Diverse Den avgjørende faktoren for god lyd

[motoren]

Flott innlegg

mvh

 

[HAREPUSEN]

Klarer du å konkretisere noe du fant ut ved research som har brakt mindre frustrasjon?

Jeg treffer lettere valg ,, ofte med tiltenkt ut fall

Det gir meg en boost ,, som at jeg akkurat nå i dette øyeblikk feks bare digger inn min siste ny erhvervelse ,,,og det til grader : )

 

[Antoine]

Ønsker at du ser deg selv i bakspeilet og deler hva som har vært den avgjørende faktoren for at du har så god lyd som du har i dag?

Først og fremst penger. Det må til. Å prioritere nok penger. Som alt annet koster kvalitet. Sånn er det bare.

Høre veldig mye utstyr (spesielt i de seneste årene har jeg lyttet mye) og få en god base til å vurdere lyden og stole på det oppfattelsen man får. Også å høre instrumenter akustisk har vært lærerikt.

Jeg har innsett at det ikke finnes noen eksakt fasit på best lyd for meg fordi det kommer helt an på hva man setter på og volum. Jeg hører på alt for mye forskjellige sjangre til å finne én type lyd som passer alt. Mine nåværende Sonus faber spiller alt bra og har fokus på musikkformidling, men er ikke den beste lyden jeg har hatt. Hårfin balanse med musikalitet og analytisk er å foretrekke, men det er ikke så lett å treffe blink uten å prøve hjemme først. For meg har det vært lærerikt å ha ulike høyttalere i hver sin ende for å finne den fine balansen. Neste gang blir det noe midt i mellom. Helt i mål kommer jeg vel aldri og dessuten er det fortsatt for moro å endre lydkarakteren litt og prøve noe nytt. Samme merke hele tiden er ikke noe for meg. Min første store lydopplevelse var en demo av Martin Logan på 90-tallet på grünerløkka. En dag skulle jeg eie elektrostater. 30 år senere har jeg enda ikke eid noe fra det merket.

Og så er det jo avgjørende for valget om man må ta hensyn til naboer eller om man kan gjøre hva man vil.

 

[Balle Clorin]

Interesse og og lærevillighet mht akustikk og målinger og teori.
Lytting ute i butikker og hos andre
Besøk fra andre i egen stue for ærlige tilbakemeldinger og korreksjon.
Snill kone og økonomisk rom for å kjøpe ting og eksperimentere.
Brukt penger på ting som utgjør en reell og målbar forbedring.
Brukt penger på noe som er pent , og .

Skulle jeg begynt på nytt hadde det vært billigere og raskere å kjøpe en ferdig pakke Med virkelig gode og riktige høyttalere og machende elektronikk fra en kunnskapsrik og ærlig butikk, som ikke overselger ting med marginal effekt. Men i dag er det vanskelig å ikke bli pådyttet absurd priset hi-fi voodoo dessverre

 

[Kalle Klovn]

Klarer du å koke ned punkt 1 til en konkret forståelse?

Vel, en ting kan gjøres så enkelt som mulig, men ikke enklere. Jeg vil heller utdype og si at forståelse for samspillet mellom høyttalere og rom er et viktig redskap for å oppnå en ønsket respons i lytteposisjonen. For meg innebærer det fullfrekvent lyd, med frekvensrespons som faller mellom 5 og 10 dB fra 20Hz til ca 12-13kHz, uten brede peaker eller dipper, samtidig som THD beveger seg ned mot støygulvet med normale lyttenivåer. Og ikke nok med det, samtidig må også vannfallet vise at lyden dør jevnt ut over tid. Det får man gjerne hvis man har en etterklangstid på 0,2-0,4 sek la oss si over 100-120hz. Aller helst så må jeg også kunne dra på skikkelig uten at lydbildet faller sammen og at forvrengningen blir påtakelig.

Når dette er på plass, så betyr det mindre for meg om forsterkeren er klasse A, AB eller D, eller om jeg lytter til CD, streaming eller annen digital kilde. LP blir noe annet og en annen forklaring.

 

[TrompeteN]

For meg har det vært en bevissthet på hva slags sound jeg liker og hvilke elementer jeg er opptatt av. Men tidspunktet alt falt på plass og den faktoren som tok meg dit jeg ønsket var når jeg ga slipp på frykten av å manipulere signalet med dsp.

Vil du skrive noe om hvordan du fant hva slags sound du liker?

