Jepp! Skandinaviske hifi-journalister på presseseminar i regi av Hifi-klubben København.Espen R skrev:
Skal jeg røpe konklusjonen? ;D
Breaking News! NAD M2 Direct Digital Amplifier
- Trådstarter Espen R
- Startdato
Skal jeg røpe konklusjonen? ;D
Faktaopplysninger:AKA skrev:
Vekt -20 kg
Pris - NOK 44.998.
Kortversjon av synsingen: Masse forbehold pga ukjent rom/utsyr osv. Fyldig grunntone, tørr og ren diskant. Mangler det detaljer eller mangler det forvrenging?
Fasiten får vi eventuelt etter en ordentlig test!
Redselen for den skumle nye teknologien får herrene til å trekke våpen ser jeg 
Jeg har kun påpekt at Orso skyter seg selv i foten, i sin iver etter å forsvare sitt eget forsterkervalg.Snickers-is skrev:Redselen for den skumle nye teknologien får herrene til å trekke våpen ser jeg
--------
Forøvrig har jeg stor tro på klasse D i årene som kommer.
Tenker du på klasse D så har vel jeg hatt det (også) siden før første gang vi to PMet Snickers-isSnickers-is skrev:Redselen for den skumle nye teknologien får herrene til å trekke våpen ser jeg
Og det begynner å bli noen år siden, og jeg har det fortsatt.
Mvh.KW
Oisann. Tatt med buksa nede gitt.pedal skrev:Ja. Du gjør det i hvert fall:orso skrev:
At du er positiv til testen hvor ICE kom bra ut, men negativ til testen hvor ICE kommer dårlig ut, er sikkert bare en tilfeldighet.orso skrev:
Jaja. Lærer stadig jeg også.
Til mitt forsvar får jeg vel si at testen av NADen var i overkant overbegeistret. Disse anmeldelsene som stadig opplever et nytt beste produkt, er jeg litt skeptisk til. Og det kan godt tenkes at testen av Adam høyttalerne heller ikke er spesielt representativ. Disse mindre Adam høyttalerne i Classic serien virker i alle fall til å spille altfor mye med rommet.
Når har jeg vist flere. Men det er ICE125ASX2 jeg har hatt en stund og som hovedsakelig har vært min erfaring. Det er de samme som Valentino har skrytt av og mener låter bedre enn ASP modulene (Men hvor blir det av blindtesten Val?).
Utrolig kjekt med forsterkere som dessuten lager null støy uti høyttalerne. Det er komplett umulig å høre noe når du legger øret inntil høyttalerne. Helt sort bakgrunn.
Utrolig kjekt med forsterkere som dessuten lager null støy uti høyttalerne. Det er komplett umulig å høre noe når du legger øret inntil høyttalerne. Helt sort bakgrunn.
Robert Harley i The Absolute Sound har testet M2.
Utgangspunktet er at Robert ikke liker D-amps. Alle han har hør har hatt denne svake "mekaniske" klangkarakteren + at instrumentene i noen grad blir frarøvet deres genuine klangkarakter (...jeg er enig med Harley).
Men Robert sier at M2 låter ulikt alle andre D-amps og han sammenligner den med sine referanse-amps.
Testen leser du HER!
Utgangspunktet er at Robert ikke liker D-amps. Alle han har hør har hatt denne svake "mekaniske" klangkarakteren + at instrumentene i noen grad blir frarøvet deres genuine klangkarakter (...jeg er enig med Harley).
Men Robert sier at M2 låter ulikt alle andre D-amps og han sammenligner den med sine referanse-amps.
Testen leser du HER!
Det blir i min bok omtrent like dumt som å si at klasse A/B har pløsete bass og lite kontroll på slaginstrumenter. Det kan kanskje tyde på at man ikke har klart kunsten om å matche rett forsterker til rett høyttaler.Espen R skrev:
Jeg registerer enkelte som bare bytter en A/B forsterker i et godt sammensatt og tunet system (ofte systemer der man har brukt år med å få den rette integrasjonen mellom høyttaler, rom og forsterker), med en klasse D - og forventer at det uten videre skal låte like bra. Og det resultatet de får ut av en slik kombinasjon, bruker de til å fortelle hvordan klasse D "låter". Jeg hadde selv en Krell effekt til 75k tidligere, og testet en (billigere) klasse D forsterkerer. Det var slam-dunk - i sistnevntes favør. Det betyr ikke at Krell låter dårlig - kun at den andre viste seg å være en bedre match til mine høyttalere og mitt rom. Og kanskje mine preferanser. Og kanskje min musikksmak.
