|
Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?
- Trådstarter decibelius
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Tja, der jeg handler, er det mulig å handle i løsvekt............men da MÅ de i pose......Når du veier inn epler ligger de vel allerede i posen, så korrekt svar er 1,5 kg, men det er bare 1,490 kg epler
mvh
Proffen
Flisespikker, du? Næh, du når meg til anklene......Nettopp - man har dem i en pose og så veier man dem, så posen inngår vanligvis i vekten av eplene...
Flisespikker eg? Nei langt i fra!
"Kari kjøpte for 30 kroner i epler. Eplene koster 20 kroner kiloen. Hva veide posen med epler?"
Ergo, hun kjøpte epler for 30kr, og eplene koster 20kr/kg. Så kommer posen i tillegg.........
mvh
Proffen
Junior kom hjem fra videregående en dag for lenge siden hylende av latter.
Spørsmål: "Hvorfor så godt humør?"
Svar: " Lærer NN sa i dag ......................... bondan mente at...................."
Det må legges til at "bondan" IKKE er lokal dialekt for "bøndene"... Så dette har blitt en stående vits hjemme hos oss.
Litt uenig i matte-talent argumentet, men generelt er jeg skeptisk til alt som forklares med talent. Stort sett ligger det mye arbeid bak. Min erfaring i et relativt matte-tungt studie er at noen veldig få "så" ting nærmest automatisk, mens resten av oss måtte jobbe for resultatene. Pugging i matte fungerte svært dårlig, masse regning fungerte bra.Nå glir det litt ut her
Men hvordan skal man sørge for at de som egner seg best ender opp som lærere? Både anseelse og lønn er blitt relativt dårlig, så hvilke kriterier skal man bruke?
Min erfaring fra masterstudiet til lektor er at de flinke som kommer inn der (og de faglige kravene er høye) ender opp i andre jobber enn som lærere. Så hvordan får man tak i de som egner seg?
Det er jo ingen reell stige etter at man har blitt lærer. En skal jo i prinsippet gjøre samme jobben fra man begynner første dag til man pensjonerer seg. Det i seg selv tiltrekker seg jo en viss gruppe mennesker. Utover det er jeg ikke helt overbevist om at det er noen stor krise i kvaliteten på lærerne, jeg tror heller det er kvantiteten som skorter.Har vel sagt det tidligere her inne men prøver igjen.
Min far var lærer, adjunkt ( 2 bifag! ) inspektør og rektor. Min farfar var lærer og Overlærer som det het en gang i verden, mormor var utdannet som lærer, ( det var noe som døttre av den bedre bemidlede borgerstand kunne få lov til !
) Mor jobbet en kort tid som lærer, onkler og annen familie har også jobbet innenfor denne sektoren. Min eldste bror gikk på lærerhøyskolen i Bartebyen, jobbet et år som vikar på en skole midtveis i studiet og fant ut at "NEI IKKE POKKER!" Han brøt av og begynte på medisinstuduet istedet! Så min i gren av familien ble det ingen flere lærere tross at flere søskenbarn gikk den veien. Deres far var også lærer! Så etter alle solemerker burde selvsagt både jeg og mine to brødre gått den veien, men heldigvis viste storebror at det fantes andre muligheter og min far sa alltid at det yrket hadde vært i glideflukt nedover både lønsmessig og anseelsesmessig siden en tid før krigen. Han anbefalte det IKKE.
Går vi en eller to generasjoner tilbake vil vi i se at lærerens lønn og "standing in the community" var på et helt annet nivå enn hva et er i dag. Jeg mener ikke å si at alt var "hokey dory" den gangen heller. Dessverre var det nok relativt sett flere lærere som var høye på seg selv da enn i dag. Og det er jo bra at noe er bedre i dag i alle fall. Men yrkesgruppen har mistet mye som kunne vært motiverende for å søke seg den veien. Heldigvis finnes det også i dag høyt motiverte lærere som faktisk gjør at eleven VIL lære. Slike er det langt fra 13 på dusinet av, forsiktig sagt. Jeg ( og mine klassekamerater på ungdomsskolen ) var beriket av en hel drøss slike lærere og det har hjulpet de fleste av oss senere i livet. Min gamle far var rektor, han laget timeplanen og min klasse fikk kremen av lærere. Denne sammenhengen forsto jeg ikke før lenge etterpå. Men at en klasse på ungdomsskolen, i et typisk "arbeiderstrøk" skulle ende med flere advokater og et drøyt halvdusin leger er "litt" mot statistikken! Ingen av oss "falt utenfor" for å si det slik. Vi lærte tydeligvis noe mer enn bare fagene, vi lærte oss å lære for å si det enkelt.
