albumstafetten 6

[mikefish]

Ja,hva sys du om Fields Of The Nephilim ? 8)

mvh. s,

 

[Roberten]

@Burnt__Island, hadde dette vært mitt første møte med bandet, uten noe mental bagasje, er det ikke sikkert jeg hadde landet langt fra 7/10. Det er noen utrolig vare og vevre melodier der hvor de makter å få det industrielle og mekaniske til å føles organisk og levende.
Men siden jeg har en helt klar oppfatning av hva og hvordan bandet er for meg, har jeg vansker med å se forbi dette.

Sitter på et høyst ustabilt nett på en eldgammel nokia mobil langt til skogs, så neste anmeldelse kommer først i morgen.

Forøvrig er det fornyelig at Eros som jo har alt, faktisk støter på en ukjent skive av Kinks, og en perle attpåtil. Det finnes dårlige Kinks skiver, men du skal lete hardt for å finne de. Og takk og lov for det.

 

[rolfozzy]

Kan ikke være lett og si noe om Ensturben Neubaten. (jeg kan ikke engang stave navnet deres)

Hørte så vidt på de en gang for mange år siden. Det ble med den gangen.

 

[Roberten]

Hehe, fin du, rolfozzy. Forsåvidt greit å si noe om albumet, men verre å si noe allmengyldig som gir mening for andre.
Og jeg er overrasket over meg selv som ikke nevnte at de er sterke inspirasjonskilder for Hurra Torpedo.

 

[BurntIsland]

hvilket av de sammenrasende nybyggutgivelsene holder Roberten som de beste da?

 

[Cash 63]

Såg disse Einsturzende Neu i stockholm -84? var det nog. Bizarrt!!! rena stål verkstaden

 

[atonal]

Jeg liker godt E. Neubauten, har sans for frontfigur Blixa Bargeld som bærer det hele med sin stemme og innlevelse. Bargeld var også mange år i bandet til Nick Cave.
Mitt favorittalbum er Silence is Sexy fra 2000, en veldig variert plate med et spekter fra nærhet/intimitet og skjønnhet til brutalitet. I den senere tid er det ikke støyen og brutaliteten som fascinerer meg mest ved E.N., det er snarere hvordan de nærmer seg det vare og det myke. Produksjonen er også meget bra. For nye lyttere til E.N. vil jeg også anbefale Alles Wieder Offen fra -07.

Konserten i Oslo en gang på 2000-tallet var absolutt en höydare, bl.a. med en herlig versjon av Headcleaner

Merkelig nok har albumet Perpetuum Mobile gått meg [kollapset nybygg] forbi. Men det skal undersøkes nærmere. Takk for anmeldelsen!

 

[Haavard]

Jeg liker godt E. Neubauten, har sans for frontfigur Blixa Bargeld som bærer det hele med sin stemme og innlevelse. Bargeld var også mange år i bandet til Nick Cave.
Mitt favorittalbum er Silence is Sexy fra 2000, en veldig variert plate med et spekter fra nærhet/intimitet og skjønnhet til brutalitet. I den senere tid er det ikke støyen og brutaliteten som fascinerer meg mest ved E.N., det er snarere hvordan de nærmer seg det vare og det myke. Produksjonen er også meget bra. For nye lyttere til E.N. vil jeg også anbefale Alles Wieder Offen fra -07.

Konserten i Oslo en gang på 2000-tallet var absolutt en höydare, bl.a. med en herlig versjon av Headcleaner

Merkelig nok har albumet Perpetuum Mobile gått meg [kollapset nybygg] forbi. Men det skal undersøkes nærmere. Takk for anmeldelsen!

FANSTASTISK ALBUM

Håvard

 

[Roberten]

@Burnt_Island, de fem første er gode. 2 til 5 er muligens de jeg liker best, men klarer ikke å nappe en soleklar favoritt ut av hatten.

cash, det er jeg sikker på var en opplevelse !

 

[BanjoArrne]

Flotte anmeldelser fra Roberten og Eros!

Jeg var ikke kjent med Ensturben Neubaten og albumet som her ble anmeldt.Dette var nytt for meg likt det meste i denne stafetten og den var ikke lett å få inn under huden,men greide å feste seg til meg på en måte likevel.

Helhetlig sett:Særegen,eksperimentell og stemningsladet. ?

