Albumstafetten 13

united

Æresmedlem
Ble medlem
23.07.2009
Innlegg
25.746
Antall liker
39.905
Sted
Indre Østfold
Torget vurderinger
2
To gode anmeldelser. :)
Jeg er på linje med Bent her, ei god plate, rett og slett. Da jeg hørte den i fjor høst-vinter, var det vel en sterk åtter. I dag, etter gjenhør, har den falmet bittelitt, en 7-8 for meg. Hvor det swinger av Proud and Humble, for eksempel.

Lurer litt på om Lyngen har hacket Rolfozzys nick. Først Antlers-skryt og så denne slakten. Ja gevir og slakt hører jo iogforseg sammen, men er det ikke mer naturlig å slakte gevirene da, mon tro? ;D Eller det som er under, i det minste?

Muligens kan det å høre mye på Antlers være farlig? :)
Spent på å høre hva Lyngen sier om Imelda, da får vi svaret ;D
 
K

Kaare G. Opsahl

Gjest
Blir opptatt fra 0600 og til langt på kvelden i morgen. Derfor poster jeg nå. Fort gjort å glemme det i morgen

Totta´s Basement Tapes - Down In the Flood (2010)

Jeg har lampefeber! En anmeldelse av en plate som SELVESTE Gudfaderen har nominert får tøffere menn enn meg til å skjelve i buksene. Gudfar se i nåde til din ydmyke tjener!


Medmusikanter
Johan Lindström gitar/lapsteel/piano/Hammond.
Bengan Blomgren gitarr.
Nikke Ström bas.
Peter Bergqvist trummor.
Mats Ronander munspel
Jenny Silver Koring og sang

Låtene:
Just like Tom Thumb's blues
?Down in the flood?
When I paint my masterpiece
?Alberta
?One more night
?It's all over now baby blue
?The ballad of Hollis Brown?
Gates of Eden?
Buckets of rain?
Wigwam?
Farewell

Platen ble spilt inn i det legendariske Hammarby-studio i 2003 og ble gitt ut først i 2010. Det ble spilt inn 15 låter. Dette albumet inneholder 11 av dem.

"Totta" (Erik Torsten Näslund) (1 April 1945 – 19 June 2005)

Totta startet sin Karriere i bandet Nynningen i 1970. Den gangen var Totta Havnearbeider med et glødende politisk engasjement på ytre venstre side i politikken. På midten av 70 tallet ble Totta medlem av det svenske bandet Nationalteateren. Etterhvert startet han Tottas bluesband. Gubben har gitt ut en haug med plater og er en Bauta i den Svenske musikkhistorien.

Totta var superfan av Bob Dylan og sang sanger av Bob når anledningen bød seg. Tipper han har vekket forkjærligheten for onkel Bob i mange svensker gjennom tidene.

Totta´s tilnærming til Dylans sanger er preget av stor respekt for mannens arbeid. Han legger seg tett opp mot Dylans måte å synge på. Samme rytme i vokalen. Dylan synger meget dynamisk og har en jævlig god stemme (her er det mange som er uenig) men jeg liker den måten han skyter ordene frem. Totta takler dette glimrende. MEN han gjør også låtene til sine egne.
Han får også den tydelige svenske aksenten til å funke på en måte som avslører et stort musikalsk talent. Totta har et uttrykk som gjør at man får frysninger når enn hører låtene.
Bandet spiller jævlig bra og er overlegent de fleste backingbandet sjølveste Onkel Bob har benyttet seg av opp igjennom. Det er noe frisk og direkte ved hvordan de tolker orginal-låtene.
Tipper dette er spilt inn tilnærmet live i studio og de har ikke brukt mange tagningene.
Dette er den overlegent beste tolkningen av Onkel Bobs låter jeg har lyttet til og til tider topper den onkel´s egne versjoner.
Totta er en legende og det skjønner jeg godt.

Kan ikke bli noe annet en 9
 

Vedlegg

Dazed

Æresmedlem
Ble medlem
29.01.2003
Innlegg
20.565
Antall liker
7.320
Sted
Sarpsborg
Torget vurderinger
2
Da smeller jeg til med det samme, jeg også. Ivrig som jeg er:



Totta Näslund – Totta's Basement Tapes / Down In The Flood



Noe av det siste Erik Torsten "Totta" Näslund spilte inn før han døde i 2005, var en plate med Dylan-coverlåter på svensk sammen med Michael Wiehe, som Wiehe ga ut etter Näslunds død, i 2006. Det er ikke denne plata vi skal snakke om nå. ;)

Det var nemlig absolutt ikke første gang Totta spilte Dylan. Han hadde alltid en dylan-låt eller to på lager som for eksempel ekstranummer på konsertene sine, og var kjent som en stor fan av Bobber'n.





