Albumstafetten 14

[_RoDa_]

For musikk har vel egentlig med lite annet å gjøre enn følelser? Dermed hjelper det ikke hvor bra en anmeldelse måtte være formulert og begrunnet, om ikke musikken trigger DINE følelser.

Følelser, tidsreiser, frikobling fra virkeligheten. Alt IMO dypt personlig.
Når folk nominerer plater så er det - sannsynligvis - sine egne favoritter og musikk som gir dem noe de nominerer.
Da blir slakt - eller det som ser ut som en heksejakt på Lyngen nå : - IMO for mye drittkasting.
Det må da være mulig å omtale en plate uten å slenge dritt?
Jeg synes som sagt Bon Iver var spennende, og selv om jeg lurer på om ikke dette kan bli kjedelig over langen og jeg ikke forstår hvorfor de har gjemt bort og vrengt stemmen sånn, så føler jeg ikke behov for å slenge dritt om platen.

Uttrykket "slenge dritt" er kanskje for sterkt, men at det er kult å virkelig slakte plater i stafettene er det ikke tvil om.
Nå kan det hende ordvekslingen mellom Lyngen og Townes er slik de viser hverandre løv, men for en utenforstående ser det litt røft ut.

Bra uansett at dere kjører, og deltar i, stafettene slik at vi andre kan få gode musikktips og noen ganger omtaler som gir bedre forståelse og nytelse av musikken.

 

[Kaare G. Opsahl]

Bon Iver plata er bra! typisk stemningsmusikk. Passer veldig bra nå. Dritsliten etter en stressende dag. Men feminim er den IKKE. Ville gitt den 8 per nu

 

[.Marcus]

Du kan jo ikkje forvente at Bånn Iver skal falle i smak hos folk med oppegående smak

Trodde nesten jeg skulle svime av når jeg leser slikt tøv. Jeg håper helt oppriktig det er tøys fra din side Townes!

Folk som i det hele tatt er oppegående er da klinkende klar over at musikk først og fremst er subjektive ytringer som igjen skal tolkes i en subjektiv kontekst. Jeg oppfatter deg rett og slett snobbete. Musikksnobbete.

Musikk er ikke en objektiv greie. Musikk bedømmes ikke objektivt. Man kan ikke ha en objektivt sett "oppegående smak", men det er selvsagt mulig, Townes, å ha en musikksmak som er tilnærmet lik din egen - hvis det er det du mener.

Bon Iver er etter min mening det mest behageligste som har truffet musikkhyllene på lang tid. Det er rolig og avslappende, men det er klart at hvis man har vansker med å høre på menn som synger i falsett, så blir det å sitte og høre på platen en eksamen i irritasjon.

 

[Townes]

Du kan jo ikkje forvente at Bånn Iver skal falle i smak hos folk med oppegående smak

Trodde nesten jeg skulle svime av når jeg leser slikt tøv. Jeg håper helt oppriktig det er tøys fra din side Townes!

Folk som i det hele tatt er oppegående er da klinkende klar over at musikk først og fremst er subjektive ytringer som igjen skal tolkes i en subjektiv kontekst. Jeg oppfatter deg rett og slett snobbete. Musikksnobbete.

Musikk er ikke en objektiv greie. Musikk bedømmes ikke objektivt. Man kan ikke ha en objektivt sett "oppegående smak", men det er selvsagt mulig, Townes, å ha en musikksmak som er tilnærmet lik din egen - hvis det er det du mener.

Bon Iver er etter min mening det mest behageligste som har truffet musikkhyllene på lang tid. Det er rolig og avslappende, men det er klart at hvis man har vansker med å høre på menn som synger i falsett, så blir det å sitte og høre på platen en eksamen i irritasjon.

Forsov du deg til den norsktimen det var ironi på pensum?

Til alt overmål la jeg til en unødvendig smiley, nettopp or at folk skulle slippe å svime av. Nei, eg gir meg enda over.

 

[Brasse]

du må bruke blunkesmiley

 

[Steinar_Lund]

Nei, Bon Iver falt ikke i smak hos noen av dere. Sånn er det bare . Takk for forsøket da. Bra skrevet!

Du kan jo ikkje forvente at Bånn Iver skal falle i smak hos folk med oppegående smak No er det jo endelig vedtatt at det er ei røtaplate. Har mer tillitt til anmelderiet i stafetten enn pitchfork.

Jeg for min del har mye mer tiltro på proffe anmeldere i Norge og utland enn Townes.

De samme "proffe" anmelderne i utlandet som omskrev meldinga si av In the aeroplane over the sea heilt fullstendig mange år etter, og plata hadde oppnådd ein velfortent klassikar-status? Det var vel pitchfork som gjorde det. Integritet av ei anna verd.

Eller er det de samme "proffe" anmelderene i Norge du sikter til? De som bare googler en anmeldelse av plata de skal anmelde, og kjører den gjennom google translate før de publiserer den?

Pføy. Nei vettu ka. Mange av anmeldelsene her inne er urovekkende bedre velbegrunnet enn svært mye av det som står på trykk i norsk og utenlandsk presse. Især norsk.

Kan du gi oss et eksempel på dette?

 

[Townes]

Nei, Bon Iver falt ikke i smak hos noen av dere. Sånn er det bare . Takk for forsøket da. Bra skrevet!

Du kan jo ikkje forvente at Bånn Iver skal falle i smak hos folk med oppegående smak No er det jo endelig vedtatt at det er ei røtaplate. Har mer tillitt til anmelderiet i stafetten enn pitchfork.

Jeg for min del har mye mer tiltro på proffe anmeldere i Norge og utland enn Townes.

