Tenk så kjedelig det hadde vært hvis det var slik at noen som har helt rett i alt skrev ett innlegg og så var tråden stein død etterpå.
|
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
"de som jobber med dette". Hvem?
Da er det jo godt du kan idiotforklare oss, her også.
Jeg, i motsetning til deg, tror ikke alle er idioter, heller ikke de som jobber i dagligvarebransjen. Jeg tror heller ikke de har noe sterkt ønske om
åpenhet rundt eller innsyn i hvor i verdikjeden påslagene er størst. Det inkluderer forøvrig Tine, Nortura osv. også. Jeg tror alle ville være tjent med mer
innsyn i hvordan markedet faktisk fungerer.
På tale om innsyn - det er visst ikke mulig å finne ut nøyaktig hvor mye bransjen bruker på lobbyvirksomhet og politisk påvirkning, det kunne vært
artig med nøyaktige tall der. Med fare for å bli idioterklært igjen er det kanskje ikke helt urimelig å anta at det er snakk om betydelige summer.
Det vi imidlertid vet er at bransjen er størst i landet på markedsføring, og svir av 5 milliarder i året på det. Eller nærmere 2% av
omsetningen om du vil.
Ifølge dem selv er alt dette for å gi oss lavest mulig priser. Det kan man selvsagt tro på om man vil.
- Ble medlem
- 24.08.2018
- Innlegg
- 4.768
- Antall liker
- 3.130
Vil jo tippe markedsføringen har til hensikt å selge mest mulig varer
Ta kunder fra konkurrentene, ja. Det er jo grenser for hvor mye Pepsi Max og Grandiosa vi klarer å sette til livs.
Men hvor mye penger brukes på dette hylleplasseringstullet, hvor vareleverandørene (merkene) betaler for å få en gunstig hylleplass. Etter hva jeg har forstått, så er det betydelige summer, som til slutt blir en del av prislappen i butikken. Disse tallene er også en del av hemmeligholdet - konkurransemessige hensyn som det heter.Sist redigert:
Hvis dette ender med at de må punge ut gjett èn gang på hvem som betaler dette til slutt..
4,9 milliarder i gebyr til Coop, Norgesgruppen og Rema
Konkurransetilsynet ilegger Coop, Norgesgruppen og Rema til sammen 4,9 milliarder kroner i overtredelsesgebyr for brudd på konkurranselovenkonkurransetilsynet.no
Hvor ofte besvimer en person på toget ?.Det skal de ha tall på, i sitt system for avviksrapportering. Svært sjeldent vil jeg tro. Anektdote: Naboen min som bodde i Oslo i tyve år og pendla med tog til jobben hver dag, hadde opplevt en gang at en mann falt sammen. Det var hjerteinnfarkt.Noen kommunikasjonsdirektører svarer ikke på samme måte som andre kommunikasjonsdirektører...
– Det er umulig å si om de besvimte fordi toget var fullt, eller om de besvimte på grunn av andre årsaker. Vi har ikke pasientjournal på alle som reiser med togene våre, sier kommunikasjonsdirektør i VY, Åge-Christoffer Lundeby til NRK.
Tre besvimte på stappfullt tog til Oslo
Toget fra Drammen til Oslo var så fullt at hundre personer måtte stå igjen på perrongen da det gikk.
www.nrk.no
En besvimelse er innafor "av andre årsaker". Men tre..... . Svaret hans er mer enn arrogant.
Tror kommunikasjons rådgivere går på de samme skolene.
Tynne barn på Gaza er jo også pga underliggende sykdommer
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.848
- Antall liker
- 15.701
Jeg tenker da f.eks. på folk hos Kunkurransetilsynet, i relevante departementer eller akademikere. Altså folk som har som arbeid å ha en grei ide om hva som foregår i matvarebransjen i Norge.