Som en liten digresjon kan jeg fortelle at Oslo Hifi Center hadde store ord om denne Krell`en når jeg kjøpte den. Da jeg et par år senere fortalte om min erfaring, fikk jeg vite at det ikke var uventet. Krell`en var jo selvfølgelig kjent for denne type lyd. Hadde jeg kjøpt en av toppmodellene til Krell (enda mer $$$, kg og W), så skulle jeg få se kontroll og dynamikk... Og så kom det en lang tirade om hvor dårlig klasse D var.
Jeg satt igjen med inntrykket (og gjør det fortsatt) at det er mange mennesker i denne bransjen som er ganske "redde" for denne nye teknologien. Det er mye fordommer ute å går, og straks man får 1-EN dårlig demo, så puster man lettet og fornøyd ut; "Jammen hadde jeg rett". NAD M2 virker som et spennende produkt. Men jeg tror heller ikke den kommer utenom matching. Og jeg tror heller ikke den kommer utenom de som mener disse digitale greiene uansett låter feil, likt som noen mener transistor låter feil og andre mener rør låter feil. Jeg har hørt alle 3 teknologier låter eksemplarisk, og tror (dum som jeg er) det hele handler om matching.
Og jeg er 100% enig med HåkonN. Det handler om matching. Både rør, AB og klasse D kan låte fantastisk i mine ører. De som avskriver en forsterker teknologi etter noen få erfaringer, gjør det for lettvindt synes jeg.
Spennende den NADen. De skriver følgende:
"Second, the M2 is NADs first amplifier to use a switching output stage. The company had previously rejected the technology in favor of linear amplifiers because switching output stages just didnt sound good. But the M2s output stage is significantly different from any other currently offered (see sidebar)."
Det høres selvfølgelig vel og bra ut, men trenger ikke å være noe annet markedsføringsspråk. De taler først negativt om klasse D og kommer deretter med utsagn om de nå har laget noe som er banebrytende som er så mye bedre. Vi får se, men jeg stiller meg litt tvilende. Eller kanskje de har lagt inn litt huslyd som vil gjøre den forskjellig? Man vet aldri.
Spennende den NADen. De skriver følgende:
"Second, the M2 is NADs first amplifier to use a switching output stage. The company had previously rejected the technology in favor of linear amplifiers because switching output stages just didnt sound good. But the M2s output stage is significantly different from any other currently offered (see sidebar)."
Det høres selvfølgelig vel og bra ut, men trenger ikke å være noe annet markedsføringsspråk. De taler først negativt om klasse D og kommer deretter med utsagn om de nå har laget noe som er banebrytende som er så mye bedre. Vi får se, men jeg stiller meg litt tvilende. Eller kanskje de har lagt inn litt huslyd som vil gjøre den forskjellig? Man vet aldri.
R
RoDa
Gjest
Hvis du leser med litt godvilje så ser du at ikke alle er redde, eller ønsker med hele sitt hjerte å dømme Klasse-D nord og ned.HåkonN skrev:Det blir i min bok omtrent like dumt som å si at klasse A/B har pløsete bass og lite kontroll på slaginstrumenter. Det kan kanskje tyde på at man ikke har klart kunsten om å matche rett forsterker til rett høyttaler.Espen R skrev:
Jeg registerer enkelte som bare bytter en A/B forsterker i et godt sammensatt og tunet system (ofte systemer der man har brukt år med å få den rette integrasjonen mellom høyttaler, rom og forsterker), med en klasse D - og forventer at det uten videre skal låte like bra. Og det resultatet de får ut av en slik kombinasjon, bruker de til å fortelle hvordan klasse D "låter". Jeg hadde selv en Krell effekt til 75k tidligere, og testet en (billigere) klasse D forsterkerer. Det var slam-dunk - i sistnevntes favør. Det betyr ikke at Krell låter dårlig - kun at den andre viste seg å være en bedre match til mine høyttalere og mitt rom. Og kanskje mine preferanser. Og kanskje min musikksmak.