De samme "proffe" anmelderne i utlandet som omskrev meldinga si av In the aeroplane over the sea heilt fullstendig mange år etter, og plata hadde oppnådd ein velfortent klassikar-status? Det var vel pitchfork som gjorde det. Integritet av ei anna verd.

Eller er det de samme "proffe" anmelderene i Norge du sikter til? De som bare googler en anmeldelse av plata de skal anmelde, og kjører den gjennom google translate før de publiserer den?

Pføy. Nei vettu ka. Mange av anmeldelsene her inne er urovekkende bedre velbegrunnet enn svært mye av det som står på trykk i norsk og utenlandsk presse. Især norsk.

Kan du gi oss et eksempel på dette?

Google translate var jo litt satt på spissen, men kikk gjerne på denne:

http://www.hifisentralen.no/forum/index.php/topic,52054.0.html

 

[jowil]

Du kan jo ikkje forvente at Bånn Iver skal falle i smak hos folk med oppegående smak

Trodde nesten jeg skulle svime av når jeg leser slikt tøv. Jeg håper helt oppriktig det er tøys fra din side Townes!

Folk som i det hele tatt er oppegående er da klinkende klar over at musikk først og fremst er subjektive ytringer som igjen skal tolkes i en subjektiv kontekst. Jeg oppfatter deg rett og slett snobbete. Musikksnobbete.

Musikk er ikke en objektiv greie. Musikk bedømmes ikke objektivt. Man kan ikke ha en objektivt sett "oppegående smak", men det er selvsagt mulig, Townes, å ha en musikksmak som er tilnærmet lik din egen - hvis det er det du mener.

Bon Iver er etter min mening det mest behageligste som har truffet musikkhyllene på lang tid. Det er rolig og avslappende, men det er klart at hvis man har vansker med å høre på menn som synger i falsett, så blir det å sitte og høre på platen en eksamen i irritasjon.

Townes van Zandt - Don't You Take It Too Bad

: : :

Mariachi-greiene er kult, det. Men tviler på om jeg hadde strukket meg så høyt som ni. Kanskje har jeg hørt for lite, skal prøve det ut litt mer.

 

[Kaare G. Opsahl]

Du kan jo ikkje forvente at Bånn Iver skal falle i smak hos folk med oppegående smak

Trodde nesten jeg skulle svime av når jeg leser slikt tøv. Jeg håper helt oppriktig det er tøys fra din side Townes!

Folk som i det hele tatt er oppegående er da klinkende klar over at musikk først og fremst er subjektive ytringer som igjen skal tolkes i en subjektiv kontekst. Jeg oppfatter deg rett og slett snobbete. Musikksnobbete.

Musikk er ikke en objektiv greie. Musikk bedømmes ikke objektivt. Man kan ikke ha en objektivt sett "oppegående smak", men det er selvsagt mulig, Townes, å ha en musikksmak som er tilnærmet lik din egen - hvis det er det du mener.

Bon Iver er etter min mening det mest behageligste som har truffet musikkhyllene på lang tid. Det er rolig og avslappende, men det er klart at hvis man har vansker med å høre på menn som synger i falsett, så blir det å sitte og høre på platen en eksamen i irritasjon.

: : :

Mariachi-greiene er kult, det. Men tviler på om jeg hadde strukket meg så høyt som ni. Kanskje har jeg hørt for lite, skal prøve det ut litt mer.

Det er dritkult. Måtte se tres amigos til og med

 

[jowil]

Mariachi-greiene er kult, det. Men tviler på om jeg hadde strukket meg så høyt som ni. Kanskje har jeg hørt for lite, skal prøve det ut litt mer.

Det er dritkult. Måtte se tres amigos til og med

Vel, da er jeg solgt. Jeg liker jo BÅDE western og komedie. Skal leite frem revolvern og færra te Mexico.

 

[Steinar_Lund]

Nei, Bon Iver falt ikke i smak hos noen av dere. Sånn er det bare . Takk for forsøket da. Bra skrevet!

Du kan jo ikkje forvente at Bånn Iver skal falle i smak hos folk med oppegående smak No er det jo endelig vedtatt at det er ei røtaplate. Har mer tillitt til anmelderiet i stafetten enn pitchfork.

Jeg for min del har mye mer tiltro på proffe anmeldere i Norge og utland enn Townes.

De samme "proffe" anmelderne i utlandet som omskrev meldinga si av In the aeroplane over the sea heilt fullstendig mange år etter, og plata hadde oppnådd ein velfortent klassikar-status? Det var vel pitchfork som gjorde det. Integritet av ei anna verd.

Eller er det de samme "proffe" anmelderene i Norge du sikter til? De som bare googler en anmeldelse av plata de skal anmelde, og kjører den gjennom google translate før de publiserer den?

Pføy. Nei vettu ka. Mange av anmeldelsene her inne er urovekkende bedre velbegrunnet enn svært mye av det som står på trykk i norsk og utenlandsk presse. Især norsk.

Kan du gi oss et eksempel på dette?

Google translate var jo litt satt på spissen, men kikk gjerne på denne:

http://www.hifisentralen.no/forum/index.php/topic,52054.0.html

Javel.

1) Du innrømmer selv at Google translate var satt på spissen
2) Du må et år tilbake i tid for å finne et eksempel på det du mener er googling av en anmeldelse av plata.
3) De to første uthevningene dine er en generell beskrivelse av fakta og Costellos egenheter. At den norske anmelderen,
som sikkert, som du er inne på, har lest BBC, nevner de samme tingene kan vanskelig ses på som en anmeldelse av
platen, som du hevder det er. Jeg vil snarere karakterisere det som en bakgrunn for anmeldelsen, og at den norske
anmelderen omtaler de samme fakta som BBC, kan vanskelig ses på som googling.
4) Det eneste som etter min mening har en snev av relevans til det du hevder, er uthevning tre, hvor begge anmelderne
såvidt kommer innpå en beskrivelse av selve innholdet i plata. Å nærmest kalle dette for klipp og lim, blir etter mitt syn
noe søkt.

