Politikk, religion og samfunn Finanskrisen

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    23.321
    Antall liker
    16.173
    Bare sånn til etterretning har norske grunnfondsbevis gått ca. 30 % YTD i 2025.

    Mvh
    Jeg har en liten portefølje av norske grunnfondsbevis ("aksjer" i sparebanker for de som ikke er kjent med terminologien). Av de syv navnene jeg har, så har totalavkastningen (altså inkl reinvestert utbytte) vært høyere enn S&P 500 - indeksen, også om man måler begge i USD. Norske sparebnker er, omtrent uavhengig av tidshorisont man ser på, den mest lønnsomme aktivaklassen på Oslo Børs. Et par av de er ekstremt lønnsomme, men det er stort sett de store som får kjeften i offentigheten. Fritt etter hukommelsen er Sparebanken Norge (tidliger Vest) og Sparebanken Nord-Norge de to mest lønnsomme for tiden, da målt i egenkapitalavkastningen de rapporterer.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    23.321
    Antall liker
    16.173
    Spennende.

    Nvidia now has a market capitalization that accounts for 3.6% of global GDP, according to Deutsche Bank. Furthermore, according to Deutsche Bank, Nvidia's market capitalization is now bigger than the entire stock market capitalizations of Britain, France, and Germany.


    Nvidia is worth more than the total stock market or GDP of many countries, including all G7 nations except the US and Japan, and most countries in the world
    . Specifically, it is more valuable than the entire stock markets of the UK, France, and Canada. Furthermore, its market capitalization exceeds the GDP of all but the largest economies like the US, China, Germany, India, and Japan.
    • More valuable than many national stock markets: Nvidia's market capitalization is greater than the combined stock market values of Germany, France, the UK, and Canada. Japan is the only G7 country with a stock market larger than Nvidia.
    • More valuable than the GDP of most countries: Nvidia's value surpasses the annual economic output (GDP) of more than 189 countries, including nations like the United Kingdom, France, and Russia.
    • More valuable than specific countries:
      • United Kingdom
      • France
      • Canada
      • Germany
      • Italy
      • Russia
      • South Korea
      • Australia
    Nvidia er også verdt ca 28 ganger sin egen “BNP”, aksjen handles på 28 ganger omsetningen og 53 ganger inntjeningen. Driftsmarginen er altså nesten 50% som er helt sinnsykt for et slikt gigantselskap.

    pris/omsetning er ca 9.5 for Apple og 13.5 for Microsoft til sammenligning.
     
    Sist redigert:
    • Liker
    Reaksjoner: OMF

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    23.321
    Antall liker
    16.173
    Driftsmarginen til Nvidia blir enda mer spinnvill mår man husker på at de i all hovedsak selger fysiske produkter og ikke app/programvare eller noe annet med svært lav marginalkostnad pr. ekstra enhet solgt. I parantes bemerke har, eller hadde vel Louis Vuitton nesten samme driftsmargin innenfor kategorien "klær og skinnvarer"
     
    Sist redigert:

    Mar-a-Lago Club

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    14.02.2025
    Innlegg
    536
    Antall liker
    1.146
    Sted
    Halden
    10 utav 5762 børsnoterte virksommheter i USA står for 38% av børsverdien.
    De 10% rikeste i USA eier 90% av aksjene. Halvparten av befolkningen, de med lavest formue, eier 1% av aksjene.

    Den amerikanske økonomien går … ?


    IMG_6796.jpeg

    IMG_6797.jpeg
     
    Sist redigert:

    erato

    Æresmedlem
    Ble medlem
    15.03.2003
    Innlegg
    21.101
    Antall liker
    13.291
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    1
    Det er herdt å følge Krugman. Selvsagt med sunn skepsis. Han har tidvis noen meninger om dwtte.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    23.321
    Antall liker
    16.173
    Når sprekker den boblen, mon tro?
    Den smeller når den smeller - når er det ingen som vet selv om det i ettertid typisk ser ganske opplagt ut at det skulle skje og tidvis også hvorfor det skjedde når det skjedde. I det hele tatt er det en ganske populær idrett innen finansskriblerier å ha god(e) forklaring(er) på hvorfor noe gikk som det gikk, men det betyr ikke at det er korrekt forklaring.