I almuen er jo forklaringen såre enkel - nordmenn blir stadig mer sodomert av matvarebaronene. Det er som nenvt vanskelig å finne spesielt gode tegn på dette i regnskapene til de relevante aktørene og også Konkurransetilsynet sier f.eks at marginene i bransjen er lave. Det hindrer selvsagt ikke the usual suspects i denne tråden å harselere med når noen forteller noe så teit siden folk her åpenbart mener å vite noe helt annet, da altså i strid med hva de som faktisk jobber med dette stort sett sier.
Det er knappest noen som vet hvordan prisen endrer seg gjennom logistikk, foredling, distribusjon ut til de enkelte butikkene, svinn osvosv mellom en bonde som produserer poteter og til man kan gå på sin lokale sjappe for å kjøpe det. Det er heller knapt noen som vet om butikken tjener penger på akkurat det produktet man kjøper uansett hvor dyrt man selv måtte synes det er.
Nettopp, og det er kjernen i mye av skepsisen til bransjen. Den er veldig lite transparent og gjør, etter min mening, lite for å være mere transparent.
Blir de gått på klingen er svaret ofte at man ikke kan svare pga konkurranse hensyn.
Og, fortsatt min mening, vertikale kjeder gjør innsyn enda mere vanskelig.
Øvrebekk ser litt på datasentre...
Burde vært en valgkampsak
KOMMENTAR: Hvor er de kritiske spørsmålene til den ukritiske satsingen på datasentre i Norge?www.aftenbladet.no
Ingen har visst hvor mange datasentre som finnes i Norge inntil nylig.
Da E24 fikk tilgang til den første registrerte listen hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i juli, var antallet 58. Antallet registrerte datasentre i Norge har nå økt med hele 25 prosent til 73 bare på en måned.
Det årlige strømforbruket fra datasentre har også økt, fra 822,14 GWh i 2022 til 1612,88 GWh i 2024, en vekst på 96,2 prosent, ifølge tall fra Elhub.
Mest vekst av alle
Datasentre er en av sektorene NVE i sin siste kraftmarkedsanalyse mener kommer til å bidra mest til veksten i kraftforbruk i årene framover.
«Selv om slike analyser er svært usikre, tyder de på at kraft til datasentre vil mangedoble seg i Norge fra dagens nivå mot 2050,» skriver NVE.
I Sør-Rogaland alene er det reservert 573 megawatt til datasentre, mens ytterligere 518 megawatt står i kapasitetskø, skrev Aftenbladet i mai.
Hvis disse blir realisert med kontinuerlig drift, vil det tilsvare cirka 10 milliarder kWh per år. Dette er mer enn strømforbruket til alle hjem i Rogaland, Agder og resten av prisområdet som kalles NO2. Tonstad datapark, der prosjektering pågår, er ikke med i Statnetts oversikt. Målt i kapasitet kan dette bli større enn Googles mye omtalte datasenter i Skien.
Støvsuge Nord-Norge?
Totalt er det mottatt forespørsler fra datasentre om 9829 MW på landsbasis, altså et årsforbruk på 86,1 TWh. Dette er over dobbelt så mye som strømforbruket til alle norske husholdninger (39 TWh i 2024).
I juli kom nyheten om enda et datasenter, i Narvik. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom blant andre Aker (som egentlig skulle bygge en hydrogenfabrikk, som viste seg å ikke være lønnsom) og det amerikanske KI-selskapet OpenAI.
Datasenteret vil på sikt bruke opptil 290 MW strøm, det samme som tre ganger forbruket til Nord-Norges tredje største by, Harstad.
Strømforbruket er så stort at det vil kunne påvirke strømprisen i hele Nord-Norge, sa administrerende direktør i Nordkraft, Eirik Frantzen til Harstad Tidende.
Hvor mye trenger vi?
Datasentre er viktige for samfunnskritiske funksjoner og tjenester, ja.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) mener, for eksempel, at de funksjonene samfunnet er mest avhengig av bør kunne leveres fra datasentre i Norge for å kunne gi tilstrekkelig ytelse i fred, krise eller krig.