"Totta's Basement Tapes" ble spilt inn på tre kvelder i Hammarby - en forstad til Göteborg - i 2003, og gitt ut av EMI så sent som i 2010. Totta fikk med seg Nicke Ström og "Bengan" Blomgren fra "Tottas Bluesband", Mats Ronander, Jenny Silver og produsent og studiomusiker Johan Lindström på gitar, og spilte inn noe som nærmest er en kjærlighetserklæring til Bob Dylan. I det legger jeg at sangene ikke er endret spesielt mye i forhold til slik Bob selv presenterer dem, men Totta legger likevel så mye sjel i dem, at de nesten virker som hans egne. Det skal sies at Totta gjør dem litt mer "blues" enn Dylan. Låtvalget er også fra Bobs blåere repertoar.

Det er ikke akkurat "Dylan's Greatest Hits" som er tatt med her heller, så for en som dessverre er kjent med Dylans plater i såpass begrenset grad som meg, var det flere nye bekjentskaper her. Positive sådanne!




Hele plata er enkel, tilbakelent og jordnær, og veldig fengende! Den åpner med en klassisk tolvtakters blues i form av "Just Like Tom Thumb's Blues". Perfekt for slappe søndagsmorgener i sofaen. :) Så fortsetter den med undertegnedes favorittspor; "Down In The Flood", som er litt mer rocka. Andre favoritter er "When I Paint My Masterpiece" og "It's All Over Now, Baby Blue" som jo er blant de mer velkjente låtene til Dylan. På denne plata finnes ingen "Blowin' in The Wind" og "Knockin' On Heaven's Door", eller andre spor som er innspilt av en million andre artister som covrer Bob. Akkurat det synes jeg er et heldig valg!





"Totta's Basement Tapes" er en ærlig og upolert hyllest til Bob Dylan, med masse sjel. Bedre Dylan tror jeg bare Dylan kan prestere. ;) Jeg tror jeg i nær fremtid må be om noen tips fra Rolfozzy til noen skiver som må handles inn for å lære Bobs mer rocka sider å kjenne. :)

Alt i alt tror jeg dette står til en meget sterk 7,5/10.
 

rolfozzy

Æresmedlem
Ble medlem
01.11.2005
Innlegg
16.530
Antall liker
7.529
Torget vurderinger
2
To meget gode anmeldelser av Totta. Jeg er fornøyd med dere. :)
 

rolfozzy

Æresmedlem
Ble medlem
01.11.2005
Innlegg
16.530
Antall liker
7.529
Torget vurderinger
2
Bra anmeldelse av Bent også. Ser at vi ikke er helt enig om plata og Imelda. Men sånn er det av og til. Vi kan ikke alle like det samme.
 

Brasse

Hi-Fi freak
Ble medlem
26.05.2008
Innlegg
5.095
Antall liker
9
Basement Tapes har eg vel spelt ein 15-20 ganger siste året (står oppført med 212 avspillinger av Totta på Last.fm).
Topp album, sterk 8'er fra meg og knips til alle to anmeldelsene!
 

Bent

Hi-Fi freak
Ble medlem
30.10.2008
Innlegg
2.737
Antall liker
613
Sted
Nordhordland
Gode anmeldelser av Dazed og 65finger. :)
Totta plata her jeg hørt en del ganger fra før av og liker den godt så jeg ville nok gitt enkarakter mellom 7 og 8.
rolfozzy skrev:
Bra anmeldelse av Bent også. Ser at vi ikke er helt enig om plata og Imelda. Men sånn er det av og til. Vi kan ikke alle like det samme.
Sånn er det jo bare, alle liker ikke det samme. Reagerer likevel litt på denne utalelsen: En enerverende stemme som gnager seg inn i hue og irriterer helt til jeg skrur den av, kan ikke skjønne at noen kan mislike den flotte stemmen så mye. ;)
 

rolfozzy

Æresmedlem
Ble medlem
01.11.2005
Innlegg
16.530
Antall liker
7.529
Torget vurderinger
2
Bent skrev:
Gode anmeldelser av Dazed og 65finger. :)
Totta plata her jeg hørt en del ganger fra før av og liker den godt så jeg ville nok gitt enkarakter mellom 7 og 8.
rolfozzy skrev:
Bra anmeldelse av Bent også. Ser at vi ikke er helt enig om plata og Imelda. Men sånn er det av og til. Vi kan ikke alle like det samme.
Sånn er det jo bare, alle liker ikke det samme. Reagerer likevel litt på denne utalelsen: En enerverende stemme som gnager seg inn i hue og irriterer helt til jeg skrur den av, kan ikke skjønne at noen kan mislike den flotte stemmen så mye. ;)
Det bare er sånn.
 