Hvis alle elever i landet hadde hatt en tilsvarende læresituasjon tror jeg faktisk at Norge hadde tjent utrolig mye på det. Det snakkes jo så mye om at "hjernekraft" er den nye oljen. Men i dag, slik ting ser ut til å fungere er jeg redd for at dette vil forbli en drøm. Selvsagt var samfunnet "noe anderledes" for drøye 50 år siden, men det burde da ikke være helt umulig å finne de beste lærere i dag? Og selvsagt, visse ting med dagens skole måtte vel også endres for å optimalisere læresituasjonen til elevene. "Skoledemokratiet" har nok gått litt over styr tror jeg. Det også en tydelig ansvarsfraskrivelse fra mange foreldre når det gjelder oppførsel og dannelse blant elevene. Så de motiverte lærere i norsk skole som gjør en framifrå jobb i skolen i dag har min dypeste respekt!
Men hvordan vi skal finne de beste lærere og få reformert skolen på en positiv måte og ikke bare som et monument over ulike populistiske undervisningsministre vet ikke jeg?? Men vi kunne jo begynne der næringslivet ser når de skal ansette nye ledere, lønna!Et annet dilemma:
Hva med alle de lærerne som faktisk kunne tenke seg å ta`n enda mer ut, men som av en eller annen grunn ikke får muligheten til dette - fordi alt skal være så strømlinjeformet, unisont og på grensen til "kommunistisk"?
La oss si at en lærer kunne tenke seg å ta med elevene ut og overnatte i lavvo eller under åpen himmel. La oss si at vedkommede også hadde et faglig opplegg som han/hun ville gjennomføre i f x naturfag - eller matte, for den saks skyld.
La oss si at vedkommede hadde et mål om sosial utvikling og relasjonsbygging.
Men så stoppes det, fordi det "ikke blir rettferdig" for de elevene som kanskje IKKE har en slik lærer.....
Litt merkelig, synes nå jeg, samtidig som jeg har pittelitt forståelse for "motstandernes" argumenter........
For ingen skal komme og fortelle meg at bokvaken jeg arrangerte en gang i fortiden ikke satte spor hos elevene, både sosialt og faglig - og relasjonen som oppstod mellom elevene og undertegnede var riiiiimelig god imvho. En bokvake som inneholdt både lesing, måltider sammen, spill og sosialt samkvem, samt en times "herjing" i den lokale gymsalen kl 23.....
Dette kom f x til syne en gang jeg ble innkalt til et møte, hvor der i farten gikk i glemmeboken å sette inn vikar.
Da fant elevene ut, etter å ha sittet noen minutter alene, at de "like godt kunne bruke tiden fornuftig og jobbe med faget de skulle hatt..... Jeg ble rett og slett impregnert den gang, og har innimellom undret meg over hva det var som gjorde at elevene opptrådte så voksent og ansvarlig. KAN det ha noe med at jeg hadde noe på plusskontoen, takket være bokvaken....?
Eller den gang jeg tok med meg en klasse og maaange av foreldrene, reiste i båt til en liten øy, hvor vi overnattet, fisket, studerte skjell og krabber (den største var ca 30cm mellom fremklypene, ble døpt til "Dyret" av 4.klassingene), sosialiserte mellom elever, foreldre og undertegnede......
Kanskje man beint fram skulle åpne opp for slike initiativer i større grad, SELV OM det kan komme til å "føles" urettferdig ut for andre elever......? Tillate at noen byr på "det lille ekstra", som en investering for fremtiden.....?
mvh
Proffen
Det er vel det som kalles Team Building...