 

[TrompeteN]

Etter mye prøving og feiling, samt å høre på andres utstyr begynner man iallefall å få en formening om egne preferanser og prioriteringer.
Å ha en klar formening om prioriteringer er for meg kanskje det viktigste. For meg betyr det bla. at det er allsidig.
En enkel fulltone i åpen baffel drevet av en single ended triode er på mange måter det beste jeg noen gang har hørt, men det hjelper ikke med alle begrensingene. Samtidig var det en aha opplevelse i form av hvor mye som forsvinner på veien gjennom elektronikk og filter i et vanlig oppsett.
Det viktigste er uansett at det spiller musikk…

Hva ble løsningen for å få både i pose og sekk?

 

[TrompeteN]

Har vokst opp musiserende.
Elektronikkutdannet.
Var før ørene mine begynte å skrante følsom for små endringer i frekvensgang, spesielt i presensområdet. 0,1 dB over én oktav.
Hørte Sonus faber i 1994. Serblin skjønte mellomtone.
Flaks: Ble kjent med Stig Erik Tangen ca. 2005.
Flaks 2: Vi gjorde et særdeles vellykket dsp-styrt delvis baffelløst dipolprosjekt i 2009. En artig kombinasjon av slagkraft, evne til pinpointing og lyddusj som jeg bruker fremdeles, riktignok med en helt annen elektronikk enn da det var nytt.

Var det ikke Drillo som sa at "De beste har flaks"?

Ser lett for meg at faktorene:
-Vokst opp musiserende
-elektronikkutdannet
-følsomme ører
-Stig Erik Tangen

...kan gi synergieffekt/flaks

 

[HoJ]

Opparbeidet erfaring om hva slags klangegenskaper jeg foretrekker samt tålmodighet er nok det som gjør at jeg har den lyden jeg nå har.

 

[toneset2]

Ser at mange her legger vekt på kunnskap og forståelse av samspillet mellom rom og utstyr. Med andre ord burde en utdannet ingeniør med elektronikk og akustikk som spesialområde ha bedre forutsetninger for å komme i mål enn lille meg med middels engelskartium og ufullført cand. mag. i språk og litteratur.
Ikke for å fornærme noen av realistene her, men jeg tror altså ikke det. Min erfaring er at det er med lyd som det meste annet: Én manns gift er en annen manns medisin.
Har flere ganger opplevd å ha kompiser som er så gode at de til og med er ærlige på besøk. Ikke sjelden har de ment at det låter ræva hos meg, mens jeg er superfornøyd. Og omvendt, når jeg besøker dem.
For mennesker i sin beste alder låter horn kanskje skrikende, som en politiropert i en politisk demonstrasjon. For andre er det himmelsk diskant som åpner lydbildet etter at de har vært hos legen og fått konstatert at deres 60+-ører knapt kan oppfatte noe over 8000Hz mer. For tilhengere av middelaldersk munkesang vil et par gulvstående i millionklassen drevet av ditto kraftverk framstå som et monster der munkene er fire og en halv meter høye og åtte meter brede mens klosteret fortoner seg som Oslo Spektrum uten folk. Mens han som sto helt inntil scenen med ølboks i hånda da AC/DC spilte på Valle Hovin er tilbake i himmelen.
Som amerikanerne sier: Your mileage may vary.

 

[schlager]

Ikke for å fornærme noen av realistene her, men jeg tror altså ikke det. Min erfaring er at det er med lyd som det meste annet: Én manns gift er en annen manns medisin.
Har flere ganger opplevd å ha kompiser som er så gode at de til og med er ærlige på besøk. Ikke sjelden har de ment at det låter ræva hos meg, mens jeg er superfornøyd. Og omvendt, når jeg besøker dem.

Skæv præference er de audiofiles foretrukne præference, but whatever floats your boat, som amerikanerne siger

 

[bia]

Hva ble løsningen for å få både i pose og sekk?

Jeg kommer nok aldri i mål, det er mer work in progress. Det er sikkkert mange som rister på hodet av dette, men for meg er forsterkerenes egenskaper kanskje det viktigste.
Enkle forsterkere med lite watt er oppløste og nyanserte på en måte andre ikke er (IMHO). Da får man også uttelling på gode kilder.

Høyttalere som matcher denne oppskriften kan jo være utfordrende å finne, iallefall med edruelig størrelse, men det er ingen fasit. Nå bruker jeg høyttalere med 89db følsomhet. Jeg liker å lytte på relativt lavt nivå så jeg bruker sjeldent mer en den første watten uansett.
Da er man også inne på noe essensielt, det er gøy å spille høyt, men det MÅ spille bra på lavt nivå.
Mvh

 

[lydogakustikk]

Et anlegg uten godt diffusert energi mangler noe vesentlig IMO og kanskje det mest oversette av audiofile.
Og komme unna deling i det sensitive området er også noe som er svært viktig.

