cobra skrev:
Mulig. Men jeg finner argumentasjonen med at klasse D er den mest nøytrale litt merkelig. Spesielt siden jeg enda ikke har lest en eneste begrunnelse som kan forklare dette.
Er det egentlig noen som har sagt at klasse D er den mest nøytrale eller angriper du stråmenn her? Det burde være rimelig klart at klasse D ofte ikke er helt (målbart) nøytral i den øverste oktaven. Klasse D har også visse begrensninger ift å dra lave impedanser, så på svært mange parametere vil en hardcore transistor klasse A eller A/B være mer nøytral både teknisk og lydmessig.
Og det var dette jeg mente med "frelsen". Dersom alle som ikke liker lyden fra klasse D blir avfeid med at de er vant med "kebab" og dermed ikke vet hva "ekte" lyd er, så låter dette for meg mest som et korstog mot annerledes tenkende.
Akkurat i denne tråden så har du opptredt som korsfarer med høy sigarføring. Ikke at det er noe galt med litt misjonering, men da bør du også tåle å høre motargumentene. Og korstoget fortsetter ser jeg...
Ikke at smaken er som baken. Vi sitter og hører på en illusjon. Hifi er en illusjon. Det er mange ledd mellom musikere og meg. Ikke bare anlegget mitt. Jeg har vært på konserter og kunnet nyte nerven i musikken. Jeg gidder ikke lytte etter alle nyansene. De spretter frem av seg selv. At anlegget mitt ikke klarer å gjengi alt like nøyaktig, klarer jeg å se mellom fingrene med, så lenge det klarer å formidle nerven.
Dette er jo en høyst subjektiv programerklæring. Du opplever at anlegget klarer å formidle nerven selv om det ikke er en nøyaktig gjengiver.
Andre opplever at formidling av "nerven i musikken" (hva nå det måtte være) blir bedre jo bedre og mer korrekt nyansene og detaljene kommer fram.
Hva hjelper det om jeg sitter med verdens mest nøyaktige anlegg dersom det ikke formidler annet enn sterilitet?
Hvorfor skulle verdens nest nøyaktige anlegg formidle sterilitet og ikke musikken som ligger på skiva? Det må i så fall være om man primært lytter til hifi anlegget og ikke er opptatt av musikken.
Dersom "O mio babbino caro" får tårene frem i øynene mine, er det viktigere for meg enn at jeg kan høre at sopranen har glemt å barbere overleppa. Eller at buen til tredjefiolinisten har et løst hår.
Det er forskjell på å gjengi nøyaktig og å manipulere frekvensresponsen slik at høye frekvenser (der man finner mest detaljer) blir fremhevet. Det ser ut for meg som du forveksler de to. Jeg tror også jeg begynner å forstå hva du mener med at musikkens sjel blir ødelagt. Jeg er forsåvidt enig i den forstand at det finnes plenty av høyttalere de ute som er designet for å spille med imponatoreffekt. Men det er ikke forsterkerens skyld.
En nøyaktig og presis gjengivelse vil gjøre detaljer og nyanser tilgjengelig for lytteren - ikke ved å framheve dem - men ved å ikke legge til skitt og kanel, salt og pepper, lydkrydder og forvrengning, som slører til og forvrenger musikken. Slik at helhet og detaljer spiller på lag.
Har du noensinne hørt et transistorbasert eller klasse D basert oppsett som spiller med lav forvrengning og har den klangbalanse du liker? Det har jeg gjort flere ganger. Jeg har også hørt rørbaserte oppsett med god klangbalanse. Det låter ganske bra og langt mer musikalsk enn mange transistorbaserte oppsett. Dette er absolutt til å leve med
Men det blir i mine ører blekt og tannløst i forhold til et veltunet anlegg med "steril og presis" elektronikk.