Dette minner jo mye om argumentet mange bruker mot lekser i skolen. Altså at det vil være urettferdige og det vil forsterke forskjeller nå noen har ressurssterke foreldre som kan hjelpe med leksene mens andre ikke har det. Det viktigste er ikke at alle har det så bra som mulig, men at ingen har det bedre enn andre.Det første lærere må akseptere er forskjeller i lønn hvis de skal få høyere lønn
Sivilingeniører:
Sivilingeniører (industri og produksjon) tjener 59 180kr i måneden
Disse ingeniørene og sivilingeniørene tjener best i Norge
Å jobbe som ingeniør eller sivilingeniør kan være veldig lønnsomt og de ulike retningene innenfor ingeniørfeltet gir ulik lønn. SSB sine tall er klare.
www.automatiskverden.no
Sivilingeniører (bygg og anlegg) tjener 64 350kr i måneden
Sivilingeniører (miljøteknikk) tjener 61 000kr i måneden
Sivilingeniører (maskin- og marin-teknikk) tjener 69 330kr i måneden
Sivilingeniører (kjemi) tjener 64 470kr
Sivilingeniører (geofag, petroleumsteknologi, metallurgi mv.) tjener 81 570kr i måneden
Sivilingeniører (elkraftteknikk) tjener 71 750kr i måneden
Sivilingeniører (elektronikk) tjener 69 180kr i måneden
Sivilingeniører (telekommunikasjon) tjener 59 870kr i måneden
Andre sivilingeniører (unntatt elektroteknologi) tjener 69 250kr i måneden
Mer enn 20k i forskjell pr måned ifra topp til bunn. Samme utdanning og jobber like mye & hardt
Husk at hvis man skal gi lønn etter innsats, så må man måle innsatsen, og når man måler innsatsen får man stort sett bare det man måler… Så viser det seg at skolen er en usedvanlig vanskelig arena når det kommer til måling, sjøl om det er noen som nekter å innse det.
Jeg vet ikke om noe yrke der profesjonelt skjønn spiller en viktigere rolle. Mulig samtaleterapi? Poenget er at skolen er en ekstremt kompleks sosial institusjon der alle ideer om forutsigbare kausalitetskjeder må settes til side fordi sosiale relasjoner overprøver alt. Hvem er en flink lærer, hvordan kan vi vite det, og hvordan kan vi kvantifisere det såpass at vi kan gi forskjellig lønn på bakgrunn av kvantifiseringen?
Et sånt system vil nok bli som stort sett alle andre forskjellssystemer, fundamentalt konservative: Har folk tradisjonelt fått godt betalt for å gjøre en sånn jobb, så må de fortsette med det. Jurister blir bedre betalt enn filosofer, uten at jobben er noe vanskeligere – og derfor må jus-professorer få bedre betalt enn HF-professorer. Fra UiO: "Flertallet av professorene på HF tjener mindre enn laveste professorlønn på juss." https://www.uniforum.uio.no/nyheter/2017/06/best-betalte-professor.html
I skolen kan jeg tenke meg at naturfagslærerne temmelig fort kommer til å utkonkurrere formingslærerne, uten at det kommer til å finnes noen spesielt god grunn til det. Det bare føles riktig.
- Ble medlem
- 24.08.2018
- Innlegg
- 4.077
- Antall liker
- 2.535
Men disse ingeniørene lønnes jo ikke etter innsatsen..
Nettopp, så da er det andre ting som bestemmer. Spørsmålet er om det er et godt system for lærere også.
Differensiert lønn for lærere virker ikke som en god ide fra mitt ståsted. Jeg jobber i et team med 5 andre lærere, og vår utmerkede leder har satt oss sammen fordi vi har egenskaper som utfyller hverandre, både faglig og personlig. Selv om vi 6 er gode på forskjellige ting, er det umulig å si hvem som eventuelt burde hatt høyere lønn enn andre. Er det den som er flinkest til å bygge relasjon til introverte elever, den som er mest faglig oppdatert i matematikk, eller den som lener seg tilbake på den trygge, gode kompetansen i samfunnsfag og historie?
På min arbeidsplass er alle gode på sin måte, og den typiske "dårlige", utdaterte læreren som har gitt opp, håper og tror jeg det er få av i norsk skole. Eller kanskje jeg ikke møter dem, siden det er stor konkurranse om jobbene i min kommune, til tross for alt det negative fokuset læreryrket får?
