Mennesker har forskjellige evner, noen er kunstnere med evner til å male, lage musikk, interiørarkitektur osv. Andre er teknisk orientert, filosofiske eller matematiske, ja listen er egentlig uendelig.
Det er imidlertid bare noen ytterst få som forstår penger som virkelig kan bli lykkelige, alle andre jager etter det, på bekostning av sin egen utvikling og de fleste ender opp som middelmådig lykkelige eller ulykkelige, simpelthen fordi de ikke får utvikle sine evner og kjenne gleden i å gjøre det de er best til. (Tør jeg nevne at vi i det fantastiske Norge ligger på toppen i bruk av lykkepiller, kan det være at dette pengejaget ikke gjør oss så forferdelig lykkelige likevel?)
Hører man når økonomer snakker, så påstås det at det enste som motiverer folk til å gjøre noe er penger. Det forteller meg at de ikke har forstått gleden i å sykle seg en tur i parken, leke med barna, bygge en forsterker, diskutere trivialiteter med andre mennesker, fordi det finnes ingen motivasjon til å gjøre slikt all den tid det ikke genererer penger.
Kom nå ikke dragende med kommunist pjattet, verden har aldri sett sann kommunisme, bare diktaturer fordekt under navnet kommunisme.