Synes i begynnelsen det hørtes sært og litt snedig ut,men
trollbant meg litt etter en stund med sin dystre,melankolske og fascinerende stemning.
Den er dunkel,slik jeg føler det,selv om jeg ikke forsto mye av lyrikken(da det meste var på tysk).

Vet ikke hvor godt jeg liker den,men den fascinerer meg.


The Kinks var derimot ikke så tung bør igjen.Er ikke så veldig godt kjent med dem heller,men Muswell Hillbillies likte jeg godt.Er mye 70-tallsmusikk jeg er glad i så dette falt i smak.Den har et litt skjevt og fornøyelig ,lettsinnet glis med hatten på snei denne skiva.Fikk lyst på en øl og en Dr.Nilsen nå.Godt album!

 

[Kaare G. Opsahl]

Supre anmeldelser av Roberten og Eros. punktlig var de også. De slipper kjeft denne gangen 8)

 

[Townes]

Artist: the National Bank
Tittel: the National Bank
Label/År: Mercury / 2004​

Gnålebarometeret sprenges​

Eg har et hat/hat forhold til Thomas Dybdahl. Eg kan rett og slett ikkje utstå vokalen hans. Det knyter seg i marg og bein bare han åpner kjeften. Premisset for å anmelde the National bank, som utenom Dybdahl består av folk fra Big Bang og Jaga Jazzist, er dermed satt.

Då eg skjønte ka det var eg hadde fått i fanget denne gangen, gikk det et stille "å hælvette" gjennom meg. Utfordringa har alstå vært å frigjøres for alle fordommer, og i lys av diskusjonen i forrige stafett, prøve å finne noe positivt i noe eg normalt aldri ville kastet bort dyrbar lyttetid på.

Finnes det så noe positivt her? Mjæh. Tjah. Eg meinte å huske at disse karene hatte en semi-landeplage for noen år tilbake, og ganske riktig. I Tolerate dukket det opp en, om ikkje så veldig kjær, så i alle fall veldig kjent melodi. Eg skal ikkje hardnakkea påstå at dette er dårlig, for låta er bra den, men det er no engang denne evinnelige vokalen til Thomas Gnåldahl da: Der står han, i studio, i ein heimestrikka genser frå midten av 70-talet. Eine hånda på øreklokkene, i den andre har han ein tekopp (sånn veldig stor tekopp), og syng som om han bærer all verdens laster på sine skuldre. Det er så mange emosjoner at han kun matches av Silje Vige sitt MGP bidrag fra 1993; Alle mine tankar.
Tolerate er absolutt en fengende låt, med defintivt hitoptensiale, men det er altså meir Gnåldahl sin tekopp enn min. Eg underkjenner absolutt ikkje kvalitetane her, det tiltaler berre ikkje meg.

Utanom Gnåldahl er strykere og pling plong lyder svært prominente ingredienser gjennom heile plata, ikkje uventa siden det er Horntveth brødrene fra Jaga Jazzist som står for musikken. Strykearrangement kan eg like, pling plong kan eg ikjke like. Popelektronika er vel en grei bås som noen å plassere plata i. Naturligvis av den svulstige sorten all den tid Gnåldahl er foran mikrofonen. Litt for ofte er det pling plong som av ein eller annan grunn sender tankene i retning av et akvarium! Lyder med et sterkt maritimt preg, som for en steelgitar entusiast kan bli litt for utfordrende å sette ord på. Det er vel etterkvert ingen hemmelighet at pling plong lyder ikkje står særlig høgt i kurs her i gården, så dette trekker sjølvsagt veldig ned for min del. Det er i det heile tatt veldig mykje synther, loops og slikt teknologisk krimskrans å finne på plata, og ditto underskudd på ordentlige ting som gitarer. Litt gitar er det riktignok her og der, både elektriske og akustiske, og det er aboslutt når de kommer til sin rett at plata er minst dårlig.

Tekstene er visstnok ført i pennen av sympatiske Lars Martin Hagfors. Han hadde kanskje ikkje kledd å framføre disse låtene, men eg skulle mye heller hørt ham levere varene enn Gnåldahl. Og siden all min energi dreies mot å holde ut vokalen, har eg dessverre ikkje fått satt meg godt nok inn i tekstene til å kunne si noe treffende om dem. På låta Half blind gnåler godeste Thomas så mye "I'm soooooooooooooooorry" at hodet mitt holder på å eksplodere. Djeeeezez så travelt.