God målemessig elektronikk er ingen farbar vei alene for god lyd. Fundamentet er definitivt akustikk og høyttalerne. Er ikke det på plass, så hjelper det ikke hvor målemessig god elektronikken er og ingen harmonisk/euforisk forvrengning kan heller kompensere for det.

 

[YesJens]

Ser man bort fra flaks

Vokst opp i et ikke musiserende hjem
uten platespiller og båndopptaker
kun med Sølvsuper4 kun med AM
har vært avgjørende for musikkinteresen.

Svein Erik Børja
Leif Erntsen
Reidar Persson
Med flere har hadd betydning.
Det samme med besøk hos venner og konserter.

Elektronikkutdannet, men trur ikke det har noe særlig betydning.

Viktigst er nok muligheten å prøve utstyret (og akustikkprodukter) hjemme, bortsett fra PU og hodetelefoner.

Jeg er I mål med Mola Mola kanskje flaks
Bruker tida på musikk, ikke utstyr​

 

[DagT]

For mange år siden lyttet jeg nok rundt til å finne ut hva slags lyd jeg likte og endte opp med Audiolab 8000A med ProAc Studio 1. Det fungerte helt greit en en litt liten leilighet og senere under småbarnsperioden. Ref lista i åpningsinnlegget kom dette:

Flaks: Jeg fikk høre Burmester B25 og fant ut at det var en passende presang til meg selv nå som ungene var store. Kona var dessuten enig.

Gode råd fra selger: Det kan godt tenkes at andre forsterkere kunne passet, men jeg er fornøyd med at jeg fikk anbefalt Densen B175 til de høyttalerne (og neida, jeg ble ikke presset til å kjøpe dyre kabler ).

Snev av bakgrunnskunnskap i fysikk: Jeg har alltid ergret meg over elendig akustikk i moderne hjem og ville ha myke møbler, gulvtepper, gardiner og bokhyller i stua. Det er ganske opplagt at man bør unngå for mange direkte refleksjoner og resonanser. Rommet er ikke feilfritt, men er jo først og fremst en stue.

Men på den annen side har ingen veldig kritiske audiofile vært innom så deet kaaaaan hende at det låter dårlig, men etter det jeg har hørt når jeg en sjelden gang stikker innom en HiFi-butikk er jeg ganske fornøyd

PS: Da Audiolab'en endelig tok kvelden i kjellerstua, som har elendig akustikk, ble NAD M33 prøvd. Dirac virker utvilsom, men jeg har en jobb å gjøre når jeg gidder.

 

[superhkm]

^Jeg vet ikke helt. Mine har diverse programmer. Musikk-programmet komprimerer ikke og har heller ikke noen kartoideeffekt. Bedre med apparat enn uten synes jeg. Blir matt lyd uten, akkurat som om jeg ikke har dem på…
Men jeg kjenner mange som ikke liker høreapparatene sine fordi hjernen er ute av trening. De har latt hørselstapet gå for langt.

Kommer tilbake til det egentlige spørsmålet.

Jeg har prøvd høreapparat og likte det, helt til jeg skulle høre på musikk. De var knøtta små, og det ble nok komprimert ja. Prøvde å bruke de istedenfor hodetelefoner, det var fælt.
Hvilken type har du, som er så bra. ( beklager kort OT )

 

[Kalle Klovn]

Ser at mange her legger vekt på kunnskap og forståelse av samspillet mellom rom og utstyr. Med andre ord burde en utdannet ingeniør med elektronikk og akustikk som spesialområde ha bedre forutsetninger for å komme i mål enn lille meg med middels engelskartium og ufullført cand. mag. i språk og litteratur.
Ikke for å fornærme noen av realistene her, men jeg tror altså ikke det. Min erfaring er at det er med lyd som det meste annet: Én manns gift er en annen manns medisin.
Har flere ganger opplevd å ha kompiser som er så gode at de til og med er ærlige på besøk. Ikke sjelden har de ment at det låter ræva hos meg, mens jeg er superfornøyd. Og omvendt, når jeg besøker dem.
For mennesker i sin beste alder låter horn kanskje skrikende, som en politiropert i en politisk demonstrasjon. For andre er det himmelsk diskant som åpner lydbildet etter at de har vært hos legen og fått konstatert at deres 60+-ører knapt kan oppfatte noe over 8000Hz mer. For tilhengere av middelaldersk munkesang vil et par gulvstående i millionklassen drevet av ditto kraftverk framstå som et monster der munkene er fire og en halv meter høye og åtte meter brede mens klosteret fortoner seg som Oslo Spektrum uten folk. Mens han som sto helt inntil scenen med ølboks i hånda da AC/DC spilte på Valle Hovin er tilbake i himmelen.
Som amerikanerne sier: Your mileage may vary.

