er det uansett Mikke-Mus penger.

 

[oen]

Børsrekord i Spania for første gang siden 2007

Madrid-børsen har hentet inn det tapte fra finanskrise, eurokrise og coronapandemi. Forvalter har solgt unna DNB til fordel for spansk bank.

e24.no

 

[Jim I Hendriksen]

10 dager siden...




I dag..





Det gjør det litt ekstra artig at det er den samme eksperten som uttaler seg begge gangene..

 

[Tweedjakke]

Det gjør det litt ekstra artig at det er den samme eksperten som uttaler seg begge gangene..

Mi magekjensle er at kombinasjonen av (lett) stigande arbeidsløyse og prisauke ser litt skummel ut.

Eg tykkjer (berre basert på skumlesing av ingressar) at dei ser ut som om det jamt over vert kutta i bemanninga, både privat, som i Equinor, og i kommunal/fylkeskommunal sektor. Det siste kjem openbert av magre budsjett siste åra (altså, det er gjerne ikkje budsjetta som er magre, men dei har ikkje halde tritt med rentenivået vi har fått).

Veit ikkje om det er relevant, men dette er sjukdomsteikn som Krugman ofte dreg fram om den amerikanske økonomien: prisauke og manglande job creation.

 

[weld77]

Velskrevet om AI-investeringer, sirkulærøkonomien og risikoene dette fører med seg

https://e24.no/boers-og-finans/i/L4po3V/ai-boblens-regnestykke-gaar-ikke-opp

Det er heller ikke sikkert at den nåværende investeringsboomen (i realkapital) vil etterlate seg mye i form av varig digital infrastruktur. I likhet med jernbaneinvesteringene på 1800-tallet, var det omfattende investeringer i realkapital med lang levetid under IT-boblen – særlig fiberoptiske kabler og stamnett – som kunne brukes igjen og igjen etter hvert som elektronikken ble bedre. Mye av denne fiberoptikken brukes fremdeles i dag. En stor del av disse realinvesteringene har understøttet stadig nye generasjoner av teknologi og nye forretningsmodeller

 

[Tweedjakke]

varig digital infrastruktur

Vi får veldig mange datasenter, då, sjølv om levetida er kortare enn for fiberkablar. Den neste store idéen kan jo vera å utnytta desse til noko meir samfunnsnyttig enn AI og krypto. Utan at eg umiddelbart ser kva det skulle vera.

(Art. bak mur for meg, men konklusjonen verkar fornuftig)

 

[weld77]

Vi får veldig mange datasenter, då, sjølv om levetida er kortare enn for fiberkablar. Den neste store idéen kan jo vera å utnytta desse til noko meir samfunnsnyttig enn AI og krypto. Utan at eg umiddelbart ser kva det skulle vera.

(Art. bak mur for meg, men konklusjonen verkar fornuftig)

Ah, var ikke klar over at det var en mur der. Litt mer kjøtt på beinet:


Ifølge enkelte estimater kom veksten i amerikansk BNP i første halvår i år nesten utelukkende fra investeringer i datasentre, noe som har ført til en rekke kommentarer om når boblen vil sprekke og hva den kan komme til å etterlate seg. Mens dotcom-festen på slutten av 1990-tallet endte med en kraftig bakrus for finansmarkedet (Wall Street), sto realøkonomien (Main Street) igjen med det som betydde noe: infrastrukturen. Produktiviteten steg, og fiberkablene som ble lagt under IT-boblen, fungerer fortsatt i dag. Daværende president, Bill Clinton, ga som kjent et løfte om å bygge «bro til det 21. århundre». Dette var et av de sjeldne valgløftene som faktisk ble innfridd.

Dagens investeringer i kunstig intelligens kan komme til å lønne seg på samme måte som internett gjorde. Men foreløpig ser det ut til at gevinstene er mer begrenset og at den makroøkonomiske nedsiderisikoen er større, enn under IT-boblen.

...