Dazed

Æresmedlem
Ble medlem
29.01.2003
Innlegg
20.565
Antall liker
7.320
Sted
Sarpsborg
Torget vurderinger
2
rolfozzy skrev:
Bent skrev:
Gode anmeldelser av Dazed og 65finger. :)
Totta plata her jeg hørt en del ganger fra før av og liker den godt så jeg ville nok gitt enkarakter mellom 7 og 8.
rolfozzy skrev:
Bra anmeldelse av Bent også. Ser at vi ikke er helt enig om plata og Imelda. Men sånn er det av og til. Vi kan ikke alle like det samme.
Sånn er det jo bare, alle liker ikke det samme. Reagerer likevel litt på denne utalelsen: En enerverende stemme som gnager seg inn i hue og irriterer helt til jeg skrur den av, kan ikke skjønne at noen kan mislike den flotte stemmen så mye. ;)
Det bare er sånn.
Selv synes jeg Mayhem er en kul plate. Hennes forrige var ikke noe å skryte av, men denne har jeg hørt på noen ganger etter at kona kjøpte den. Tipper jeg hadde gitt den en 6-7 poeng.

Trodde haldensere ville sette pris på litt rockabilly, jeg. ;)
 
U

utgatt60135

Gjest
united59 skrev:
To gode anmeldelser. :)
Jeg er på linje med Bent her, ei god plate, rett og slett. Da jeg hørte den i fjor høst-vinter, var det vel en sterk åtter. I dag, etter gjenhør, har den falmet bittelitt, en 7-8 for meg. Hvor det swinger av Proud and Humble, for eksempel.

Lurer litt på om Lyngen har hacket Rolfozzys nick. Først Antlers-skryt og så denne slakten. Ja gevir og slakt hører jo iogforseg sammen, men er det ikke mer naturlig å slakte gevirene da, mon tro? ;D Eller det som er under, i det minste?

Muligens kan det å høre mye på Antlers være farlig? :)
Spent på å høre hva Lyngen sier om Imelda, da får vi svaret ;D
Rolfozzy har blitt hipster ;D.

Har aldri hørt om Imelda May. Har ikke hørt mye på plata, men digger stemmen hennes. Minner om Karen O i YYY. Det svinger godt av musikerne også.

De første tre en gode! Yeah ...

Man så begynner hun å synge køntry :-[. Jeg kaster tomater på henne i fortvilelse!! Nei!!!!

Ok, over til jazz. Jada.. takk :). Eternity, spor 6 pleier å være beste spor. Ahgrrrrrr .........!!!

Jazza - gladjazzaktig - OK!

På med cowboystøvlette igjen. Ok - ikke så gæærnt ... 7´ern

Too sad to cry er bra :).

Steelgitar :-X :p :p :p :'(. I´m Alive, favorittlåte til Rolfozzy :-*

Først på låt 13 er vi tilbake til rocka May. Du sulle lagt en hel plate slik så hadde det blitt en 7-8 :D. Men summen for meg blir ikke så høy desverre.

Johnny Got a boom boom. Yeah :D. Kult .....



Takk for gode anmeldelser! Er vel kanskje ikke enig med noen av dere da ;).
 

Dazed

Æresmedlem
Ble medlem
29.01.2003
Innlegg
20.565
Antall liker
7.320
Sted
Sarpsborg
Torget vurderinger
2
rolfozzy skrev:
To meget gode anmeldelser av Totta. Jeg er fornøyd med dere. :)
Godt. :)

Forøvrig kan jeg nevne at Totta's Basement Tapes hadde noe av den beste lyden jeg har hørt fra Spotify.
 
K

Kaare G. Opsahl

Gjest
Dazed skrev:
rolfozzy skrev:
To meget gode anmeldelser av Totta. Jeg er fornøyd med dere. :)
Godt. :)

Forøvrig kan jeg nevne at Totta's Basement Tapes hadde noe av den beste lyden jeg har hørt fra Spotify.
Veldig bra anmeldelse fra deg Dazed, Du er superflink!
 

