Albumstafetten 13

[BurntIsland]

Booker T Jones - The Road From Memphis (2011)​

Denne skiva kunne sikkert vært den leksikalske definisjonen av "Groovy". Jo mer jeg har lyttet til denne, jo mer imponert blir jeg over bandet som backer Booker T her (ironisk nok lederen for kanskje det beste backing bandet gjennom tidene..) Det svinger skikkelig. Bass og trommer står for stødig funk og fete grooves, og utrolig velplasserte og velproduserte gitareffekter bare løfter det hele. Dette bandet må da kunne få hvem som helst til å høres bra ut! Det er Questlove (trommer), "Captain" Kirk Douglas (gitar) og Owen Biddle (bass) fra The Roots, og tidligere Motown gitarist Dennis Coffey og Stewart Killen (perkusjon).

Booker T er ingen hvem som helst; likevel holder det ikke for meg. Hammond orgel klarer sjelden å bære ei låt for meg. Mange band oppnår gode effekter med å fylle ut et lydbilde med orgel; alt fra Jimmy Smith til Clutch, men når Hammondorgelet får senterspoten så blir det veldig raskt muzak for meg. Heismusikk, danskebåtorganisten i spisesalen, panfløyteversjonene av D.D.E.s "Vinsjan På Kaia" osv. Dette havner desverre i samme gata, og coverlåtene "Crazy" (Gnarls Barkley) og "Everything is Everything" (Laureen Hill) er de som gjør dette tydeligst for meg; Dette orgelet er for det meste bare en litt kulere panfløyte..

Lyspunkt er det likevel. Hele plata er verdt noen gjennomlyttinger på grunn av det fantastiske backingbandet og låtene hvor orgelet ikke har senterspot er mye mer hørbare. Min favoritt er Bronx hvor Lou Reed bidrar på vokal, men som også rent instrumentalt har et mer balansert inntrykk.

Karakter: 6/10

 

[Kaare G. Opsahl]

Super anmeldelse Burnt. Nå må jeg høre på platen

 

[Townes]

Veldig bra, Burnt!

Du har lagt deg på en litt strengere linje enn meg (DDE sammeligningen er under beltestedet ). Eg var noe usikker på om 7 kanskje var litt liberalt, men eg har hørt plata mye, og da eg tok en siste lytt til kutta eg liker aller best fant eg ut at de var såpass sterke at det måtte bli en 7'er.

Men enig i at det kan bli mye Hammond til tider, ja.

 

[BurntIsland]

(DDE sammeligningen er under beltestedet )

..bør nok trekke tilbake den ja. Den var for drøy. (DDE på panfløyte er vel for drøyt i en hvilken som helst sammenheng..

Forøvrig liker jeg hammondorgel (og farfisa også) en skal bare ikke prøve å reparere noe som virker med å gi orgelet større plass enn det fortjener.

 

[rolfozzy]

Veldig bra av Townes og Burnt Island. Jeg har hørt litt på denne. Booker-T er jo en gammel favoritt. Hadde gitt den en sekser jeg

Dere skriver bra.

Ellers regner jeg med at i løpet av morgendagen skal jeg levere noe om Antlers.

Lurer på om jeg skal drikke meg full før jeg skriver. Kanskje det dukker opp en Hemingway i meg.

 

[Dazed]

Lurer på om jeg skal drikke meg full før jeg skriver. Kanskje det dukker opp en Hemingway i meg.

Ja, skjegget har du jo.

Har de Absinthe på polet?

Nå skal jeg straks ta for meg plata di.

 

[Bent]

Takk for anmeldelsen av hedninge-bandet gjedde.
Selv synes jeg denne plata er smått fantastisk og er enig med deg at den er svært variert, men jeg synes det bare gjør den enda bedre. Tidlig i sommer synes jeg dette var årets beste plate, men har spilt den så mye ila sommeren at jeg begynner og bli litt mettet på den. Kanskje på tide å la den få en pause før jeg går helt lei.
Den er fremdeles inne på topp-5 i år så jeg ville nok gitt den 8/10.

 

[united]

Takk for meget gode anmeldelser av Booker's nye skive, dere har begge tatt den godt på kornet. Kunnskapsrike informative anmeldelser som gir et godt inntrykk av hva det dreier seg om.
DDE er ikke under beltet heller, syns den var artig

Når det er sagt, så må det tillegges at dere ikke har skjønt bæret.
Som er at det kan ikke bli for mye B3 (forutsatt at det er en mester som trakter hammond-orgelet). Denne plata er en fest for sånne som meg (dog ikke sikker på at det flere av oss enn meg ;D).