    Det har vært snakk om bobletendenser og luftig prising i alle fall i deler av det amerikanske aksjemarkedet lenge, som i årevis, men å agere på det for 2-3 år siden ville vært veldig, veldig dyrt målt i manglende avkastning. Det er ekstremt vanskelig å vite når noen topp er nådd og ditto med bunn. Ethvert realt krakk i markedet med respekt for seg selv har oppturer innimellom på 15-20-25% og da er det jo lett å tenke at det har snudd og man kaster seg på mens den egentlige bunnen er mye lavere.

    Den blå lingen er S&P 500 - indeksen (venstre akse) fra toppen før til bunnen under finanskrisen. Den oransje linjen er hvor mye i prosent (på høyre akse) du hadde tjent på et gitt tidspunkt dersom du kjøpte på forrige lokale bunnotering. Alle gangene den oransje linjen går tilbake til 0 inntreffer altså en ny bunnotering.

    1761218643505.png
     
    Sist redigert:

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    6.922
    Antall liker
    7.706
    Sted
    Market Snodsbury
    Den smeller når den smeller - når er det ingen som vet selv om det i ettertid typisk ser ganske opplagt ut at det skulle skje og tidvis også hvorfor det skjedde når det skjedde.
    Det er det som forvirrar meg oppi dette: At alle har snakka om at dei fundamentale måltala for Tesla er heilt hinsides i årevis, men samtidig vert det entusiastisk pumpa pengar inn.

    Tilsvarande eigentleg Rheinmetall. Hugsar eg såg på grafen i 2023, og tenkte at «no har dei sikkert teke ut all krigsoptimismen». Neidå. Jammen glad eg ikkje er i den bransjen. P/E på over 90.
    1761219912292.png
     

    Mar-a-Lago Club

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    14.02.2025
    Innlegg
    536
    Antall liker
    1.146
    Sted
    Halden
    10 utav 5762 børsnoterte virksommheter i USA står for 38% av børsverdien.
    De 10% rikeste i USA eier 90% av aksjene. Halvparten av befolkningen, de med lavest formue, eier 1% av aksjene.

    Den amerikanske økonomien går … ?


    Vis vedlegget 1154396

    Vis vedlegget 1154397
    Nå skal MuSSk bygge en robothær av bl.a. superkirurger, og det vil forsvare verdisettingen.

    Veldig morsomt om gårsdagens sinnssvake «earning’s call», der MuSSk tok opp sin Trillion Dollar Pay Package.

    Noe investorene garantert fant betryggende.

     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    23.321
    Antall liker
    16.173
    Det er det som forvirrar meg oppi dette: At alle har snakka om at dei fundamentale måltala for Tesla er heilt hinsides i årevis, men samtidig vert det entusiastisk pumpa pengar inn.

    Tilsvarande eigentleg Rheinmetall. Hugsar eg såg på grafen i 2023, og tenkte at «no har dei sikkert teke ut all krigsoptimismen». Neidå. Jammen glad eg ikkje er i den bransjen. P/E på over 90.
    P/E sier noe om prisen nå delt på inntjeningen i fortiden. Dersom inntjeningen skal til himmels så er det forsåvidt greit at P/E er veldig høy. Om kursen holder seg der den er men inntjeningen stiger som forventet så vil P/E bli lavere når E-en blir større.

    Det finnes også forward P/E, da ser man på prisen nå versus estimater for fremtidig inntjening - f.eks snitt av analytikere eller noe slikt. Da kan rationen fort se annerledes ut men da tar man også et sikkert tall (kursen i dag) og deler med et usikkert tall (fremtidig inntjening).

