Jeg har med glede lest meg gjennom denne tråden som åpenbart representerer et unikt merke som gir stor eierglede. Jeg er i dag eier av en integrert rørforsterker av type Leben CS600, men har vurdert å gå lengre inn på løpebanen som rør-lytter. Leben gir også stor eierglede, og jeg tror på en måte at rør-utstyr treffer en streng i noen av oss som er mer emosjonell enn transistor utstyr kan formå. Den er noe organisk over rør, og mulig det nærmer seg sjel, og er på en måte et "kjæle-dyr" som man må vise mer omsorg enn en mere kjønnsløs transistor basert dings. Jeg har mest transistor baserte dingser, men ingen av dem gir like mye eierglede som rør-dingsen. Dette selv om de koster ti-femten-og-endatil-tyve-gangen så mye. Hva er det med DPA sine 300B SE som gjør dem så spesielle i forhold til andre 300B SE? og GU81 (bortsett fra det sinnsyke røret - noe som fremkaller noen lettere aparte assosiasjoner) Hva er det denne gjør som er så spesiellt. I hvilket prisleie ligger dette lett industriellt utseende utstyret? Og hvordan spiller det? sammenlignet med annen mer mainstreem, som f.eks min egen Leben CS600?
Og bare for å tilføye: Takk til Gunzi, Emotikon, HCS, og alle andre som har bidratt med bilder som gjør at siklet renner...
Du beskriver jo gleden med rørutstyr veldig godt, januscp. Tror ikke jeg skal utdype akkurat det. Leben er et merke jeg har notert meg, men dessverre ikke fått lyttet til. Det finnes jo store mengder spennende rørutstyr der ute, transistor også for den del, og mye av det har jo ubestridte musikalske kvaliteter. Det som kjennetegner DPA utstyret som nå befinner seg i Norge, er at det meste er spesialbestillt, med litt ulike løsninger og komponenter, og at det derfor er vanskelig å sette listepris på det.
Noen tar det inn via en bekjent av produsenten som selger på nett, mens noen få har fått mulighet til å handle direkte fra DPA, og henter selv. Reisekostnad og tidsbruk, samt valget ved grensepassering er noe hver enkelt må kalkulere inn. Det er altså ingen offisiell importør av dette merket i Norge, og dermed heller ingen offisiell garanti. Det har vel heller ikke vært noen stor feilrate å snakke om.
Eiergleden med disse sakene oppstår for min egen del i at dette er handbygd, og at jeg kan ha en dialog med konstruktør om mine ønsker. Deretter bygges sakene, og jeg får glede meg i lengre tid over noe jeg vet kommer. Bedre med sesonguavhengig julaften, enn pappkasser over disk hos en kjede.
Konstruksjonene og kretsløpene er konservative, med vekt på ryddig layout, bare hard-wire i slutt-trinn, og godt handverk. Rørkvalitet kan du jo selv velge å gå videre med, men det som er hovedverdien i DPA forsterkerne er trafoene. De vikler konstruktøren selv, og han er kresen på materialbruken. Han blånekter på å vikle trafoer med flere tappninger, fordi han mener det degraderer det som i utgangspunktet er nært optimale løsninger. Jeg har sett nede på lageret der han lagrer jernkjernene som han har kjøpt opp fra produsenter som ikke lengre finnes (og rørlageret der det for noen år siden visstnok var ca 100.000 russiske rør )
Trafoene er helt tyste, han levere ingen som brummer, hverken i rommet eller via signalgangen. Akkurat det har jeg til gode å oppleve fra mange renomerte produsenter.
Lyden? Det er jo en smakssak, og jeg liker mange forsterkere, men har utviklet en avhengighet av å ha rørutstyr i huset, særlig fra DPA. Kanskje noen andre vil utdype akkurat det med lydopplevelsen, jeg har kanskje sagt nok...