har så langt endt opp med å kjøpe hvert eneste nr av fidelity, i løssalg. Har stor forståelse for de som fortsatt venter på å få bladet i postkassa, mens "halve" sentralen har lest det allerede.
For meg er dette bladet ren underholdning. Noe stoff liker jeg, og noe liker jeg mindre. På de 34 nr som har kommet så langt synes jeg kvaliteten er dalende (men har nok ikke kjøpt mitt siste nr enda).
I dette nr er det største ankepunktet at det tok for kort tid å komme igjennom det. Artiklene er ikke spesielt grundige, det skrives kort om mye. I kabelavdelingen som tar relativt stor plass er det mange gjentagelser, i det bladet sier generelt om kabler, viktighet og pris. I leder, introduksjoner til temaet, i artiklene om enkeltkabler står det samme om igjen (nokså paralelt med denne tråden)
Samtidig er det mye som ikke står. Hvordan kabelen er oppbygd skrives det lite om, hvilke grunner konstruktøren har for å lage kabelen slik han gjør sies det lite om, hvorvidt dette virker troverdig eller lukter "alternativ medisin" vurderes ikke, hva du egentlig får når du legger 8k eller 48k i bordet beskrives ikke. Erfaringer med utstyret i praktisk bruk beskrives ikke...
Så er det språket da, og spesielt redaktørens egne tekster. Slik jeg opplever det, blir det mindre innhold, mindre informasjon og dårliger norsk i artiklene, nummer for nummer.
Som et eksempel på det jeg vil ha mer av er hr Åheim sin artikkel om Living Stereo. En artikkel med 4 sider tekst fordi forfatteren har noe på hjertet om et tema han har satt seg inn i.
my 5 cent..