Dazed

Æresmedlem
Ble medlem
29.01.2003
Innlegg
20.565
Antall liker
7.320
Sted
Sarpsborg
Torget vurderinger
2
65finger skrev:
Dazed skrev:
rolfozzy skrev:
To meget gode anmeldelser av Totta. Jeg er fornøyd med dere. :)
Godt. :)

Forøvrig kan jeg nevne at Totta's Basement Tapes hadde noe av den beste lyden jeg har hørt fra Spotify.
Veldig bra anmeldelse fra deg Dazed, Du er superflink!
Takk det samme. Vi var ganske på linje her, synes jeg. :)
 
K

Kaare G. Opsahl

Gjest
Dazed skrev:
65finger skrev:
Dazed skrev:
rolfozzy skrev:
To meget gode anmeldelser av Totta. Jeg er fornøyd med dere. :)
Godt. :)

Forøvrig kan jeg nevne at Totta's Basement Tapes hadde noe av den beste lyden jeg har hørt fra Spotify.
Veldig bra anmeldelse fra deg Dazed, Du er superflink!
Takk det samme. Vi var ganske på linje her, synes jeg. :)
Jepp! Digger plata og har hatt den en stund
 

rolfozzy

Æresmedlem
Ble medlem
01.11.2005
Innlegg
16.530
Antall liker
7.529
Torget vurderinger
2
Dazed skrev:
65finger skrev:
Dazed skrev:
rolfozzy skrev:
To meget gode anmeldelser av Totta. Jeg er fornøyd med dere. :)
Godt. :)

Forøvrig kan jeg nevne at Totta's Basement Tapes hadde noe av den beste lyden jeg har hørt fra Spotify.
Veldig bra anmeldelse fra deg Dazed, Du er superflink!
Takk det samme. Vi var ganske på linje her, synes jeg. :)
Guttæne sine det. Ingen sementtøfler til fingern, og Dylankurs for Dazed.
 
U

utgatt60135

Gjest
Se det ja! Totta kom fort. Strålende arbeid av dere begge finger´n og Dazed! Respekt!

Det kommer vel ikke som en overraskelse på noen at dette ikke er "my cup of tea", men kan forstå at dere liker den :).

Jeg drar til Bjugn på jobb av alle steder for noen dager, men får hive Boatman´s Call over på iPoden og ta med skrivesaker. Kommer hjem onsdag kveld, så det skal vel gå bra. Ikke akkurat nypløyd mark heller da, Nick Cave.
 

Townes

Æresmedlem
Ble medlem
03.04.2009
Innlegg
15.636
Antall liker
10.644
Sted
www.skranglefantene.com
Torget vurderinger
1
Jøsses

Her var det skjedd mye, og det fort :)
Gode og informative anmeldelser som har tikket inn her siden sist eg var innom tråden. Bra med litt bakgrunnsinfo på denne hottenTottaen som er nokså ukjent for min del :-[

Imelda May:

Litt ambivalente følelser til denne, eg forstår i og seg ka fozzy mener med fårikålrock. Noen ting fungerer veldig bra, som Pyscho, og eg syns faktisk versjonen av tainted love funker bra. Men enkelte ting blir for intetsigende her, og det spriker litt for mye i retninger og stiler etter min smak. Hadde 50talls rockabilly-flørten blitt gjennomført til fingerspissene hadde plata vært bedre for min del. På disse låtene er det jo ikkje milevis unna Kim Lenz og det hun holder på med.

Ville gitt denne 5/10

Totta:

Med skam å melde, ingen inngående kjennskap til denne Totta. Har snurra plata en gang eller to, og ja, hører at dette er bra. Absolutt. Det er jævli bra spilt, og han synger jo til betydelig mer enn godkjent. Kommer til å høre mer på denne når tiden tillater det, den har et varmt og kledelig lydbilde som tiltaler meg. Problemet mitt med coverplater, er at det som regel kun går noen låter før eg må høre originalene.

Ikkje hørt denne nok til å gi den en karakter, men vi er nok i 7-8/10 segmentet.
 

BurntIsland

Æresmedlem
Ble medlem
07.02.2006
Innlegg
10.307
Antall liker
16.946
Sted
Trondheim
Torget vurderinger
3
Imelda Marcos sin plate var ikke så værst syns jeg, fin pop-a-billy, men det er en slags "synge-på-badet" akustikk over hele produksjonen som er litt enerverende. Karakter? Tja.. kanskje 6?

Totta hører jeg fortsatt på.
 

united

Æresmedlem
Ble medlem
23.07.2009
Innlegg
25.746
Antall liker
39.905
Sted
Indre Østfold
Torget vurderinger
2
Nick Cave & The Bad Seeds - Boatman´s Call
Jeg har lenge tenkt på Boatman´s Call som min favoritt-plate av Cave.
I tiden etter utgivelsen i 1997 ble den vel nesten spilt ihjel, men den har også siden med jevne mellomrom blitt dradd fram. Hver gang er jeg litt spent på om jeg tåler gjenhøret. Og ja, i 2011 er magien fortsatt der. Trolig fordi Cave her ikke er så pompøs som han ellers kan tendere mot i sine utgivelser.