    Et lite addendum: Oljefondet har visstnok beregnet effekten av ESG, det av de nye buzzordenene (Environment, Social, Governance er det vel det står for). Å ta hensyn til G når man invisterer er lønnsomt, men E og S har en kostnad som ble estimert til 0.15% pr år. Eller høyere enn fondets forvaltningskostnader for eksempel. Jeg vet ikke helt når estimatet er fra da min kilde er sekundær (dog pålitelig), dersom den er av nyere dato enn la oss si 2023 så må man anta at den er enda høyere siden guns & ammo har gjort det bra de siste få årene. Akkurat Rheinmetall er de dog med i (aksjer for 18-19 mrd NOK der)
     
    Sist redigert:

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    23.321
    Antall liker
    16.173
    I de litt over fire årene som har gått siden de rødgrønne vant valget i 2021 har mitt finansielle jordiske gods økt sin verdi med ca 75% nominelt eller ca 57% i reelle termer. Annualisiert blir det hhv ca 15% nominelt og ca 12% reelt. Det er da en kombinasjon av avkastning på nevnte jordisk gods og investering (altså sparing) underveis. Eller "delayed gratification" som man også kan kalle det. Måtte de neste fire årene med rødgrønt, eller tuttifruttistyre være like vellykket med å "ta de rike" eller "utjevne forskjeller" i Norge. Dette har selvsagt i realiteten, utover noe i nærheten av en avrundingsfeil og eksakt når man ser på start- og sluttverdi, ingen verdens ting med de rødgrønne å gjøre og resultatet på det hele ville vært sånn ca det samme med et annet Storting og en annen regjering i tidsrommet. Dette er da med en særdeles kjedelig og litt konservativ portefølje - jeg har aldri hatt over 80% aksjeandel. Med 100% av sorten ville resulttatet vært en god del bedre. Mesteparten av økningen kommer fra avkastning.

    Som alltid er hva som har skjedd med verdien av boligen vår holdt utenfor. For det første fordi hva den faktisk er verdt er ganske usikkert - det vet man ikke før man selger den og resultatet av den øvelsen er beheftet med mye flaks og uflaks og som nevnt opptil flere ganger er det uansett Mikke-Mus penger.
     
    • Liker
    Reaksjoner: MML
    Ble medlem
    06.04.2019
    Innlegg
    9.441
    Antall liker
    14.897
    Torget vurderinger
    2
    10 dager siden...


    Skjermbilde 2025-11-10 kl. 09.24.41.png

    I dag..


    Skjermbilde 2025-11-10 kl. 09.25.04.png


    Det gjør det litt ekstra artig at det er den samme eksperten som uttaler seg begge gangene..
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    6.922
    Antall liker
    7.706
    Sted
    Market Snodsbury
    Det gjør det litt ekstra artig at det er den samme eksperten som uttaler seg begge gangene..
    Mi magekjensle er at kombinasjonen av (lett) stigande arbeidsløyse og prisauke ser litt skummel ut.

    Eg tykkjer (berre basert på skumlesing av ingressar) at dei ser ut som om det jamt over vert kutta i bemanninga, både privat, som i Equinor, og i kommunal/fylkeskommunal sektor. Det siste kjem openbert av magre budsjett siste åra (altså, det er gjerne ikkje budsjetta som er magre, men dei har ikkje halde tritt med rentenivået vi har fått).

    Veit ikkje om det er relevant, men dette er sjukdomsteikn som Krugman ofte dreg fram om den amerikanske økonomien: prisauke og manglande job creation.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    23.321
    Antall liker
    16.173
    Velskrevet om AI-investeringer, sirkulærøkonomien og risikoene dette fører med seg

    https://e24.no/boers-og-finans/i/L4po3V/ai-boblens-regnestykke-gaar-ikke-opp

    Det er heller ikke sikkert at den nåværende investeringsboomen (i realkapital) vil etterlate seg mye i form av varig digital infrastruktur. I likhet med jernbaneinvesteringene på 1800-tallet, var det omfattende investeringer i realkapital med lang levetid under IT-boblen – særlig fiberoptiske kabler og stamnett – som kunne brukes igjen og igjen etter hvert som elektronikken ble bedre. Mye av denne fiberoptikken brukes fremdeles i dag. En stor del av disse realinvesteringene har understøttet stadig nye generasjoner av teknologi og nye forretningsmodeller
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    6.922
    Antall liker
    7.706
    Sted
    Market Snodsbury
    varig digital infrastruktur
    Vi får veldig mange datasenter, då, sjølv om levetida er kortare enn for fiberkablar. Den neste store idéen kan jo vera å utnytta desse til noko meir samfunnsnyttig enn AI og krypto. Utan at eg umiddelbart ser kva det skulle vera.

