Spolte tilbake. Jeg lærer bare at jeg kløner mye med språket og eksempler

. Etter å ha lest en gang til er jeg fortsatt er enig med deg med tolkning av digital teknikk.

Så gjør et siste forsøk på gjøre meg forstått.
Q: På hvilket grunnlag mener jeg
@MakkinTosken har rett?
A: Selv hvor upresist og missvisende det kan bli i kontekst av digital teknikk treffer Tosken innertier ved ikke tolke, men kun lese og forstå definasjonen for digital. Altså følge læreboken til punkt og prikk uten å legge til antageleser eller tolkninger.
Tosken leser "
Digitalt er en fullstendig diskret representasjon av informasjon." STOPP!
Så titter han på en analog skapt oscialtor med en komparator og observerer et mønster. "
Jaggu ser ikke dette ut som et digitalt signal."
Om vi skal korrigere denne observasjonen finner vi ikke noe i definasjonen av digital som hjelper oss. Vi må ty til læren om digitalteknikk og fra der se om digital muligens kan være mangelfult definert. Og det er dette Tosken terper på når han sier vi tilegner digital en egenskap definasjonen ikke innehar.
Og det er her jeg må medgi at Tosken er veldig presis sett i kontekst av definasjonen digital.
Dog fastholder jeg en oppfatning om at signalets hensikt er mer avgjørende enn denne obeservasjonen som kvalifiserer som digital fordi jeg finner det bedre samstemmer med læren om digitalteknikk som favner bredere enn et enkelt ord.
Det er flere svakheter med dette som gjør at det fremstår selvmotsigende.
For det første kan du ikke hevde at diskret representasjon betyr firkantpuls uten samtidig å ha tolket definisjonen. Du har da foretatt flere valg, deriblant "jeg velger å holde tid utenfor", men det står ikke i definisjonen.
I min versjon sier jeg: Det kreves at dataene skal være diskrete. STOPP. I dette ligger det at det ikke er opp til oss å velge.
Når du da trekker inn PWM så refererer du egentlig til et mentalt bilde, og ikke til den faktiske definisjonen. Her ligger det også at systemet kan ha flere verdier, men også mellomverdier i avlesningsøyeblikket.
Tosken hevder at andre driver med utøvelse av definisjonsmakt, men det er egentlig det han selv driver med når han legger til grunn egenskaper som ikke er gitt i definisjonen.
Som jeg har vært inne på, når vi legger til grunn definisjonen er det ikke tatt stilling til hvilke fysiske størrelser det digitale systemet skal representere. Når vi ønsker å digitalisere noe i komplett form, og har valgt å benytte et elektrisk binært system, så betyr det at vi må representere informasjonen fra det systemet vi skal digitalisere i en elektrisk binær form.
Dette gir oss to muligheter. Den ene er å se på en statisk fil som inneholder all informasjon om amplitude og tid, men også informasjon om avspillingshastighet. Når vi overfører dette som pakkedata overfører vi all denne informasjonen som statiske komponenter, men for å gjøre den faktiske overføringen er vi avhengige av en eller annen form for elektrisk signal.
Der kommer vi til den andre muligheten for å betrakte dataene, altså i signalform. For at mottakeren skal kunne motta diskrete verdier må den bruke samme sett definisjoner som avsender, og alt må være binært og ha identifiserbar tidssignatur. Hvis noe av dette mangler forsvinner muligheten for å overføre diskrete verdier.
Så med andre ord, et digitalt signal kan ikke være digitalt uten at dataene er representert av diskrete verdier, og et signal kan ikke eksistere uten tid. Det er definisjonen på signal som bestemmer at tid er en komponent. Definisjonen på digitalt bestemmer at dataene må representeres diskret.
Hvis vi bestemmer at digitalt betyr noe som ser binært ut har vi laget en tolkning som sier "det skal se ut som om det er binært".
Hvis vi bestemmer at digitalt betyr pulser med analoge data kodet inn analogt så sier vi "digitalt er en diskret representasjon av nivå, men dette kan fravikes for tidsdomenet".
Ingen av disse har støtte i definisjonen, og innebærer stor grad av fri tolkning.