Politikk, religion og samfunn Hva har gått galt i Norge?

[Jim I Hendriksen]

Tenk så kjedelig det hadde vært hvis det var slik at noen som har helt rett i alt skrev ett innlegg og så var tråden stein død etterpå.

 

[Polka]

Takker, EK-avkastningen er høy, men skyhøy er nok å dra det litt langt. Men så rask omløpshastighet denne barnsjen har på varelageret så har det veldig mye å si for EK-avkastningen om driftsmarginene er 3% eller 4%. Med akuttt fare for å gjenta meg selv så er det altså slike driftsmarginer man snakker om, og det er heller ikke noe særnorsk fenomen. Lave prosentuelle marginer og svært store volumer er stort sett hvordan denne bransjen drives.

Uten at det er helt direkte sammenlignbart så har nevnte Næss også regenet ut at EK-avkastningen er ca det samme i Tine for de som eventuelt måtte tro at de driver ren veldedighet.

Så for en famile som bruker la oss si 150k på dagligvarer i året så vil det være snakk om en fortjeneste på 4-5-6000 kroner i året for nevnte familie fordelt på de ulike aktørene man faktisk handler hos. Det er jo noen kroner det også, men neppe nok til at at dersom denne fortjesten var null så ville man plutselig ha sentraleuropeiske priser på dagligvarene her i landet. Det at noen av landets største private formuer er bygget opp innen dagligvare gjør jo at de står laglig til for hugg for hvorfor prisene i Norge er såpass høye, men det er ikke spesielt eneklt å finne støtte for noe slikt i regnskapene i alle fall, men det er åpenbart mer beleilig for politikere og folk flest og dikte videre på denne historien.

Denne og andre tråder er i alle fall strålende eksempler på at viljen til å forholde seg til faktiske opplysninger ikke er påfallende høy.

Det er også festlig at et lass av folk i denne tråden bastant mener å vite hvordan dette henger sammen, men da åpenbart at de som jobber med dette bare er for tette til å skjønne det opplagte.

"de som jobber med dette". Hvem?

 

[4-string]

Dere er jo artige. I tråden om dagligvarepriser i Norge, på dette forum, lese om den temmelig høye egenkapitalavkastningen i f.eks Norgesgruppen flere måneder før det begynte å bli nevnt i pressen. Det er en rimelig tanke at opptil flere av dere har sterkt reduserte leseferdigheter og ikke har fått det med seg, til tross for både å ha lest og kommentert på de relevante innleggene, men det er altså ikke noen som har benektet dette. At urovekkende mange av dere heller ikke skjønner forskjellen på nominelle (store) og prosentrulle (små) marginer er vel også rimelig åpenbart.

Dersom dette var så jævla enkelt som du og flere insinuerer så burde man kanskje anta at styre og stell etter hvert var i stand til å forklare i detalj hvor i verdikjeden de ymse påslagene skjer og hvor store de er. Eller tror du de som jobber med denne sfæren er fullstendig idioter alle som en?

Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor dere finner en slik glede i å fremstille dere selv som forhåpentligvis langt dummere enn dere faktisk er.

Kraftig økning i dagligvarepriser er for øvrig et internasjonalt fenomen de siste årene i hele verden. Dere fremstiller jo det som om dette er noe Rema/Norgesgruppen/Coop driver med helt i isolasjon mens alt er så mye bedre andre steder.

Da er det jo godt du kan idiotforklare oss, her også.

Jeg, i motsetning til deg, tror ikke alle er idioter, heller ikke de som jobber i dagligvarebransjen. Jeg tror heller ikke de har noe sterkt ønske om
åpenhet rundt eller innsyn i hvor i verdikjeden påslagene er størst. Det inkluderer forøvrig Tine, Nortura osv. også. Jeg tror alle ville være tjent med mer
innsyn i hvordan markedet faktisk fungerer.

På tale om innsyn - det er visst ikke mulig å finne ut nøyaktig hvor mye bransjen bruker på lobbyvirksomhet og politisk påvirkning, det kunne vært
artig med nøyaktige tall der. Med fare for å bli idioterklært igjen er det kanskje ikke helt urimelig å anta at det er snakk om betydelige summer.
Det vi imidlertid vet er at bransjen er størst i landet på markedsføring, og svir av 5 milliarder i året på det. Eller nærmere 2% av
omsetningen om du vil.

Ifølge dem selv er alt dette for å gi oss lavest mulig priser. Det kan man selvsagt tro på om man vil.

 

[morbid]

Vil jo tippe markedsføringen har til hensikt å selge mest mulig varer

 

[Elmer]

Vil jo tippe markedsføringen har til hensikt å selge mest mulig varer

Ta kunder fra konkurrentene, ja. Det er jo grenser for hvor mye Pepsi Max og Grandiosa vi klarer å sette til livs.

Men hvor mye penger brukes på dette hylleplasseringstullet, hvor vareleverandørene (merkene) betaler for å få en gunstig hylleplass. Etter hva jeg har forstått, så er det betydelige summer, som til slutt blir en del av prislappen i butikken. Disse tallene er også en del av hemmeligholdet - konkurransemessige hensyn som det heter.

 

[Jim I Hendriksen]

Hvis dette ender med at de må punge ut gjett èn gang på hvem som betaler dette til slutt..

4,9 milliarder i gebyr til Coop, Norgesgruppen og Rema

Konkurransetilsynet ilegger Coop, Norgesgruppen og Rema til sammen 4,9 milliarder kroner i overtredelsesgebyr for brudd på konkurranseloven

konkurransetilsynet.no

 

[Elmer]

Noen kommunikasjonsdirektører svarer ikke på samme måte som andre kommunikasjonsdirektører...