Nå har veksten i amerikansk arbeidsproduktivitet tatt seg opp etter to svake tiår – og nådde rundt 2,7 % i fjor – men det er for tidlig å si om kunstig intelligens er årsaken. Faktisk er det slik at flere bedrifter har trappet ned implementeringen av AI. En fersk undersøkelse fra US Census Bureau viser lavere bruk blant store bedrifter. Hvis den siste tidens produktivitetsoppgang hovedsakelig har vært knyttet til kunstig intelligens, kan det forventes at den vil avta etter hvert som bruken avtar – nok en påminnelse om hvor flyktige slike trender kan være. Selv om den informasjonsteknologiske oppgangen på 1990-tallet var synlig i sanntid, ebbet den ut i løpet av et tiår eller så.
...
Det er fristende å tro at store språkmodeller (LLM) vil fremskynde innovasjon og kunnskapsfrembringelse i seg selv, for eksempel ved å avdekke hittil ikke-oppdagede sammenhenger, som er å finne i publisert forskning, samt skrive kode og utarbeide protokoller. Nye verktøy – fra Robert Hookes mikroskop til Galileos teleskop – har ført til slike sprang før.

Denne gangen har vi imidlertid allerede fått det ultimate forskningsverktøyet i form av den internettilkoblede PC-en. Men selv med umiddelbar tilgang til verdens samlede kunnskap og de fremste forskerne har forskningsproduktiviteten og den banebrytende innovasjonen gått ned.

...
Mikrobrikker og dataminne forringes og foreldes i løpet av noen år, ikke tiår. Hvert serverrack som brukes til å trene opp en stor språkmodell (LLM), krever nå 120 kilowatt strøm, mot 5–10 kW for ti år siden. Og selv om hver ny generasjon av GPU-er (grafikkprosessorenheter) reduserer kostnaden per watt, betyr dette at storskala skytjenesteleverandører («hyperscalers») går raskere gjennom maskinparken etter hvert som eldre utstyr blir økonomisk foreldet. Fiberoptikk har lang varighet hvis du bytter ut endepunktene. Utstyret man bruker i tilknytning til AI-teknologien, derimot, forringes raskt, noe som krever stadige reinvesteringer.

...
Lavkonjunkturen på begynnelsen av 2000-tallet var for det meste knyttet til fallende aksjepriser. Aksjekursene kollapset, og risikokapitalinvestorer som siktet mot langsiktig avkastning, fikk gjennomgå. Men selv om dette var brutalt og svært synlig, avtok smerten relativt raskt.


Som Carmen Reinhart og Kenneth Rogoff understreker i boken This Time Is Different fra 2009, som omhandler finanskriser opp gjennom historien, utgjør aktivabobler en stor makroøkonomisk fare først og fremst når de er kredittdrevne og rammer bankenes balanseregnskaper. Fordi IT-krakket i stor grad dreide seg om en omprising av aksjer (bortsett fra telekom) og ikke førte til en bankkrise, oppsto det ingen systemisk svikt til tross for at investorer tapte mye penger.

Denne gangen bygges risikoen opp gjennom kreditt. Som investor Paul Kedrosky bemerker, flyttes finansieringen fra aksjer til obligasjoner, spesialforetak (SPV) og privat kreditt. Dette er former for lån som til syvende og sist er knyttet til banker og kredittforsikring. Hvis inntektene fra kunstig intelligens og datasentre ikke svarer til forventningene, vil problemene sannsynligvis først vise seg i kredittmarkedet, ikke i aksjemarkedet. Det kan derfor være tilrådelig å følge med på hvorvidt visse virksomheter oppnår målene sine og om det blir vanskeligere for dem å låne penger (og om det oppstår problemer med refinansiering), noe som vil ramme ulike finansinstitusjoner (långivere og de som forsikrer kreditt) og deres balanser gjennom lange leiekontrakter og databrikke-sikrede lån.

I motsetning til utviklingen man var vitne til under IT-boblen, bidrar dagens utbygging og måten den er finansiert på til å eksponere betydelige deler av finanssektoren for risiko. Dermed øker faren for at de finansielle problemene sprer seg gjennom långivere, spesialforetak og strukturerte investeringsobjekter. Allerede nå ser vi at flere av de som følger nøye med på det som skjer i finansmarkedene, blir stadig mer bekymret. Moody's advarer om at en betydelig del av Oracles datasentervekst avhenger av OpenAI, som ennå ikke har kommet opp med en lønnsom forretningsmodell.

Hvis investeringene i kunstig intelligens raskt fører til vidtrekkende og vedvarende produktivitetsgevinster, vil regnestykket selvsagt se bedre ut. Høyere økonomisk vekst vil lette på det finanspolitiske presset, senke gjeldsgraden og styrke disse finansieringsstrukturene. Men hvis gevinstene lar vente på seg eller ikke lever opp til forventningene, er det ikke sikkert at de kompenserer for de enorme kostnadene som allerede er påløpt og som vil påløpe i tiden fremover.

