K
KindOfBlue
Gjest
De periferale auditoriske nervecellene, som de som er tilkoblet hårene som vokser i indre øregang, registrerer høye frekvenser, mens trommehinnen registrerer lavere frekvenser.
Men det mest interessante er hvordan nevroner i hjernen er i stand til å skille mellom frekvenser, med en presisjon som langt overgår den i nervecellene som er tilkoblet hårstråene.
Følgelig er signaldekodingen ganske kompleks - ørevinningene fanger og kanaliserer lyd inn i øregangen, der prosesseringen begynner i ytre øregang, hårene som settes i vibrasjon overfører vibrasjonene til nervecellene, som sender dette som et elektrisk signal til nevronene, som foretar en ytterligere seleksjon mellom frekvenser, før endelig dekoding i hørselssenteret.
I mellomtiden prosesseres andre deler av frekvensbildet av trommehinnen. Sammenføringen av ulike frekvensområder skjer i hjernen.
Årsaken til at vi mister sensitivitet i øvre frekvenser med alder skyldes skader på hårvekst i øregangen, samt at disse hårene blir grovere i dimensjon, og dermed mindre følsomme for de fineste svingningene.
Det mest interessante er at denne egenskapen ikke trengs til å dekode samtaler, og at den muligens er forbundet med et behov for å uttrykke seg gjennom musikk.
Men det mest interessante er hvordan nevroner i hjernen er i stand til å skille mellom frekvenser, med en presisjon som langt overgår den i nervecellene som er tilkoblet hårstråene.
Følgelig er signaldekodingen ganske kompleks - ørevinningene fanger og kanaliserer lyd inn i øregangen, der prosesseringen begynner i ytre øregang, hårene som settes i vibrasjon overfører vibrasjonene til nervecellene, som sender dette som et elektrisk signal til nevronene, som foretar en ytterligere seleksjon mellom frekvenser, før endelig dekoding i hørselssenteret.
I mellomtiden prosesseres andre deler av frekvensbildet av trommehinnen. Sammenføringen av ulike frekvensområder skjer i hjernen.
Årsaken til at vi mister sensitivitet i øvre frekvenser med alder skyldes skader på hårvekst i øregangen, samt at disse hårene blir grovere i dimensjon, og dermed mindre følsomme for de fineste svingningene.
Forøvrig kanskje en trøst å vite at våre nevroner for frekvensdekoding er langt mer følsomme enn dem man finner i andre pattedyr: http://www.medicalnewstoday.com/articles/93714.phpReporting in the January 10 issue of the journal Nature, Dr. Itzhak Fried, a professor of neurosurgery and director of the epilepsy surgery program, and colleagues at the Hebrew University in Jerusalem and the Weizmann Institute of Science, show that in humans, a single auditory neuron in the brain exhibits an amazing selectivity to a very narrow sound frequency range, roughly down to a tenth of an octave. In fact, the ability of these neurons to detect the slightest of differences in sound frequencies far exceeds that of the auditory nerve that carries information from the hair cells of the inner ear to the cortex as much as 30 times more sensitivity. Indeed, such frequency tuning in the human auditory cortex is substantially superior to that typically found in the auditory cortex of non-human mammals, with the exception of bats.
Det mest interessante er at denne egenskapen ikke trengs til å dekode samtaler, og at den muligens er forbundet med et behov for å uttrykke seg gjennom musikk.
"This is remarkable selectivity," said Fried, who is also the co-director of UCLA's Seizure Disorder Center. "It is indeed a mystery why such resolution in humans came to be. Why did we develop this? Such selectivity is not needed for speech comprehension, but it may have a role in musical skill. The three percent frequency differences that can be detected by single neurons may explain the fact that even musically untrained people can detect such frequency differences.