Karrieren til australieren Nicholas Edward Cave tok en vending i 1983 da Bad Seeds ble samlet på restene etter The Birthday Party, hans forrige band. Musikken blir nå noe mykere i kantene, litt mindre støyete og 'goth', men fortsatt dreier det seg mye om mørke temaer som 'død og kjærlighet' og religion. Produktiviteten det neste tiåret er god, og mannen og gruppa bygger opp en ganske bra popularitet, med en trofast skare av fans. I 1996 kommer det kommersielle gjennombruddet med velkjente "Murder Ballads".

Året etter de morderiske balladene kommer (nesten selvsagt) Nick Cave opp med noe ganske annet. På "Boatsman's Call" flytter han fokuset bort fra andre personers tristesse og over til ham selv. Nå dreier det seg om hans religiøse grublerier og kjærlighetsforhold - ofte mislykkede sådan - men tekstene er passelig tolkningsbare, de er heldigvis ikke overtydelige. Nå hører vi "I" og "we" istedet for for eksempel "she" og "her". Slik blir han personlig. Framføringen er ærlig, desperat og innoverskuende i et (til ham å være) nedstrippet lydbilde. Mange rolige sanger, ofte med piano eller orgel i framgrunnen. Som tidligere, hører vi hans mørke, intense stemme, men jeg syns han nå er mindre pompøs i stemmebruken. Dog blir han aldri for meg en veldig var fremfører av sine tekster.

Her er det mange gode melodier og fin lyrikk. Best liker jeg åpningskuttet, den nydelige "Into My Arms", som vel ikke har vært ute av min favoritt100-spilleliste det siste tiåret. Her synger han "I belive in Love", aner man plutselig en grad av optimisme i denne mørkemannen? Deretter kommer perlene på løpende bånd. "I do love her so... But I'll always be suffering.." synger han på den desperate "Lime-Tree Arbour". "People aint no good" handler ikke bare om hans misantropiske livsanskuelse.

People just ain't no good
I think that's welll understood
You can see it everywhere you look
People just ain't no good

We were married under cherry trees
Under blossom we made pour vows
All the blossoms come sailing down
Through the streets and through the playgrounds


Det skal noe nesten umenneskelig til å greie å følge opp disse tre første sangene, og det gjør da heller ikke Cave på Boatsman's Call. Resten av plata holder et jevnt høyt nivå med mange godbiter, og totalt sett er dette på grensen til et mesterverk.

Karakter: 9 av 10.
 
U

utgatt60135

Gjest
Nick Cave & The Bad Seeds - Boatsman´s Call (1997)



Jeg har mange plater med Nick Cave, men de er ikke de mest spilte her i gården så det var artig å prøve på et dypdykk i en av hans beste plater. Eller i allefall blant de bedre, selv om Nick og gjengen ikke pleier å gi ut noe dårlig album. Riktignok hadde jeg en gang From Here To Eternity som jeg likte så dårlig at jeg bare kasta den. Men det var en annen tid.

Nick Cave er alså en artist jeg har likt, men som heller ikke har fått frem de helst store ordene hos meg. Men dess mer jeg har hørt på Boatsman´s Call jo bedre har den glidd under huden som det heter. Den er personlig, dempet og innadvendt. Den har en fin varme og lunhet over seg. Jeg har alltid likt den mørke røsten, men ikke tenkt at han at han har noen stor og karakteristisk stemme. Han synger stort sett på samme måte hele tiden og kan virke noe kjedelig. Men jeg vet ikke, det er egentlig i liten grad for han evner å kommunisere godt alikevel. Jeg tror på det han synger om.

Musikerne gjør en solid jobb og veksler fint på språket om enn ikke alltid. Jeg liker godt bruken av klassiske intstrumenter hvor piano er ganske fremtreden. Bassgangen på Lime Tree Tree Abour er bare lekker. Man blir drar inn i låten på en flott måte. En av de beste låtene synes jeg. Det er mange kjærlighetssanger og plata ble vel også spilt inn i en periode hvor han hadde et kortvarig forhold til PJ Harvey uten at jeg vet om han har skrevet med henne i tankene.

Brompton Oratory skaper en flotte variasjoner med en delilig og enkel synthmelodi. Ofte er det enkle det beste. Nick synger sakte men på en veldig inderlig og vakker måte.

Etter hvert synes det som det blir litt mye av det samme, men på West Country Girl kommer den flotte raske bassgangen inn igjen og med litt trommer, akustisk gitar og violin får vi den variasjonen plata trenger. En flott låt og når den neste går over i langsom trekkspill blir det bare nydelig. Og violinutrykket på Idiot Prayer er noe jeg setter stor pris på.

