Politikk, religion og samfunn Finanskrisen

[KJ]

En ting jeg lurer på. Jeg har fått med meg det grøvste av årsakssammenhengene til finanskrisen vi ser utspille seg-tror jeg..-Men hvor har det blitt av alle pengene.De pengene som har vært,må da enda på et eller annet vis,fortsatt eksistere-eller? Er det noen som samler så gigantiske mengder?
-Eller er det slik at økonomien til nå ,stort sett fungerer etter trosbegrepet,og faktisk aldri egentlig har eksistert andre steder enn på papiret,hauset opp etter tiltroen i markedet.
...

Helt rett - «økonomi» er et «trossamfunn» - ting er verdt det vi tror de er verdt, forutsatt at tro, betalingsvilje og betalingsevne følges ad - jf boligmarkedet.

Så lenge betalingsvilje og betallingsevne går i hop så går det stort sett greit. Dilemmaet med økonomier «basert» på kredittvekst er at det lett kan oppstå en «dissconection» mellom vilje og evne, spesielt i kombinasjon med urealistiske forventninger til økt framtidig betalingsevne eller ditto forventninger om verdivekst.

«Realverdier» er på sett og vis en teoretisk papirøvelse når verdsettingen omsettes til penger.

mvh
KJ

 

[nb]

Summen av gjeld og sparing er til enhver tid null i verden siden ingen har kreditorer andre steder i verdensrommet.

Når man snakker om "penger som blir borte" så husk på at f.eks en aksjekurs egentlig ikke sier så mye mer enn hva markedet mener aksjen (dvs en eierpost i nevnte selskap) er verdt akkurat der og da. Dette kan endre seg raskt. Som et banalt eksempel ville det ikke være veldig gunstig for oljeselskapene om noen fikk kaldfusjon til å funke...

Det eneste reelle sånn sett er selskapenes faktiske inntjening og eventuell utbytter til aksjonærene. Kursen sier noe om hvor mye man verdsetter retten til en del av denne inntjeningen.

Når det gjelder penger som blir borte i obligasjonsmarkedet så er det ikke mer komplisert enn at den som har lånt pengene er mindre i stand til å betale tilbake eller ikke har tenkt å betale tilbake alt, da faller prisen på obligasjonene. Pengene har aldri "blitt borte", lånetager har presumtivt brukt det til ting som å kjøpe noe, betale pensjoner og offentlige lønninger og mye mye annet.

 

[Asbjørn]

Apropos penger som "ble borte": Børskursene er til enhver tid det aksjer i selskapet ble omsatt for den dagen. I det ligger det en slags prising av selskapet, men det gjelder egentlig bare for poster med den størrelsen som faktisk ble omsatt. Hvis du skulle forsøke å selge veldig mange aksjer i et selskap, kan det tenkes at du lemper ut flere aksjer enn det er kjøpere til, og verdien går i bakken. Motsatt, hvis det er noen som har planer om å overta et selskap, må de sannsynligvis betale en god slump mer for de aksjene "på vippen" som gjør at de får kontroll. Derfor er den egentlige prisen på selskapet som helhet kanskje noe helt annet enn aksjekurs x antall aksjer.

Derfor liker jeg ikke dette tabloide "så og så mye penger ble borte"-pratet. I beste fall beskriver det en hypotetisk papirgevinst som noen gikk glipp av, men det er langt fra sikkert at det hadde vært mulig å selge på topp. For eksempel, hvis du kjøper 1000 aksjer til 50 kr stk, så har du investert 50000 kr. I løpet av et år stiger de med 20 % til 60 kr stk, sånn at du ser 60000 kr på kontoutskriften. Deretter faller de med 25 % til 45 kr stk, og nå står det 45000 kr på kontoutskriften, men du sitter fortsatt med aksjene og har tenkt å gjøre det i noen år til, ettersom selskapet faktisk gjør det ganske bra. Hvor mye penger har "blitt borte" her? 5000? 15000? Ingen ting?

 

[Rune.U]

For å bedrive litt ordkløveri,så betyr det da altså at noe som aldri har eksistert,heller ikke kan"bli borte"...

 

[BT]

Verdien av en aksje er nåverdien av framtidig aksjeutbytte.
Hvis man skal selge aksjen er den verdt det høyeste noen vil gi for den.
Hvis selskapet går konkurs blir verdien borte.

