Alt til hus og bolig Vakkert Design (møbler m.m.)

[ePi]

En sjelden arkitektperle signert Wenche Selmer | Et hjem hvor arkitektur og natur møtes i perfekt balanse

Gamle Mossevei 82 er et arkitektonisk mesterverk. Huset er tegnet av den prisbelønte arkitekten Wenche Selmer, kjent for å forene modernismens stramme

www.finn.no

 

[Proethifi]

En sjelden arkitektperle signert Wenche Selmer | Et hjem hvor arkitektur og natur møtes i perfekt balanse

Gamle Mossevei 82 er et arkitektonisk mesterverk. Huset er tegnet av den prisbelønte arkitekten Wenche Selmer, kjent for å forene modernismens stramme

www.finn.no

Nesten imponerende hvordan ingen av bildene av utsiden av huset, har klart å få med seg 4-felt-motorveien E6, som ligger rett paralet med veien som huset ligger i…

 

[Tweedjakke]

Nesten imponerende hvordan ingen av bildene av utsiden av huset, har klart å få med seg 4-felt-motorveien E6, som ligger rett paralet med veien som huset ligger i…

Huff. Elles var det noko herleg meditativt over utsikta over dei gule åkrane, og fine fargar ;-( Eg reknar med at tomta 85.1 skjermar litt for å sjå E6, men neppe for lyden?

Men Wenche Selmer, altså.

 

[Proethifi]

Huff. Elles var det noko herleg meditativt over utsikta over dei gule åkrane, og fine fargar ;-( Eg reknar med at tomta 85.1 skjermar litt for å sjå E6, men neppe for lyden?

Men Wenche Selmer, altså.

Det er en voll, ved siden av E6-en, men ingen støymur. Men hvis du går ut av hoveddøra og kommer fram til tuvjahekken, er du halvveis til E6-kjørefeltet..

Huset er 55 år gammelt, med dårlig hold på varmen. Så kunne nok vurdert å drenere rundt huset, sette opp en mur ekstra på utsiden av nåværende mur, for så å utvide veggene til 45 cm inklusiv isollasjon. Hvis man også skifer taket i samme omgang, og bygger det opp med ytterligere 40 cm isolasjon der, pluss skifter alle vinduer og dører til 3-lags-glass. Så vil nok det hjelp på lyden og varmetapet. Men det vil jo fortsatt være støy i hagen forand huset….

Det store murbygnings-komplekset i bakgrunnen er Veterinærinstituttet på Landbrukshøyskolen på Ås..

 

[Tweedjakke]

Huset er 55 år gammelt, med dårlig hold på varmen

Du har heilt sikkert rett i absolutt heile arbeidsplanen, men kor mykje av uttrykket vil då vera att?

Eller, spurt på ein annan måte: Kan ein gje eit nybygg i 2025 same uttrykket som Selmer gjorde?

Var nett på besøk i eit 2020-funkishus i eit av dei betre stroka i bygda. Mykje fint, både huset, romløysing (iallfall sidan familien ikkje fyller opp med bøker, plater og ugjort husarbeid og avsindige mengder rot, slik vi gjer), utsikt og inneklima. Men det var (som vanleg) ikkje ei einaste overflate eg trur vil sjå betre ut om tredve år.

Eg veit eg ville hatt det langt betre i dei husa Selmer teikna, sjølv om eg måtte gått med ullsokkar store delar av året.

 

[Proethifi]

Du har heilt sikkert rett i absolutt heile arbeidsplanen, men kor mykje av uttrykket vil då vera att?

Eller, spurt på ein annan måte: Kan ein gje eit nybygg i 2025 same uttrykket som Selmer gjorde?

Var nett på besøk i eit 2020-funkishus i eit av dei betre stroka i bygda. Mykje fint, både huset, romløysing (iallfall sidan familien ikkje fyller opp med bøker, plater og ugjort husarbeid og avsindige mengder rot, slik vi gjer), utsikt og inneklima. Men det var (som vanleg) ikkje ei einaste overflate eg trur vil sjå betre ut om tredve år.