Du må skille mellom smak og behag (som du i stor grad beskriver) og evne til å gjenskape lyd gjennom forståelse av hvordan lyden reproduseres i et rom og deretter hvordan hørselen registrerer dette. Ingeniørens oppgave er i stor grad knyttet til de siste to faktorene. At noen liker bedre sennep enn ketchup på pølsa er ikke det samme som å si at pølsemakerens fagkompetanse er irrelevant.

 

[Valentino]

@superhkm Phonak Audeo P90-R.

 

[soundscape]

Det har vært en lang læreprosess med prøving og feiling. Et stort steg for meg var elektrostater og rørforsterkere . Det åpnet opp for hva jeg kaller rom og perspektiv. Kan nesten sammenlignes med et 3D bilde hvor man må fokusere blikket på en spesiell måte før man klarer å se dybden i bildet. Så snart man har funnet sine klare preferanser på lyd , og er bevisst på hva man søker er det mye enklere å tune lyden slik man foretrekker den. Man bør også skaffe seg basic forståelse for det tekniske , slik at man vet hvordan de forskjellige komponenter virker og påvirker helheten / fungerer sammen.

 

[emokid]

De største milepælene for min del:

Horn
Custom/DIY
Systemer med ordentlig kapasitet og respons i øvre bassområde - typisk midbasshorn og større åpne bafler.
Aktiv deling
Vettug bruk av DSP for god integrasjon.
Jevn spredning/god akustikk

Og selvfølgelig headroom, headroom, headroom.

 

[alfegutt]

Jeg er teknisk utdannet og veien videre fra vanlig stereo kom med DIY, startet med høyttalere og DSP, fortsatte med å bygge ulike forsterkere (klasse D, klasse A og Trioder) og er nå i gang med DIY DAC. Jeg lytter mye på musikk, og er generelt åpen for å lære, og jeg tilhører ikke en dogmatisk trosretning som f.eks. klasse D eller rør. Jeg liker godt å ta målinger og benytter dette aktivt, men har lært at målinger slett ikke er alt.

Jeg har underveis erfart at enklere konstruksjoner kan være meget gode. Jeg har også funnet ut at når frekvensrespons/spredning er på plass, og THD er ok, så er tid/faseforløp et relevant emne. Jeg har derfor endt opp med å bygge stereo rundt aktiv toveis DSP-styrt med lineære FIR filter. Men jeg har funnet ut at dette er fint å kombinere med triodeforsterker og fulltone for mellomtone/diskant, og moderne klasse D og lukket kasse for punchy bass. Altså en artig kombinasjon av det nyeste high tech, og tradisjon. Men jeg er fremdeles i en prosess, er nyskjerrig på linjekilder, kanskje det blir mitt neste tema

 

[Sevald]

I mange år var det stua anlegg som hjalt. Litt tilfeldig testing og bytting av utstyr. Etter jeg fikk dedikert rom starter prosessen med å lære hva som skulle til for å ta det videre. Testet en del akustikk tiltak. Gjorde mye feil der i starten. DSP var litt ekkelt og skulle ikke i hus. Feiget ut og begynte med DSP på subbene og begynte å våkne. Innså at høyttalerne mine ikke overskuelig med kapasitet over hele frekvensområde. Nå burde gjøres.

Det viktigste faktoren hos meg var da jeg begynte å drodle med @inselwind om linjer. @Snickers-is koblet seg etterhvert også på. Jeg tror jeg var noe krevende i den prosessen Men resultatet fra nevnte, sammen med basstårna, dsp og akustikk tiltakene gjør at i dag har jeg er oppsett som jeg er veldig happy med.

 

[The Gunner]

Den dagen jeg sluttet å være så opptatt av high fidelity, eller hva andre måtte mene hva det er.
Alt er foranderlig. Det jeg foretrakk i ulike perioder, er nødvendigvis ikke hva jeg foretrekker nå. De gjelder både musikk, hi-fi og ikke minst hvordan jeg bedriver hobbyen. Kontekstene og forutsetningene likeså. No shame! Alt hadde/har sin verdi, og gav/gir gleder, på hver sin måte.
Viktigste er at man synes at det er digg å sette på et musikkstykke. Verre bør det ikke være.

 

[Valentino]

Viktigste er at man synes at det er digg å sette på et musikkstykke. Verre bør det ikke være.

Enig, med ett tillegg: Det er gøy å fikle med grammofon, og det er jo high fidelity på gamlemåten. Pussig at det flyr og sånn.