    (Art. bak mur for meg, men konklusjonen verkar fornuftig)
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    23.321
    Antall liker
    16.173
    Vi får veldig mange datasenter, då, sjølv om levetida er kortare enn for fiberkablar. Den neste store idéen kan jo vera å utnytta desse til noko meir samfunnsnyttig enn AI og krypto. Utan at eg umiddelbart ser kva det skulle vera.

    (Art. bak mur for meg, men konklusjonen verkar fornuftig)
    Ah, var ikke klar over at det var en mur der. Litt mer kjøtt på beinet:


    Ifølge enkelte estimater kom veksten i amerikansk BNP i første halvår i år nesten utelukkende fra investeringer i datasentre, noe som har ført til en rekke kommentarer om når boblen vil sprekke og hva den kan komme til å etterlate seg. Mens dotcom-festen på slutten av 1990-tallet endte med en kraftig bakrus for finansmarkedet (Wall Street), sto realøkonomien (Main Street) igjen med det som betydde noe: infrastrukturen. Produktiviteten steg, og fiberkablene som ble lagt under IT-boblen, fungerer fortsatt i dag. Daværende president, Bill Clinton, ga som kjent et løfte om å bygge «bro til det 21. århundre». Dette var et av de sjeldne valgløftene som faktisk ble innfridd.

    Dagens investeringer i kunstig intelligens kan komme til å lønne seg på samme måte som internett gjorde. Men foreløpig ser det ut til at gevinstene er mer begrenset og at den makroøkonomiske nedsiderisikoen er større, enn under IT-boblen.

    ...

    Nå har veksten i amerikansk arbeidsproduktivitet tatt seg opp etter to svake tiår – og nådde rundt 2,7 % i fjor – men det er for tidlig å si om kunstig intelligens er årsaken. Faktisk er det slik at flere bedrifter har trappet ned implementeringen av AI. En fersk undersøkelse fra US Census Bureau viser lavere bruk blant store bedrifter. Hvis den siste tidens produktivitetsoppgang hovedsakelig har vært knyttet til kunstig intelligens, kan det forventes at den vil avta etter hvert som bruken avtar – nok en påminnelse om hvor flyktige slike trender kan være. Selv om den informasjonsteknologiske oppgangen på 1990-tallet var synlig i sanntid, ebbet den ut i løpet av et tiår eller så.
    ...
    Det er fristende å tro at store språkmodeller (LLM) vil fremskynde innovasjon og kunnskapsfrembringelse i seg selv, for eksempel ved å avdekke hittil ikke-oppdagede sammenhenger, som er å finne i publisert forskning, samt skrive kode og utarbeide protokoller. Nye verktøy – fra Robert Hookes mikroskop til Galileos teleskop – har ført til slike sprang før.

    Denne gangen har vi imidlertid allerede fått det ultimate forskningsverktøyet i form av den internettilkoblede PC-en. Men selv med umiddelbar tilgang til verdens samlede kunnskap og de fremste forskerne har forskningsproduktiviteten og den banebrytende innovasjonen gått ned.

    ...
    Mikrobrikker og dataminne forringes og foreldes i løpet av noen år, ikke tiår. Hvert serverrack som brukes til å trene opp en stor språkmodell (LLM), krever nå 120 kilowatt strøm, mot 5–10 kW for ti år siden. Og selv om hver ny generasjon av GPU-er (grafikkprosessorenheter) reduserer kostnaden per watt, betyr dette at storskala skytjenesteleverandører («hyperscalers») går raskere gjennom maskinparken etter hvert som eldre utstyr blir økonomisk foreldet. Fiberoptikk har lang varighet hvis du bytter ut endepunktene. Utstyret man bruker i tilknytning til AI-teknologien, derimot, forringes raskt, noe som krever stadige reinvesteringer.

    ...
    Lavkonjunkturen på begynnelsen av 2000-tallet var for det meste knyttet til fallende aksjepriser. Aksjekursene kollapset, og risikokapitalinvestorer som siktet mot langsiktig avkastning, fikk gjennomgå. Men selv om dette var brutalt og svært synlig, avtok smerten relativt raskt.