 

[Bent]

Meget gode anmeldelser av både Townes og Burnt_Island.
Selv er jeg litt usikker på denne plata, har hørt den en del ganger og enkelte dager synes jeg den er bra og andre dager begynner jeg å skippe før plata er ferdig (selv om det er enkelte spor som må høres). Så for meg er denne plata veldig avhengig av dagsformen min, så da får det bli litt over midt på treet: 6/10

 

[Townes]

Takk for meget gode anmeldelser av Booker's nye skive, dere har begge tatt den godt på kornet. Kunnskapsrike informative anmeldelser som gir et godt inntrykk av hva det dreier seg om.
DDE er ikke under beltet heller, syns den var artig

Når det er sagt, så må det tillegges at dere ikke har skjønt bæret.
Som er at det kan ikke bli for mye B3 (forutsatt at det er en mester som trakter hammond-orgelet). Denne plata er en fest for sånne som meg (dog ikke sikker på at det flere av oss enn meg ;D).

Kanskje problemet er for lite vokal, ikkje at det er for mye hammond? ;D

 

[united]

Takk for meget gode anmeldelser av Booker's nye skive, dere har begge tatt den godt på kornet. Kunnskapsrike informative anmeldelser som gir et godt inntrykk av hva det dreier seg om.
DDE er ikke under beltet heller, syns den var artig

Når det er sagt, så må det tillegges at dere ikke har skjønt bæret.
Som er at det kan ikke bli for mye B3 (forutsatt at det er en mester som trakter hammond-orgelet). Denne plata er en fest for sånne som meg (dog ikke sikker på at det flere av oss enn meg ;D).

Kanskje problemet er for lite vokal, ikkje at det er for mye hammond? ;D

Joda, skjønner godt hva du mener. Som oftest tenker jeg sånn sjøl også.

Og som oftest spiller jeg denne skiva i to, med andre ting innimellom (tilskriver akkurat DET min manglende evne til fordypning ;D).

 

[Bent]

Takk for meget gode anmeldelser av Booker's nye skive, dere har begge tatt den godt på kornet. Kunnskapsrike informative anmeldelser som gir et godt inntrykk av hva det dreier seg om.
DDE er ikke under beltet heller, syns den var artig

Når det er sagt, så må det tillegges at dere ikke har skjønt bæret.
Som er at det kan ikke bli for mye B3 (forutsatt at det er en mester som trakter hammond-orgelet). Denne plata er en fest for sånne som meg (dog ikke sikker på at det flere av oss enn meg ;D).

Kanskje problemet er for lite vokal, ikkje at det er for mye hammond? ;D

Joda, skjønner godt hva du mener. Som oftest tenker jeg sånn sjøl også.

Og som oftest spiller jeg denne skiva i to, med andre ting innimellom (tilskriver akkurat DET min manglende evne til fordypning ;D).

Det er sikkert måten å høre denne på.

 

[rolfozzy]

The Antlers-Burst Apart.

Gruppe fra Brooklyn som blir ledet av Peter Siberman, som spiller gitar,mandolin og orgel. Dessuten lager han musikk og tekst.
Darby Cicci: Synther,electrisk piano,orgel,bass, trumpet, banjo og litt sang.
Michael Lerner: Trommer og perkusjon. Altså en trio.

Electronisk dominerende musikk. Trekker tankene litt mot 80tallsgrupper slik som Orchestral Maneuvers In The Dark f.eks. Stemmen til Silberman er nesten et kappittel for seg selv. En meget lys tenor, som ofte brukes i de øvre regioner av hvor en stemme kan oppholde seg, ihvertfall når det gjelder mannlig vokal. Kan til tider minne litt om Annie Lennox.

Platecoveret setter en god stemning på hva dette dereier seg om. En skogsalle med nakne vridde trær som forsvinner innover i det ukjente. Der man går alene nedstemt og trist på leting etter et eller annet. Kanskje håp?

For munter musikk er ikke dette, hele plata fyller lytteren med tristhet. Alt virker håpløst, og ingen løsning.

Eller kanskje det er et lite håp? Platas siste setning. I`m not gonna die alone...I don`t think so.....

Som album er dette helhetlig til de grader, er vel ikke en dårlig melodi her. Trodde aldri jeg skulle si det. For dette er musikk ganske fjernt fra det jeg vanligvis hører på.

Jeg gir den 8/10.

 

[Dazed]

Jøss. Det var uventet. God anmeldelse!

 

[JanR]

Jøss. Det var uventet. God anmeldelse!