 

[toneset2]

Du må skille mellom smak og behag (som du i stor grad beskriver) og evne til å gjenskape lyd gjennom forståelse av hvordan lyden reproduseres i et rom og deretter hvordan hørselen registrerer dette. Ingeniørens oppgave er i stor grad knyttet til de siste to faktorene. At noen liker bedre sennep enn ketchup på pølsa er ikke det samme som å si at pølsemakerens fagkompetanse er irrelevant.

Jeg mener på ingen måte at ingeniørens kunnskap er irrelevant. Bare at den ikke alltid er avgjørende for resultatet. Tro meg, jeg har vært gjennom målinger med påfølgende romkorreksjon og demping. Hatt høyttalere og elektronikk som får Amir og hans publikum på ASR til å sikle av glede. Like moro som alkoholfritt øl, spør du meg.

 

[oal]

Den dagen jeg sluttet å være så opptatt av high fidelity, eller hva andre måtte mene hva det er.
Alt er foranderlig. Det jeg foretrakk i ulike perioder, er nødvendigvis ikke hva jeg foretrekker nå. De gjelder både musikk, hi-fi og ikke minst hvordan jeg bedriver hobbyen. Kontekstene og forutsetningene likeså. No shame! Alt hadde/har sin verdi, og gav/gir gleder, på hver sin måte.
Viktigste er at man synes at det er digg å sette på et musikkstykke. Verre bør det ikke være.

Nettopp!!

 

[na_X]

Jeg mener på ingen måte at ingeniørens kunnskap er irrelevant. Bare at den ikke alltid er avgjørende for resultatet. Tro meg, jeg har vært gjennom målinger med påfølgende romkorreksjon og demping. Hatt høyttalere og elektronikk som får Amir og hans publikum på ASR til å sikle av glede. Like moro som alkoholfritt øl, spør du meg.

Så den avgjørende faktoren er alkoholfritt øl?

 

[slowmotion]

Og hvilket alkoholfritt øl er den avgjørende faktor for en god lydopplevelse? Det er mye å velge mellom.

 

[Næss]

Virker litt som en tråd som handler om selvinnsikt? Blir kanskje slik når man ber folk se i bakspeilet. Mange bra innlegg og kunne hengt meg på veldig mange føler jeg

Men med egne ord, det finnes nok ikke en enkelt avgjørende faktor til hvorfor jeg (etter egen subjektive mening) har god lyd i dag, det finnes flere og det henger sammen. Det startet nok når jeg var 5-6 å og fikk min første dobbeldekker kassettspiller med radio. Skrudde den fra hverandre fordi jeg var nysgjerrig på hvordan den så ut inni, sånn har det alltid vært oppigjennom, det er nyttig å forstå hvordan ting funker. Det er vel bare sånn medium lenge siden i dette selskapet, med mine 46 år. Men, for å spole litt fort frem og de siste 10 årene, så har det å lytte til andres anlegg og andre sin kunnskap vært uvurdelig. Men uten å la seg påvirke alt for mye ifm hvordan ting «skal» låte. En liten dose med selvtillit og egne meninger har hjulpet, og ikke minst å ta seg tid til å jobbe med det man har, lese, studere prate med folk...

And now, if youll exuse me, så skal jeg stupe ned i lytterommet for å spille musikk, også tar jeg med meg en annen viktig faktor som kan være med på å gi god lyd, rødvin. Også min favoritt absorbent da, hjelper godt på godlyden det også, fordi det hjelper på stemningen

 

[toneset2]

Bare for å klargjøre: Det er ikke slik at alt som måler bra låter dårlig. Det gjelder både utstyr og rom. Det er heller ikke slik at alt som måler dårlig låter bra. Og selv om promille kan være en medvirkende årsak til subjektivt opplevd godlyd, låter ikke et anlegg nødvendigvis dårligere når eieren er edru.
Og endelig: Det er ikke slik at det andre mener er bra, nødvendigvis er bra for deg. Heller ikke når det dreier seg om forståsegpåere eller fagfolk. Da blir det lett som som i Alf Prøysens "Kolera-vise". Mannen skal begraves, men letter plutselig på kistelokket. Kona ber ham legge seg pent ned igjen, for legen har jo erklært ham død.
"Nei, legg deg nå pent nedi kista di nu:
U-U-U du veit dokter 'n hæin skjønne det bære hell du!"

 

[Kalle Klovn]

Bare for å klargjøre: Det er ikke slik at alt som måler bra låter dårlig. Det gjelder både utstyr og rom. Det er heller ikke slik at alt som måler dårlig låter bra. Og selv om promille kan være en medvirkende årsak til subjektivt opplevd godlyd, låter ikke et anlegg nødvendigvis dårligere når eieren er edru.
Og endelig: Det er ikke slik at det andre mener er bra, nødvendigvis er bra for deg. Heller ikke når det dreier seg om forståsegpåere eller fagfolk. Da blir det lett som som i Alf Prøysens "Kolera-vise". Mannen skal begraves, men letter plutselig på kistelokket. Kona ber ham legge seg pent ned igjen, for legen har jo erklært ham død.
"Nei, legg deg nå pent nedi kista di nu:
U-U-U du veit dokter 'n hæin skjønne det bære hell du!"