- Ble medlem
- 05.11.2009
- Innlegg
- 1.621
- Antall liker
- 931
Min datter ( 26 år) startet sin første lærer-jobb i des-20, og hun synes det er så gøy hele greia, trives veldig med gode kolleger, men vanlige problemer på klasse nivå, (snakker og bråker og hører ikke etter). Hun er lektor i historie og engelsk, og har 4 kl. og 7 kl. og 10 kl. på en barne og ungd. skole. Hun sier hun bryr seg om hver elev og alle har det heller ikke så bra hjemme sier hun, så hun vil passe på de.
Hun er veldig engasjert og så fikk jeg høre av en kollega av henne at hun er godt likt og jeg som far kan være stolt av henne. Det gleder meg. Ikke alt er helt svart. Får håpe det varer noen år uten å brenne seg ut, men jeg ser hun sitter med bøker og retter i helgene og svarer foreldre på mail.
Lønn har hun ikke nevnt for meg ennå men hun har 110 % stilling men ikke fast ansatt, kun vikariat, og det synes jeg er litt rart for det sies hele tiden at det er mangel på kvalifiserte lærere på flere trinn.Det ordner seg sikkert etterhvert.
- Ble medlem
- 05.11.2009
- Innlegg
- 1.621
- Antall liker
- 931
Det første lærere må akseptere er forskjeller i lønn hvis de skal få høyere lønn
Sivilingeniører:
Sivilingeniører (industri og produksjon) tjener 59 180kr i måneden
Disse ingeniørene og sivilingeniørene tjener best i Norge
Å jobbe som ingeniør eller sivilingeniør kan være veldig lønnsomt og de ulike retningene innenfor ingeniørfeltet gir ulik lønn. SSB sine tall er klare.
www.automatiskverden.no
Sivilingeniører (bygg og anlegg) tjener 64 350kr i måneden
Sivilingeniører (miljøteknikk) tjener 61 000kr i måneden
Sivilingeniører (maskin- og marin-teknikk) tjener 69 330kr i måneden
Sivilingeniører (kjemi) tjener 64 470kr
Sivilingeniører (geofag, petroleumsteknologi, metallurgi mv.) tjener 81 570kr i måneden
Sivilingeniører (elkraftteknikk) tjener 71 750kr i måneden
Sivilingeniører (elektronikk) tjener 69 180kr i måneden
Sivilingeniører (telekommunikasjon) tjener 59 870kr i måneden
Andre sivilingeniører (unntatt elektroteknologi) tjener 69 250kr i måneden
Mer enn 20k i forskjell pr måned ifra topp til bunn. Samme utdanning og jobber like mye & hardt
Er dette begynner-lønn eller etter noen års karriere? En vanlig olje-arbeider med lite skolegang tjener vel bedre enn dette har jeg hørt.
Høyt kvalifiserte siv.ing, som ikke er særlig høyt lønnet ,mener jeg. Piloter og flygeledere med kort utdannelse tjener mer enn dette og heismontører, fiskere og andre , også. Men lærere ligger vel noe under dette ja.
- Ble medlem
- 21.03.2002
- Innlegg
- 1.273
- Antall liker
- 418
Dersom man skal flisespikke, vekten av posen har ingen signifikans her iht måleusikkerheten til butikkvekten.Flisespikker, du? Næh, du når meg til anklene......
"Kari kjøpte for 30 kroner i epler. Eplene koster 20 kroner kiloen. Hva veide posen med epler?"
Ergo, hun kjøpte epler for 30kr, og eplene koster 20kr/kg. Så kommer posen i tillegg.........
mvh
Proffen
Men hva med denne?
Det sitter 4 kråker på en telefonledning. Du skyter èn. Hvor mange sitter der igjen?
Nei, vi får ikke håpe det. Jeg hadde 61250 kr i månedslønn på NTNU etter 35 år. Men jeg har bare 12 år universitetsutdannelse og er ikke siv.ing.Sist redigert:Fikk forresten et MEGET våkent og interessant spørsmål fra en 7.klassing for et par uker siden:
Hva er forklaringen på at like fortegn multiplisert med hverandre gir et positivt svar, mens ulike fortegn multiplisert med hverandre gir et negativt svar.