Han har sine mørke øyeblikk.

/jan

 

[Roberten]

Den som intet våger intet vinner, fozzy gikk endatil all in og bestilte albumet. En modig jævel med andre ord.
Mange gode anmeldelser denne runden, og overraskende mange gode skiver.
Kjempeflott levert. All hail fozzy, nå også glad i deppe-sutre-indie

 

[united]

Bra anmeldelse av gevirene, Rozzy. Fikk nesten lyst til å gi dem en ekstra sjanse.
Muligens hadde jeg likt dem jeg også hvis jeg ble "tvungen" til å høre dem 8-10 ganger, slik som du vel har gjort pga Stafett-statuttene.

 

[Townes]

Men fozzy da.

har du gått fra konseptene? Må eg virkelig lytte til en plate Lyngen har nominert??? Jaja, skal gi den en sjanse når fozzy druser til med en 8er.

Venter forørvrig i spenning på en lengre avhandling fra Brasse, og om hans forståelse av konseptet tid :

 

[rolfozzy]

Jeg kan bare beklage. Jeg har vel ødelagt det jeg måtte ha av kredibilitet nå. 8) Plata er bra, men jeg vet ikke hvor godt jeg liker den, og hvor mye den vil bli spilt i framtiden.

 

[utgatt60135]

Du verden, rolfozzy! Dette hadde jeg ikke trodd, men desto morsommere at du faktisk likte den. Tøft at du våget å kjøpe noe som er nominert av meg .

Ja bakteppet er veldig trist, men det er så mye vakre meldodier og nydelig sang samtidig. Det kommer mye god musikk ut av melankoli! Jeg er veldig glad i den type vokal og ikke minst det electroniske landskapet som er veldig melodeisk og spennende. Topp utført. The Anlers har beveget seg inn blant mine favoritter.

Flott skrevet og jeg bøyer meg i støvet ;D. Hvor mange ganger hadde du lyttet til den forresten? Kom den med en gang eller tok det tid? For meg tok det som sagt endel runder før den satte seg. Det er nok en 9´er plate for meg (er forsiktig med 10´ere).

 

[rolfozzy]

Du verden, rolfozzy! Dette hadde jeg ikke trodd, men desto morsommere at du faktisk likte den. Tøft at du våget å kjøpe noe som er nominert av meg .

Ja bakteppet er veldig trist, men det er så mye vakre meldodier og nydelig sang samtidig. Det kommer mye god musikk ut av melankoli! Jeg er veldig glad i den type vokal og ikke minst det electroniske landskapet som er veldig melodeisk og spennende. Topp utført. The Anlers har beveget seg inn blant mine favoritter.

Flott skrevet og jeg bøyer meg i støvet ;D. Hvor mange ganger hadde du lyttet til den forresten? Kom den med en gang eller tok det tid? For meg tok det som sagt endel runder før den satte seg. Det er nok en 9´er plate for meg (er forsiktig med 10´ere).

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har hørt på den. Først de fem gangene som jeg fikk på Spotify. Men lyden ble bare en graut der. Jeg hørte dog at det kunne være noe. Så den ble bestilt på vinyl. Og siden den kom, tja når var det......onsdag tror jeg, har den blitt spilt flere ganger daglig.

Skal bli godt med en pause nå. Får heller ta den fram ved en senere anledning og sjekke om den har tålt og bli brukt som hyllevarmer en stund.

 

[H.R]

Jeg kan bare beklage. Jeg har vel ødelagt det jeg måtte ha av kredibilitet nå. 8) Plata er bra, men jeg vet ikke hvor godt jeg liker den, og hvor mye den vil bli spilt i framtiden.

kredibiliteten har økt den og ikke synket. Bra rozzy.

 

[rolfozzy]

Jeg kan bare beklage. Jeg har vel ødelagt det jeg måtte ha av kredibilitet nå. 8) Plata er bra, men jeg vet ikke hvor godt jeg liker den, og hvor mye den vil bli spilt i framtiden.

kredibiliteten har økt den og ikke synket. Bra rozzy.

Takk for de trøstens ord.

 

[Roberten]

Jeg kan bare beklage. Jeg har vel ødelagt det jeg måtte ha av kredibilitet nå. 8) Plata er bra, men jeg vet ikke hvor godt jeg liker den, og hvor mye den vil bli spilt i framtiden.

kredibiliteten har økt den og ikke synket. Bra rozzy.

Det er i hvert fall 100% riktig.