Men hva er egentlig vårt nasjonale behov for datalagring målt i TWh? Kan det skilles mellom ulike kategorier av behov for datalagring?
Selv om det er satt begrensninger på kryptovalutautvinning i norske datasentre, viser et svar til Stortinget fra digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) at en tredjedel av all strøm til datasentre i 2023 ble brukt til produksjon av kryptovaluta. Er det dette vi skal bruke opp strømmen til?
Alt dette er ubesvarte politiske spørsmål.
Data som eksportindustri
De store datasenter-selskapene som etablerer seg i Norge nå er tydelige på at de ikke etablerer seg her for å lagre norske data. Det er fordi de kan bruke fornybar kraft fra Norge til å eksportere data til andre land.
Mange av disse selskapene har et krav til 100 prosents karbonfri dataprosessering. Derfor er fornybar energi et fortrinn som benyttes for å «selge» Norge overfor de store datasenteraktørene.
Dette er mulig fordi fra 2020 har flere milliarder kroner blitt investert i å bygge nye sjøfiberkabler til utlandet. Norge er digitalt koblet til resten av verden gjennom 12 undersjøiske fiberkabler. Halvparten av disse er i privat eierskap.
«Datasentre er den nye eksportindustrien Norge trenger,» ifølge Bjørn Rønning, daglig leder i Norsk Datasenterindustri. Blant argumentene for dette er at datasentre som planlegger eksport ikke trenger subsidier.
Nettleie
Men hvem skal betale?
Statnett har plikt til å knytte alle som ønsker å bruke eller å produsere strøm til nettet, men det må avklares om det er ledig kapasitet i nettet og om tilknytningen medfører nettinvesteringer.
Datasentre står for nesten halvparten av all reservert kraftkapasitet i regionen Rogaland og Agder.
Statnett må investere 17–23 milliarder kroner i nettforsterkninger for å håndtere veksten, ifølge Statnetts områdeplan for Rogaland og Agder.
Nettutbygginger finansieres av nettleien. Så selv om Norgespris kanskje gjør spotprisene forutsigbare, vil et frislipp av datasentre føre til at nettleiedelen av strømregningen kan øke betydelig i årene framover.
Fyre for kråkene
Spillvarme fra et slikt anlegg er betydelig. Mange av datasentrene har ikke hatt noen plan for å utnytte spillvarmen, altså fyrer de for kråkene samtidig som de bruker store mengder kraft.
Regjeringen har derfor innført krav til utredning av hvordan spillvarmen kan utnyttes.
Men i NVEs veileder om kost-nytteanalyse av overskuddsvarme heter det at «forskriften krever ikke en fullstendig samfunnsøkonomisk analyse. Tiltakshaver skal bare gi en enkel beskrivelse av fordeler og ulemper med å utnytte overskuddsvarmen i et samfunnsøkonomisk perspektiv».
Hvis ikke disse utredningene er basert på konkrete planer og baserer seg på luftige konsulentrapporter, er vi like langt.
Kritiske spørsmål?
Tor W. Andreassen, professor emeritus NHH og leder av faglig råd i Open Innovation lab of Norway, skrev i et innlegg i DN i mai i fjor at datasentre bidrar relativt lite til sysselsetting sammenlignet med andre industrier, spesielt etter byggefasen.
Og jeg har ikke engang nevnt påvirkningen dette kommer til å ha på naturen, dersom enorme mengder kraft, i stor grad vindkraft på land, skal bygges ut for å drive datasentre som skal eksportere datakraft til utlandet.
Og hvor går pengene? Noe tilfaller noen kommuner i form av eiendomsskatt. Og selskapene betaler selskapsskatt. Men er det noen som spør hvor de store inntektene ender opp? Ren eksport av kraft ender tross alt hos staten. Mange datasentre har utenlandske eiere.
Regjeringens politikk med at modne prosjekter skal prioriteres i nettkøen gjør ikke noe annet enn at datasentre kommer foran i køen. Det ligger ingen samfunnsøkonomisk- eller konsekvensanalyse bak.