 

[weld77]

Tror ikke det har vært omtalt i norsk presse men Oracle/Akphabet (Google)/Amazon/Meta (Facebook) har lagt ut enorme lån i markedet de siste få månedene. Meta lånte 29 milliarder dollar i en runde + ca like mye til i en annen, Google 17.5 milliarder USD (+ 6.5 milliarder l i EUR), Oracle 18 milliarder. Amazon gjorde "kun" 12 milliarder dollar. Dette er aktører som har enorme pengebinger og genererer smått absurde mengder av fri kontantstrøm årlig men like vel går de altså i markedet for å låne svære summer for å finansiere disse utbyggingene og ikke havne bakpå kontra konkurrentene. Skal sies at rentekostnadene på gjelden ligger under kostnaden for egenkapitalen de har så det gir mening å bruke gjeld sånn sett, men beløpene er voksne.

Særlig lånene til Oracle har fått oppmerksomhet i ettertid, de har handlet litt såder - eksempelvis ble lånet med 10 års løpetid utstedt med en kredittpremie på 1.05% over amerikansk stat, nå handles lånet på 1.40% over.

Er skrevet en del om dette i rundtomkring, f.eks som her (mine uthevinger). Litt stammespråk i den saken, men når man snakker om basis points, eller basispunkter så er det altså 100 basispunkter i et prosentpoeng. Sammenlignet med aksjekurser, krypto og annet så er ikke bevegelsene i rentemarkedene så veldig tv-vennlige, men det er gjerene på enorme beløp og med lang durasjon så verdiene kan svinge en god del.

Mega-issuance and the AI arms race: Big Tech's impact on credit spreads

Nicholas Ware, James Donahue and Mike Talaga discuss how bond issuance by tech companies to fund AI projects is affecting credit spreads.

www.janushenderson.com

A common refrain is that to win in AI, you must spend big and fast. The leading tech firms perceive a once-in-a-generation opportunity (and threat): in other words, whoever builds the most advanced AI models and platforms could dominate the landscape for years. This dynamic has created a race to scale up computational power, sign long-lived leases on land, and launch unprecedented investments in human capital. While several of the hyperscalers can continue to fund their build-out campaigns with either existing cash on balance sheet or free cash flow generated by their core businesses, they are increasingly looking to public and private debt markets to assist. Much of this mix shift in funding has been driven by the relatively lower cost that debt possesses versus utilising retained earnings or equity.

Oracle kicked off the tech issuance frenzy with a blockbuster US$18 billion bond offering, including a rare 40-year tranche priced at 165 basis points (bps) over the corresponding US Treasury. The proceeds are earmarked for cloud infrastructure and partnerships with OpenAI. Meta had “just” US$29 billion of corporate debt at the beginning of October. Since that time, the company has effectively raised another US$57 billion, US$27 billion through the Beignet transaction (a joint venture between Meta and Blue Owl to fund a ~2GW data centre campus in Louisiana that will remain off-balance sheet) and a regular on-balance sheet US$30 billion corporate bond deal. The US$30 billion issuance represented the fifth largest individual bond deal of all time in the investment grade markets, and the largest ever that was not directly used to fund merger and acquisition (M&A) activity. Alphabet followed closely thereafter, issuing €6.5 billion in Europe and US$17.5 billion in the US, effectively growing the debt on its balance sheet by nearly 70% in one day.

 

[Tweedjakke]

Særlig lånene til Oracle har fått oppmerksomhet i ettertid, de har handlet litt såder - eksempelvis ble lånet med 10 års løpetid utstedt med en kredittpremie på 1.05% over amerikansk stat, nå handles lånet på 1.40% over.

Høyrde på podkasten til Warren då eg køyrde bil i førre veke, og han snakka om Oracle-låna. Eg skal vedgå at det er haugevis av teknikalitetar eg ikkje forstår, men eg tok hovudpoenget til å vera noko à la at no byrja ein del å verta uroa for å dette var så lurt.

 

[weld77]

Høyrde på podkasten til Warren då eg køyrde bil i førre veke, og han snakka om Oracle-låna. Eg skal vedgå at det er haugevis av teknikalitetar eg ikkje forstår, men eg tok hovudpoenget til å vera noko à la at no byrja ein del å verta uroa for å dette var så lurt.