Så etter min mening blir det ikke så mye igjen av det utsagnet ditt som jeg tillot meg å markere med rødt....

 

[Bent]

2 flotte anmeldelser av Mariachi El Bronx
Selv har jeg faktisk ikke hørt platen enda (trodde faktisk som Lyngen at dette var en Hip-hop plate :-[), men etter disse anmeldelsene må jeg jo få prøvd den en runde.

 

[Townes]

Nei, Bon Iver falt ikke i smak hos noen av dere. Sånn er det bare . Takk for forsøket da. Bra skrevet!

Du kan jo ikkje forvente at Bånn Iver skal falle i smak hos folk med oppegående smak No er det jo endelig vedtatt at det er ei røtaplate. Har mer tillitt til anmelderiet i stafetten enn pitchfork.

Jeg for min del har mye mer tiltro på proffe anmeldere i Norge og utland enn Townes.

De samme "proffe" anmelderne i utlandet som omskrev meldinga si av In the aeroplane over the sea heilt fullstendig mange år etter, og plata hadde oppnådd ein velfortent klassikar-status? Det var vel pitchfork som gjorde det. Integritet av ei anna verd.

Eller er det de samme "proffe" anmelderene i Norge du sikter til? De som bare googler en anmeldelse av plata de skal anmelde, og kjører den gjennom google translate før de publiserer den?

Pføy. Nei vettu ka. Mange av anmeldelsene her inne er urovekkende bedre velbegrunnet enn svært mye av det som står på trykk i norsk og utenlandsk presse. Især norsk.

Kan du gi oss et eksempel på dette?

Google translate var jo litt satt på spissen, men kikk gjerne på denne:

http://www.hifisentralen.no/forum/index.php/topic,52054.0.html

Javel.

1) Du innrømmer selv at Google translate var satt på spissen
2) Du må et år tilbake i tid for å finne et eksempel på det du mener er googling av en anmeldelse av plata.
3) De to første uthevningene dine er en generell beskrivelse av fakta og Costellos egenheter. At den norske anmelderen,
som sikkert, som du er inne på, har lest BBC, nevner de samme tingene kan vanskelig ses på som en anmeldelse av
platen, som du hevder det er. Jeg vil snarere karakterisere det som en bakgrunn for anmeldelsen, og at den norske
anmelderen omtaler de samme fakta som BBC, kan vanskelig ses på som googling.
4) Det eneste som etter min mening har en snev av relevans til det du hevder, er uthevning tre, hvor begge anmelderne
såvidt kommer innpå en beskrivelse av selve innholdet i plata. Å nærmest kalle dette for klipp og lim, blir etter mitt syn
noe søkt.

Så etter min mening blir det ikke så mye igjen av det utsagnet ditt som jeg tillot meg å markere med rødt....

1) Yup. Spissformuleringer er en nokså vanlig del av stafettråden, dette var en av de.
2) Det var denne eg hadde relativt friskt i minnet ja, og eg synes fortsatt de er påfallende like - Kydland kommer jo med lite eller ingenting som ikkje står i BBC meldinga. Det er jo naturligvis ikkje noe som forekommer ofte, da ville det vel trolig ringt bjeller blant flere.
3) For meg sier han nøyaktig det samme som BBC sin anmelder gjør, han bruker bare en synonymordbok.
4) Det er mye det samme som punkt 3, han virker bare å bruke synonymer.

Eg synes disse to meldingene var ekstremt like, men det er kanskje bare meg.

Litt av mitt poeng var jo at det er jevnt over gode og velbegrunnede anmeldelser her inne i stafettrundene. Veldig ofte er det mye mer substans og argumentasjon enn hva du finner i norsk dagspresse. Om du trenger eksempler på dette, skal jeg gjerne hoste opp ganske så veldig mange, som alle er yngre enn ett år.

Uansett, det hele var jo en kommentar fra min side, satt så veldig på spissen at eg tror de fleste her inne skjønte at det ikkje var 100% seriøst ment. Jeg mener jo fortsatt at siste Bon Iver er forferdelig dårlig, men eg synes den første er helt okei. Omtrent som med Fleet foxes.

 

[Handsoer]

Tja, ikke lett å forklare med det er mer følsomt, åpnere, mykere, mer iaktagende, mer intimt, innadvendt, varsomt, sensuelt .....

Når man ramler så frontalt i klisjekrukka får man tåle litt motbør...... Heavy-metal ballader er for meg en rar sjanger, fyllt av følsomhet, mykhet, beskrivelse av (og ønske om-) intimitet, introverte betraktninger varsomt beskrevet til sensuelle melodier. Veldig mange menn liker denslags musikk. Disse menn er da presumptivt i kontakt med sin feminine side - ære være dem for det; det er noe vi alle trenger!
For meg gir denne musikken ingen mening - det blir for utenpå, allt virker påtatt, intimiteten ser ut som posering på meg.
Det er varsom og sensuellt; kalkulert varsomt og sensuellt i passelige doser.
For å ramle i min egen klisjekrukke:
Det er ikke Vesaas - det er Sandemoe. Kitsch.
Desverre passer denne beskrivelse på Bon Iver plata: det er 'late-som-intimitet' hele tiden. Første album var en innertier -her prøver han å gjenta den uten å ha den substansielle grunnmuren som debuten ble bygd på. Dermed blir det bare posering og effektmakeri igjen.

Såpass surmuling får man tåle. Fra en som har relativt grei kontakt med sin feminine side - i sitt daglige arbeid.