- og Nordkraft direktør Frantzen synes det er helt flott at det blir høye strømpriser i nord…. Har har vel bonusi tankene…
Det har han garantert, det er ytterst merkelig hvor godt man må betale folk for å styre selskaper der pengene renner inn enten man vil eller ikke.
Overbetalte ledere i bom og strømselskaper skulle hatt betalt som en ordinær statlig byråkrat.
Strømprisene har gått i taket. Det har også kraftsjefenes lønn.
Økte lønnen med 32 prosent på fem år.www.aftenposten.no
Glem ikke de over 67 da …
Eigentleg burde dei haldt seg til folk fødd tidleg medio januar 72
^^Bakteppet er at en økende andel unge mottar arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, det ville vel ikke gitt mening å inkludere andre aldersgrupper enn den man søker å lære om.
Det hadde sikker vært best.Eigentleg burde dei haldt seg til folk fødd tidleg medio januar 72
Trenger ikke si så mye mer, bruke penger på svindyre prosjekter som
Kunne vært løst på en bedre måte er jo blitt en spesialitet..
Nygårds togplan gjennom kvikkleire: – Galskap!
Store områder med kvikkleire gjør regjeringens togplan i Østfold til en katastrofalt dårlig idé, mener jernbaneekspert.
www.nettavisen.no
^Han foreslår et billigere og enklere alternativ gjennom midtre Østfold, men myndighetene og Bane Nor avviser at det finnes bedre løsninger og holder fast ved dagens planer, til tross for lokal og faglig kritikk.
Det har lenge vært diskutert å dra linja utenom Fredrikstad, som tross alt er en omvei, og la den gå direkte fra Råde til Sarpsborg. Etter hva jeg har forstått er
kvikkleireproblematikken i og rundt Fredrikstad, og ved å gå utenom kunne man fått en billigere løsning som også ville gitt kortere reisetid for alle andre enn
de med destinasjon Fredrikstad.Ford i skattekrig: – Må kjempe med nebb og klør
Ford vil donere bilene til norske skoleelever, men på grunn av norske skatteregler, kan de i stedet ende hos et huggeri i Tyskland.e24.noJeg imøteser en stormfull selvkritikk:
Det er ingenting som å møte seg sjøl i døra.
LOs "det er veldig små plasseringer" er rimelig umusikalsk.
Vi må vel forvente at de umiddelbart selger seg ut, ingen unntak.
- Ble medlem
- 04.04.2011
- Innlegg
- 1.759
- Antall liker
- 841
Drapet på Kampen: Arbeidsgiver varslet selv PST og politi om siktede i sommer
Politiet og PST bekrefter at de gjennom det private barnevernstiltaket til Gemt AS fikk varsler og bekymringsmeldinger om 18-åringen siktet for drapet på Tamima Nibras Juhar (34). Varslene førte til en økt bekymring for høyreekstreme holdninger, ifølge leder for forebyggende enhet i Oslo...
www.nrk.no
Jeg dro til mitt lokale rådhus i dag for å forhåndsstemme.
Servicetorget var ubetjent mellom 11 og 12. Litt merkelig under to uker før valget, regner med det er flere enn jeg som benytter
lunsjpausen til slikt.
Da jeg kom tilbake rett over 12 satt det ikke mindre tre (3!) personer der. Jeg fikk avlagt min stemme så alt greit sånn sett, men
snakk om å ikke ta hensyn til de innbyggerne man skal tjene. Det burde la seg gjøre å fordele timene litt mellom de tre, så de i det
minste ikke behøvde å stenge helt akkurat i lunsjtiden nå de siste ukene før valget.
Jeg antar at valgloven krever de må være minst to, men selv det burde være gjennomførbart når de tross alt var tre.Den andre av Teflonkameratene nemlig Jens Stoltenberg har nå også en anmeldelse på seg. Og det gjelder det s.k. Pensjonsranet (samordningsregelen) som blei innført i 2011, Som medfører at offentlig ansatte født mellom 1944 og -62 mister deler av tjenestepensjonen hvis du fortsetter å jobbe etter 67år, jobber du til 72 mister du alt !