 

[vredensgnag]

Verdien av en aksje er nåverdien av framtidig aksjeutbytte.
Hvis man skal selge aksjen er den verdt det høyeste noen vil gi for den.
Hvis selskapet går konkurs blir verdien borte.

He-he-he. Utrolig morsomt.

 

[BT]

Folk har en tendens til å glemme det grunnleggende, som egentlig er banalt enkelt.

 

[Espen R]

Lytt til astrologen!

På tide å finne frem intervjuet Dagens Næringsliv gjorde med Per Henrik Gullfoss i desember 2008?
Oppsummert så var det sånn at DN gjorde et intervju med Gullfoss i 1998, hvor Gullfoss spådde økonomiske omveltninger i 2008. Siden Gullfoss fikk rett, kontaktet DN ham igjen for å høre fremtidsutsiktene mot 2020.

Hittil har Gullfoss hatt spot-on i sine analyser basert på astrologi.

"...finanskrisen hittil er bare en forsmak på hva som kommer.."
"..2009 og 2010 blir hvileår hvor man prøver å reparere de gamle strukturer, når det ikke lengre går vil det virkelig dra seg til.."
"...i 2018 begynner ting å fungere igjen, men på en ny måte"

http://www.ildsjelen.no/dngullfoss.htm

 

[Slubbert]

Horoskopstudier, hahaha. Hvem som helst kan komme med en "spådom" og av og til vil de nødvendigvis stemme. Planeter og stjerneposisjoner har fint lite med finanskrisen å gjøre.

 

[BT]

Nå må ikke du ødelgge. Jeg hadde allerede begynt å glede meg til 2018...

 

[Espen R]

Horoskopstudier, hahaha. Hvem som helst kan komme med en "spådom" og av og til vil de nødvendigvis stemme. Planeter og stjerneposisjoner har fint lite med finanskrisen å gjøre.

Tåpelig. Hvis du leser hva Gullfoss sier i intervjuet, så skjønner du at dette ikke er basert på terningkast.

 

[Slubbert]

Gjettverk ispedd svada. "Plutos posisjon", give me a break, hvem som helst kan koke sammen sånne "spådommer" uten å nevne noen planet (eller Pluto er vel ikke en planet lengre). Dette er så langt fra en solid analyse som det er mulig å komme.

 

[Espen R]

Gjettverk ispedd svada. "Plutos posisjon", give me a break, hvem som helst kan koke sammen sånne "spådommer" uten å nevne noen planet (eller Pluto er vel ikke en planet lengre). Dette er så langt fra en solid analyse som det er mulig å komme.

He he...det har vært mange solide anlyser fra velkjente økonomer de siste årene. Analysene har vært gode, men resultatet har vært feil i forhold til virkeligheten.

Det er bedre å se på hva som fungerer.

 

[Slubbert]

Tilfeldigheter mao. Du spår stort sett rett vær hvis du sier at det blir omtrent det samme i morra som i dag, allikevel ser jeg en grunn til at vi har meteorologer. Dette hører hjemme i religionstråden.

 

[BT]

Hadde alle handlet ut fra fagkunnskap, ærlighet og sunn fornuft i stedet for spådommer, dommedagsprofetier, grådighet og redsel, ville vi sluppet alle disse krisene.

 

[vredensgnag]

Hadde alle handlet ut fra fagkunnskap, ærlighet og sunn fornuft i stedet for spådommer, dommedagsprofetier, grådighet og redsel, ville vi sluppet alle disse krisene.

Spådommer og slikt får du billig - folk som kikker på datosammenfall i tilfeldige kalendre burde finne annet å holde på med.

Men fagkunnskap og fornuft er presis hvordan vi har fått pågående finanskrise, bare så det er nevnt. Det var utrolig mye fagkunnskap som skulle til, og det hele ble tilsynelatende fornuftig anvendt for å skape de derivatmarkedene som tryllet penger ut av tom luft - magi som ligger skyhøyt over kalenderkikking, spør du meg.

Jeg måtte le høyt over ditt forsøk på å klargjøre hva aksjer er -- virkeligheten har forlengst fraløpt den forståelsen, og skapt xn versjoner av forståelse for hva som kan trades og hvordan. Markedet er totalt frakoblet virkeligheten, noe som man meget godt får innblikk i når det som fikk kursene til å stupe i dag er glemt i morgen - eller om en halv time.