    Som Carmen Reinhart og Kenneth Rogoff understreker i boken This Time Is Different fra 2009, som omhandler finanskriser opp gjennom historien, utgjør aktivabobler en stor makroøkonomisk fare først og fremst når de er kredittdrevne og rammer bankenes balanseregnskaper. Fordi IT-krakket i stor grad dreide seg om en omprising av aksjer (bortsett fra telekom) og ikke førte til en bankkrise, oppsto det ingen systemisk svikt til tross for at investorer tapte mye penger.

    Denne gangen bygges risikoen opp gjennom kreditt. Som investor Paul Kedrosky bemerker, flyttes finansieringen fra aksjer til obligasjoner, spesialforetak (SPV) og privat kreditt. Dette er former for lån som til syvende og sist er knyttet til banker og kredittforsikring. Hvis inntektene fra kunstig intelligens og datasentre ikke svarer til forventningene, vil problemene sannsynligvis først vise seg i kredittmarkedet, ikke i aksjemarkedet. Det kan derfor være tilrådelig å følge med på hvorvidt visse virksomheter oppnår målene sine og om det blir vanskeligere for dem å låne penger (og om det oppstår problemer med refinansiering), noe som vil ramme ulike finansinstitusjoner (långivere og de som forsikrer kreditt) og deres balanser gjennom lange leiekontrakter og databrikke-sikrede lån.

    I motsetning til utviklingen man var vitne til under IT-boblen, bidrar dagens utbygging og måten den er finansiert på til å eksponere betydelige deler av finanssektoren for risiko. Dermed øker faren for at de finansielle problemene sprer seg gjennom långivere, spesialforetak og strukturerte investeringsobjekter. Allerede nå ser vi at flere av de som følger nøye med på det som skjer i finansmarkedene, blir stadig mer bekymret. Moody's advarer om at en betydelig del av Oracles datasentervekst avhenger av OpenAI, som ennå ikke har kommet opp med en lønnsom forretningsmodell.

    Hvis investeringene i kunstig intelligens raskt fører til vidtrekkende og vedvarende produktivitetsgevinster, vil regnestykket selvsagt se bedre ut. Høyere økonomisk vekst vil lette på det finanspolitiske presset, senke gjeldsgraden og styrke disse finansieringsstrukturene. Men hvis gevinstene lar vente på seg eller ikke lever opp til forventningene, er det ikke sikkert at de kompenserer for de enorme kostnadene som allerede er påløpt og som vil påløpe i tiden fremover.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    23.321
    Antall liker
    16.173
    Tror ikke det har vært omtalt i norsk presse men Oracle/Akphabet (Google)/Amazon/Meta (Facebook) har lagt ut enorme lån i markedet de siste få månedene. Meta lånte 29 milliarder dollar i en runde + ca like mye til i en annen, Google 17.5 milliarder USD (+ 6.5 milliarder l i EUR), Oracle 18 milliarder. Amazon gjorde "kun" 12 milliarder dollar. Dette er aktører som har enorme pengebinger og genererer smått absurde mengder av fri kontantstrøm årlig men like vel går de altså i markedet for å låne svære summer for å finansiere disse utbyggingene og ikke havne bakpå kontra konkurrentene. Skal sies at rentekostnadene på gjelden ligger under kostnaden for egenkapitalen de har så det gir mening å bruke gjeld sånn sett, men beløpene er voksne.

    Særlig lånene til Oracle har fått oppmerksomhet i ettertid, de har handlet litt såder - eksempelvis ble lånet med 10 års løpetid utstedt med en kredittpremie på 1.05% over amerikansk stat, nå handles lånet på 1.40% over.

    Er skrevet en del om dette i rundtomkring, f.eks som her (mine uthevinger). Litt stammespråk i den saken, men når man snakker om basis points, eller basispunkter så er det altså 100 basispunkter i et prosentpoeng. Sammenlignet med aksjekurser, krypto og annet så er ikke bevegelsene i rentemarkedene så veldig tv-vennlige, men det er gjerene på enorme beløp og med lang durasjon så verdiene kan svinge en god del.



    A common refrain is that to win in AI, you must spend big and fast. The leading tech firms perceive a once-in-a-generation opportunity (and threat): in other words, whoever builds the most advanced AI models and platforms could dominate the landscape for years. This dynamic has created a race to scale up computational power, sign long-lived leases on land, and launch unprecedented investments in human capital. While several of the hyperscalers can continue to fund their build-out campaigns with either existing cash on balance sheet or free cash flow generated by their core businesses, they are increasingly looking to public and private debt markets to assist. Much of this mix shift in funding has been driven by the relatively lower cost that debt possesses versus utilising retained earnings or equity.