Nå forsøker jeg ikke å lage en «min far er sterkere enn din far» diskusjon, men bare en utdypning av mitt første punkt i innlegg #3.

-Greia er vel den at det finnes like varierende kvalifikasjonsnivåer blant ingeniører som blant Prøysens leger. Det værste er når tynn fagkompetanse misbrukes for å fremme salg. Da villeder man gjerne kunden og samtidig svekker fagkompetansens anseelse. Personlig så har jeg vel tilgode å høre et anlegg som måler skikkelig ille og låter bra. For å vurdere om noe «måler ille» så må man også ta inn over seg at hørselen og andre sanseinntrykk virker annerledes enn en mikrofon.

Noen vil kanskje hevde at enkelte anlegg som måler bra låter dårlig, men da kan det nok tenkes at det finnes viktige faktorer som man ikke har adressert i målingene eller at man ikke har forstått psykoakustiske virkninger av lydmessige fenomener.

 

[TrompeteN]

Den avgjørende faktoren var i utgangspunktet kun en indre idé. Jeg visste ikke helt hva jeg lette etter, men etter noen år med svært fornøyelige B&O-anlegg som spilte grådig tøft, ble jeg bare nødt til å søke opp denne indre ideen. Det betydde at jeg gikk fra butikk til butikk og forsøkte å ordlegge hva jeg egentlig lette etter, men få forsto det. Ikke så forbanna merkelig, egentlig, for hvordan kan man begripe hva et menneske sier, når han selv ikke vet hva han forsøker å fortelle?
Men så møtte jeg Anders Rosness! Med sin sedvanlige slepne eleganse drev han Hi-Fi Bageriet i Drammen, og han hadde umiddelbart en indre forståelse av hvor jeg ville hen. Jeg ble plassert foran et par høyttalere jeg aldri hadde hørt om, og et stygt bur av en forsterker fra England. Det var Snell J og Audio Innovations S-300. Gudbevaremegvel. Snakker om å finne veien hjem, uten at man på forhånd ante veien. Der og da bare bestilte jeg modellene over det som ble meg presentert i bakgårdsbutikken i Drammen, og siden den dagen har akkurat den gjengivelsen og den ideen bodd i meg. Jeg eide det anlegget i 17 år. Og nå er jeg tilbake igjen, etter å ha gått lange runder i lag med Audio, Eyefi og Fidelity i mer enn 30 år.

Foran meg står Audio Note E og Audio Note P3. Den dag i dag bærer de arven videre, og jeg har akkurat den formidlingen av musikk som jeg ønsker meg. Er det perfekt, feilfritt, og kan alt? Nei, så langt der i fra! Men det gir meg musikkglede hver fordømte dag, og akkurat det er mitt mål.
Evnen til å formidle musikkglede, det er den avgjørende faktor.

Interessant. Hvor vil du si du har den indre ideen om hvordan det bør låte i fra?

 

[TrompeteN]

Det startet med mor og far....
​

- som begge var glade i musikk, spesielt gubben som spilte fler instrumenter! Å vokse opp i et hjem hvor musikk har en utpreget plass i dagliglivet er en utrolig fin ting. Nesten umulig å ikke bli smittet fra barnsben av, og når jeg i tillegg hadde flere fettere som også spilte instrumenter var det bare et tidsspørsmål før jeg som seksåring satte trompeten for truten! Senere ble det fler instrumenter, ivrig sponset og innhandlet av foreldre som ikke akkurat svømte i kroner på den tiden. Jeg våger å påstå at det uansett var vel anvendte kroner - det ble jo folk av meg på et slags vis og det ble starten på en livsstil som har gitt og gir enormt med glede fortsatt.