For at noe skal ha potensiale til å gå veldig galt, både for bedrifter og i husholdningene så må det gjerne være gjeld inne i bildet på en eller annen måte. Med mindre man jobbet med noe innen IT så var ikke dot-com-boblesprekken verdens undergang, det var primært begrenset til den finansielle økonomien, da i form av kraftig reprisede aksjekurser og et bra knippe luftslott som kollapset, men det var ikke så mye gjeld involvert. Finanskrisen i 2007-09 hadde derimot sitt opphav i realøkonomien med råtne amerikanske boliglån og i tillegg var det gjort store mengder finansiell "innovasjon" som gjorde at risikoen dukket opp mange andre steder enn kun hos subprime-låntagerene som ikke kunne betale for seg og mange - spesielt investeringsbanker var høyt gearet. Nå er det som kjent veldig, veldig mye gjeld rundomkring. Verden totalt sett er rimelig nok i null - det noen har lånt har andre lånt ut, men det er mange balanser, både i bedfrifter, private og stater som er godt strukket så det er ganske mye som har potensiale til å gå galt når det først smeller et sted.

Men enn så lenge så er det party on selv om det begynner å komme en del mer bekymringer/skepsis rundt spesielt denne massive investeringen i AI-infrastruktur selv om ingen har noen spesielt god plan for hvordan man skal tjene penger på det - i alle fall ikke som jeg har fått med meg. Det kan vel både gå veldig bra - da for selskapene som klarer å kapitalisere på dette på en eller annen måte eller kraftig klarer å kutte kostnader ved å kvitte seg med ansatte, eller det kan gå veldig dårlig som i hundrevis av milliarder av dollar investert i noe man ikke får noen avkastning på og som blir utdatert i løpet av få år grunnet teknologisk utvikling. Og dersom AI og automatisering virkelig slår igjennom så kan det fort bli noe ubehagelig å være arbeidstaker i en god del yrker både i offentlig og privat sektor. Kanskje man skal være glad for at man nærmer seg et halvt århundre gammel.

 

[weld77]

Dokumentar i DN om forvaltningen av midlene i vergeordningen i Norge. DN hadde for en tid tilbake en annen serie om dette der mange banker endte opp med å tilby bedre renter etter at DN satte søkelys på saken. Nå omhandler den selve prinisppet - altså at midlene kun kan stå på bankkonto, i alle fall frem til den det gjelder selv er myndig. Dersom man skal spare i 10-15 år er det fullstendig galskap å gjøre det på en bankkonto, da er man nærmest garantert negativ realavkastning i perioden. Det har vært noen rundt på dette opp gjennom årene og norske politikere har galant ignorert rådene de har fått om å i alle fall tillate noe risiko gitt den lange tidshorisonten. De har langt på vei kun vært opptatte av fravær av risiko for nominelle tap og ikke spesielt opptatte av kjøpekraften til den det gjelder.

De tapte milliardene (+)

Politikerne bestemte at pengene skulle settes i banken. Beslutningen har kostet personer med verge 3,5 milliarder kroner.

www.dn.no

«Sikkert som banken», er det noe som heter, men er det egentlig trygt å plassere pengene på en bankkonto?

Nei, mener Pål Ringholm, som er investeringsdirektør i Formue. I alle fall om du har en lang tidshorisont.

– Det er hundre prosent sikkert at du mister kjøpekraft om du putter pengene i banken, sier Ringholm, og legger til:

– Hadde vi kommet med slike anbefalinger til våre kunder, så regner jeg med Finanstilsynet hadde banket på døren rimelig raskt. For det er jo en feilaktig rådgivning.

Historikken har vist at bankrentene sjelden er høyere enn prisveksten, spesielt ikke etter skatt. Dårlig rente for noen personer med verge, er dermed bare halve problemet, mener Ringholm.

Dømt til elendig avkastning (+)

Personer under vergemål må spare på en måte som rammer dem hardt økonomisk.

www.dn.no

Hvorfor velger norske politikere å tvinge hjelpeløse personer til å spare i bank, når avkastningen er så mye høyere i aksjer og obligasjoner?

Svaret er selvfølgelig at høy avkastning også betyr høyere risiko. Åpner man opp for at personer med verge kan spare i aksjer og obligasjoner, åpner man også opp for at de kan tape penger, målt i nominelle kroner.

Det er lett å skjønne at politikere vil unngå oppslag om at en verge til en hjelpeløs person er blitt lurt til å gå inn i risikable investeringer.