Som en liten digresjon kan jeg fortelle at Oslo Hifi Center hadde store ord om denne Krell`en når jeg kjøpte den. Da jeg et par år senere fortalte om min erfaring, fikk jeg vite at det ikke var uventet. Krell`en var jo selvfølgelig kjent for denne type lyd. Hadde jeg kjøpt en av toppmodellene til Krell (enda mer $$$, kg og W), så skulle jeg få se kontroll og dynamikk... Og så kom det en lang tirade om hvor dårlig klasse D var.
NAD M2 virker som et spennende produkt. Men jeg tror heller ikke den kommer utenom matching. Og jeg tror heller ikke den kommer utenom de som mener disse digitale greiene uansett låter feil, likt som noen mener transistor låter feil og andre mener rør låter feil. Jeg har hørt alle 3 teknologier låter eksemplarisk, og tror (dum som jeg er) det hele handler om matching.
Klasse-D (først og fremst ICE fra B&O) representerer mye godt, men hittil er vi noen som også mener teknologien har hatt noen negative sider.
Det er ikke det samme som å si at det låter dritt, men kanskje å åpne døren for at det finner forbedringsområder?
Du skrev "Det var slam-dunk - i sistnevntes favør", hva betyr det?
Hvilke aspekter ved lydgjengivelsen fikk ballen i kurven for deg?
Hvordan låt denne Klasse-D bedre i forhold til 75k Krell-en?
Å tørre og være nyansert og kritisk mens andre roper halleluja er ikke nødvendigvis det samme som å være redd.
Kanskje det bare er å være realistisk?
Jeg har vel satt på trykk at jeg tror Klasse-D er fremtiden.
Det tror jeg fortsatt.
Det var sikkert ganske tidlig klart at cd-avspilling var fremtiden på åttitallet, men det er vel ikke så mange i dag som er med på at lyden var "perfect sound forever" på de første spillerne?
R
Hvis du også leser med litt godvilje så ser du også at jeg ikke skriver alle.RoDa skrev:
Which brings me to my post.RoDa skrev:
Det gjør det også med klasse A/B. Problemet er bare at for å vite hvor det er åpent for forbedring, så må man også vite hva som er feil. Så langt spriker tilbakemeldingene voldsomt, og så langt jeg kan se er det svært få som en gang forstår seg på teknikken bak. De fleste kritikere (også skribenter) går fortsatt å kaller ICE for digitalt. Litt på siden, men jeg hadde en morsom episode med en ganske profilert hifi-selger i Oslo. Forklarte han om en erfaring med ulike forsterkere jeg hadde hatt på en high-end messe i Las Vegas i Januar. Noen måneder senere ringte jeg samme selger, og han hadde åpenbart glemt hvem han fikk historien fra - for nå var han ganske ivrig på å gi den i retur. Forskjellen var at han plutselig vært der, og historien var skremmende lik bortsett fra en aldri så liten vri; nå var det plutselig blitt til en dårlig erfaring med klasse D. Det forteller meg at enkelte er ganske desperate for å dytte denne teknologien ned i søla. Undres hvorfor - burde ikke den elendige lyden være nok alene?RoDa skrev:
Siden jeg har hørt ICE låte bedre enn svært mye high-end (også på den gale siden av 1 mill), så har jeg slått meg til ro med at matching er alpha omega. Hvorfor er ikke dette en plausibel teori? Fordi man ikke vil at det skal være det? Eller kan man gi en teknisk redgjørelse hvorfor det ikke skal være det?
Dynamikk, sort "bakgrunn", trampefot, live-følelse, holografi, detaljer, kontroll. Tror de aller fleste hadde vært enig med meg der og da. Utklingningen var forøvrig slående lik siden rommet var det samme.RoDa skrev:
Det er en måte å se på det.RoDa skrev:
Fordommer har sjelden mye med "realisme" å gjøre, og man finner vel knapt en hobby med mer fordommer,synsing og udokumentert "magi" enn hifi. Så ja, man kan godt si at man er nyansert og kritisk - men når man bruker ord som "klinisk digital lyd" i samme ordlag, og baserer det hele på 1-3 ymse demonstrasjoner velger i allefall jeg å ta det med en klype salt. Meg om det.