Her har du husbibelen, WSJ, om "The minds behind the meltdown". Masser av fagkunnskap og fornuft i bruk der:
http://online.wsj.com/article/SB10001424052748704509704575019032416477138.html

 

[Espen R]

Hadde alle handlet ut fra fagkunnskap, ærlighet og sunn fornuft i stedet for spådommer, dommedagsprofetier, grådighet og redsel, ville vi sluppet alle disse krisene.

Når du sier "sunn fornuft", så vurderer du vel denne sunne fornuften opp mot noe annet i en større sammenheng, ikke sant?

Jeg leser i avisen at de 10 høyst lønnende personene i USA i gjennomsnitt i fjor fikk 25% lønnsøkning, jeg leser at i noen store selskaper får topplederen mer i lønn enn hva selskapet betaler i skatt, jeg leser at de 1% rikeste i USA kontrollerer 40% av formuen i landet, opp fra 23% for et par ti-år siden.
Jeg leser samtidig at i dette landet er det flere fattige nå enn hva det var på 50-tallet, flere mennesker enn noen gang som ikke får de mest grunnleggende behov dekket.

At finanseliten får feite bonuser, at topplederne som fra før tjener flere millioner dollar i lønn får mer penger i lønn, dette er helt fortjent og helt riktig i den isolerte boblen de lever i, i det finasielle systemet vi har hvor det er om å være best, størst og raskest. I et system hvor vi kriger mot hverandre for å vinne posisjoner.

Gullfoss (og mange andre) ser på ting holistisk og i et annet perspektiv, hva som tjener fellesskapet i et større og bredere perspektiv.

 

[Oblivion]

En trenger da ikke astrologer eller andre forståsegpåere for å forstå at både EU og USA synger på det siste verset økonomisk og at klimaforandringene er den faktoren som tipper vektskåla...

Fordi at "de" greide å "overleve" 2011 så betyr det med rimelig sikkerhet at 2012 blir "dommedag" for verdensøkonomien.

De som har over 2 mill i Norske banker og innskudd i utenlandske banker får håpe at Norske myndigheter ikke reduserer garanti beløpet ned til 200K ;D

 

[BT]

Hadde alle handlet ut fra fagkunnskap, ærlighet og sunn fornuft i stedet for spådommer, dommedagsprofetier, grådighet og redsel, ville vi sluppet alle disse krisene.

Spådommer og slikt får du billig - folk som kikker på datosammenfall i tilfeldige kalendre burde finne annet å holde på med.

Men fagkunnskap og fornuft er presis hvordan vi har fått pågående finanskrise, bare så det er nevnt. Det var utrolig mye fagkunnskap som skulle til, og det hele ble tilsynelatende fornuftig anvendt for å skape de derivatmarkedene som tryllet penger ut av tom luft - magi som ligger skyhøyt over kalenderkikking, spør du meg.

Jeg måtte le høyt over ditt forsøk på å klargjøre hva aksjer er -- virkeligheten har forlengst fraløpt den forståelsen, og skapt xn versjoner av forståelse for hva som kan trades og hvordan. Markedet er totalt frakoblet virkeligheten, noe som man meget godt får innblikk i når det som fikk kursene til å stupe i dag er glemt i morgen - eller om en halv time.

Her har du husbibelen, WSJ, om "The minds behind the meltdown". Masser av fagkunnskap og fornuft i bruk der:
http://online.wsj.com/article/SB10001424052748704509704575019032416477138.html

Mener du at det er noe feil i hvordan jeg definerte verdien av en aksje?

Du sier at markedet er totalt frakoblet virkeligheten, men det er ikke tilfelle. Denne virkeligheten gjelder uansett. Det er naturligvis sånn at jo kortere man sitter med aksjene desto mindre betyr nåverdien av framtidig utbytte, og mer betyr aksjekursen. Men det er fortsatt veldig mange aktører som sitter lenge på aksjer og bruker dem som strategiske plasseringer.

Jeg har lagt merke til at du er opptatt av den ekstreme delen av markedet, og der foregår det naturligvis mye rart. De eneste som er garantert god fortjeneste der er de som tilbyr finansielle tjenester, som de tar seg godt betalt for, uansett om kursen går opp eller ned. (Men for et liv de lever.) En del aktører har god kompetanse om derivatmarkedene, og bruker det med fornuft. Men det er mange der som driver ren gambling, og med dem går det som regel dårlig til slutt. Det blir et substitutt for casinoet. Det verste er de som gambler med arbeidsgivers midler.