 

[Bent]

Flott anmeldelse rolfozzy.
Jeg har faktisk ikke hørt denne platen enda, kanskje jeg må gi den en runde.
Ellers er jeg helt enig at anmeldelsene denne runden har vært veldig bra, håper innteressen for stafetten tar seg opp så vi får mange runder til.

 

[utgatt60135]

kredibiliteten har økt den og ikke synket.

*word ...

 

[Townes]

kredibiliteten har økt den og ikke synket.

*word ...

Jada

Eg har ikkje hørt et sekund fra plata eg, men no akter eg å gjøre det. Nettopp fordi kredible fozzy trår til med en smått panegyrisk omtale.

 

[Dazed]

kredibiliteten har økt den og ikke synket.

*word ...

Jada

Eg har ikkje hørt et sekund fra plata eg, men no akter eg å gjøre det. Nettopp fordi kredible fozzy trår til med en smått panegyrisk omtale.

Jeg noterer den bak øret, men skal heller høre på fangsten fra dagens platemesse akkurat nå, og Rolfozzys nominerte stafettplate etterpå.

 

[Brasse]

Top Hat Crown & The Clapmaster's Son
The Band Of Heathens

Tre syngesangskrivarar møttest, åt og delte ei rekning på Momo's, ein klubb i Austin — og berre litt seinare stod Colin Brooks, Ed Jurdi og Gordy Quist samla på scenen saman med bassist Seth Whitney. Dei kalte seg «The Good Time Supper Club» men ein trykkleif i ei lokalavis døypte dei «The Heathens» og så skifta dei namn.

Like jovial og ufarleg som opphavshistoria er deira tredje studioalbum, Top Hat Crown & The Clapmaster's Son.

Bandet er for meg ukjend, så eg hadde ingen forventingar til Top Hat Crown, andre enn dei eg fekk av coveret innledningsvis (veldig hyggeleg det også, i grunn). The Heathens har det triveleg på plate og det svingar frå oppskriftsbokrock til det meir reflekterte og det noko meir skitne.

Trass i variasjonen mistar aldri albumet fokus, heldigvis, og klarar å dra i land ei fin økt på 52 minutt. Det er ikkje toppnivå, men det kjennest genuint og til tider glimtar dei til med noko som kan likne The Band. Og då er vel alt vel. På ein truverdig og organisk måte.

Det blir tjommikarakter til karane frå Amerika, eg endar på ein rein 6-ar.

 

[utgatt60135]

Takk Brasse . Bra!

Ikke musikk jeg vanligvis spiller, men jeg har spilt den flere runder i dag og må si at jeg faktisk liker den ganske bra. Kanskje var det rolfozzy´s godvilje som slår tilbake på meg. Det svinger bra av den og de får frem god stemning. Øl i kjøleskapet? 5-6 ?

 

[Kaare G. Opsahl]

Fine anmeldelser av Rozzy og Brasse. Har ikke fått tid til å høre noe særlig musikk de siste ukene. Skal ta meg sammen og lytte i gjennom de nominasjonene jeg ikke har hørt.

 

[Brasse]

Takk!
Ser fram til å anmelde 68 Comeback - A Bridge Too Fuckin' Far.
Hyggelig at Wogglesplata falt i smak hjå meldarane.

 

[Bent]

Flott anmeldelse Brasse, selv om jeg synes den er verdt et par poeng opp i karakter.

 

[Anonym]

Flott anmeldelse, er ganske enig i karaktergivingen.

 

[utgatt60135]

Booker T Jones - The Road From Memphis (2011)​

Denne skiva kunne sikkert vært den leksikalske definisjonen av "Groovy". Jo mer jeg har lyttet til denne, jo mer imponert blir jeg over bandet som backer Booker T her (ironisk nok lederen for kanskje det beste backing bandet gjennom tidene..) Det svinger skikkelig. Bass og trommer står for stødig funk og fete grooves, og utrolig velplasserte og velproduserte gitareffekter bare løfter det hele. Dette bandet må da kunne få hvem som helst til å høres bra ut! Det er Questlove (trommer), "Captain" Kirk Douglas (gitar) og Owen Biddle (bass) fra The Roots, og tidligere Motown gitarist Dennis Coffey og Stewart Killen (perkusjon).

Booker T er ingen hvem som helst; likevel holder det ikke for meg. Hammond orgel klarer sjelden å bære ei låt for meg. Mange band oppnår gode effekter med å fylle ut et lydbilde med orgel; alt fra Jimmy Smith til Clutch, men når Hammondorgelet får senterspoten så blir det veldig raskt muzak for meg. Heismusikk, danskebåtorganisten i spisesalen, panfløyteversjonene av D.D.E.s "Vinsjan På Kaia" osv. Dette havner desverre i samme gata, og coverlåtene "Crazy" (Gnarls Barkley) og "Everything is Everything" (Laureen Hill) er de som gjør dette tydeligst for meg; Dette orgelet er for det meste bare en litt kulere panfløyte..

