Diffusor på frontvegg

[steinost]

Sett denne til 40- 45db ikke 0.
Lettere å se hvor mange ms.

 

[Zerostat]

Sett denne til 40- 45db ikke 0.
Lettere å se hvor mange ms.

Vis vedlegget 1161785

Mener du sånn:

 

[steinost]

100db på toppen og 40db nede.

 

[Flageborg]

Bruk skala 45-105dB så er det lettere å sammenligne

 

[Flageborg]

Har tro på at jeg har funnet en brukbar plass for meg selv og høyttalerne.
Okay, Da skal jeg forsøke å finne noen pene diffusere å sette på frontveggen.

Hmmmm........kan det være greit å avvente litt til ?

Om et par timer skal Audioholics diskutere litt rundt Akustikk
Det kan dukke opp noen nyttige tips underveis som vil hjelpe

 

[Flageborg]

Blir dette for lite på veggen? 240/120 (veggen er 260x260)
Vis vedlegget 1161596

Ser ut som mye tilsvarende tiltak i denne videoen.
Benytt anledningen til å besøke/lytte til oppsett hos
andre som har jobbet mye med sin akustikk før du
hiver deg på nye løsninger

 

[Zerostat]

100db på toppen og 40db nede.



Vis vedlegget 1161881

Ser veldig pent ut i bassområdet hos deg! Spesielt i forhold til hos meg.

 

[Zerostat]

Jeg har fått blod på tann når det gjelder å plassere både meg selv og høyttalerne i rommet – og herregud for en forskjell! Spesielt min egen plassering i sweet spot er helt avgjørende; det er som å finne den ene magiske stolen i hele huset. Etter den øvelsen var det nesten så jeg ville gi stolen navn og en klem.

Så klinte jeg til med noen gamle, støvete dempeplater langs sideveggene – akkurat der speilbildet av høyttalerne treffer fra lytteposisjonen. Og vet du hva? Det var som å skru på HD i lydbildet! Alt ble plutselig klarere, bredere, dypere og rett og slett mye mer spennende. De trauste, glemte platene mine fikk nytt liv og løftet hele rommet til et nivå jeg ikke trodde var mulig uten å selge en nyre.

Konklusjonen er krystallklar: min egen posisjon er sjefen i dette rommet, og disse dempeplatene er dens trofaste sidekick.

Nå er jeg hekta og vil selvsagt ha mer – flere plater, penere plater, kanskje noen diffusorer, bassfeller og ting som heter fancy navn jeg ikke kan uttale. Problemet? Prislappen er helt Texas, og jeg får ikke teste noe hjemme først. Hver gang jeg scroller gjennom nettbutikker føles det som å bla i en meny der alt koster mer enn «bilen min», og jeg aner ikke hva som faktisk funker best her.

For det er jo dette med romakustikk: det finnes 127 forskjellige «perfekte» løsninger, og alle selgerne sverger til at akkurat deres ting er den ene sanne veien til Rom(met). Mange veier til nirvana, tydeligvis – bare synd at alle veiene har tollboder med svimlende priser og «ingen returrett».

Så nå sitter jeg her og vurderer om hva skal selge eller bare lære meg å sy egne akustikkplater av gamle dyner og stolthet. Fortsettelse følger!

 

[Flageborg]

NÅ må du si stopp......nå blir det meste neste bare smør på flesk og det store sorte hullet begynner å vokse...

 

[Entropy]

Jeg har fått blod på tann når det gjelder å plassere både meg selv og høyttalerne i rommet – og herregud for en forskjell! Spesielt min egen plassering i sweet spot er helt avgjørende; det er som å finne den ene magiske stolen i hele huset. Etter den øvelsen var det nesten så jeg ville gi stolen navn og en klem.

Så klinte jeg til med noen gamle, støvete dempeplater langs sideveggene – akkurat der speilbildet av høyttalerne treffer fra lytteposisjonen. Og vet du hva? Det var som å skru på HD i lydbildet! Alt ble plutselig klarere, bredere, dypere og rett og slett mye mer spennende. De trauste, glemte platene mine fikk nytt liv og løftet hele rommet til et nivå jeg ikke trodde var mulig uten å selge en nyre.

Konklusjonen er krystallklar: min egen posisjon er sjefen i dette rommet, og disse dempeplatene er dens trofaste sidekick.

Nå er jeg hekta og vil selvsagt ha mer – flere plater, penere plater, kanskje noen diffusorer, bassfeller og ting som heter fancy navn jeg ikke kan uttale. Problemet? Prislappen er helt Texas, og jeg får ikke teste noe hjemme først. Hver gang jeg scroller gjennom nettbutikker føles det som å bla i en meny der alt koster mer enn «bilen min», og jeg aner ikke hva som faktisk funker best her.

For det er jo dette med romakustikk: det finnes 127 forskjellige «perfekte» løsninger, og alle selgerne sverger til at akkurat deres ting er den ene sanne veien til Rom(met). Mange veier til nirvana, tydeligvis – bare synd at alle veiene har tollboder med svimlende priser og «ingen returrett».

Så nå sitter jeg her og vurderer om hva skal selge eller bare lære meg å sy egne akustikkplater av gamle dyner og stolthet. Fortsettelse følger!

Bygg selv, hvis ikke dukker jo ting opp på Finn i tide og utide.