Vi har ikke fått disse finanskrisen på grunn av fagkunnskap og sunn fornuft, tvert i mot, vi har sett banker systematisk lånt ut penger til folk som ikke har inntekt til å betjene dem, med alt for lav sikkerhet og uten å sette av buffere tilsvarende risikoen de påtar seg. Med andre ord de har frutt alle grunnregler for god bankvirksomhet.

Vi har sett stater unne innbyggerne hørere levestandard enn det er grunnlag for over lang tid. Det må jo gå galt til slutt.

 

[Asbjørn]

Verdien av en aksje er nåverdien av framtidig aksjeutbytte.
Hvis man skal selge aksjen er den verdt det høyeste noen vil gi for den.
Hvis selskapet går konkurs blir verdien borte.

Enig, og dette er virkelig basics. Litt bredere kan du si at verdien av et verdipapir er den forventede nåverdien av alle fremtidige kontantstrømmer. Da dekker det obligasjoner og lignende også. Så er det minst to fallgruver der: Forventningene om fremtiden varierer mellom personer og over tid. Dessuten vil folk ha forskjellig vektlegging av "penger nå" vs "penger i fremtiden". Derfor finnes både kjøpere og selgere på samme dag, utrolig nok.

At markedet nå stort sett ser ut til å være drevet av ryktebørsen om hva forskjellige politikere kan tenkes å gjøre eller ikke gjøre får gå på kontoen for "forventninger om fremtiden". Man kan jo bli manisk-depressiv med halvtannet sekunds periode (som Kumbel skrev) av å høre om de stadige endringene i planer for å håndtere gjeldskrisen i Hellas. Finansiell "kreativitet" og "innovasjon" er noe annet, og stort sett en uting.

 

[vredensgnag]

Høres fint ut i teorien, B.T. Men virkeligheten er en annen, og prisingen er egentlig totalt vilkårlig.

Her er et eksempel på hvor vilkårlig det kan bli - som oppvarming:

http://online.wsj.com/article/SB10001424052748704509704575019032416477138.html

 

[Gjest.]

Vi har sett stater unne innbyggerne hørere levestandard enn det er grunnlag for over lang tid. Det må jo gå galt til slutt.

Vi har sett stater liberalisere bank og finans, slik at bankene har kunnet hive tvilsomme lån etter alminnelige sakesløse mennesker. Dette førte til finanskrisen i 2008. Krisen ble overtatt av statene, som sprøytet penger inn i finans for å unngå bankkonkurser og stopp i økonomien. Nå sitter statene med gjelda.

 

[Gjestemedlem]

Vi har sett stater liberalisere bank og finans, slik at bankene har kunnet hive tvilsomme lån etter alminnelige sakesløse mennesker. Dette førte til finanskrisen i 2008. Krisen ble overtatt av statene, som sprøytet penger inn i finans for å unngå bankkonkurser og stopp i økonomien. Nå sitter statene med gjelda.

Tanken bak de statsgaranterte boliglånene var ikke så dum. Mennesker som ikke var blant de rike i samfunnet skulle få muligheten til å eie sin egen bolig, selv med minimal egenkapital. Det er jo et prinsipp som står sterkt i Norge også. Men ordningen ble jo misbrukt av finansnæringen som brukte den rett og slett til ukritisk å låne ut penger fordi det for dem var minimal risiko, samt at selve risikoen var blitt et produkt som kunne kjøpes og selges med alle finansnæringens verktøy for uoversiktlighet og inntjeningsmuligheter.

Men som sagt, tanken i utgangspunktet var sosial utjevning. Det har gått litt av moten de siste årene i USA.

 

[Gjest.]

Finanskrisen gjelder ikke bare USA. Hele vesten har liberalisert finansvesenet, og andre vesener helt siden Reagan/Thatcher tida. I dag betaler vi (eller rettere sagt resten av vesten) prisen for dette økonomisk/politiske høyre-eksperimentet.

Høyre-guru Alan Greenspan abdiserte på en flau måte.

Tilake til Keynes. Men det tar tid å omstille/omskolere all blårussen.

 

[BT]

Ingen tvil om at finanskrisen gjorde gjeldssituasjonen verre for mange land. Likevel er det for lettvint å ensidig skylde på den, siden gjeldsnivået var skyhøyt i landene det gjelder allerede før 2008 for de fleste av dem. og en stat bør ha økonomisk ryggrad til å overleve finanskriser. Finansinstitusjoner også, for den saks skyld. Det eneste vi kan være sikker på er at det kommer kriser med ujevne mellomrom.