Hvordan ville DU forklart dette?
Jeg skal bekjentgjøre min "forklaring" om litt.....
mvh
Proffen
Nuvel, jeg spikker litt videre: poenget her er vel at man alltid skal være så nøyaktig som mulig i sine formuleringer, også i matteoppgaver - ikke hvorvidt posen spiller en rolle!
mvh
Proffen
- Ble medlem
- 21.03.2002
- Innlegg
- 1.273
- Antall liker
- 418
Joda, helt enig. (derfor også kråkehistorien, pga kontekst og praktisk forståelse) Men man har også en presisjon i antall signifikante siffer fra utgangspunktet som angir hvor nøyaktig man kan angi et svar. Det er bl a derfor man bruker tall på standardform. Betyr 1500m at siste tall er signifikant eller bare de to første? Skulle dette være en friidrettskonkurranse ville man hatt presisjon på kanskje 5 siffer. Da skrives det som 1,5000 *10^3m. Prefikser brukes også slik. 1,5km vs 1,500km.CCyber
Gjest
En "vanlig" grunnskolelærerlønn ligger på ca 47-48 tusen brutto pr mnd. Men det spenner fra 37 til 58 avhengig av utdannelse, ansvar og ansiennitet. Sistnevnte er det få av, da er du lektor med tillegg, full ansiennitet, kontaktlærer og har andre tillegg + vikartimer.
Den vanlige læreren som kommer nyutdannet som lektor nå vil starte på 542 000 i årslønn. Da tipper jeg du sitter med 575-580 med alt som kontaktlærer og diverse.
Gjennomsnittslønn i Norge 2020: 48750,-
Medianlønn: 44150.Begynner lønn ca 48K i året for siving
Begynnerlønn - dette bør du tjene som nyutdannet
Det er viktig å forhandle startlønn når du skal inn i din første jobb. Begynnerlønnen legger grunnlaget for din videre lønnsutvikling, både i første jobb og senere.
www.nito.no
De lønningen er nok snittet de men man hører jo mye. Selvfølgelig kan enkelte fagarbeidere tjene mer hvis de jobber ekstremt mye i perioder
Edit: Min samboer som jobber i kommune og er siviløkonom ligger vel på +/- 650k etter snart 25 erfaring,
Ja, jeg klager ikke. Jeg bare reagerte litt på siv.ing. lønnene når en med 12 år universitetsutdanning, nærmere 40 år ansiennitet og med ansvar for å utdanne siv.inger og lektorer tjener mindre.
12 år? To helt forskjellige utdanninger, da? Jeg har 8, og da var det ikke mer å ta…Man får nok ikke høyere lønn som siv ing heller hvis man tar en dual degree og en MBA i tillegg- Men det kan jo hjelpe deg videre og gi den en raskere vei opp i systemet. Doktorgrad gir vel heller ikke noe særlig i ekstra lønn vil jeg tro sammenlignet med en siv ing med 3-4 års erfaring. Men spør du meg er jo den en enkel måte å gi høyere lønn på i skolen.
Er redd verden ikke er så enkel. Du utdanner grunnmuren men den betyr veldig lite i de fleste yrker etter 3-5 år. Da er det hva du har levert på jobben som betyr noe og ikke utdanningen. Det er jo erfaringen etter skolen som gjør at du får bedre lønn.
Der jeg jobbet spilte ikke innsatsen eller resultatene noen som helst rolle.
Lærebokinntekter?
Ekstroppdrag på si?
Toer-stilling på annen institusjon?
Honorering av publisering?
Der jeg jobber er det mange som sper på inntekten betydelig gjennom høy innsats.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 20.736
- Antall liker
- 13.222
Jentungen på 9 hadde fått med seg et julekryssord her om dagen som en del av engelskundervisningen. Jeg klarer stort sett helt eller nesten helt mandags- og tirsdagskryssordene i New York Times men jeg måtte melde pass på 4. klasse for Nordstrand Skole. Var to ord jeg ikke klarte der av kanskje 20 totalt. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…