Fra 2011 - 2025 har Staten stjålet 5.2 milliarder fra 30.000 pensjonister !
Det hører med til historien at dette var utilsiktet og de forstod ikke utfallet når endringen ble innført sier bl.a Stoltenberg.
Men Stoltenberg skjønte såpass..... .
"Stortingsrepresentantene fikk en ny ordning 1. januar 2012 og er unntatt fra å tape opptjent tjenestepensjon"
"tirsdag 19. august, leverte to representanter fra pensjonister en anmeldelse på politihuset på Grønland i Oslo. Den er signert av til sammen 52 pensjonister fra forskjellige lag, blant dem advokater, økonomer, politietterforskere og andre folk."
Jens Stoltenberg, Pensjon | Jens Stoltenberg anmeldt av pensjonister for bedrageri
Et solid knippe som er med på dene artikkelen under her;
Nina Witoszek, professor ved Civitas Universitet i Warszawa
Eva Joly, advokat, Paris
Unni Bjelland, pensjonist, seniorskattejurist og advokat
Lily Bandehy, forfatter og spaltist i Nettavisen
Pensjon, Pensjonsreformen | Stortinget må fjerne samordningsfellen og betale tilbake
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.848
- Antall liker
- 15.701
Fra en av ariklene det er lenket til
Kort fortalt dreier det seg om et pensjonsran der tjenestepensjonen til offentlig ansatte født mellom 1944–1962 blir lavere jo lenger de jobber (en tjenestepensjonsordning er en pensjonsordning som arbeidsgiver har opprettet for sine ansatte. Ordningen gir ytelser som kommer i tillegg til folketrygden).
Det er snakk om penger som de ansatte selv har betalt inn til ordningen og som skulle komme tilbake i form av pensjon.
Uavhening av hva man eventuelt måtte mene om disse reglene så er det i alle fall veldig rart å hevde at offentlig ansatte har betalt inn disse pengene underveis. Det har de definitivt ikke, da med mindre man svirrer rundt i den villfarelse at de 2 prosentene som blir trukket til Statens Pensjonskasse faktisk er i nærheten av å dekke hva man har opptjent.
Det er snakk om tjenestepensjonen, ikke folketrygden. Ifølge min oversikt over tjenestepensjon så er det da innbetalte prosenter som utgjør tjenestepensjonen,
pluss avkastning fra plassering. Gjelder ikke det samme offentlige ansatte? Har man fortsatt ytelsesbasert?
Jeg er sikret ca 1500kr eller deromkring etter mine måneder i staten på 90-tallet.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.848
- Antall liker
- 15.701
Jeg er ikke helt inne i detaljene siden jeg er født lenge etter dette ble aktuelt og jobber heller ikke i det offentlige, men offentlige arbeidstakere som er født mellom 1944 og 1962 har neppe blit trukket nevneverdig i lønnen sin for pensjonssparing akkurat de langt fleste årene de har vært i arbeid. De nye ordningene med er av betydelig nyere deto. Slik jeg har forstått dette har man i utgangspunktet i praksis ytelsespensjon dersom man er født før 1963, altså 66% av sluttlønnen begrenset oppad til 12G og har 30 års opptjeningstid. Husker fra den gang da at det var snakk om at det ikke var helt uvanlig med ganske saftige lønnsøkninger like før man gikk av med pensjon. Mamma byttet jobb i det offentlige helt på tampen av karrieren delvis av denne grunn.
Ikke at jeg forsvarer denne delen av stuntet som er gjort altså - det har inneimmelom vært skriverier om denne (og sikkert andre) pensjonsfeller man kan gå i dersom man ikke har tungen særdeles rett i munnen.
Jeg observerer nok en gang at weld 77 besitter sannheten og fasiten. Mens alle vi andre inkludert Victor Normann (økonomiprofessor), Eva Joli, div advokater og økonomer lever i villfarelse.