Det er åpenbart behov for å ha rammer for hvordan man kan spare, når man forvalter penger for personer uten rettslig handleevne. Professor Trond Døskeland ved Norges Handelshøyskole foreslår et «nasjonalt rammeverk», hvor staten har forhandlet frem «noen få trygge standardprodukter, med klare begrensninger på risiko og kostnader».

Dagens regelverk gir null risiko for tap, men ingen mulighet for god avkastning for personer med verge. Det er på tide å se på et nytt regelverk, som beskytter de hjelpeløse, men som gir dem muligheten for en anstendig avkastning på sine midler.

 

[weld77]

Da var 2025 overstått og til tross for galehus i Det Hvite Hus, tariff- og tollbaluba, pågående storkrig i Europa, generelt dårlig steming geopolitisk og mindre rentekutt enn forventet så ble fasiten mellom annet som følger:

S&P - 500 indeksen: +17,9%
Oslo Børs hovedindeks: +20,2%
MSCI Emerging Markets: +33.6%
MSCI World: +21.1 % (det er denne minus litt etikk & sånn alle gloable indeksfond i Norge følger)
Euro Stoxx 600: +19.8% (den bredeste Europeiske aksjeindeksen)

Alt er total return, altså inkludert utbytte, og i lokal valuta bortsett fra MSCI World og MSCI Emerging Markets som er i USD.

Aksjemarkedets veier er og blir uransaklige. Året inkluderte også et fall på 19.8% i S&P - 500 - indeksen. De rødgrønne kameratenes ide om å redusere forskjeller i Norge har også følgelig funket såder.

 

[Mar-a-Lago Club]

Oooops.
Fasteteil.

Hvor finner vi 400 milliarder?

S Korean crypto firm accidentally pays out $40bn in bitcoin

The company quickly realised its mistake and managed to recover virtually all the missing tokens from customers.

www.bbc.co.uk

 

[weld77]

Tungt forgjeldede norkse husholdninger med flytende rente må nok se enda lengre etter mer rentekutt etter dagens overraskende høye inflasjonstall. Nå kan jo mye rart skje i disse tider, men snart begynner man vel å diskutere renteøkning for alvor om dette mønsteret befester seg.

 

[MML]

Som jeg skrev etter forrige rentekutt og nye rentebaner fra NB: Det eneste som er sikkert er at denne rentebanen ikke vil slå til.

Tweedjakke har skjønt det
jeg ønsker ikke at pengene mine blir mindre verdt år for år, jeg ønsker at man skal kunne spare for fremtiden
I dag faller pengenes verdi som en sten og man må jage rundt etter steder å plassere de for å unngå det. Samtidig ønsker jeg å ha kontroll over pengene selv, bitcoin gir meg begge deler.
Å gå vekk fra gullstandarden var noe av det dummeste man gjorde
Hva er egentlig økonomisk vekst når samtidig det den måles er inflasjonseksponert

Men gidder ikke bruke mere kalorier på dette nå, enten så skjønner man det eller så skjønner man det ikke.
Flere og flere skjønner det, men dette blir litt som med internett, hva skulle man med det.. papir avisen, brev og telefon funker jo fint det.

Fortsatt like overbevist om Bitcoins egnethet som en trygg plassering som både gir verdistigning og er et effektivt betalingsmiddel?

 

[Dr_BASS]

Som jeg skrev etter forrige rentekutt og nye rentebaner fra NB: Det eneste som er sikkert er at denne rentebanen ikke vil slå til.


Fortsatt like overbevist om Bitcoins egnethet som en trygg plassering som både gir verdistigning og er et effektivt betalingsmiddel?

ja absolutt, bitcoin har aldri vært sterkere eller mere utbredt
men at usa klarer å korrupere selv bitcoin det er den største risikoen
men husk at man har overlevd alt frem til nå, det er det som er det fine med frie markeder uten regulering, så får vi håpe det ikke reguleres i hjel. Men selv da vil man alltid kunne jobbe p2p

forøvrig; jeg tror folk i feks iran eller venezuela fortsatt syns det var en klok avgjørelse å ha verdier i bitcoin foran lokal valuta

 

[MML]

Sterkere og mer utbredt? Hva har du kjøpt for dine bitcoin i det siste? Verdien av sparepengene er jo tilnærmet halvert siste 6 måneder så det er tydelig at man lever i parallelle virkeligheter.

 

[Mar-a-Lago Club]

"Å gå vekk fra gullstandarden var noe av det dummeste man gjorde."

Morsomt utsagn fra en som innbiller seg at pengene ligger trygt i "blockchain".