Bortsett fra nevnte Tolerate er det ikkje mange låtene som fester seg, og gjør noe inntrykk i ene eller andre retning. Det meste blir et eneste stort skuldertrekk, der plata bare slentrer likegyldig avgårde, båret av his Whineness himself. Jada, Gnåldahl er nok en flink vokalist, men det hjelper ikkje. Kurt Nilsen er også flink å synge. De er imidlertid inne på noe i åpningskuttet I hear the sparrow sing. Låta har en god og interessant oppbygging, og her finnes elementer av kvalitet i. What is left? har et refreng som nesten er fengende etter å ha hørt plata 4-5 ganger, men låta som helhet havner i den overfylte "whatever" båsen. Utover dette har resten av plata klippekort til glemmboka...

Prosjektet The National Bank oppsto visstnok som et bestillingsverk til Vestfoldspillene 2003. Hadde eg vore direktør for Vestfoldspillene hadde eg ikkje vore veldig fornøyd med leveransen. Mye takket være valg av vokalist til prosjektet, for en og annen ok poplåt er her.

4/10

CEVBOF hadde sagt 3/9 (Som tilsvarer "kjipaplate")

 

[Kaare G. Opsahl]

Hehe flere som får mark av å lytte til stemmen fra SutreThomas. Flott anmeldelse Townes. Håper du har mere flaks neste gang jeg trekker

 

[Roberten]

Sagt det før, og gjentar det gjerne, det er noe ganske spesielt med en fyr i tredveårene fra Stavanger som synger på samme måte som Toni Braxton.

Finfin anmeldelse, Townes. Du skal ha berømmelse for at du finner positive trekk i en skive hvor du har så problem med vokalisten.

 

[Townes]

Hehe flere som får mark av å lytte til stemmen fra SutreThomas. Flott anmeldelse Townes. Håper du har mere flaks neste gang jeg trekker

Flaks er vel ikkje et element i Kim Il Fingern's nådeløse regime ;D ;D ;D
Her er det vel korrupsjon, smøring og lobbyisme over en lav sko som er resepten.

Nuvel, ser med friskt mot (i mangel av evnen til å ta lærdom av tidligere erfaringer) fram mot runde 7.

 

[Kaare G. Opsahl]

Hehe flere som får mark av å lytte til stemmen fra SutreThomas. Flott anmeldelse Townes. Håper du har mere flaks neste gang jeg trekker

Flaks er vel ikkje et element i Kim Il Fingern's nådeløse regime ;D ;D ;D
Her er det vel korrupsjon, smøring og lobbyisme over en lav sko som er resepten.

Nuvel, ser med friskt mot (i mangel av evnen til å ta lærdom av tidligere erfaringer) fram mot runde 7.

Runde 7 blir det en utvikling av konseptet.

 

[Go'dag mann kosteskaft]

Veldig bra skrevet, Townes. Informativ og kunnskapsrik som alltid, selv om din motvilje mot mr D. virker å stå noe i veien for musikkopplevelsen din.

Jeg er uenig med deg i konklusjonen din, for meg er dette en ok plate, men ikke Dybdahlsk nok til at den har førsteplassen på spillelista mi.

Jeg synes ikke Thomas Dybdahl verken gnåler eller sutrer, men leverer vakre melodier og spennende arrangement. Han var et friskt pust da han kom og han har gitt meg mye på de tre første albumene sine(, men så har det dalt deretter, eller kilden har gått tom) og jeg går i grunnen aldri lei av å høre på dem. Han har en fantastisk stemme, og en inderlighet i kunsten sin som mange bare kan se langt etter, synes jeg.

Nei - nå må jeg sette på Stay Dogs!

For meg er The National Bank en 6/10.

 

[rolfozzy]

Fin anmeldelse. Jeg er litt usikker på om jeg har hørt denne Dybdahl. Er jo mange premenstruelle syngedamer som piper, sutrer og har allverden av bører på sine skuldre. Virker som Dybdahl er en mannlig variant.

 

[Kaare G. Opsahl]

Veldig bra skrevet, Townes. Informativ og kunnskapsrik som alltid, selv om din motvilje mot mr D. virker å stå noe i veien for musikkopplevelsen din.

