Både MDG og SV er vel eksponenter for symbolpolitikk, så det vil ikke forundre noen.
Vil det?
Neppe. Det slår meg at MDG (og kanskje SV, i siste tilfellet er det litt uklart for meg) verkar som om dei forhandlar om budsjett litt
som om dei var ein del av ei koalisjonsregjering. Noko Ap har sagt tydeleg at dei ikkje vil ha.
Så spørst det kva MDG og SV meinte når dei sa at dei støtta Støre. Dersom brotet berre betydde at «jau, vi stør Ap-regjeringa» (det betyr å stø budsjetta dei legg fram, slik dei fleste får med seg i samfunnsfag på skulen), men ikkje vil stilla partiet bak framlegget, er heile sirkuset «mæh». Då er det berre ei politisk marking med litt mykje armfekting. Heilt fair, det berre ser litt dumt ut.
Dersom det betydde at «nei, vi stør Ap-regjeringa berre dersom dei gjev oss akkurat det vi vil ha», er det berre sært, sidan alternativet er anten kaos*, eller at Sylvi vert statsminister. Mest sannsynleg det siste. Partileiaren som først og fremst har profilert seg på sykkelveg og palestinaskjerf. Då er det nærast eit patologisk tilfelle av symbolpolitikk.
SF vart politisk fødd med ei slik markering, mistillit med forventning om å kunne stø ei ny Ap-regjering (og Ap svara, sedvanleg maktarrogant, med at ikkje f om dei ville sitja på Gustavsens nåde, og lot Høgre danna regjering i staden).