Dette skrev jeg for ikke så lenge siden:
http://www.hifisentralen.no/forum/index.php/topic,55919.msg1131601.html#msg1131601
"Obs! Dette er min helt uvitenskapelige synseteori.
"Tidsrelatert fenomen": I kablene i signalveien strømmer alle "byggesteinene" som lyden er bygget opp av, som fisker i en kontinuerlig stim. Sildestimene fører de høye frekvensene, mens de større torskene fører de dypere frekvensene. Mellom disse har man andre typer fisker, i alle vektklasser, og sammen svømmer disse fiskene mot målet (høyttaleren/ komponenten) gjennom en tynn fjord (kabel)
Det er meningen at alle disse fiskene skal komme frem samtidig, men i forurensede fjorder (dårlige kabler) vil noen av fiskene streve med å finne veien i det grumsete vannet, og dermed kommer ikke alle fiskene frem samtidig. Og noen fiskeslag vil hindres mer enn andre.
Overført til musikken: Der det er meningen at musikken skal eksplodere (at alle de store torskene skal rase ut av fjordmunningen samtidig), vil ikke dette skje. De vil komme halsende en etter en, i rimelig uorden, og øyeblikket av dynamikk, som skal få en til å hoppe i stolen, vil tværes ut.
Og der sildestimen og de andre stimene skal komme frem i planlagt, intrikat formasjon (les detaljoppløsning, holografi osv) så vil ikke dette skje, fordi stimene kommer frem passe hulter til bulter fordi en del av fiskene har strevd med navigasjonen."
Minner ikke dette fælt om den linken din til avforum, Lovemusikk?
Synserne her kan komme med regnestykker så mye de vil, men jeg er fremdeles overbevist om at disse urenhetene er noe av det viktigste som forklarer ytelsen til en kabel. Jeg har faktisk prøvd to sølvkabler med ulik materialkvalitet, og forskjellen er påtagelig. Den ene kabelen er kjempedyr (RA master), den andre er svindyr (RA master signature). Eneste fysikalske forskjell på dem er sølvkvaliteten (krystallstørrelsen), men den dyre kabelen koster uhorvelig mye mer.
Og nei, man trenger ikke sitte med ørene i en bestemt millimeterposisjon for å høre dette. (men det er nok en fordel å sitte sånn omtrent i sweetspot). Når disse elektronskyene er i konstant bevegelse frem og tilbake i kabelen, ser det rett og slett ut til at urenheter i kabelen forårsaker en smearing som går ut over alle parametre ved lyden. Sammenlign det med snø på TV- skjermen, så har du en god analogi. Og om noen her har svart belte i kalkulatorbruk og setter opp regnestykker som skal tilsi noe annet, hjelper det ikke når tingenes faktiske virkelighet er som de er.