Jeg er uenig med deg i konklusjonen din, for meg er dette en ok plate, men ikke Dybdahlsk nok til at den har førsteplassen på spillelista mi.

Jeg synes ikke Thomas Dybdahl verken gnåler eller sutrer, men leverer vakre melodier og spennende arrangement. Han var et friskt pust da han kom og han har gitt meg mye på de tre første albumene sine(, men så har det dalt deretter, eller kilden har gått tom) og jeg går i grunnen aldri lei av å høre på dem. Han har en fantastisk stemme, og en inderlighet i kunsten sin som mange bare kan se langt etter, synes jeg.

Nei - nå må jeg sette på Stay Dogs!

For meg er The National Bank en 6/10.

Auda! du er ikke enig med STOREFAR!!!

 

[Townes]

Veldig bra skrevet, Townes. Informativ og kunnskapsrik som alltid, selv om din motvilje mot mr D. virker å stå noe i veien for musikkopplevelsen din.

Jeg er uenig med deg i konklusjonen din, for meg er dette en ok plate, men ikke Dybdahlsk nok til at den har førsteplassen på spillelista mi.

Jeg synes ikke Thomas Dybdahl verken gnåler eller sutrer, men leverer vakre melodier og spennende arrangement. Han var et friskt pust da han kom og han har gitt meg mye på de tre første albumene sine(, men så har det dalt deretter, eller kilden har gått tom) og jeg går i grunnen aldri lei av å høre på dem. Han har en fantastisk stemme, og en inderlighet i kunsten sin som mange bare kan se langt etter, synes jeg.

Nei - nå må jeg sette på Stay Dogs!

For meg er The National Bank en 6/10.

Er klar over det dag. Noen ganger blir så mye negativ energi fokusert mot et moment at alt annet blir så perifert at eg ikkje får det med meg. Klarte rett og slett ikkje fokusere nok på helheten, til det er Dybdahl for...mye rett og slett

Vi kan ikkje være enig alt hele tiden heller, då hadde dette blitt booooooooooooooring ;D

 

[Go'dag mann kosteskaft]

Husk at på grunn av all god musikk du har gjort meg oppmerksom på så har du jo fått amnesti for dårlig smak ut sesongen, Townes ;D.

(Og snart er det vinter. Ha ha ha)

 

[atonal]

Velskrevet anmeldelse, Townes, og godt begrunnet. Jeg er en av de som liker Dybdahl, jeg da. Kjøpte plata i sin tid, men har spilt den lite fordi jeg synes musikken og arrangementene ikke engasjerer eller treffer meg noe særlig. Synes faktisk at Dybdahls bidrag er det som løfter plata, og noen greie låter. 5/10 fra meg.

 

[.Marcus]

Flott anmeldelse, Townes

Dybdahl er veldig enten-eller har jeg fått inntrykk av, ikke bare her, men i dagliglivet også. Personlig synes jeg platen er bra, men den får ikke alt for mye spilletid. Den er jo fryktelig stemningsfull da, så jeg kommer kanskje til å spille den mer i vinter!

 

[BurntIsland]

Junip- Fields (2010)

For meg var dette fullstendig ukjent og jeg lot det være slik også inntil jeg hadde fått hørt på plata noen runder. Dette var musikk det var lett å like, kanskje for lett begynte jeg å lure på, og så for meg at dette var inn det ene- ut det andre øret musikk. Vel, føreløbig har det bare gått inn.
En svensk trio som har holdt på lenge, uten å gi ut så mye, med Svensk/argentinske Jose Gonzales som hovedmann. (han har forøvrig gitt ut en the knife cover som er verdt å høre på..) Orgel, nylonstrenger, en litt rytmeboksaktig måte å spille trommer på, litt lavmælt harmonisang som smyger seg inn i øret. Sparsomt arrangert, men likevel et innholdsrikt lydbilde. Har bare hørt denne over PC høyttalere, men innbiller meg at innspillingene er av høy kvalitet.

En sjarmerende plate som passer som soundtrack til ganske mye, som jeg nok kommer til å skaffe meg. Lett å like, lett å lytte til.Blir i godt humør av denne. uten å være typisk "sommermusikk" så føles den som en ekstra sommerdag. 7/10 fra meg.