Kanskje sette seg litt inn i hva slags pengepolitikk som var mulig med gullstandarden på plass.

 

[Dr_BASS]

Sterkere og mer utbredt? Hva har du kjøpt for dine bitcoin i det siste? Verdien av sparepengene er jo tilnærmet halvert siste 6 måneder så det er tydelig at man lever i parallelle virkeligheter.

Sterkere og mere utbredt sier jeg jo
Er jo tydelig at du ikke skjønner hva det går i
Flere brukere og sterkere nettverk
De som kjøpte gull og sølv forrige uke angrer nok sikkert i dag men ikke nødvendigvis i morgen
Eller de som vekslet til dollar for to år siden har også tapt
Cherrypicking
Jeg kan godt begynne å gni det inn hver gang man når nye høyder men hva er poenget med det
Akkurat de samme argumentene som alltid
If in doubt, zoom out

 

[Dr_BASS]

"Å gå vekk fra gullstandarden var noe av det dummeste man gjorde."

Morsomt utsagn fra en som innbiller seg at pengene ligger trygt i "blockchain".

Kanskje sette seg litt inn i hva slags pengepolitikk som var mulig med gullstandarden på plass.

Forklar hvorfor det å gå over til fiat har gavnet noen andre enn de som sitter med hard assets
Forklar gjerne også hva som er bra med et system der pengene er mindre verdt i morgen enn i dag, hvordan stimulerer det til noe annet enn økonomisk vekst ved hjelp av lån fra fremtidig generasjoner.

 

[MML]

Sterkere og mere utbredt sier jeg jo
Er jo tydelig at du ikke skjønner hva det går i
Flere brukere og sterkere nettverk
De som kjøpte gull og sølv forrige uke angrer nok sikkert i dag men ikke nødvendigvis i morgen
Eller de som vekslet til dollar for to år siden har også tapt
Cherrypicking
Jeg kan godt begynne å gni det inn hver gang man når nye høyder men hva er poenget med det
Akkurat de samme argumentene som alltid
If in doubt, zoom out

Men den er jo svakere og det blir vel nesten meningsløst å snakke om utbredelse av Bitcoin som betalingsmiddel? Eller så er jeg helt enig at å snakke om avkastning på investeringer blir meningsløst i et dag-til-dag perspektiv, men at man snakker om valuta på denne måten bekrefter jo bare oppfatningen av et enormt pyramidespill.

 

[Hønndjevelen]

Men den er jo svakere og det blir vel nesten meningsløst å snakke om utbredelse av Bitcoin som betalingsmiddel? Eller så er jeg helt enig at å snakke om avkastning på investeringer blir meningsløst i et dag-til-dag perspektiv, men at man snakker om valuta på denne måten bekrefter jo bare oppfatningen av et enormt pyramidespill.

Bare se på de samfunnene som ikke brukte pengesystemet men baserte seg på vare bytte i sin økonomi (og glem for all del ikke at gull, sølv eller et begrenset antall Bitcoin også er varer) og hvilken utvikling de hadde.
Tror de fleste økonomiske historikere mener at innføringen av papir penger er den viktigste økonomiske oppfinnelsen noensinne.
( At noen land politisk har kjørt det i bånn, Tyskland på 20tallet , Venezuela, Mosambik (selv har jeg en seddel pålydende 5 milliarder Mosambik $), fx endrer ikke dette faktum)
Orangutangen er troendes til noe lignende, politisk styrt lavt rentenivå og ønske om at dollaren skal svekkes.

 

[Dr_BASS]

Men den er jo svakere og det blir vel nesten meningsløst å snakke om utbredelse av Bitcoin som betalingsmiddel? Eller så er jeg helt enig at å snakke om avkastning på investeringer blir meningsløst i et dag-til-dag perspektiv, men at man snakker om valuta på denne måten bekrefter jo bare oppfatningen av et enormt pyramidespill.

kontekst
hva hvis den kan være begge deler? Gull er jo det, men svært upraktisk i det daglige
men enig at hvis tanken din er at en valuta skal være et trygt sted for å bevare verdier så er bitcoin feil sted, det er forsåvidt også fiat valuta
hadde du 100norske kroner i 1940, må du ha 3000kroner i dag for å kjøpe det samme, så veldig stabil er vel ikke den norske kronen (annet enn at den går stabilt nedover)
pengene skal brukes på forskudd helst (via lån), det er slik samfunnet fungerer i dag, alt holdes oppe med gjeld og gjeld på gjeld. Stater holdes gående ved låneopptak og man betaler renter med ny gjeld
de valutaene med høyest inflasjon i fjor var zimbawe, venezuela, argentina og tyrkia, dette fordi noen valutaer brukes som politisk våpen (verdier fryses, sanksjoner m.m)
Folket fortjener en fair sjanse, og det får de ikke når feks presidenten i usa bestemmer at ditt land er dritt (lederskapet), alle innbyggerne må betale prisen.
fair?