Eg veit eg ville hatt det langt betre i dei husa Selmer teikna, sjølv om eg måtte gått med ullsokkar store delar av året.

Det var allerede etterisolert på loftet, men tilstandsrapporten viste noe om at mulig måtte skifte takhellene om noe tid. Det går da ann å unngå å heve taket. Samtidig må nok pipa og luftavtreksrørene tas i samme omgang.

Veggene er tynne, mulig 10 cm som var vanlig på 1970-tallet. I og med at tilstandsraporten beskriver fukt, så må man drenere rundt boligen. Hvis man da legger på en 30 cm grunnmur, samt isolering på den, så den eneste forskjellen er at veggene vil bli tykkere, samt at det blir tykkere glass på hvinduer og dører. Da vil vell huset utenfra stort sett se likedan ut? Ellers vil det vell være stort sett det samme? En hus som råtner, er det ikke gøy å bo i…

Men innsiden av huset, vil være det samme.

Men når huset blir bedre isolert, trengs det jo bedre lufting i boligen…

https://ds.privatmegleren.no/proxy/webtop/pm/81531/document/4ab7009b-8df0-4919-9b01-28f57ba3736c

Kan koste penger å få satt dette huset i stand…

 

[duc916]

Det store murbygnings-komplekset i bakgrunnen er Veterinærinstituttet på Landbrukshøyskolen på Ås..

<Pirkemodus>
Det er de 3 bygningene til venstre som er instituttet, resten er Veterinærhøgskolen.

 

[ePi]

Eller, spurt på ein annan måte: Kan ein gje eit nybygg i 2025 same uttrykket som Selmer gjorde?

Morsomt spørsmål. Hvordan ville (eller kunne?) et Selmer-hus sett ut, bygd i 2025 og bygd etter dagens forskrifter ikke minst?

 

[Proethifi]

Morsomt spørsmål. Hvordan ville (eller kunne?) et Selmer-hus sett ut, bygd i 2025 og bygd etter dagens forskrifter ikke minst?

Hvis veggene er tykkere, samt taket er tykkere, så går det vell fint? Det vil man uansett ikke se inne i boligen.

 

[Tweedjakke]

Hvis veggene er tykkere, samt taket er tykkere, så går det vell fint? Det vil man uansett ikke se inne i boligen.

Eg er litt ueinig?

Eg meiner at slike ting: kor tjukke vegger, tak og glas er, og kor tett huset er generelt, gjer noko med kjensla av å vera i huset. At ein ting er overflater i furu, ei anna ting når ein kjenner at huset er furu?

Akkurat som det gjev ei spesiell kjensle av å vera i eit lafta tømmerhus (sjølv om det er skjult maskinlaft) eller murhus (desse er ulike) kontra moderne reisverkshus? Eit lafta hus knirkar i vinden, men kjenst likevel tungt og solid. Med tynt tak, slik eg trur det gjerne var på Selmer sine hus, opplever ein regnet på ein annan måte. I eit eldre hus merkar ein tydeleg når snøen legg tungt oppå og langs veggene.

Tek eg feil?

 

[Proethifi]

Eg er litt ueinig?

Eg meiner at slike ting: kor tjukke vegger, tak og glas er, og kor tett huset er generelt, gjer noko med kjensla av å vera i huset. At ein ting er overflater i furu, ei anna ting når ein kjenner at huset er furu?

Akkurat som det gjev ei spesiell kjensle av å vera i eit lafta tømmerhus (sjølv om det er skjult maskinlaft) eller murhus (desse er ulike) kontra moderne reisverkshus? Eit lafta hus knirkar i vinden, men kjenst likevel tungt og solid. Med tynt tak, slik eg trur det gjerne var på Selmer sine hus, opplever ein regnet på ein annan måte. I eit eldre hus merkar ein tydeleg når snøen legg tungt oppå og langs veggene.

Tek eg feil?

Vell, min bestefar bygde sitt eget hus på 1930-tallett, hvor veggene var tømret men skåret. Yttersiden hadde planker utenpå tømmeret. Taket var steinheller. Det huset, bortsett fra muren, som tok inn litt vann, fungerte helt som et godt hus i dag, men var ikke så tett.