Greenspan ga forøvrig det gode gamle trønderske uttrykket spainnhau ny betydning...

 

[Gjest.]

Gjeldsnivået var/er høyt pga liberalisert finans og lett tilgang til lån og snodige "spareprodukter". Det måtte slå ut i krise. Når krisa kom sendte statene redningspenger inn i finanssektoren. Så ble statene underfinansiert som følge av det. Så må EU ta over i eurosonen. men hvem hjelper EU når de får problemer? Kina? Det blir jo litt av en ironi.

Finanssektoren skulle vært satt under off administrasjon og slanket kraftig. Færre blåruss. De kunne gjort en innsats i jordbruket og fått statlig lønn. De kunne lære seg realt arbeid på den måten, slik at de kan forstå hva som er verdiskaping.

Greenspan var lederen for svært mange: Guruen heter Milton Friedman. Han har vært ledestjernen i ca 30 år nå - desverre. Tipper at Keynes teorier får ny gyldighet nå. Det er ingen annen vei.

 

[nb]

Gjeldsnivået var/er høyt pga liberalisert finans og lett tilgang til lån og snodige "spareprodukter".

Statsgjeld er rent produktmessig omtrent det enkleste som finnes. Det er ikke noe finansakrobatikk som står bak statsgjeld med et lite unntak av Hellas hvor de fikk den totale gjelden til å fremstå som mindre enn den faktisk var. Om du har boliglån er det et mer komplekst produkt enn en statsobligasjon.

Stater hadde mye gjeld selv før finanskrisen ganske enkelt fordi offentlige utgifter var større enn offentlige inntekter.

 

[Gjest.]

Ja statene hadde mye gjeld før krisa, men det var finanskrisa som gjorde utslaget i statlig sektor. En kombinasjon av høy gjeld fra før, støtte til finanssektoren og tapte skatteinntekter pga at alt går dårlig etter finanskrisa.

 

[Asbjørn]

Finanssektoren skulle vært satt under off administrasjon og slanket kraftig. Færre blåruss. De kunne gjort en innsats i jordbruket og fått statlig lønn. De kunne lære seg realt arbeid på den måten, slik at de kan forstå hva som er verdiskaping.

Jeg kjenner opptil flere odelsgutter med landbrukshøyskoleutdannelse som jobber i finans. Kanskje det heller er sånn at når du har spadd møkk noen år, helt bokstavelig, så er du ganske motivert til å finne en mer lettvint måte å tjene til livets opphold på?

Her er er forresten en illustrasjon på poenget jeg har gjentatt noen ganger nå, at dette casinoet er rigget til fordel for småsparerne: http://www.hegnar.no/bors/article660022.ece
Livselskapene må selge aksjer når kursene blir dårlige på grunn av forskjellige krav til risikobegrensning og avkastning, mens småsparere kan kjøpe når det er billig og selge seg helt ut når det er dyrt, heller enn motsatt.

 

[nb]

Livselskapene må selge aksjer når kursene blir dårlige på grunn av forskjellige krav til risikobegrensning og avkastning, mens småsparere kan kjøpe når det er billig og selge seg helt ut når det er dyrt, heller enn motsatt.

Som privatperson kan du også spare i norsk bank med statsgaranti inntil 2 millioner kroner. I markedet for norske statssertifikater får man nå like over 1,6% rente for samme risiko. Som småsparer kan man nå om dagen få fra i overkant av 3% og oppover.

 

[Espen R]

Finanssektoren skulle vært satt under off administrasjon og slanket kraftig. Færre blåruss. De kunne gjort en innsats i jordbruket og fått statlig lønn. De kunne lære seg realt arbeid på den måten, slik at de kan forstå hva som er verdiskaping.

Jeg kjenner opptil flere odelsgutter med landbrukshøyskoleutdannelse som jobber i finans. Kanskje det heller er sånn at når du har spadd møkk noen år, helt bokstavelig, så er du ganske motivert til å finne en mer lettvint måte å tjene til livets opphold på?

Ja, dessuten har vi gitt høyere status til pengeflyttere og sirkusartister (fotballspillere) enn folk som utfører primæroppgaver i samfunnet vårt, som bønder, renholdere og folk i omsorgsyrker.
Mye er snudd op-ned i forhold til hva det burde være. Og det har sin årsak i feiltenkning.

Per henrik Gullfoss sier at ordet solidaritet snart blir børstet støv av og kommer til heder og verdighet igjen. Han får helt rett!