 

[Steinar_Lund]

Nei, Bon Iver falt ikke i smak hos noen av dere. Sånn er det bare . Takk for forsøket da. Bra skrevet!

Du kan jo ikkje forvente at Bånn Iver skal falle i smak hos folk med oppegående smak No er det jo endelig vedtatt at det er ei røtaplate. Har mer tillitt til anmelderiet i stafetten enn pitchfork.

Jeg for min del har mye mer tiltro på proffe anmeldere i Norge og utland enn Townes.

De samme "proffe" anmelderne i utlandet som omskrev meldinga si av In the aeroplane over the sea heilt fullstendig mange år etter, og plata hadde oppnådd ein velfortent klassikar-status? Det var vel pitchfork som gjorde det. Integritet av ei anna verd.

Eller er det de samme "proffe" anmelderene i Norge du sikter til? De som bare googler en anmeldelse av plata de skal anmelde, og kjører den gjennom google translate før de publiserer den?

Pføy. Nei vettu ka. Mange av anmeldelsene her inne er urovekkende bedre velbegrunnet enn svært mye av det som står på trykk i norsk og utenlandsk presse. Især norsk.

Kan du gi oss et eksempel på dette?

Google translate var jo litt satt på spissen, men kikk gjerne på denne:

http://www.hifisentralen.no/forum/index.php/topic,52054.0.html

Javel.

1) Du innrømmer selv at Google translate var satt på spissen
2) Du må et år tilbake i tid for å finne et eksempel på det du mener er googling av en anmeldelse av plata.
3) De to første uthevningene dine er en generell beskrivelse av fakta og Costellos egenheter. At den norske anmelderen,
som sikkert, som du er inne på, har lest BBC, nevner de samme tingene kan vanskelig ses på som en anmeldelse av
platen, som du hevder det er. Jeg vil snarere karakterisere det som en bakgrunn for anmeldelsen, og at den norske
anmelderen omtaler de samme fakta som BBC, kan vanskelig ses på som googling.
4) Det eneste som etter min mening har en snev av relevans til det du hevder, er uthevning tre, hvor begge anmelderne
såvidt kommer innpå en beskrivelse av selve innholdet i plata. Å nærmest kalle dette for klipp og lim, blir etter mitt syn
noe søkt.

Så etter min mening blir det ikke så mye igjen av det utsagnet ditt som jeg tillot meg å markere med rødt....

1) Yup. Spissformuleringer er en nokså vanlig del av stafettråden, dette var en av de.
2) Det var denne eg hadde relativt friskt i minnet ja, og eg synes fortsatt de er påfallende like - Kydland kommer jo med lite eller ingenting som ikkje står i BBC meldinga. Det er jo naturligvis ikkje noe som forekommer ofte, da ville det vel trolig ringt bjeller blant flere.
3) For meg sier han nøyaktig det samme som BBC sin anmelder gjør, han bruker bare en synonymordbok.
4) Det er mye det samme som punkt 3, han virker bare å bruke synonymer.

Eg synes disse to meldingene var ekstremt like, men det er kanskje bare meg.

Litt av mitt poeng var jo at det er jevnt over gode og velbegrunnede anmeldelser her inne i stafettrundene. Veldig ofte er det mye mer substans og argumentasjon enn hva du finner i norsk dagspresse. Om du trenger eksempler på dette, skal jeg gjerne hoste opp ganske så veldig mange, som alle er yngre enn ett år.

Uansett, det hele var jo en kommentar fra min side, satt så veldig på spissen at eg tror de fleste her inne skjønte at det ikkje var 100% seriøst ment. Jeg mener jo fortsatt at siste Bon Iver er forferdelig dårlig, men eg synes den første er helt okei. Omtrent som med Fleet foxes.

Hehe. Greit. Jeg har ikke fulgt så mye med i denne tråden, og det er mulig jeg bommet litt på tonen her inne. Jeg syntes bare at ditt utsagn om norske anmeldere var såpass bastant at jeg ble litt provosert.

 

[utgatt60135]

Jeg svarte bevisst ikke på Townes spørmål fordi det er usaklig og bare skitner til tråden. Jeg missliker at noen kaller ting skit eller makkverk bare fordi de ikke liker det. RoDa skriver: "Jeg ikke forstår hvorfor de har gjemt bort og vrengt stemmen sånn". Det er en helt annen tilnærming enn "dret". At noen opplever effektene som motsatt av intimt er helt fair, men husk da også at mange reagerer stikk motsatt. Alså er dette ikke noen objektiv vurdering. Det går jo an å skrive "jeg synes" eller "for meg oppleves det". Ingen tvil om at Bon Iver har truffet manges hjerter for å bruke en klisjé, og han ikke treffer alle er ganske opplagt. Men det går faktisk an å skille mellom godt laget musikk og dårlig musikk uavhengig av hva som treffer følelsesregistrer.

Feminitetspørsmålet er nok såpass komplekst at det passer en ny tråd (jeg skrev først at jeg ikke kunne svare på det, men prøvde litt alikevel).

 

[mikefish]

Jack Johnson - to the sea (2010)

Johnson fra Hawaii er ved siden av musikken en profesjonell surfer og en lidenskapelig filmprodusent.Musikken hans er lett gjenkjennelig.Med den nye kan jeg nå skilte med fire album av han min platesamling.Men lysten til å spille de gamle platene har ikke meldt seg.

'To the sea' er hans nyeste.Fra før har han gitt ut en 5-6 plater og noe filmmusikk siden årtusenskiftet.

For å ta ankepunktet først : Her er tre låter som trekker noe voldsomt ned.'At or with me','red wine,mistakes,mythology' og 'pictures of people taking pictures.'Dette er ganske så anmasende kutt som kolliderer med helheten i platen.Det er de roligste kuttene som faller mest i smak hos meg.Mine favoritter blir 'turn your love' og 'anything but the truth'.Bedagelige låter som kan minne litt om J.J. Cale i stilen.