 

[Kaare G. Opsahl]

Junip- Fields (2010)

For meg var dette fullstendig ukjent og jeg lot det være slik også inntil jeg hadde fått hørt på plata noen runder. Dette var musikk det var lett å like, kanskje for lett begynte jeg å lure på, og så for meg at dette var inn det ene- ut det andre øret musikk. Vel, føreløbig har det bare gått inn.
En svensk trio som har holdt på lenge, uten å gi ut så mye, med Svensk/argentinske Jose Gonzales som hovedmann. (han har forøvrig gitt ut en the knife cover som er verdt å høre på..) Orgel, nylonstrenger, en litt rytmeboksaktig måte å spille trommer på, litt lavmælt harmonisang som smyger seg inn i øret. Sparsomt arrangert, men likevel et innholdsrikt lydbilde. Har bare hørt denne over PC høyttalere, men innbiller meg at innspillingene er av høy kvalitet.

En sjarmerende plate som passer som soundtrack til ganske mye, som jeg nok kommer til å skaffe meg. Lett å like, lett å lytte til.Blir i godt humør av denne. uten å være typisk "sommermusikk så føles den som en ekstra sommerdag. 7/10 fra meg.

Supert Burnt! lyttet igjennom plata, ble nyskjerrig grunnet anmeldelsen din.Samme inntrykk

 

[BanjoArrne]

Gode anmeldelser , Townes og Burnt.

The National Bank er nok ikke i min gate.Har problemer med å venne meg til vokalen fra Dybdahl.Tror den ville blitt liggende å støve ned mye,selv om det er et par fine spor der.

Junip-Fields likte jeg bedre.Kan også stille meg bak din beskrivelse av denne skiva,Burnt.

 

[Todd]

Junip- Fields (2010)

For meg var dette fullstendig ukjent og jeg lot det være slik også inntil jeg hadde fått hørt på plata noen runder. Dette var musikk det var lett å like, kanskje for lett begynte jeg å lure på, og så for meg at dette var inn det ene- ut det andre øret musikk. Vel, føreløbig har det bare gått inn.
En svensk trio som har holdt på lenge, uten å gi ut så mye, med Svensk/argentinske Jose Gonzales som hovedmann. (han har forøvrig gitt ut en the knife cover som er verdt å høre på..) Orgel, nylonstrenger, en litt rytmeboksaktig måte å spille trommer på, litt lavmælt harmonisang som smyger seg inn i øret. Sparsomt arrangert, men likevel et innholdsrikt lydbilde. Har bare hørt denne over PC høyttalere, men innbiller meg at innspillingene er av høy kvalitet.

En sjarmerende plate som passer som soundtrack til ganske mye, som jeg nok kommer til å skaffe meg. Lett å like, lett å lytte til.Blir i godt humør av denne. uten å være typisk "sommermusikk" så føles den som en ekstra sommerdag. 7/10 fra meg.

Fin vudering av en ganske så okey plate, bra Burnt!

 

[BurntIsland]

takker og bukker for fine tilbakemeldinger. takk til albumstafetten som får meg inn på ny musikk

 

[Kaare G. Opsahl]

Mbare og gjedde! husk fristen går ut klokken 2359 i dag! ikke noe slendrians i tangoen

 

[Townes]

Mbare og gjedde! husk fristen går ut klokken 2359 i dag! ikke noe slendrians i tangoen

Tror du må minne de om eventuelle sanksjoner

 

[Kaare G. Opsahl]

Mbare og gjedde! husk fristen går ut klokken 2359 i dag! ikke noe slendrians i tangoen

Tror du må minne de om eventuelle sanksjoner

Det blir en kombinasjon av slagdrill og genmodifisert ananas opp i ...... til tonene av gammel jægermarsj spilt av marinekorpset på torget i fredrikstad lille juleaften klokken 1700

 

[gjedde]

Genmodifisert ananas og slagdrill oppi.... vil jeg gjerne slippe Er litt klein, men en slags anmeldelse dukker opp i løpet av kvelden. Kan vel si så mye som at den fint kan føyes inn i diskusjonen fra forrige stafett...... (altså feil skive til rett mann )

 

[Kaare G. Opsahl]

Genmodifisert ananas og slagdrill oppi.... vil jeg gjerne slippe Er litt klein, men en slags anmeldelse dukker opp i løpet av kvelden. Kan vel si så mye som at den fint kan føyes inn i diskusjonen fra forrige stafett...... (altså feil skive til rett mann )