Når en har mange år med aktiv spilling i bagasjen så er det ikke til å unngå at en merker seg hvordan ting låter, men egentlig ikke nødvendigvis aktivt å ha et forhold til selve lydkvaliteten. Det er noe som kommer senere - særlig for de som er disponerte for Audiofilia Nervosa. Heldigvis ikke min greie! Men jeg fikk tidlig interesse for hifi, ikke unormalt før i tiden da de fleste av gutta hadde egne anlegg i en eller annen form og musikkinteressen generelt var ganske stor hos mange. Veien var ikke lang til selvbygg heller, særlig høyttalere. Første SEAS kit ble innhandlet hos Hornaas i Storgata, velvillig bistått av moderen som satte kråketærne på avbetalingskontrakten da jeg ikke var gammel nok selv I kjelleren i blokka hadde fattern innrettet et lite verksted så arbeidsplassen var allerede avklart.
Kappliste til kabinetter (19 mm. sponplater som var "da Shit" den gang) ble umiddelbart levert til Osterhausgaten Høvleri, bare et stenkast oppe i gata. Mutter'n spanderte taxi hjem. Dagen etter var det lyd! Amplifikatøren var Tandberg selvsagt, TA300M - injisert med signaler fra Philips 212 Electronic må vite! Ingen dårlig start på hifilivet egentlig. Senere ble det mange kreasjoner som kulminerte med feite baklada horn, s.k. scoop med 2 x 15" JBL og tilhørende horn for mid/diskant. Ikke alle sekstenåringer som hadde sånt noe på gutterommet i blokka!

Summa summarum så har jeg hatt god lyd helt fra the get go, og aldri bekymret meg for hverken frekvensgang, fase eller andre moderne nattesøvnsberøvende mulige problemområder. Men jeg har hele tiden jobbet mot bedre og bedre lyd etter hvert som anledningen har bydd seg men ikke byttet hysterisk som mange gjorde (og fortsatt gjør, kanskje mer nå enn noensinne). Og som elektrofagmann slapp jeg også å gå i mange feller inkl. dette med kabler, hehe.... var aldri til bekymring og er det enda mindre nå. Det handler om fysiske lover og sunn fornuft. Et meget viktig moment og ofte oversett moment er selvsagt ambisjonsnivået... Mange diskusjoner her inne foregår mellom folk som kanskje er i helt forskjellige etasjer i lydblokka og da kan det fort bli litt ampert.. Stor forskjell på et greit streaming oppsett i dagligstua og et all-out system hvor det ikke er spart på noen av parametrene.

Skal ikke trette folk med hele MIN vei frem til i dag, ikke all verdens spennende for andre men kan kort oppsummere med at nysgjerrighet kombinert med litt kritisk vurderingsevne (AKA snakeoil/BS filter) sammen med erfaring fra egne og andres anlegg og lyd har fått meg dit jeg er i dag. Litt cash hjelper også selvsagt men det er ikke nødvendig med millioner for å få litt godlyd. Det holder med en

Og husk nå på da, at "erfaring" ikke forklarer noe, hvis den er et år med dårlig kunnskap repetert femten ganger så har det ikke rare verdien. Dessuten er ikke utvikling automatisk fremskritt, like lite som at alt var bedre før. Kunnskap er makt heter det også, men det gjelder stort sett bare hvis den er reell.

Ord for dagen; - for meg er settingen og dagsformen suverent det som har størst betydning for den gode musikalske opplevelsen. Ikke utstyret så mye.

Om ikke så lenge så er hele anlegget mitt her endelig ferdig og da tar jeg en liten gjennomgang med hva, hvorfor og hvordan! Filosofi, psykologi, akustikk, bygningsmessige betraktninger designelementer og sist men kanskje minst teknologi og utstyr.

Stay tuned.

God lyd i all enkelhet - skjematisk fremstilt

Vis vedlegget 1009323


Addendum
Hornaas musikkforretning er her enda, det er jeg også!



​

Takk Sluk!
Synes det er litt interessant at flere skriver om musikkbakgrunnen som en betydelig faktor, som et slags kompass.
Du har jo også personligheten og evnen til å tenke stort, og ikke bare når det gjelder lyd og musikk.

 

[TrompeteN]

Jeg kommer nok aldri i mål, det er mer work in progress. Det er sikkkert mange som rister på hodet av dette, men for meg er forsterkerenes egenskaper kanskje det viktigste.
Enkle forsterkere med lite watt er oppløste og nyanserte på en måte andre ikke er (IMHO). Da får man også uttelling på gode kilder.

Høyttalere som matcher denne oppskriften kan jo være utfordrende å finne, iallefall med edruelig størrelse, men det er ingen fasit. Nå bruker jeg høyttalere med 89db følsomhet. Jeg liker å lytte på relativt lavt nivå så jeg bruker sjeldent mer en den første watten uansett.
Da er man også inne på noe essensielt, det er gøy å spille høyt, men det MÅ spille bra på lavt nivå.
Mvh

All lyd både starter og sluttet på lavt nivå, så det gir absolutt mening

 

[DagT]

Det startet med mor og far....
​

Veldig godt poeng, ja. Mine hørte mye på musikk og siden faderen spilte piano ble vi satt foran det samme. Spennet var stort siden faderen var klassisk skolert og moderen likte rock og nyere ting, og det påvirket nok også valgene faderen gjorde da han kjøpte digre byggesetthøyttalere med diskanthorn (så fikk vi også forklart hvordan det virket). Jeg lærte hvordan klassisk skulle høres ut (også fra diverse besøk i operaen) og hvordan rock dermed burde høres ut (?) når det kom ut fra høyttalerne. Dermed ble nok idealet ganske nøytralt, og et utgangspunkt da jeg kjøpte mine egne anlegg.