Mr.Johnson har skrevet alle låtene og trakter en god del instrumenter.Musikerene og koristene fremstår som gode.Dette låter sikkert bra på et godt anlegg,og det er lite å utsette på produksjonen.Tekstmessig har han sine betraktinger om livet og det stadig tilbakevendende temaet kjærligheten.Eller mangel på sådan.

'To the sea' kan vel beskrives som godt håndverk,men denne friskusen fra stillehavet appelerer ikke nevneverdig til meg i denne omgang.En midt på treet-utgivelse som jeg gir karakteren 6/10.Et poeng opp fra først satt,da den faktisk har vokst litt siden første gang den ble avspilt.

mvh. s,

 

[jowil]

Vel blåst! Tror jeg kan si meg ganske enig i dine betraktninger. Kjøpte to skiver med han for endel år siden og spilte faktisk den ene ganske så mye. Gul var den. Men det ble litt sånn at det ene øret mitt gikk inn og ut etterhvert... Bra er det jo, men kanskje litt lite, uh, motstand?

 

[Townes]

Jeg svarte bevisst ikke på Townes spørmål fordi det er usaklig og bare skitner til tråden. Jeg missliker at noen kaller ting skit eller makkverk bare fordi de ikke liker det. RoDa skriver: "Jeg ikke forstår hvorfor de har gjemt bort og vrengt stemmen sånn". Det er en helt annen tilnærming enn "dret". At noen opplever effektene som motsatt av intimt er helt fair, men husk da også at mange reagerer stikk motsatt. Alså er dette ikke noen objektiv vurdering. Det går jo an å skrive "jeg synes" eller "for meg oppleves det". Ingen tvil om at Bon Iver har truffet manges hjerter for å bruke en klisjé, og han ikke treffer alle er ganske opplagt. Men det går faktisk an å skille mellom godt laget musikk og dårlig musikk uavhengig av hva som treffer følelsesregistrer.

Feminitetspørsmålet er nok såpass komplekst at det passer en ny tråd (jeg skrev først at jeg ikke kunne svare på det, men prøvde litt alikevel).

Det var da ikke så veldig usaklig? Det er en kjennsgjerning at pitchfork anmeldte neutral milk hotel sin in the aeroplane over the sea og gav den nokså ordinært kritikk da den kom. Siden skrev de om meldinga og gav den 10.0. Eg mener dette vitner om manglende integritet. Det finnes ingenting usaklig i å mene dette. Dette får du bare tåle, Lyngen.

Eksemplet med norske anmeldere var, som nevnt, satt på spissen. Men eg kan som sagt gjerne grave opp mange eksempler fra norsk presse hvor det i beste fall står tre linjer om plata det er snakk om, og 17 linjer om været (Igjen - spissformulering, ikkje be meg finne en anmeldelse hvor det meldes om kuling ved stadt). Den Costello meldinga irriterte/sjokkerte/overrasket meg veldig da den kom, derfor brukte eg den som et implisitt eksempel i mitt svar til deg.

Eg mener også at Bon Iver plata er et makkverk. Eg mistenker deg, Lyngen, for nesten å legge noe personlig i dette. Eg kan berolige deg med at smøyso liker Bon Iver (delvis også siste), men eg ser meg jo ikkje om etter ny familie av den grunn. Så om du tror eg mener Bon Iver er dårlig fordi du synes den er fantastisk, er det bare paranoiaen din som snakker.

Det er ikkje å forsøple tråden å kalle ei plate for et makkverk når ein meiner det. SKulle eg ha rost plata om eg hadde trukket den, i frykt for reaksjoner? Hadde eg fått plata hadde eg brukt flere linjer på å forklare korfor eg synes den er dårlig, men eg synes anmelderne har gjort en god jobb her, så det blir overflødig å tilføye mer enn at Bon Iver, på denne plata, i beste fall treffer meg med et streifskudd i lilletåa.

Det virker som om du går litt lett i vranglås dersom platene du liker blir harselert med av andre. Det er jo litt synd, og om det er tilfelle så får en vel bare unngå det heretter - for husfredens skyls. Eg bryr meg katten om det eg liker blir hånet og hudflettet både her, i lyttetråden og andre steder, eg klarer bare ikkje ta det personlig. Eller, eg klarer la være å ta det personlig, om du vil. For meg er jo "gubberock" (slik du definerer det) et kvalitetstegn, for deg den åttende dødssynd. Eg går ikjke i fistel om du mener Townes Van Zandt, Bill Morrisey etc. er "gubberock" - for meg er de eksponenter for ekte initimitet, noe eg bare ikkje evner å høre i Bon Iver plata i det hele tatt.

Og eg må tydeligvis si det atter en gang... Det var en spøk og en spissformulering om anmelderiet. Når det er sagt, så har eg størst tillitt til egen smak...

 

[rolfozzy]

Fine anmeldelser av mariachi. Selv om jeg ikke greier og mane fram den store begeistringen for den. Noe slitsomt syns nå jeg.

 

[utgatt60135]

Det var da ikke så veldig usaklig? Det er en kjennsgjerning at pitchfork anmeldte neutral milk hotel sin in the aeroplane over the sea og gav den nokså ordinært kritikk da den kom. Siden skrev de om meldinga og gav den 10.0. Eg mener dette vitner om manglende integritet. Det finnes ingenting usaklig i å mene dette. Dette får du bare tåle, Lyngen.