Jeg tenkte først at jeg ikke ville gi den mer enn 7 fordi det blitt litt for ensformig og tenderer til kjedsomhet, men tåken her lettet litt selv om innvendigene ikke slipper taket helt.

8/10
 
K

Kaare G. Opsahl

Gjest
Fine anmeldelser av Nick Cave skiva. jeg er mest på linje med Lyngen. En meget god skive
 

Bent

Hi-Fi freak
Ble medlem
30.10.2008
Innlegg
2.737
Antall liker
613
Sted
Nordhordland
Flotte anmeldelser av Lyngen og united59. :)
Har faktisk ikke hørt denne skiva (tror jeg), men det må jeg nok få gjort noe med etter skryten den får her.
 

BurntIsland

Æresmedlem
Ble medlem
07.02.2006
Innlegg
10.307
Antall liker
16.946
Sted
Trondheim
Torget vurderinger
3
Gode anmeldelser av begge to. Jeg er nok tilbøyelig til å si at dette er verdt minst 9..
 

Anonym

Æresmedlem
Ble medlem
08.08.2008
Innlegg
11.500
Antall liker
1.192
Torget vurderinger
4
Takk for fin anmeldelse av The boatman's call, det er min favorittplate fra en artist jeg liker svært godt.
 

Townes

Æresmedlem
Ble medlem
03.04.2009
Innlegg
15.636
Antall liker
10.644
Sted
www.skranglefantene.com
Torget vurderinger
1
Gode anmeldelser av et fantastisk album.

Det kommer vel neppe som noen overraskelse da at jeg er mest på linje med united59 (som jo er nokså ofte). Holder denne, sammen med Abattoir blues/Lyre of Orpheus, som Cave's to mesterverk. Eg har et abnormt intenst forhold til The boatman's call. Har mye historie knyttet til den tiden da den kom i '97, så eg er nesten inhabil her. Evner ikkje å vurdere denne plata objektivt da den har betydd avsindig mye for meg. Eg tror kanskje eg har spilt denne månedlig siden den kom, og det er neppe mange andre plater som kan skilte med noe tilsvarende. Det er ei plate eg kan inn og ut, baklengs i søvne. Det er så endesløst vakker, både hva melodier, tekster, instrumentering og framføring angår, at ord rekker ikkje til for min del.

Eg hadde sikkert landa på 10/10
CEVBOF på 8.9/9 (Den er en het potet til å oppnå den hinsides prestisjetunge "CEVBOF mesterverk" tittelen).
 

Anonym

Æresmedlem
Ble medlem
08.08.2008
Innlegg
11.500
Antall liker
1.192
Torget vurderinger
4
Bent skrev:
Ok, det ser ut til at jeg bare kan bestille denne plata med en gang. ;)
Det er ikke noe å lure på, i mine ører er det en obligatorisk plate i enhver platesamling.
 

Brasse

Hi-Fi freak
Ble medlem
26.05.2008
Innlegg
5.095
Antall liker
9
Ei av mine absolutt favorittplater. Ganske tett opptil perfekt.
 

rolfozzy

Æresmedlem
Ble medlem
01.11.2005
Innlegg
16.530
Antall liker
7.529
Torget vurderinger
2
Bra anmeldelser av dere. Nick Cave. Yes!
 

Townes

Æresmedlem
Ble medlem
03.04.2009
Innlegg
15.636
Antall liker
10.644
Sted
www.skranglefantene.com
Torget vurderinger
1


Artist: '68 Comeback
Tittel: A bridge too fuckin' far
Label/År: SFTRI/1998

The dark side of the Sun

Nick Tosches tyner i si bok Unsung heroes of Rock&Roll Richie Unterberger for å gi ut en bok laget over samme lest, med den kontradikterende og ustødige semantiske tittelen Unknown legends of Rock&Roll. Men akkurat "unknown legend" er en dekkende beskrivelse for hvilken status dette albumet kanskje engang vil få, og blant enkelte kanskje allerede har. A bridge too fuckin' far er rett og slett klassikermateriale du aldri vil se på noen lister.

Fra ruinene av kultbandet Gibson Bros. etablerer Monsiuer Jeffrey Evans '68 Comeback. Med seg har han blant annet folk fra både Red devils (uinvidde må gjerne komme med Man Utd vitser her), the Gories, samt gitarist Jack Taylor fra Monster truck five. Det durer og går noen år og Jack Taylor gjør som rockegitarister titt og ofte gjør; dør av en overdose. Evans velger å hylle sin avdøde gitarist med å spille inn A bridge too fuckin' far. Foruten en solid håndfull egenkomponerte låter består dette veldig-nær-mesterverket av mer eller mindre outrerte tolkninger av klassikere fra Sun-artister som Johnny Cash, Carl Perkins, Roy Orbison og bluesgiganter som Slim Harpo, for å nevne noen.