Har også vært med å renovert et hus hvor innerdelen var tømmerhus fra 1700-1800 -tallet. Der ble det lagt glava isolasjon utenpå tømmeret, vindpapp, før plankelag ytterst. Taket var steinheller, hvor de ble lagt vannsperre under steinen. Disse husene fungerer bedre enn hus som var bygde i 1970, dette da de gamle husene hadde vegger som var tykkere pga. tømmeret. Tømmeret gjorde at huset holdt varmen om vinteren og hold på kjøligheten om sommeren. Da isolasjonen av veggene fra yttersiden ble skiftet til glava, ble det funnet sagfliss i veggene, som ble brukt som isolasjon tidligere.

Det virker som om det kom endel problemer i norsk husbyggning i overgangen fra tømmerstokk-ramme-hus, som hovedsakeligt ble bygget før 2. verdenskrig, og til tynne-planke-ramme-veggers-hus, som ble bygget etter 2. verdenskrig, hvor alt skulle være billigt, og som også var kalde hus. I 1970 var husveggene 10 cm tykke. På grunn av overnevnte, er jeg skeptisk til å bo i dårlig isolerte hus, tom. 1970-tallet, som også kunne ha problemer med fukt…

 

[Tweedjakke]

Det virker som om det kom endel problemer i norsk husbyggning i overgangen fra tømmer-ramme-hus, som hovedsakeligt ble bygget før 2. verdenskrig, og til tynne-veggers-hus, som ble bygget etter 2. verdenskrig, hvor alt skulle være billigt, og som også var kalde hus. I 1970 var husveggene 10 cm tykke. På grunn av overnevnte, er jeg skeptisk til å bo i dårlig isolerte hus, tom. 1970-tallet, som også kunne ha problemer med fukt…

Eg trur eg skjønar (du kan openbert veldig mykje meir enn meg om dette).

Det eg har av nærkontakt med etterkrigshus med tynne vegger er huset til farmora mi (byggeår 1954) og til svigermor (byggeår 1963); det eine einebustad og det andre rekkjehus. I båe er det dårleg grunnmur (tynn, og med mykje graps i støypen), tvilsam drenering og tynne vegger/vindaugo. Eg budde også fem år i ein blokk på Veitvet (1953, trur eg): Der var prosjektert levealder ved bygging ca. 25 år, men det hadde vore ein god del oppgraderingar undervegs, så dei står sikkert til dei vert 100, minst.

Alle desse, men først og fremst småhusa, har ei distinkt kjensle (og litt lukt, sånn «kjellarlukt») av fukt. Samtidig er dei kalde, og litt trekkfulle, og den fukta kjenst ikkje lik som fukt i tettare og meir moderne hus. Svigermor bygde ut midt på 1990-talet, og den delen har vesentleg dårlegare inneklima.

Du har sannsynlegvis rett i kritikken av byggeteknikk før 1970. Likevel er det noko lett, og naturleg, ved desse Selmerhusa. Noko som leier tankane min mot bildesign frå same tida. Trur eg påpeikte det same då @superhkm viste fram Pierre Koenings Case Study House #21 frå 1959. Med norske 2025-briller ville vi rekna det som bølgjeblekkskur (det funkar sikkert i LA).

Hjeltnes har eit prosjekt der han strekte materialteknikk så langt han kunne for å få tynnast mogleg vegger, eg trur det var dette:

goksoyr-walderhaug-engen-lohne | hjeltnes

www.hjeltnes.as

https://archello.com/project/goksoyrwalderhaug-engenlohne

The project is located in the northwestern suburbs of Oslo on a very limited plot. The outer fully insulated walls of the house are only 10cm deep, constructed with sheet steel, VIP-insulation and aerogel glass panels. This modern construction method is despite its cost relevant because it provides more area in this tight situation.

Det er tech, men samtidig har det noko av det lette ved seg.