 

[Slubbert]

Finanssektoren skulle vært satt under off administrasjon og slanket kraftig. Færre blåruss. De kunne gjort en innsats i jordbruket og fått statlig lønn. De kunne lære seg realt arbeid på den måten, slik at de kan forstå hva som er verdiskaping.

GULag har blitt prøvd før, det fungerte dårlig.

 

[Gjest.]

Finanssektoren skulle vært satt under off administrasjon og slanket kraftig. Færre blåruss. De kunne gjort en innsats i jordbruket og fått statlig lønn. De kunne lære seg realt arbeid på den måten, slik at de kan forstå hva som er verdiskaping.

GULag har blitt prøvd før, det fungerte dårlig.

 

[nb]

slik at de kan forstå hva som er verdiskaping.

Det er åpenbart at du ikke vet hva verdiskapning er i alle fall. Begrepet tar ikke stilling til hvor viktig en jobb er, hvor moralsk høverdig man måtte synest arbeidet er osv osv.

 

[Gjest.]

slik at de kan forstå hva som er verdiskaping.

Det er åpenbart at du ikke vet hva verdiskapning er i alle fall. Begrepet tar ikke stilling til hvor viktig en jobb er, hvor moralsk høverdig man måtte synest arbeidet er osv osv.

det er åpenbart at du kun kjenner en moderne definisjon av dette begrepet. Den som brukes på BI i dag.

 

[Kaare G. Opsahl]

slik at de kan forstå hva som er verdiskaping.

Det er åpenbart at du ikke vet hva verdiskapning er i alle fall. Begrepet tar ikke stilling til hvor viktig en jobb er, hvor moralsk høverdig man måtte synest arbeidet er osv osv.

det er åpenbart at du kun kjenner en moderne definisjon av dette begrepet. Den som brukes på BI i dag.

Kom med dine definisjoner.

 

[nb]

det er åpenbart at du kun kjenner en moderne definisjon av dette begrepet. Den som brukes på BI i dag.

Verdiskapning er et økonomisk begrep blottet for moral.

Jeg skjønner hva du mener, det er ikke det, men du kunne like gjerne etablere "BNP" som et begrep som kun innbefatter det du mener er viktig produksjon av varer og tjenester og ekskludere alt du ikke liker eller synest er høyverdig nok. Blir omtrent like meningsløst.

Jeg er for øvrig sivilingeniør og har ikke gått på BI.

 

[Slubbert]

Finanssektoren skulle vært satt under off administrasjon og slanket kraftig. Færre blåruss. De kunne gjort en innsats i jordbruket og fått statlig lønn. De kunne lære seg realt arbeid på den måten, slik at de kan forstå hva som er verdiskaping.

GULag har blitt prøvd før, det fungerte dårlig.

Ja, hva så? Er det ditt alternativ?

Nei ditt. Hvis du sliter med korttidshukommelsen så er det faktisk sitert rett over. Forøvrig bryter forslaget ditt med artikkel 4 i menneskerettsloven, "forbud mot slaveri og tvangsarbeid". http://www.lovdata.no/all/tl-19990521-030-014.html

 

[nb]

La oss si, for morro skyld at det fantes et fungerende derivatmarked for nedbør. Enron prøvde å få til et i skandinavia men de fleste kjenner til hvordan det gikk med Enron så det kokte bort etter det.

En kornbonde på Østlandet kunne da ha "kjøpt regn". Dvs at dersom det regner ekstremt mye så vil det gå hardt utover avlingen til vedkommende, men han ville fått dekket hele eller deler av inntektsbortfallet av utbetalingen på derivatkontrakten. For å få til et fungerende marked trengs imidlertid en motsatt interesse, noen som har en virksomhet som tjener på mye regn. De er litt vanskeligere å finne, men en aktør kunne f.eks være en charteropertør, dersom det pissregner på Østlandet om sommeren tjener de godt ekstra på at flere vil til varmere strøk og de kan ha råd til å betale ut en del på den motsatte posisjonen siden tapet dekkes av de økte inntektene fra reisevirksomheten.

Det finnes imidlertid ikke noe marked for regn her i landet, men om man tenker gjennom hvor mye næringsvirksomhet i Norge som er direkte og indirekte avhengig av vær så åpner det seg en del morsomme muligheter.

 

[BT]

Vi løser enkelt finanskrisen for all framtid ved å stupe ned i skyttergravene og skyte alle som har vært blåruss, eller har sympatisert med noe som kan ligne p+å høyrepolitikk.