Jeg brukte selv rekordtid på å få Neutral Milk Hotel under huden. Hadde den ikke blitt rost slik hadde jeg aldri giddet. Anmeldere er ikke perfekte de heller så at de av og til bommer ser jeg på som menneskelig. Derfor synes jeg det er direkte usaklig å argumentere slik når jeg skriver at jeg har mer tiltro til betalte anmeldere enn f.eks deg. Selv om du skriver utmerket så har du altfor smalt nedslagsfelt for å kunne ha skrevet for større medier. Derimot kunne du jo ha vært meget flink i nisjeblader slik som f.eks Fidelity.

Eksemplet med norske anmeldere var, som nevnt, satt på spissen.

Så satt på spissen at det blir tøvete.

Det virker som om du går litt lett i vranglås dersom platene du liker blir harselert med av andre.

Har du lest kommentarere mine om anmeldelsene av Bon Iver her? Hvordan mener du at jeg ikke tålte dem?

Det jeg derimot er rett og slett meget lei av er dine "dret" og "makkverk" osv med en gang noe ikke treffer din smak. At jeg ikke synes noe om det får du bare tåle. Jeg misstenker at du bare tar igjen for gubbemusikk harseleringen selv om du ikke innrømmer det. Jeg skjønner at noen tar igjen på meg, men kan godt slutte med det (men i "hva hører du på nå" tråden synes jeg litt slenging med leppa er greit, men ikke i slike som stafetten). Men husk at det er din musikksmak som er dominerende her på forumet, så det er minst moro for meg.

La oss konsentere oss om påløpende plater nå. Venter på neste med Jack Johnson . Liker han veldig godt, men lenge siden jeg har hørt den siste i rekken. Har ikke fått tid til å følge opp i det siste, men burde ha vært mer i forkant :-\.

 

[Dazed]

altfor smalt nedslagsfelt for å kunne ha skrevet for større medier.

Dette er vel et "norsk" fenomen, eller i det minste et "liten avis"-fenomen. (I denne sammenhengen er alle norske aviser små.) I større publikasjoner er vel alle anmeldelsene skrevet av anmeldere som har et forhold til (liker) sjangeren den anmeldte plata befinner seg i.

 

[utgatt60135]

altfor smalt nedslagsfelt for å kunne ha skrevet for større medier.

Dette er vel et "norsk" fenomen, eller i det minste et "liten avis"-fenomen. (I denne sammenhengen er alle norske aviser små.) I større publikasjoner er vel alle anmeldelsene skrevet av anmeldere som har et forhold til (liker) sjangeren den anmeldte plata befinner seg i.

Tror du noen anmelder rap om de ikke liker det i norske aviser? Det ville ha overrrasket meg.

 

[Townes]

@Lyngen.

No gidder eg rett og slett ikkje mer. Blir helt matt av "resonneringa" di. Du er nokså ute på bærtur med dine mistanker og antakelser.

Ja, vi får la det være som det er. Det blir greit med ferie på ubestemt tid fra stafettenfra fra fredag av.

 

[Dazed]

altfor smalt nedslagsfelt for å kunne ha skrevet for større medier.  

Dette er vel et "norsk" fenomen, eller i det minste et "liten avis"-fenomen. (I denne sammenhengen er alle norske aviser små.) I større publikasjoner er vel alle anmeldelsene skrevet av anmeldere som har et forhold til (liker) sjangeren den anmeldte plata befinner seg i.

Tror du noen anmelder rap om de ikke liker det i norske aviser? Det ville ha overrrasket meg.

Ja, det tror jeg. Med unntak av de fire-fem største riksdekkende avisene, tipper jeg det er helt vanlig at én eneste musikkjournalist skriver alle avisens plateanmeldelser.

Når det er sagt, tror jeg slett ikke at Morten Ståle Nilsen eller Anders Grønneberg eier, lytter til privat eller engang liker alle platene de skriver om heller.  

 

[utgatt60135]

Ok, jeg kjenner dem ikke så mulig du har rett.

Townes; Ok, det er kanskje ikke på grunn av motreaksjoener fra gubberock. Men jeg er uansett lei av din nedlatende holdning til musikk du ikke liker.

Jeg tar en ekte lang ferie om noen uker så det blir ikke noen runde før jul på meg uansett. Mother Africa venter .

 

[rolfozzy]

Ok, jeg kjenner dem ikke så mulig du har rett.

Townes; Ok, det er kanskje ikke på grunn av motreaksjoener fra gubberock. Men jeg er uansett lei av din enten eller (nedlatende) holdning.

Jeg tar en ekte lang ferie om noen uker så det blir ikke noen runde før jul på meg uansett. Mother Africa venter .

God ferie, Lyngen.

Skal du bestige en elefant og skyte Killimanjaro.

 

[utgatt60135]

God ferie, Lyngen.

Skal du bestige en elefant og skyte Killimanjaro.

Takk! Safari Kenya, Zanzibar, Rwanda/Uganda. Fjellgorillaer. Klimanjaro har jeg lyst til å bestige, men det er visst dårlig tid nå (regn/tåke). Egentlig en tur i seg selv.

 

[united]

Takk for meget fine anmeldelser av Mariachi-ala-Bronx. Særlig den av Dazed da, veldig forseggjort!

Dere er begge svært treffende i beskrivelsene av musikken, syns jeg, og det er jo gledelig at den også falt i smak. Var litt spent på om noen ville like den.

I mine yngre dager var jeg en relativ ivrig Mexico-turist og ble fort fascinert av all mex-musikk, gjerne utøvd av gutta med sombreros på torget i Oaxaca.

Særlig har tex-mex (Dough Sahm, Joe Ely, Tom Russell mm) og california-mex (Los Lobos) hatt en spesiell plass hos meg. Likevel er det noe med akkurat disse punkegutta som spiller mariachi, som nesten blåser meg overende. Så tøft, så moro, så friskt.