Pensjon er komplisert i min verden, jeg var på et kurs med en økonom og advokat med dette som spesiale. Jeg var ganske varm i knotten etter et par timer.
Hvordan tjenestepensjon beregnes er vel på samme måte som all annen pensjon regner jeg med. Det er vel få oss tror jeg (!), som innbetaler i løpet av vår yrkeskarriere det som vi får ut i pensjon, forutsatt at vi "blir noen år ". Så det er vel like rart da å hevde at vi har innbetalt alt vi får i folketrygd.
Det er vel grunnen for Statens Pensjonsfond Utland med 20+mrd på bok.
- "Derfor sender Gud over dem en villfarelse som gjør at de tror løgnen"(2 Tess 2,11)
For meg ser det ut som eit forsøk på å få reknestykket til å gå opp i overgangen frå ny til gamal pensjonsordning. Ikkje at det forsvarar det, men eg tviler vel på at intensjonen har vore stela pensjon, heller å unngå at nokon skulle koma ut i overkant godt.
Sjølv om gammal offentleg tenestepensjon var verd mykje meir enn det årlege 2%-trekket, så kan ein nok med styrke hevda at det ein del av avtalen då dei mellom bestemte seg for å arbeida i offentleg sektor.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.848
- Antall liker
- 15.701
En av grunnene til at pensjonssystemet ble lagt om var at da det ble opprettet så var levealderen betydelig lavere og det var langt flere arbeidstakere enn pensjonister. Etter hvert har leveladeren krøpet godt oppover, pensjonsalderen til dels nedover og den demografiske pyramiden ser helt annerledes ut. Norge klarte heldigivs å legge om dette før det var for sent, selv om omleggingen ikke i samme grad omfatter offentlig sektor som privat. Dersom man har betalt inn 2% av lønna til pensjonskassen gjennom yrkeslivet så trenger man ikke å regne spesielt mye før man skjønner at ytelsen man mottar i form av 66% av sluttlønn langt overstiger hva man har skutt inn.
Jeg benekter ikke den omtalte pensjonsfellen, den er som sagt temmelig godt dokumentert. Om den er lovlig eller ikke skal ikke jeg mene noe om, rent bortsett fra at jeg lurer litt på hvordan man skal komme frem til at den lovgivende forsamlingen ikke kan vedta slike endringer i pensjonssystemet. I gode gamle dager var det, i motsetning til nå, ingen som hadde sin egen private konto man betaler inn til og som man senere tar ut fra slik som nå er tilfelle med innskuddspensjonsordningene. Som et greit eksempel på det så arver man ikke pensjonen til noen i den offentlige ordningen, men det gjør man i den private fordi det faktisk var den avdødes egen penger, ikke en mer diffus rett man har på noe fra det offentlige.
Og ja, det er komplisert. Spesielt for de som er på en eller annen overgangsordning som en del eldre arbeidstakere gjerne er siden systemet har blitt lagt om i løpet av yrkeslivet.
Mitt primære poeng var altså at de som nyter godt av denne ordningen med 66% av sluttlønn ikke på noen måte faktisk har betalt inn disse pengene gjennom yrkeslivet. Akkurat det tviler jeg på at f.eks Victor Norman vil være spesielt uenig i. Staten har altså ikke tatt penger man har betalt inn, den har "bare" fjernet, eller i alle fall endret en rett man hadde.
Det er fryktelig mange som tror at de offentlige ordningene er langt bedre enn hva de faktisk er nå. Og en god del private arbeidstakere har elendig orning på jobben. Lovens minimmsinnskudd er 2% og man trenger ikke regne veldig mye for å skjønne at 2% av en ikke spesielt høy lønn i 40 år ikke blir spesielt mye penger når det skal deles ut på 10-15-20 år som pensjonist på toppen av Folketrygen (som også er mye dårligere, for øvrig), spesielt når det lille man setter til side ofte er plassert i noe som ikke gir nevneverdig avkastning over tid heller. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…