Godt! er klein sjølv, Høyfeber og vondt i skrog

 

[H.R]

Genmodifisert ananas og slagdrill oppi.... vil jeg gjerne slippe Er litt klein, men en slags anmeldelse dukker opp i løpet av kvelden. Kan vel si så mye som at den fint kan føyes inn i diskusjonen fra forrige stafett...... (altså feil skive til rett mann )

pokker - du frister til å levere for sent mann ;D

 

[Kaare G. Opsahl]

gjeddefar har jeg tro på leverer, verre med Mbare....han har svimet før

 

[gjedde]

The Rifles-Great Escape

Britisk indieband som debuterte i 2006. Great Escape er fra fjoråret.

Jeg anser meg selv for å være nokså åpen og allsidig når det gjelder musikk. Men det er en ting jeg har stooore problemer med.... Gjett 23 ganger?? Kan det være brit-pop/britisk indie :
Hvinende gitarer som ikke har lært kunsten å ta en pause en gang i blant, og lys/skingrende vokal er det jeg forbinder med denne sjangeren, og dette var vel alle fordommene mine pakket inn på et album.
Jeg har desverre(eller heldigvis) hatt en ganske travel uke, så jeg har nok ikke fått gitt plata så mye tid som jeg burde. Men noen runder har den da fått.
Det som gjør at jeg sliter sånn med dette albumet (og sjangeren generelt) er to ting:1: den lyse vokalen og den lyse gitaren gjør at jeg føler at det blir totalt fravær av bunn og trøkk. 2: den evige pumpinga på gitaren og monotonien i vokalen gjør at jeg hele tiden ser for meg at bandet bare prøver å bli ferdig så fort som mulig.

Sånn, da har jeg vel slakta nok, og må avslutte med det lille positive jeg har klart å finne. De sporene som er litt mer "nedpå", Toe Rag og For the meantime, er fullt mulig å høre på. Toe Rag tror jeg til og med jeg kunne lært meg å like med litt mer tid, den er litt skranglete og skeiv på en ålreit måte. For the meantime er også en OK låt, men jeg fikk litt mye Beatles-assosiasjoner...


Ikke my cup of tea dette altså, og det er vel forsåvidt helt greit

Terningkast (skrekkelig subjektivt) 3/10

 

[Kaare G. Opsahl]

Fint levert gjedde! du slapp straff med god margin 8) syntes denne platen er et godt eksempel på brit-pop(indie som fungerer! tror jeg ville gitt den 7/8 men uansett supert gjedde. Har ofte et stort problem med denne sjangeren selv

 

[utgatt60135]

Veldig bra skrevet, Townes. Informativ og kunnskapsrik som alltid, selv om din motvilje mot mr D. virker å stå noe i veien for musikkopplevelsen din.

Jeg er uenig med deg i konklusjonen din, for meg er dette en ok plate, men ikke Dybdahlsk nok til at den har førsteplassen på spillelista mi.

Jeg synes ikke Thomas Dybdahl verken gnåler eller sutrer, men leverer vakre melodier og spennende arrangement. Han var et friskt pust da han kom og han har gitt meg mye på de tre første albumene sine(, men så har det dalt deretter, eller kilden har gått tom) og jeg går i grunnen aldri lei av å høre på dem. Han har en fantastisk stemme, og en inderlighet i kunsten sin som mange bare kan se langt etter, synes jeg.

Nei - nå må jeg sette på Stay Dogs!

For meg er The National Bank en 6/10.

Auda! du er ikke enig med STOREFAR!!!

Jeg skal støtte han opp jeg! Rakrygget skal han stå fremfor deg!

Som vanlig deler jeg Dag sine vurderinger. Jeg synes Thomas synger vakkert, inderlig og varmt. Og den siste plata hans har flotte arrangementer. The National Bank fikk jeg ikke så gode inntrykk av jeg heller. Sånn mitt på treet. Men Townes skriver veldig bra og jeg synes også det er bra at du klarer å ikke bare vri det negativt på grunn av not like vocal. Er visst hat/elsk stemme.