Ikke hver dag den passer meg, jeg er nok veldig humørsyk, men iblant er dette party for meg. Oppdaget dem med den forrige plata, den er mer ren mariachi, på årets skive varierer de mer stilretningene. Bra begge deler syns jeg, men, som sagt, så liker jeg genren så godt at det skal være dårlig utført før jeg slakter den. Nesten inhabil .

 

[Handsoer]

Jack Johnson: "To The Sea"

Jack Johnson er surferen som ble musiker og filmskaper. Han begynte å spille gitar som 14-åring og da han måtte forlate karrieren som profesjonell surfer på grunn av en skade ble han musiker og dokumentarfilm-maker på heltid. I tillegg til egne album har han medvirket på fire soundtrack. 'To The Sea' er det femte studioalbumet på 10 år.

Debuten 'Brushfire Fairytales' kom i 2001 og er preget av en upretensiøs lekenhet og en fin leirbål-på-stranda følelse som kler låtene svært godt. Og meget gode låter er det også, utsøkt arrangert i en åpen og luftig produksjon.
'On and On' fulgte i 2003. Litt flørting med raggae bidrar bare til variasjon.
Plata preges av sterkere sanger som virker mere gjennomarbeidet enn låmaterialet på debuplata.
Disse to platene er flotte øl-i-ettermiddagssol-på-terrassen akkompagnementer. (- For oss som ikke er surfere.)
'In Between Dreams' kom i 2005 og er litt rundere i kantene. Bakdelen med Johnson's stil er at den lett kan bli litt pregløst, det kan bli mye kos og leirbål med for lite substans i låtmaterialet, og på dette albumet beveger han seg innimellom farlig nært det kjedelige. Et hvileskjær.

I 2008 kom forrige album: 'Sleep Through The Static' og her slår låtskrivertalentet ut i full blomst.
En større variasjon i arrangementene og rikere instrumentering gjør også sitt til at dette albumet står i en litt annen tradisjon enn de tre første. Pop-rock med innslag av americana? Uansett: ett flott album er det.

Hvilket bringer oss fram til siste bidrag fra Jack Johnson, fjorårets 'To The Sea'.
Utviklingen fortsetter fra 'Sleep Through The Static' på alle områder:
Her fortsetter utviklingen av låtskriveren Johnson. Mere komplekse melodier dukker opp. Arven fra etpar engelske slagerfabrikker fra 1965-70 er tydelig, uten at det på noen måte blir plagsomt ('To The Sea' og 'No Good With Faces'). Andre sanger er mere en videreutvikling av stilen fra de to første albumene, det er en forfinet og destillert låtskriverkunst i forlengelsen av Tayler, Newman, Robertson og Richman. Remenisenser av Los Lobos kan høres innimellom. (Crosby, Stills & Nash dukker stadig opp i bakhodet - uten at jeg umiddelbart forstår koblingen!). The Band og Little Feat anes bortest i horisonten - her er ingen sitater eller plagiater, men den gamle grandonkelen i hjørnet letter på hodet, smiler og nikker anerkjennende mens foten tramper takten. Jack Johnson rykker her opp en divisjon som låtskriver og nærmer seg nå eliteserien!
Arrangementene varierer mere, han tør være mere rufsete i uttrykket og skarpere i kantene, noe som gir albumet en større dynamikk enn forgjengerne. Instrumenteringen er rikere, en hyppig bruk av piano kler melodiene og stemmen godt, munnspill, litt strenger og koring er med på å berike soundet. Dette går jo naturligvis ut over leirbålfølelsen
Den den dukker imidlertid opp innimellom - tydeligst når han tyr til melodiske klisjeer. Noe som skjer litt for ofte for min smak.

Et varierert uttrykk med en rik instrumentering, en jevn og relativt høy kvalitet på låtmaterialet, en utsøkt arbeid fra musikerne og en tilbakeholden og smakfull produksjon gjør at albumet henger veldig godt sammen. Kjenner av sjangeren har forlengst plukket opp Jack Johnson, resten av oss lar oss gjerne sjarmere av mannen. Dette er et fint album med mange fine melodier. Litt ujevnt; toppene er veldig bra, innimellom viser han store ambisjoner - men andre steder blir det uinterresant og for kjedelige til en toppkaraktger.

Alt i alt: En fin plate med fin musikk. Karakter 7/10

 

[Kaare G. Opsahl]

Fantastisk igjen Hansern! kjenner meg godt igjen i beskrivelsen av platen og karakteren

 

[Brasse]

Kjempemelding, Hansern!
*knips knips knips*

 

[Bent]

Flotte anmeldelser av Jack Johnson begge to.
Dette var en plate som kom snikende inn på meg, hørte den sikkert 4-5 ganger som bakgrunnsmusikk før jeg begynte å legge skikkelig merke til sangene.
Må innrømme jeg liker første halvdel av plata best og den passer nok best sommerstid, men den ender nok totalt på en 7'er fra meg selv om det snart er vinter.

 

[utgatt60135]

Ja, to flotte anmeldelser av JJ. Skarpt, Hansern! Jeg tenker at det må være vanskelig å ikke like musikken til Jack Johnson. Hans plater føles alltid kjekke å ta frem da de gir en så varm og god stemning. Enig med Hansern i at stilen hans kan bli litt pregløs til tider og litt mye av det samme selv om han har en lett gjenkjennelig stil. Liker On and On og deretter debuten best. Men så er det enten To The Sea eller Sleep Throught the Static Hope jeg likte litt dårligere og den andre var et liten opptur. Er så lenge siden jeg har hørt på dem, men mener stafettplaten var den beste av dem, men ikke helt opp til hans beste. Er nok kanskje litt ujevn ja, men jeg opplever det motsatt som Mikefish da jeg heller liker at Jack speeder opp litt. Men har ikke hørt nok på den til å ha noen favoritter nå.