Så hva som gjelder for en teknologi kan automatisk trekkes over til en annen? Er ikke det et klassisk eksempel på fordommer?RoDa skrev:
O
Oblivion
Gjest
Jeg aksepterte på 80 tallet at jeg måtte ha en DAC for å kunne spille av CD plater.
Frem til dags dato har det kontinuerlig vært forbedringer på DAC teknologi.
Kanskje vil denne Zetex forsterkeren som gjør hele jobben fram til høyttaleren bli det første "seriøse" skrittet på veien videre.
Om ikke NADs utgave eller dagens revisjon, men tiden vil vise, og før alle får lirt av seg alle mulige meninger hadde det vel vært en fordel å få HØRT på produktet...
Frem til dags dato har det kontinuerlig vært forbedringer på DAC teknologi.
Kanskje vil denne Zetex forsterkeren som gjør hele jobben fram til høyttaleren bli det første "seriøse" skrittet på veien videre.
Om ikke NADs utgave eller dagens revisjon, men tiden vil vise, og før alle får lirt av seg alle mulige meninger hadde det vel vært en fordel å få HØRT på produktet...
K
Kaare G. Opsahl
Gjest
Ny teknologi. Den har vel eksistert noen år eller tiårSnickers-is skrev:Redselen for den skumle nye teknologien får herrene til å trekke våpen ser jeg
De første klasse D-forsterkerne for audio skal ha vært realisert med rør en gang på 50-tallet. I 1970 utviklet Philips (med ikke helt ukjente Brynjar Kvanlid i teamet) en klasse D (UcD som Philips i dag hevder å ha patent på, men som allerede i 1970 skal ha vært "prior art") basert på bipolare transistorer. Den leverte noe sånn som 30W, hadde gode audiodata og skyhøy virkningsgrad. Den ble da vurdert som moden rent teknisk, men ikke en så markant forbedring ift klasse D at de på den tiden ønsket å bruke ressurser på å lansere den.
Sony hadde en klasse D med SMPS på slutten av 70-tallet, men de skal ha valgt å gå bort fra dem på grunn av manglende kommersiell suksess (Philips hadde kanskje rett i sin spådom, hifi-"magi" er definitivt ingen nymotens greie). Imidlertid skal forsterkeren ha vært veldig god.
Yamaha har i senere tid hatt en klasse D effektforsterker med SMPS. Den skal ha hatt helt ekstreme audiodata, men den ble for dyr og er ikke lenger i produksjon.
Det har definitivt vært et sjansespill å satse på klasse D. Imidlertid har det ikke vært noen direkte sammenheng mellom ytelser og kommersiell suksess. Det er først i senere tid at vi har sett antydning til en slik sammenheng.
Jeg har siden rundt 2000 hørt et 20-talls teknologier basert på klasse D, og noen av dem har jeg testet rimelig grundig. Det er ingen tvil om at det er mange av teknologiene som hevder seg særdeles godt i high-end segmentet. Imidlertid er det en parameter som går igjen, og som kan være interessant å se nærmere på, og det er forholdet mellom THD og utgangsimpedans når man nærmer seg 1/4 av båndbredden. De typiske variasjonene som har vært lansert har gått mellom multi rail (for å oppnå høyere switchefrekvens), høyere ordens motkobling (gir lavere utgangsimpedans men høyere ordens HD) og simpelt hen å akseptere frekvensgangsavvik i toppen (holder forvrengningskomponentene lave). Det kan skille ganske kraftig mellom forsterkere konstruert med disse teknologiene også i bassområdet siden høyere ordens motkobling gir en annen oppførsel på hele forsterkertrinnet.