Lyspunkt er det likevel. Hele plata er verdt noen gjennomlyttinger på grunn av det fantastiske backingbandet og låtene hvor orgelet ikke har senterspot er mye mer hørbare. Min favoritt er Bronx hvor Lou Reed bidrar på vokal, men som også rent instrumentalt har et mer balansert inntrykk.

Karakter: 6/10

Bra anmeldelse Burnt_Island! En liten digresjon her: Jeg lyttet masse til Noir Desire - Des visages des figures i dag. Fortsatt en strålende god plate som jeg fikk av deg i en tidligere albumstafett. Igjen takk for at jeg ble kjent med den!

Det tok litt tid før jeg fikk lyttet til The road from Memphis og derav kommentering. For meg også blir det litt heismusikk, men synes også den fungerte godt som avslappende bakgrunnsmusikk. Litt for mange småkjedelige akustiske stykker til å ta sitte ned å lytte. Litt intetsigende selv om de spiller bra. En midt på treet femmer fra meg tror jeg. Helt ok plate i en stil som er litt i grenseland i mitt musikkfelt.

Takk til Townes også som igjen skriver fortreffelig . En legende som jeg ikke har hørt om alså .

 

[rolfozzy]

Godt du dukka opp, Brasse.
Er nok ikke helt enig med deg om seksern du gir Band of Heathens. En av årets beste det, syns nå jeg.

Men smaken er som.......

 

[Brasse]

Skal spele den meir framover, den har vekstpotensiale!

 

[BurntIsland]

Hyggelige tilbakemeldinger på Booker T anmeldelsen. Tusen takk.

Band of Heathens skårer nok høyere hos meg enn hos anmelderene, selv om jeg kjenner igjen plata i det dere skriver. Jeg tror jeg liker denne bedre enn Dawes som jeg antok kom til å bli "beste" skiva mi i denne runden.

Antlers har jeg fortsatt ikke funnet ut av, men anmeldelsen til Rolfozzy og andres kommentarer gjør at jeg ikke legger den vekk enda.

@lyngen: jeg fikk Yo La Tengo i en av de første rundene fra deg, og det er jeg deg takknemlig for (burde sikkert ha visst om den fra før men slik var det ikke..)

 

[Bent]

Imelda May - Mayhem (2010)​

Irske Imelda May sitt tredje album er en blanding av rockabilly, blues og jazz/soul.
Foruten Imelda selv på vokal og bodhràn (en irsk rammetromme) er følgende med i bandet hennes: Darrel Higham (som hun også er gift med) på gitar, Al Gare på bass og kontrabass, Stevew Rushton på trommer og Dave Priseman trompet og flygel. I tillegg er det diverse gjestemusikkere på platen.
Sangene er alle komponert av Imelda selv bortsett fra Eternity (som er skrevet av ektemannen) og Tainted Love (Ed Cobb).
Bortsett fra 3-4 rolige låter er det her fart og driv hele veien og hennes fantastiske stemme passer like godt om det er rolige sanger med forsiktig vokal eller full fart med utrop og (nesten) skriking.
Bandet virker også veldig dyktig og sammen med produksjonen gjør dette platen til en fornøyelse og høre på.
Av sangene på platen vil jeg spesielt trekke fram tittellåten Mayham, den rolige og såre To Tired To Cry og cover-låten Tainted Love som jeg ikke har hørt bedre versjoner av.
Alt i alt synes jeg dette er et godt gjennomført album som inneholder sanger både til fest og ettertanke.
Karakteren blir da 7/10

 

[rolfozzy]

Imelda May- Mayhem.

Fårikålrock.

Første gang jeg hørte denne likte jeg åpningslåten. Dæven tenkte jeg, her har vi noe virkelig bra. Men akk o ve som det inntrykket har tapt seg i ettertid.

Rockabilly med lyden av New Orleansjazz innimellom. Dette er et jævla gnag i mine ører. Plata er for lang, låtene er for lange. En enerverende stemme som gnager seg inn i hue og irriterer helt til jeg skrur den av.

Det er dog en låt der som jeg syns er bra, nemlig Im Alive. Litt rolig og skyfflende låt.

Så på grunn av den gir jeg hele 3/10

Fårikålrock? Den har blitt spilt under fårikålkoking i dag.