To the Sea får en 7/10 av meg også. Setter stor pris på JJ selv om han ikke er helt der oppe.

 

[Handsoer]

Takk for meldingene (- rødmer litt nå).

Som tidligere sagt syns jeg Albumstafettene er en knakende god ide
Får hørt ny musikk, kan mene noe om den til folk som ønsker å høre hva jeg mener
...og skrivinga er bare morsom.

Både artistene, ideen og deltakerne fortjener at det legges ned litt arbeid i lyttingen, mange (de fleste?) album må få gro litt før man kan parkere dem innenfor egne referanser. Dermed får man hørt skikkelig på musikk som man ellers ikke vil ha ofret så mye tid på, og oppdager en og annen perle innimellom.
Gleder meg allerede til neste runde

 

[united]

Fine, treffende anmeldelser av JJ og musikken hans.

Jeg liker mannen fra Hawai godt selv, selv om jeg må innrømme at denne feelgood-musikken oftest settes på i bakgrunnen.
Som Lyngen, er det de første platene jeg syns er best. Kanskje var han da mer enhetlig, genuin i uttrykket? Eller varte stor-sjarmen bare til 3-4 album?
Tipper debut-plata kunne tippet opp i en 8er for meg, men har vel knapt spilt den iår.

Etter hvert har JJ blitt litt flinkere, men samtidig kanskje mer kjedelig? Denne skiva ville jeg gitt max 6, minst 5.

 

[jowil]

The Infesticons – Bedford Park



Infesticons er et hiphop-orkester som opererer vekselvis med tradisjonelle instrumenter og eh, hiphopinstrumenter. Første gang jeg hørte gjennom plata satt den ganske bra og jeg syns det var riktig så spennende. Men der tok jeg feil. Har spilt gjennom den tjue ganger+ og må si jeg er totalt likegyldig til det aller meste her. De første 3 låtene er nokså brukbare greier, men de atariwoopboop-lydene på første Anthem er bare forstyrrende for meg. Og selv om de bruker tradisjonelle instrumenter er det alt annet enn tradisjonelt fremført. Innspilt I loops, for alt jeg vet, ettersom dynamikken i fremføringene er fraværende.

Dessuten kan jeg ikke for mitt bare liv klare å forstå hva dette handler om. Skjønner bare bruddstykker av denne bukseslangen. She was my pretty pony in the polly pocket, crack cocaine up in the ass socket?!? Skjønner ikke dette jeg.

Men noen aldeles få lyspunkter er det jo også da. For eksempel avslutninga på Hang It Up Anthem. Den er knakende bra arrangert!

Sikkert dønn ok for mange dette her, men altså ikke noe for meg. 2/10

 

[Kaare G. Opsahl]

Bra! jowil. har bare skummet igjennom. Syntes det virket spennende. får kjøre noen runder til

 

[utgatt60135]

Infesticons - Bedfork Park (2010)


Med fryktlyst (er det lov å finne opp egne ord?) fikk jeg Infesticions i henda. Og jeg som omtrent aldri hører på hip-pop! Ja, jeg tenke at jeg nå måtte sette meg ned foran de to vakre på stativ med et åpent sinn og kun konsentrere meg om musikken. Men det ble for vanskelig når lydkvaliteten og produksjonen er ganske lavmål. Low budget studio? PC høyttalerne overskygger slike ting bedre så da tar jeg det derfra.

Det første åpenbare er at musikken har en stor dose av coolness over seg. Men så var det dette med rap da. Jeg har problemer med det musikalske med snakkesyngingen, men har absolutt respekt for at andre ikke opplever det slik. Jeg kan ikke påstå at det er dårlig. Men så er ikke Bedfork Park noen vanlig rap plate heller da. Ikke mye info å finne på nettet, men ser de blir omtalt som underground rap. Hip-pop og soul ristet funky. En mangfoldig plate som er siste del i en triologi.

Men akk, det er ikke lett å vurdere musikken i sin helhet fordi rappingen tar så mye oppmerksomhet. Alle låtene er en hymne og den første ut, Blocking Door Anthemlåter ganske tøft, passe aggresivt og nokså fett. Begreper som vakkert og harmonisk kan vi legge vekk nå. Neste hymne synes jeg er ganske anmasende. Rappingen synes ikke helt ren uten at jeg kan dette her, men den har litt “slack” over seg. Det er en liten fordel for meg. Bra driv, bra intesivitet.

Over i tredje hymne. Joda, det låter fett i grunnen. Liker bedre den nye vokalen som kommer inn nå. Afroamerikaner høres det ut som. Rundere og fyldigere vokal. Det er i det hele tatt mye forskjellig på plate. Låt 4 kan minne om rap med påvirkning fra punken, 5 er mer mot electropop med jentevokal og 9´ern er en snurpende raritet. 11 er den rocka og derretter kommer det en akustisk hymne. Og de avslutter like greit med en fortelling. Noen av låtene som er ren rap blir for mye for meg. For stor dose kan bli enervende.

Men det er noen låter jeg synes er greie. Give ´em Anthem er nok den jeg kan like best, mye på grunn av referenget. Også Hang It Up Antem er ikke så værst.

Det var ikke lett å lytte på Infesticons, ikke lett å ordlegge seg og heller ikke lett å gi riktig karakter. Jeg tenkte ganske tidlig at 6 er en fornuftig karakter selv om rap ikke er noe for meg, men jeg må bare dra nedover til slutt alikevel;

4/10

 

[Kaare G. Opsahl]

Super anmeldelse Lyngen! Vet ikke helt hva jeg skal mene om platen enda. Må kjøre igjennom minst et par ganger til