21 låter er mye å svelge. Det blir ikkje mindre av at det er bakt inn i et forvrengt, høylydt, lydbilde hvor alt som er av knapper, er skrudd til 11. Ved første lytt kan A bridge too fuckin' far høres ut som det reneste soniske kaos. En vegg av vrengte gitarer og feedback møter lytteren, mens Evans synger, snakker og nærmest "messer" som seg hør og bør. Det ville være lett å avfeie A bridge too fuckin' far som nettopp dette; endeløs støy blottet for musikalske kvaliteter. Så feil kan noen kanskje ta. A bridge too fuckin' far er ikke langt unna å være en moderne klassiker innen punkrocpsychogaragebilly sjangeren. En sjelden sjanger forøvrig.

Hvorfor er dette så bra da, lurer du kanskje på? Det høres jo bare ut som en gjeng med no-goods som verken kan synge eller spille (en sannhet med visse modikfikasjoner), og som har sluppet ut fra øvingslokalet et år eller to for tidlig. Jo, dette er avsindig bra fordi det har nerve, intensitet, ekthet og ærlighet som 99% av artister stort sett kan ta rennafart og drite langt i å oppnå. Dette er så rett fra sjela som det kan få blitt. Det er så hjerteskjærende ekte at det er umulig å ikkje la seg bli helt bergtatt. Både av Evans egne perler, og de mange covere av kjente og kjære 50s/60s låter de freser igjennom.
'68 Comeback høres til tider ut som den store, stygge, slemme storebroren til Compulsive gamblers, Oblivians eller Tearjerkers, og det er kanskje ikke så usannsynlig, da både Jack og Greg Oblivian (Jack Yarber / Greg Cartwright) bidrar på A bridge too fuckin' far. De musikalske bånda er tette.

Av egenkomponerte låter kan den vakre balladen '68 med fordel nevnes. En vindskeiv elgitar driver låta fremover, og et kledelig lavmælt orgel lurer i bakgrunnen og skaper en unik atmosfære. Lydbildet er mye likt de mest lofi av alle lofi banda undertegnede hørte seg halvt ihjel på fra midten av 90 tallet. Omtrent det eneste som skiller '68 comeback fra disse er at de rocker betydelig hardere! Men på Muddy boots får eg seriøse assosiasjoner til god gammel Guided by voices. Både lydbilde og melodi har egenskaper som ikkje er lysår unna noe Bob Pollard kunne funnet på på en god dag i sine glansdager. Den noe outrerte blåseren er det vel heller tvilsomt at ville funnet veien til en gbv plate. En perle av en låt er det uansett. Også Kings road og In the company of kings må fremheves. Begge er signert Evans, og her demonstrerer han meloditeft av rang. Sistnevnte låt, hvor både tempo og intensitet er skrudd ned et par hakk, er blant platas definitive høydepunkt. Rein og skjær magi!

Det finnes naturligvis også låter som ikkje holder samme høye kvalitet som de nevnt til nå, men de er få. That's how my mind works er ikke like inspirerende som resten, men det er omtrent også eneste låta hvor jeg ikke får fot. Det meste er bunnsolid og vel så det.

Coverne er som sagt mange, og de er gode. Noen har de faret såpass hardt med at kan være vanskelig å kjenne dem igjen, sjøl for de som kan sin Sun, Chess og Excello historie til fingerspissene. Slim Harpo's Shake your hips er betydelig mindre stuerein og tilgjengelig enn Stones sin tolkning fra Exile on Main street, men nerven er her. Johnny Cash sin egen Get rhythm er heller nesten ikke til å kjenne igjen. The wall kjenner kanskje mange fra Cash's beste fengselplate, Johnny Cash at Folsom Prison (jo, den er bedre enn at San Quentin!), og Evans' tolkning av mannen som stirrer på veggen, er det lite å utsette på. Versjonen av Boomerang (Simmons, Wain) høres ut som om Hasil Adkins skulle ha fått seg et band som er like rape gal som han var. Nokså intense greier, men det svinger jo som juling, og det samme gjør Cal Perkins' Pink Pedal pushers. Tolkningen av Roy Orbison's Evergreen er uendelig vakker i all sin hjerteskjærende oppriktighet.Chuck Berry's Let it rock er direkte streit og rett fram i dette selskapet, og Jack Scott's signaturlåt The way I walk er også gjort relativt edruelig. Da er det mer vrient å høre New Orelans rytmene i Fats Domino's My girl Josephine.
De tøyer ikkje strikken for covere like langt som the Residents, men du skal ha bra kjennskap til originalene for å ta alle ved første lytt.