Nå har jeg imidlertid hatt gleden av å se data fra en krets en svært dyktig klasse D-utvikler har laget en prototyp på. Det spesielle med denne kretsen er at den korrigerer toppfrekvensene uten motkobling og gir en krets med 1. ordens loop men med dempningsfaktor mellom ca 320 og 800. Den har båndbredde på 140kHz og THD i 8 ohm var, så vidt jeg husker, under 0,005% i hele audioområdet. I 4 ohm dobler den THD slik den skal. Hele forsterkeren oppfører seg simpelt hen som en klasse A ved resistive laster, og som en klasse D (eller en ekstremt overdimensjonert klasse A) ved reaktive laster. Det er uten tvil det mest spennende jeg har sett av klasse D, men den heter ikke Zetex (Den er analog all the way), så vidt jeg vet er den ikke gitt noe navn ennå.
Sony hadde en klasse D med SMPS på slutten av 70-tallet, men de skal ha valgt å gå bort fra dem på grunn av manglende kommersiell suksess (Philips hadde kanskje rett i sin spådom, hifi-"magi" er definitivt ingen nymotens greie). Imidlertid skal forsterkeren ha vært veldig god.
Yamaha har i senere tid hatt en klasse D effektforsterker med SMPS. Den skal ha hatt helt ekstreme audiodata, men den ble for dyr og er ikke lenger i produksjon.
Det har definitivt vært et sjansespill å satse på klasse D. Imidlertid har det ikke vært noen direkte sammenheng mellom ytelser og kommersiell suksess. Det er først i senere tid at vi har sett antydning til en slik sammenheng.
Jeg har siden rundt 2000 hørt et 20-talls teknologier basert på klasse D, og noen av dem har jeg testet rimelig grundig. Det er ingen tvil om at det er mange av teknologiene som hevder seg særdeles godt i high-end segmentet. Imidlertid er det en parameter som går igjen, og som kan være interessant å se nærmere på, og det er forholdet mellom THD og utgangsimpedans når man nærmer seg 1/4 av båndbredden. De typiske variasjonene som har vært lansert har gått mellom multi rail (for å oppnå høyere switchefrekvens), høyere ordens motkobling (gir lavere utgangsimpedans men høyere ordens HD) og simpelt hen å akseptere frekvensgangsavvik i toppen (holder forvrengningskomponentene lave). Det kan skille ganske kraftig mellom forsterkere konstruert med disse teknologiene også i bassområdet siden høyere ordens motkobling gir en annen oppførsel på hele forsterkertrinnet.
Nå har jeg imidlertid hatt gleden av å se data fra en krets en svært dyktig klasse D-utvikler har laget en prototyp på. Det spesielle med denne kretsen er at den korrigerer toppfrekvensene uten motkobling og gir en krets med 1. ordens loop men med dempningsfaktor mellom ca 320 og 800. Den har båndbredde på 140kHz og THD i 8 ohm var, så vidt jeg husker, under 0,005% i hele audioområdet. I 4 ohm dobler den THD slik den skal. Hele forsterkeren oppfører seg simpelt hen som en klasse A ved resistive laster, og som en klasse D (eller en ekstremt overdimensjonert klasse A) ved reaktive laster. Det er uten tvil det mest spennende jeg har sett av klasse D, men den heter ikke Zetex (Den er analog all the way), så vidt jeg vet er den ikke gitt noe navn ennå.
K
Kaare G. Opsahl
Gjest
Flott og opplysende innlegg 8)Snickers-is skrev:
Ser ikke bort ifra at dersom klasse D skal få innpass i enkelte kretser, så trengs det litt avrulling i toppen og mer nivå i bass/mellomtone området. Først da vil den bli betegnet av denne gruppen som musikalsk.
Nå låter ikke klasse D likt heller da så det er en grov generalisering, jeg har prøvd flere digitale forsterkere.orso skrev:
ASP1000 moduler har stålkontroll på bassen mens f. eks Lyngdorf/TACT 2175 mangler en del på kontrollen.
Nå finnes det mengder med "umusikalske" transistorforsterkere også og etter å ha eid en digital forsterker og prøvd flere så står fortsatt min 7-8 år gamle transistorforsterker seg godt.
Sånn i tilfellet: Klasse D er ikke synonymt med digitalt.
