Linkwitz sa det meget godt i en sammenheng - han understreket hvor upålitelige vi er når vi rapporterer våre inntrykk, og hvor påvirkelige vi er til setting og påstander. Han og en musikerkollega korrigerer hverandre når de lytter, nettopp på grunn av dette.
We reach independent conclusions from each other. We challenge each other, to keep each other honest.
It's so easy in sound, to imagine things. As someone has said, if I suggest something that you are going to hear, if I give you a demo, and I tell you what you are going to hear, it's almost impossible for you not to hear what I told you that you are going to hear.
It's a thing that sales people in high-end audio stores use to great effect, to sell you cables and spikes, and all sorts of stuff. It's very difficult, people really hear things, it's honest, it's happening between your ears.
En blindtest forsøker å avsløre hva som er generelt (kan oppleves slik av alle) og hva som er subjektivt (den enkeltes opplevelse).
En bonus er at slike tester kan gi et bilde av de som har evner som avviker fra normalen, og at de kan fortelle oss hvordan subjektivt opplevd inntrykk kan styres av tilsynelatende irrelevante faktorer, som har stor påvirkning.
Problemet - og kilden til disse diskusjonene - er at subjektivister forventer/forlanger at den opplevelsen de har mellom ørene skal kunne deles av andre, og at den i tillegg slett ikke er avhengig av deres egne preferanser, men har generell gyldighet (dvs. kan oppleves slik av alle).
Og når de møter motstand, kommer svaret om at man ikke har kjøpt dyrt nok, hører godt nok, har bra nok anlegg.
Egentlig er det lite å krangle om her, om man bare erkjente årsakssammenhengen, og det er dette Linkwitz er innom.
Han er bevisst hvor lettpåvirkelige vi er i lyttesituasjonen, og forsøker å holde seg og lyttemakkeren ærlige. De trekker selvstendige konklusjoner, og prøver disse mot hverandre - fremfor å sitte og jatte hverandre opp til en felles suggesjon.
Suggesjon - det å styre et sanseinntrykk - er et velkjent fenomen. Jeff Rowland lekte seg med dette i stor utstrekning, mens han prøvde å få gjennomslag for Klasse-D. Han utsatte folk for det de mente var meget god gjengivelse, og opplevde at de skrøt av denne nærmest uhemmet - inntil de fikk beskjed om at det var en annen forsterkerteknologi enn den de trodde som var i bruk.
Vi lytter minst like mye med våre preferanser og fordommer som med ørene ...