 

[Dr_BASS]

Bare se på de samfunnene som ikke brukte pengesystemet men baserte seg på vare bytte i sin økonomi (og glem for all del ikke at gull, sølv eller et begrenset antall Bitcoin også er varer) og hvilken utvikling de hadde.
Tror de fleste økonomiske historikere mener at innføringen av papir penger er den viktigste økonomiske oppfinnelsen noensinne.
( At noen land politisk har kjørt det i bånn, Tyskland på 20tallet , Venezuela, Mosambik (selv har jeg en seddel pålydende 5 milliarder Mosambik $), fx endrer ikke dette faktum)
Orangutangen er troendes til noe lignende, politisk styrt lavt rentenivå og ønske om at dollaren skal svekkes.

skal like å se en eneste økonomi historiker (finnes det?) hevde at å låne av fremtidige generasjoner er den viktigste økonomiske oppfinnelsen noensinne. Men for noen så er det det, bankene og de på toppen. De kan spille spillet og generere mere rikdom for seg selv, men for oss dødelige, så er fiat valuta gift
glem å spare opp til hus, aldri mulig, eneste måten du har en sjanse er hvis du signerer 30år av livet ditt til banken gjennom låneopptak. Da sørger man for at du kues og aldri tar risiko og bedriver selvrealisering, det kan du nemlig ikke for du er avhengig av at lønnen kommer hver eneste måned så du kan betale til banken slik at de ikke kommer for å kaste deg ut av ditt eget hjem (som er banken sitt frem til du har betalt siste krone på lånet)

verdensgjelden er omtrent 3x verdiskapningen
vi har outsourcet verdens fremtid til en liten elite, disse bestemmer pengemengden og de setter også rentenivået. I prinsippet kan de kassere inn hele verden dersom de vil, det er bare å strupe pengemengden eller øke rentene mye, ingen klarer å betale tilbake og lån forfaller

så ja, fiat valuta er genial oppfinnelse, for noen

 

[KJ]

skal like å se en eneste økonomi historiker (finnes det?) hevde at å låne av fremtidige generasjoner er den viktigste økonomiske oppfinnelsen noensinne. Men for noen så er det det, bankene og de på toppen. De kan spille spillet og generere mere rikdom for seg selv, men for oss dødelige, så er fiat valuta gift
glem å spare opp til hus, aldri mulig, eneste måten du har en sjanse er hvis du signerer 30år av livet ditt til banken gjennom låneopptak. Da sørger man for at du kues og aldri tar risiko og bedriver selvrealisering, det kan du nemlig ikke for du er avhengig av at lønnen kommer hver eneste måned så du kan betale til banken slik at de ikke kommer for å kaste deg ut av ditt eget hjem (som er banken sitt frem til du har betalt siste krone på lånet)

verdensgjelden er omtrent 3x verdiskapningen
vi har outsourcet verdens fremtid til en liten elite, disse bestemmer pengemengden og de setter også rentenivået. I prinsippet kan de kassere inn hele verden dersom de vil, det er bare å strupe pengemengden eller øke rentene mye, ingen klarer å betale tilbake og lån forfaller

så ja, fiat valuta er genial oppfinnelse, for noen

Penger er først og fremst et byttemiddel, der vi har en eller annen "kollektiv" enighet om at f.eks. 1 krone er verd så mye ditt og så mye datt. Byttemidlene har ingen egenverdi utenom den kollektive enigheten (det samme gjelder i stor grad gull, sølv, bitcoins og andre greier, med noen ytterligere fiffigheter og skranker). Det finnes ingen rasjonell grunn til å knytte verdien av byttemidlet opp til en eller annen vilkårlig mengde av nytteløst gull, sølv, gråstein, skjeldne skjell på stranden, sand i sahara, eller noe annet. Fiatpenger er en god oppfinnelse for stort sett hele samfunnet.