"The term "class-D" is sometimes misunderstood as meaning a "digital" amplifier. The quantization of the output signal at the power stage can be controlled by either an analog signal or a digital signal."
http://en.wikipedia.org/wiki/Class_D_Amplifier
"The term "class-D" is sometimes misunderstood as meaning a "digital" amplifier. The quantization of the output signal at the power stage can be controlled by either an analog signal or a digital signal."
http://en.wikipedia.org/wiki/Class_D_Amplifier
O
Oblivion
Gjest
Hvis jeg forstår deg rett:-Snickers-is skrev:
En klasse D forsterker som er konstruert med vekt på de andre parametrene på bekostning av frekvensgang,
men med for eksempel Audiolense som retter opp de frekvensgangavvik som dette resulterer i.
Er det dette du ser som det optimale?
La oss ikke gjøre dette til en Audiolense-tråd. Audiolense er bare en av tusenvis av EQ-er på markedet.Oblivion skrev:
En klasse D med vekt på "de andre parametrene" har ikke nødvendig vis avvik i frekvensgangen. Det kommer simpelt hen an på forholdet mellom last og utgangsfilter.
Selvsagt, Zetex er interessant nok til at tråden ikke bør spores av.
Synd det ikke finnes noen skikkelig omfattende uavhengige målinger av alle forsterkere...
Synd det ikke finnes noen skikkelig omfattende uavhengige målinger av alle forsterkere...
Jeg vet ikke om de vil bli tilgjengelige som DIY.
Pris hos HiFi-klubben: 45.000,-
At Mk1 utgaven av denne forsterkeren skal låte så vanvittig bra, det sier litt om potensialet i teknologien!
I NAD M2 omformes PCM-signalet fra CD (Pulse Code Modulation) til PWM (Pulse Width Modulation). DSD som SACD bygger på er jo i utgangspunktet et PWM signal. Da kan man drømme seg bort hvordan dette kunne låte hvis M2 forsterket DSD direkte uten noen form for konverteringer...
At Mk1 utgaven av denne forsterkeren skal låte så vanvittig bra, det sier litt om potensialet i teknologien!
I NAD M2 omformes PCM-signalet fra CD (Pulse Code Modulation) til PWM (Pulse Width Modulation). DSD som SACD bygger på er jo i utgangspunktet et PWM signal. Da kan man drømme seg bort hvordan dette kunne låte hvis M2 forsterket DSD direkte uten noen form for konverteringer...
Artikkelen minner på mange måter veldig om de første testene av ICE, de første testene av Hypex og de første testene av NuForce.
Registrerer at NAD M2 får mye positiv oppmeksomhet rundt i verden.
Hva med norge da?
Jeg ringte den HiFi-klubben butikken som ligger mest sentralt i Oslo og spurte om det var mulig å få en lytt. Svar: den er 2 måneder unna, ihvertfall. Og det var ikke sikkert at de tok den inni butikken en gang. :-\
Hva er HiFi-klubben anno 2010?
I en annen tråd fortalte jeg om denne karen som bare bor et steinkast unna meg og som har mye vintage utstyr, bl.a. en Marantz receiver fra 70-tallet. Da han skulle kjøpe seg CD spiller leste han om SACD på Wikipedia for å finne ut om det var noe han trengte. På Wiki stod det å lese at det var tvilsomt om SACD ga noen forbedring av lyden og at blindtester viste at folk ikke kunne skille CD fra SACD.
Da han oppsøkte HiFi-klubben i oslo for å kjøpe CD spiller hadde de ikke en eneste SACD plate i butikken som kunne demostrere SACD, men han endte opp med en Denon spiller som også spilte SACD fordi han syns denne låt best på CD.
Som nevnt i den tråden om mitt hjemmebesøk hos denne mannen tok jeg med noen SACD'er slik at han fikk høre. Da jeg kom hjem sendte jeg ham en melding med beskjed om at på fjernkontrollen kunne han switche mellom CD-laget og SACD-laget. Jeg ba han prøve og gi tilbakemelding om han klarte å høre noen forskjell?