Edit: Liknande materialbruk i kapittel sju av denne episoden:

Arkitektens hjem: 3. Knut Hjeltnes - NRK TV

Arkitekter jobber daglig med å tegne fantastiske boliger for andre, men hvordan bor de selv? Charlotte Thiis-Evensen har besøkt seks norske arkitekter for å snakke om hva som skaper et godt hjem. I dag: Knut Hjeltnes. (3:6)

tv.nrk.no

 

[Proethifi]

Eg trur eg skjønar (du kan openbert veldig mykje meir enn meg om dette).

Det eg har av nærkontakt med etterkrigshus med tynne vegger er huset til farmora mi (byggeår 1954) og til svigermor (byggeår 1963); det eine einebustad og det andre rekkjehus. I båe er det dårleg grunnmur (tynn, og med mykje graps i støypen), tvilsam drenering og tynne vegger/vindaugo. Eg budde også fem år i ein blokk på Veitvet (1953, trur eg): Der var prosjektert levealder ved bygging ca. 25 år, men det hadde vore ein god del oppgraderingar undervegs, så dei står sikkert til dei vert 100, minst.

Alle desse, men først og fremst småhusa, har ei distinkt kjensle (og litt lukt, sånn «kjellarlukt») av fukt. Samtidig er dei kalde, og litt trekkfulle, og den fukta kjenst ikkje lik som fukt i tettare og meir moderne hus. Svigermor bygde ut midt på 1990-talet, og den delen har vesentleg dårlegare inneklima.

Du har sannsynlegvis rett i kritikken av byggeteknikk før 1970. Likevel er det noko lett, og naturleg, ved desse Selmerhusa. Noko som leier tankane min mot bildesign frå same tida. Trur eg påpeikte det same då @superhkm viste fram Pierre Koenings Case Study House #21 frå 1959. Med norske 2025-briller ville vi rekna det som bølgjeblekkskur (det funkar sikkert i LA).

Jeg har nok bare sett fordeler og ulemper med hus fra forskjellige tidsaldre, og hvordan de ble bygd om, men har ikke noe praktisk erfaring med byggekrav, der bør du nok nesten spørre tømmrere som theshy,.

De 2 husene jeg har beskrevet over, har også hatt tilbygg, som har kommet fra forskjellige tidsaldere. Men må vell vedgå, at et tømmer-stokk-rammet hus, med godt drenert og tørr kjeller, samt tett tak som er isolert, med nye vinduer, har vært de jeg har likt best. Jo tettere husene blir, jo mere må man få sirkulasjon av luft, samt ha grei luftfuktighet, for å få et greit inneklima,

Har sett et tømmerstokk hus fra 1800-tallet, hvor kjelleren var våt av vann på innsiden av betongmuren. Etter at kjelleren ble drenert på utsiden ble kjelleren helt tørr. Utfordring med fuktige 1950-talls hus, er problemer med sopp og råte, noe som ikke hjelper på inneklimaet. Samt at hvis de er elektrisk oppvarmet, så fyrer man for kråkene… Dette er et større problem, hvis man bor i deler av landet hvor vintertemperaturer fint går ned på minus 30 -tallet ute.

https://www.sintef.no/globalassets/upload/byggforsk/forbrukerveileder_miljoriktig_oppussing.pdf/

Det er nok ikke et svart-hvit skille på hva som er riktig og galt, men tiltak man gjør får forskjellige konsekvenser, som man må håndtere.

 

[PeriodeLytter]

Det er sånn "øko-brutalisme"-estetikk, er det ikkje? Unekteleg kan betong og natur sjå bra ut saman. Iallfall på kunstferdige foto. Frå Barbican, London:

Vis vedlegget 1145214

What is eco-brutalism? The naturalistic planting that pairs perfectly with brutalist design, and how you can get in on this emerging trend

The angular concrete shapes of this modern architectural movement work beautifully when enhanced by natural planting for a softer edge

www.homesandgardens.com

https://parametric-architecture.com/what-is-eco-brutalism/

Tonnevis av Google-treff, mange datert 2025, om du søkjer etter «eco brutalism».

Første jeg tenkte på var denne tv-serien