At statsgjelden i mange land er ganske langt ute å kjøre er en litt annen skål, men husk også at det er noen som eier denne gjelden (f.eks. Norge).

mvh
KJ

 

[Jim I Hendriksen]

Tungt forgjeldede norkse husholdninger med flytende rente må nok se enda lengre etter mer rentekutt etter dagens overraskende høye inflasjonstall. Nå kan jo mye rart skje i disse tider, men snart begynner man vel å diskutere renteøkning for alvor om dette mønsteret befester seg.

Noen har vel allerede flagget en mulig oppgang..

– Norges Bank har et alvorlig problem

Sjokktallene kan være spikeren i kista for videre rentekutt.

www.nettavisen.no

 

[Dr_BASS]

Penger er først og fremst et byttemiddel, der vi har en eller annen "kollektiv" enighet om at f.eks. 1 krone er verd så mye ditt og så mye datt. Byttemidlene har ingen egenverdi utenom den kollektive enigheten (det samme gjelder i stor grad gull, sølv, bicoins og andre greier, med noen ytterligere fiffigheter og skranker). Det finnes ingen rasjonell grunn til å knytte verdien av byttemidlet opp til en eller annen vilkårlig mengde av nytteløst gull, sølv, gråstein, skjeldne skjell på stranden, sand i sahara, eller noe annet. Fiatpenger er en god oppfinnelse for stort sett hele samfunnet.

At statsgjelden i mange land er ganske langt ute å kjøre er en litt annen skål, men husk også at det er noen som eier denne gjelden (f.eks. Norge).

mvh
KJ

jo, vi er alle enige om at 1kr er 1kr og 1 bitcoin er 1 bitcoin, men der ligger jo også forskjellen i hvordan man ser på ting.

1kr er alltid 1kr, men hva du får for den krona er synkende. For oss i norge er lett å forholde seg til at 1kr er 1 kr, men 1kr kan også 0,1dollar eller hva nå enn annet du måler det opp i mot.
For de i tyrkia så har 1kr vært fire tyrkiske lire for et år siden og tre tyrkiske lire nå

så hva skal man måle bitcoin i, for 1 bitcoin er fortsatt en bitcoin. Men det kan også være 69.000dollar eller 700.000norske kroner

så alt kommer ann på hva du måler det mot, for bitcoin maximalister så ser man for seg en fremtid der bitcoin er det ting måles mot. Og da er plutselig 1 bitcoin 100.000 epler, eller en fin bil eller hva som helst annet

 

[KJ]

jo, vi er alle enige om at 1kr er 1kr og 1 bitcoin er 1 bitcoin, men der ligger jo også forskjellen i hvordan man ser på ting.

1kr er alltid 1kr, men hva du får for den krona er synkende. For oss i norge er lett å forholde seg til at 1kr er 1 kr, men 1kr kan også 0,1dollar eller hva nå enn annet du måler det opp i mot.
For de i tyrkia så har 1kr vært fire tyrkiske lire for et år siden og tre tyrkiske lire nå

så hva skal man måle bitcoin i, for 1 bitcoin er fortsatt en bitcoin. Men det kan også være 69.000dollar eller 700.000norske kroner

så alt kommer ann på hva du måler det mot, for bitcoin maximalister så ser man for seg en fremtid der bitcoin er det ting måles mot. Og da er plutselig 1 bitcoin 100.000 epler, eller en fin bil eller hva som helst annet

Det er uklart for meg hva som var uklart i innlegget mitt, men 1 kr = 1 kr er definitivt ikke en vesentlig del av det. Skulle muligens ha skrevet «et standardisert byttemiddel», om det hjelper.

Det er lenge siden kroneisen kostet en krone:

Krone-is – Wikipedia

no.wikipedia.org

Bitcoin er et pyramidespill og kommer «aldri» til å bli en verdireferanse:

Google Search

mvh
KJ

 

[Hønndjevelen]

kontekst

men enig at hvis tanken din er at en valuta skal være et trygt sted for å bevare verdier så er bitcoin feil sted, det er forsåvidt også fiat valuta
hadde du 100norske kroner i 1940, må du ha 3000kroner i dag for å kjøpe det samme, så veldig stabil er vel ikke den norske kronen (annet enn at den går stabilt nedover)

Ifølge Google AI ville 100 norske kroner plassert i bank vært verd mellom 3.000.- og 6.000.- idag, mao omtrent samme kjøpekraft, men du hadde kanskje følt deg tryggere med den hundrelappen under hodeputa enn på en konto?