Her er svaret hans:
"Igår kom SA-CD'ene. OM JEG HØRER FORSKJELL? Det er jo en helt fantastisk forskjell. CD-laget er så mye mer beskjedent i sin fremtoning, mens SACD-laget tar helt pusten fra meg. Rommet åpner seg og man hører buldringen fra veggene i det. Lyden fra hvert eneste instrument flyter ut med utrolig fylde og varme. CD-laget er som et bilde av lyden, mens SACD-laget ER lyden. Dette er den virkelige bonusen ved å gå opp noen tusenlapper i kjøpet av en CD-spiller. Jeg kan ikke fatte at de dustene nede på hifi-klubben ikke promoterer dette mer. De HADDE IKKE engang en SACD å demonstrere for meg med."
HiFi-klubben som gjør alt for ikke å få folk hekta på gode lyd og musikkopplevelser. Tilbake i butikkene er bare Mp3-kids og en masse flatskjermer. Hvorfor skal jeg gjøre jobben som HiFi-klubben skulle ha gjort? :'(
Hva med norge da?
Jeg ringte den HiFi-klubben butikken som ligger mest sentralt i Oslo og spurte om det var mulig å få en lytt. Svar: den er 2 måneder unna, ihvertfall. Og det var ikke sikkert at de tok den inni butikken en gang. :-\
Hva er HiFi-klubben anno 2010?
I en annen tråd fortalte jeg om denne karen som bare bor et steinkast unna meg og som har mye vintage utstyr, bl.a. en Marantz receiver fra 70-tallet. Da han skulle kjøpe seg CD spiller leste han om SACD på Wikipedia for å finne ut om det var noe han trengte. På Wiki stod det å lese at det var tvilsomt om SACD ga noen forbedring av lyden og at blindtester viste at folk ikke kunne skille CD fra SACD.
Da han oppsøkte HiFi-klubben i oslo for å kjøpe CD spiller hadde de ikke en eneste SACD plate i butikken som kunne demostrere SACD, men han endte opp med en Denon spiller som også spilte SACD fordi han syns denne låt best på CD.
Som nevnt i den tråden om mitt hjemmebesøk hos denne mannen tok jeg med noen SACD'er slik at han fikk høre. Da jeg kom hjem sendte jeg ham en melding med beskjed om at på fjernkontrollen kunne han switche mellom CD-laget og SACD-laget. Jeg ba han prøve og gi tilbakemelding om han klarte å høre noen forskjell?
Her er svaret hans:
"Igår kom SA-CD'ene. OM JEG HØRER FORSKJELL? Det er jo en helt fantastisk forskjell. CD-laget er så mye mer beskjedent i sin fremtoning, mens SACD-laget tar helt pusten fra meg. Rommet åpner seg og man hører buldringen fra veggene i det. Lyden fra hvert eneste instrument flyter ut med utrolig fylde og varme. CD-laget er som et bilde av lyden, mens SACD-laget ER lyden. Dette er den virkelige bonusen ved å gå opp noen tusenlapper i kjøpet av en CD-spiller. Jeg kan ikke fatte at de dustene nede på hifi-klubben ikke promoterer dette mer. De HADDE IKKE engang en SACD å demonstrere for meg med."
HiFi-klubben som gjør alt for ikke å få folk hekta på gode lyd og musikkopplevelser. Tilbake i butikkene er bare Mp3-kids og en masse flatskjermer. Hvorfor skal jeg gjøre jobben som HiFi-klubben skulle ha gjort? :'(
Stereophile sin test av M2 er nå legt ut på nettet.
http://www.stereophile.com/solidpoweramps/nad_m2_direct_digital_integrated_amplifier/
Det bekreftes her at NAD M2 har veldig mye til felles med Sharp SM-SX100 som var et "show off" produkt fra Sharp og som fikk glimrende kritikker noen år tilbake, også fra "analogfolket".
For å si det sånn: Jeg ville på dette tidspunkt ikke kjøpt aksjer i f.eks. Electrocompaniet og Hegel.
http://www.stereophile.com/solidpoweramps/nad_m2_direct_digital_integrated_amplifier/
Det bekreftes her at NAD M2 har veldig mye til felles med Sharp SM-SX100 som var et "show off" produkt fra Sharp og som fikk glimrende kritikker noen år tilbake, også fra "analogfolket".
For å si det sånn: Jeg ville på dette tidspunkt ikke kjøpt aksjer i f.eks. Electrocompaniet og Hegel.