    Oracle kicked off the tech issuance frenzy with a blockbuster US$18 billion bond offering, including a rare 40-year tranche priced at 165 basis points (bps) over the corresponding US Treasury. The proceeds are earmarked for cloud infrastructure and partnerships with OpenAI. Meta had “just” US$29 billion of corporate debt at the beginning of October. Since that time, the company has effectively raised another US$57 billion, US$27 billion through the Beignet transaction (a joint venture between Meta and Blue Owl to fund a ~2GW data centre campus in Louisiana that will remain off-balance sheet) and a regular on-balance sheet US$30 billion corporate bond deal. The US$30 billion issuance represented the fifth largest individual bond deal of all time in the investment grade markets, and the largest ever that was not directly used to fund merger and acquisition (M&A) activity. Alphabet followed closely thereafter, issuing €6.5 billion in Europe and US$17.5 billion in the US, effectively growing the debt on its balance sheet by nearly 70% in one day.
     
    Sist redigert:

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    6.922
    Antall liker
    7.706
    Sted
    Market Snodsbury
    Særlig lånene til Oracle har fått oppmerksomhet i ettertid, de har handlet litt såder - eksempelvis ble lånet med 10 års løpetid utstedt med en kredittpremie på 1.05% over amerikansk stat, nå handles lånet på 1.40% over.
    Høyrde på podkasten til Warren då eg køyrde bil i førre veke, og han snakka om Oracle-låna. Eg skal vedgå at det er haugevis av teknikalitetar eg ikkje forstår, men eg tok hovudpoenget til å vera noko à la at no byrja ein del å verta uroa for å dette var så lurt.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    23.321
    Antall liker
    16.173
    Høyrde på podkasten til Warren då eg køyrde bil i førre veke, og han snakka om Oracle-låna. Eg skal vedgå at det er haugevis av teknikalitetar eg ikkje forstår, men eg tok hovudpoenget til å vera noko à la at no byrja ein del å verta uroa for å dette var så lurt.
    For at noe skal ha potensiale til å gå veldig galt, både for bedrifter og i husholdningene så må det gjerne være gjeld inne i bildet på en eller annen måte. Med mindre man jobbet med noe innen IT så var ikke dot-com-boblesprekken verdens undergang, det var primært begrenset til den finansielle økonomien, da i form av kraftig reprisede aksjekurser og et bra knippe luftslott som kollapset, men det var ikke så mye gjeld involvert. Finanskrisen i 2007-09 hadde derimot sitt opphav i realøkonomien med råtne amerikanske boliglån og i tillegg var det gjort store mengder finansiell "innovasjon" som gjorde at risikoen dukket opp mange andre steder enn kun hos subprime-låntagerene som ikke kunne betale for seg og mange - spesielt investeringsbanker var høyt gearet. Nå er det som kjent veldig, veldig mye gjeld rundomkring. Verden totalt sett er rimelig nok i null - det noen har lånt har andre lånt ut, men det er mange balanser, både i bedfrifter, private og stater som er godt strukket så det er ganske mye som har potensiale til å gå galt når det først smeller et sted.

    Men enn så lenge så er det party on selv om det begynner å komme en del mer bekymringer/skepsis rundt spesielt denne massive investeringen i AI-infrastruktur selv om ingen har noen spesielt god plan for hvordan man skal tjene penger på det - i alle fall ikke som jeg har fått med meg. Det kan vel både gå veldig bra - da for selskapene som klarer å kapitalisere på dette på en eller annen måte eller kraftig klarer å kutte kostnader ved å kvitte seg med ansatte, eller det kan gå veldig dårlig som i hundrevis av milliarder av dollar investert i noe man ikke får noen avkastning på og som blir utdatert i løpet av få år grunnet teknologisk utvikling. Og dersom AI og automatisering virkelig slår igjennom så kan det fort bli noe ubehagelig å være arbeidstaker i en god del yrker både i offentlig og privat sektor. Kanskje man skal være glad for at man nærmer seg et halvt århundre gammel.
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn