Da er fredagen historie, så ikke noe til Deb Girnius før MÆD kom på, og tror ikke jeg var der sent heller, det ble rigget for harde livet
på hovedscenen. Hun dukket derimot opp mellom riggingen av to band, gull!
Ting tok litt litt tid, men så entret MÆD scenen. De imponerte fra første låt. Gruppa har jo blitt beskrevet som 80'ish i sound, og joda, men jeg
hørte inspirasjon fra flere tiår, likte dette godt!
Gruppa har også Eirikur Hauksson med på laget, han kom inn og var med på et par av låtene. Eirikur er stadig en av de beste hardrockstemmene
her til lands.
Gruppa leverte et tøft sett, MÆD ser jeg gjerne igjen.
Det var satt opp salgsstasjoner for drikke og mat flere steder på området. Det gikk ca en time mellom MÆD og neste artist.
Så kom Joe Lynn Turner på. Mannen fikk en del motvilje fra fansen, da han fikk jobb i Deep Purple, han hadde da for fanden ikke noe der å gjøre!
Men, det har roet seg litt nå, så det var bare å nyte en god konsert med mye trøkk. Vi fikk et fint utvalg fra karrieren, da bl.a. et knippe Rainbow-låter.
Som han selv sa, det er bare meg som spiller disse låtene nå.
Det samme gjelder nok de to låtene vi fikk fra Slaves & Masters albumet til Deep Purple. Irriterende bra, jeg må spille det albumet igjen.
Jammen fikk vi en tolkning av Highway Star også, det svingte bra.
På slutten ble det også en hyllest til Ronnie James Dio, da vi fikk en lang versjon av Long Live Rock & Roll, hvor han dro inn Lazy som et mellomspill,
det var veldig kult!
Kjente at kroppen ikke spilte på lag, er ikke helt i penga ennå, etter fallet for et par uker siden, så jeg avsluttet kvelden der og lot TNT være TNT.
Er uansett tilbake på Gressvik om noen timer.
/Morten