 

[TrompeteN]

Et anlegg uten godt diffusert energi mangler noe vesentlig IMO og kanskje det mest oversette av audiofile.
Og komme unna deling i det sensitive området er også noe som er svært viktig.

God målemessig elektronikk er ingen farbar vei alene for god lyd. Fundamentet er definitivt akustikk og høyttalerne. Er ikke det på plass, så hjelper det ikke hvor målemessig god elektronikken er og ingen harmonisk/euforisk forvrengning kan heller kompensere for det.

Hvor bør delefrekvensen ligge ideelt sett tenker du?

 

[Håkon_Rognlien]

Interessant. Hvor vil du si du har den indre ideen om hvordan det bør låte i fra?

Akkurat det lurer jeg litt på også!
Jeg oppdaget veldig tidlig at det var forskjeller i gjengivelse fra forskjellige enheter, faren min var på sitt fattigslige vis opptatt av at radioen skulle låte bra, og jeg husker han gikk tilbake med en nykjøpt radio fra Normende (tror jeg), fordi den ikke låt bra nok. Så skaffet han seg en brukt RadioNette i Oslo, denne hadde trykkammerhøyttaler, og var sånn faren min ville ha det. Jeg var vel sånn 6 - 7 år den gangen, og forsto at dette var viktige greier.
Så ble jeg opptatt av gitarister. Og trommeslagere. Og, ikke minst vokalister. Jeg oppsøkte live musikk ofte fra ca. 15 års alder, jeg sang masse, og sugde til meg alt jeg kunne av musikk. Til sammen vokste dette til denne ideen, går jeg ut i fra, for selv om jeg virkelig likte den ganske bøse lyden fra B&O, fant jeg ikke akkurat dette med ekte klanger, med hurtigheten og dynamikken fra levende musikk.

Siden denne ideen oppsto, har jeg brukt mye tid på musikk, både som lytter og som utøver. Jeg tok operatimer i et par - tre år, jeg har sunget i band on and off siden tidlig 90-tall, jeg har engasjert meg masse i hva musikere holder på med, hvordan de tenker om både musikk og lydgjengivelse. Jeg har stått foran cellister og virkelig tatt inn opplevelsen, jeg har latt meg blåse overende av levende blåserrekker, og, ikke minst har jeg fordypet meg i bluesens sjel og idé, dette er vel på mange måter min pasjon.

 

[Polka]

Gode høyttalere med kompromisser som plager personlige preferanser minst.
Plassering av høyttalere og lytteposisjon i rommet. Det kan ta uker og måneder før man har prøvd "alt".
Forsterker som har krefter nok til å spille godt ved ønskede lydnivåer.
Romrelatert: Akustikk og DSP.

Kjedelig svar kanskje, men disse 4 punktene tror jeg er essensielle. Det er absolutt ingen liste over at jeg har "perfekt lyd", men ting som har skapt de største forbedringene i hvert fall. Aller nederst på lista ville jeg satt kabler, sorte koner og futer, fludium til å spraye på kontakter etc.

 

[Kalle Klovn]

Et anlegg uten godt diffusert energi mangler noe vesentlig IMO og kanskje det mest oversette av audiofile.
Og komme unna deling i det sensitive området er også noe som er svært viktig.

God målemessig elektronikk er ingen farbar vei alene for god lyd. Fundamentet er definitivt akustikk og høyttalerne. Er ikke det på plass, så hjelper det ikke hvor målemessig god elektronikken er og ingen harmonisk/euforisk forvrengning kan heller kompensere for det.

Trøsten i dag er at målemessig superb elektronikk er tilgjengelig til en rimelig pris. Så kan man legge mer penger der hvor det betyr noe.

 

[Håkon_Rognlien]

Trøsten i dag er at målemessig superb elektronikk er tilgjengelig til en rimelig pris. Så kan man legge mer penger der hvor det betyr noe.

Og jeg vil vel tilføye at det likeledes er en trøst at vi har et helt fantastisk bruktmarked i dette landet, som gjør det mulig også for de mindre bemidlede å skaffe seg strålende utstyr som måler både godt og dårlig, til svært så fornuftige priser.