The Kinks plata har jeg ikke hørt før ei heller E. Neubauten. Det skal skje. Jeg har fått en ny utfordring ved at jeg betillte flytting av internett vel seint (lang ventetid). Får det oppe dagen etter min dag, men vil ikke rote det til igjen så jeg får vel ta en sjanse og kjøpe plata av Mr. Ericson. Litt skeptisk, men jeg frykter KIm Il Fingern.

 

[Kaare G. Opsahl]

Veldig bra skrevet, Townes. Informativ og kunnskapsrik som alltid, selv om din motvilje mot mr D. virker å stå noe i veien for musikkopplevelsen din.

Jeg er uenig med deg i konklusjonen din, for meg er dette en ok plate, men ikke Dybdahlsk nok til at den har førsteplassen på spillelista mi.

Jeg synes ikke Thomas Dybdahl verken gnåler eller sutrer, men leverer vakre melodier og spennende arrangement. Han var et friskt pust da han kom og han har gitt meg mye på de tre første albumene sine(, men så har det dalt deretter, eller kilden har gått tom) og jeg går i grunnen aldri lei av å høre på dem. Han har en fantastisk stemme, og en inderlighet i kunsten sin som mange bare kan se langt etter, synes jeg.

Nei - nå må jeg sette på Stay Dogs!

For meg er The National Bank en 6/10.

Auda! du er ikke enig med STOREFAR!!!

Jeg skal støtte han opp jeg! Rakrygget skal han stå fremfor deg!

Som vanlig deler jeg Dag sine vurderinger. Jeg synes Thomas synger vakkert, inderlig og varmt. Og den siste plata hans har flotte arrangementer. The National Bank fikk jeg ikke så gode inntrykk av jeg heller. Sånn mitt på treet. Men Townes skriver veldig bra og jeg synes også det er bra at du klarer å ikke bare vri det negativt på grunn av not like vocal. Er visst hat/elsk stemme.

The Kinks plata har jeg ikke hørt før ei heller E. Neubauten. Det skal skje. Jeg har fått en ny utfordring ved at jeg betillte flytting av internett vel seint (lang ventetid). Får det oppe dagen etter min dag, men vil ikke rote det til igjen så jeg får vel ta en sjanse og kjøpe plata av Mr. Ericson. Litt skeptisk, men jeg frykter KIm Il Fingern.

Den platen blir blant de 3 beste du kjøper i år Lyngen! frykt kan drive deg til bra ting

 

[Go'dag mann kosteskaft]

The Rifles-Great Escape

Britisk indieband som debuterte i 2006. Great Escape er fra fjoråret.

Jeg anser meg selv for å være nokså åpen og allsidig når det gjelder musikk. Men det er en ting jeg har stooore problemer med.... Gjett 23 ganger?? Kan det være brit-pop/britisk indie :
Hvinende gitarer som ikke har lært kunsten å ta en pause en gang i blant, og lys/skingrende vokal er det jeg forbinder med denne sjangeren, og dette var vel alle fordommene mine pakket inn på et album.
Jeg har desverre(eller heldigvis) hatt en ganske travel uke, så jeg har nok ikke fått gitt plata så mye tid som jeg burde. Men noen runder har den da fått.
Det som gjør at jeg sliter sånn med dette albumet (og sjangeren generelt) er to ting:1: den lyse vokalen og den lyse gitaren gjør at jeg føler at det blir totalt fravær av bunn og trøkk. 2: den evige pumpinga på gitaren og monotonien i vokalen gjør at jeg hele tiden ser for meg at bandet bare prøver å bli ferdig så fort som mulig.

Sånn, da har jeg vel slakta nok, og må avslutte med det lille positive jeg har klart å finne. De sporene som er litt mer "nedpå", Toe Rag og For the meantime, er fullt mulig å høre på. Toe Rag tror jeg til og med jeg kunne lært meg å like med litt mer tid, den er litt skranglete og skeiv på en ålreit måte. For the meantime er også en OK låt, men jeg fikk litt mye Beatles-assosiasjoner...


Ikke my cup of tea dette altså, og det er vel forsåvidt helt greit

Terningkast (skrekkelig subjektivt) 3/10

Det synes jeg var en bra anmeldelse. Personlig og subjektiv, men likevel sitter jeg med en oppfatning av albumet, og hvorfor du ikke likte det. Og det er gjort så realt at jeg tror jeg ville likt albumet! Bra jobba