Det er altså en solid skjerv med gode, og riktige covere her, og det viser at '68 comeback vet så absolutt hva det er de holder på med. De kjenner og forstår sitt opphav, og dette er deres versjon av det som er rockens vugge. Alt gjøres med en nerve og intensitet få matcher. At de ikkje er 100% samspilte og samstemte til enhver tid er fullstendig underordnet her, det gjør egentlig det hele bare bedre. Enten tar du greia, eller så gjemmer du deg under teppet og snurrer Lee Ritenour platene dine.

Året etter '68 comeback gav ut A bridge too fuckin' far slapp de albumet Love always wins. Det albumet er på mange måter den snille utgaven av dette mørke, forvrengte mesterverket. Begge plater anbefales på det varmeste, men A bridge too fuckin' far gir deg litt mer å jobbe med. Platas eneste problem er egentlig at den er for lang. Det kan fort bli for mye å ta inn over seg, spesielt om man ikkje er klar for å bli fullstendig overkjørt av gitarer og vokal. Det er med andre ord ikke et album man kan dra fram i enhver sammenheng, den funker bare sånn passe bra en søndags morning i 0600 tida. På den annen side, er man i rette humøret, gir A bridge too fuckin' far lytteren uendelig mye. Dette er et band som gir absolutt alt, vrenger sjela si fullstendig, og får det ned på tape. Akkurat der er det mange som har mye å lære.

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

CEVBOF hadde sagt 8/9
 

Dazed

Æresmedlem
Ble medlem
29.01.2003
Innlegg
20.565
Antall liker
7.320
Sted
Sarpsborg
Torget vurderinger
2
Gode anmeldelser av Nick Cave, der. Føler jeg må bli bedre kjent med Nick cave. Har faktisnk ingenting av han selv, men liker og har hørt en del på "The Good Son"-albumet. ("The Weeping Song" etc.)

...Og en lysende eksemplarisk anmeldelse av Townes der! Snakk om god match mellom musikk og anmelder. Den plata der kunne fort fått en 1 eller 2 av mange andre, tenker jeg. ;) ...Så flaks for den, altså.
 
S

schitzo

Gjest
Townes som kulturminister !!!

Beste anmeldelsen jeg noen gang har lest ;D

Godt å se att det er andre som liker litt annerledes musikk der folk gir sjela si og litt til.
 
K

Kaare G. Opsahl

Gjest
Fantastisk anmeldelse Townes. Rundens beste. Kul plate. Helt nytt bekjentskap for min del. Takk for tipset larsg!
 

BurntIsland

Æresmedlem
Ble medlem
07.02.2006
Innlegg
10.307
Antall liker
16.946
Sted
Trondheim
Torget vurderinger
3
Det er godt å lese en anmeldelse skrevet av en som gir absolutt alt ;)

Vet ikke om jeg er klar for å gi toppkarakter her; til det er det for sjelden det passer å spille den, men jeg er enig i at det fins anledninger hvor denne plata passer aldeles utmerket.
 

Bent

Hi-Fi freak
Ble medlem
30.10.2008
Innlegg
2.737
Antall liker
613
Sted
Nordhordland
Dazed skrev:
...Og en lysende eksemplarisk anmeldelse av Townes der! Snakk om god match mellom musikk og anmelder. Den plata der kunne fort fått en 1 eller 2 av mange andre, tenker jeg. ;) ...Så flaks for den, altså.
Helt enig, fantastisk flott anmeldelse Townes. :)
 
U

utgatt60135

Gjest
Townes skrev:
Ved første lytt kan A bridge too fuckin' far høres ut som det reneste soniske kaos.
Hva i all verden er dette for noe intetsigende støyfullt vræl var min første tanke, men når jeg leser hva du skriver her så skal jeg gi den mange sjanser :).


Ahh .. du er god med penn .. ehh tastaturet alså!! Bravo nok engang :D.
 

united

Æresmedlem
Ble medlem
23.07.2009
Innlegg
25.746
Antall liker
39.905
Sted
Indre Østfold
Torget vurderinger
2
Slutter meg til skrytet, takk for en veldig god anmeldelse, Townes. :)

Den er god blant annet fordi den gir et så godt inntrykk av hvordan plata er. Da spiller det ikke så stor rolle om den får slakt eller ros, den blir verdifull uansett for en som ikke kjenner den.

Selv om den altså her får positiv omtale av en anmelder jeg liker mye av musikksmaken til, har jeg valgt å ikke sjekke den ut. Ikke foreløpig, i alle fall.
Livet er for kort til å gi alle plater en sjanse. ;D
 
Topp Bunn