– Det er umulig å si om de besvimte fordi toget var fullt, eller om de besvimte på grunn av andre årsaker. Vi har ikke pasientjournal på alle som reiser med togene våre, sier kommunikasjonsdirektør i VY, Åge-Christoffer Lundeby til NRK.

Tre besvimte på stappfullt tog til Oslo

Toget fra Drammen til Oslo var så fullt at hundre personer måtte stå igjen på perrongen da det gikk.

www.nrk.no

Hvor ofte besvimer en person på toget ?.Det skal de ha tall på, i sitt system for avviksrapportering. Svært sjeldent vil jeg tro. Anektdote: Naboen min som bodde i Oslo i tyve år og pendla med tog til jobben hver dag, hadde opplevt en gang at en mann falt sammen. Det var hjerteinnfarkt.

En besvimelse er innafor "av andre årsaker". Men tre..... . Svaret hans er mer enn arrogant.

 

[Hønndjevelen]

Hvor ofte besvimer en person på toget ?.Det skal de ha tall på, i sitt system for avviksrapportering. Svært sjeldent vil jeg tro. Anektdote: Naboen min som bodde i Oslo i tyve år og pendla med tog til jobben hver dag, hadde opplevt en gang at en mann falt sammen. Det var hjerteinnfarkt.

En besvimelse er innafor "av andre årsaker". Men tre..... . Svaret hans er mer enn arrogant.

Tror kommunikasjons rådgivere går på de samme skolene.
Tynne barn på Gaza er jo også pga underliggende sykdommer

 

[weld77]

"de som jobber med dette". Hvem?

Jeg tenker da f.eks. på folk hos Kunkurransetilsynet, i relevante departementer eller akademikere. Altså folk som har som arbeid å ha en grei ide om hva som foregår i matvarebransjen i Norge.

I almuen er jo forklaringen såre enkel - nordmenn blir stadig mer sodomert av matvarebaronene. Det er som nenvt vanskelig å finne spesielt gode tegn på dette i regnskapene til de relevante aktørene og også Konkurransetilsynet sier f.eks at marginene i bransjen er lave. Det hindrer selvsagt ikke the usual suspects i denne tråden å harselere med når noen forteller noe så teit siden folk her åpenbart mener å vite noe helt annet, da altså i strid med hva de som faktisk jobber med dette stort sett sier.

Det er knappest noen som vet hvordan prisen endrer seg gjennom logistikk, foredling, distribusjon ut til de enkelte butikkene, svinn osvosv mellom en bonde som produserer poteter og til man kan gå på sin lokale sjappe for å kjøpe det. Det er heller knapt noen som vet om butikken tjener penger på akkurat det produktet man kjøper uansett hvor dyrt man selv måtte synes det er.

 

[Hønndjevelen]

Det er knappest noen som vet hvordan prisen endrer seg gjennom logistikk, foredling, distribusjon ut til de enkelte butikkene, svinn osvosv mellom en bonde som produserer poteter og til man kan gå på sin lokale sjappe for å kjøpe det. Det er heller knapt noen som vet om butikken tjener penger på akkurat det produktet man kjøper uansett hvor dyrt man selv måtte synes det er.

Nettopp, og det er kjernen i mye av skepsisen til bransjen. Den er veldig lite transparent og gjør, etter min mening, lite for å være mere transparent.
Blir de gått på klingen er svaret ofte at man ikke kan svare pga konkurranse hensyn.
Og, fortsatt min mening, vertikale kjeder gjør innsyn enda mere vanskelig.

 

[Jim I Hendriksen]

Øvrebekk ser litt på datasentre...

Burde vært en valgkampsak

KOMMENTAR: Hvor er de kritiske spørsmålene til den ukritiske satsingen på datasentre i Norge?

www.aftenbladet.no

Ingen har visst hvor mange datasentre som finnes i Norge inntil nylig.

Da E24 fikk tilgang til den første registrerte listen hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i juli, var antallet 58. Antallet registrerte datasentre i Norge har nå økt med hele 25 prosent til 73 bare på en måned.

Det årlige strømforbruket fra datasentre har også økt, fra 822,14 GWh i 2022 til 1612,88 GWh i 2024, en vekst på 96,2 prosent, ifølge tall fra Elhub.

Mest vekst av alle
Datasentre er en av sektorene NVE i sin siste kraftmarkedsanalyse mener kommer til å bidra mest til veksten i kraftforbruk i årene framover.

«Selv om slike analyser er svært usikre, tyder de på at kraft til datasentre vil mangedoble seg i Norge fra dagens nivå mot 2050,» skriver NVE.

I Sør-Rogaland alene er det reservert 573 megawatt til datasentre, mens ytterligere 518 megawatt står i kapasitetskø, skrev Aftenbladet i mai.

Hvis disse blir realisert med kontinuerlig drift, vil det tilsvare cirka 10 milliarder kWh per år. Dette er mer enn strømforbruket til alle hjem i Rogaland, Agder og resten av prisområdet som kalles NO2. Tonstad datapark, der prosjektering pågår, er ikke med i Statnetts oversikt. Målt i kapasitet kan dette bli større enn Googles mye omtalte datasenter i Skien.

Støvsuge Nord-Norge?
Totalt er det mottatt forespørsler fra datasentre om 9829 MW på landsbasis, altså et årsforbruk på 86,1 TWh. Dette er over dobbelt så mye som strømforbruket til alle norske husholdninger (39 TWh i 2024).

I juli kom nyheten om enda et datasenter, i Narvik. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom blant andre Aker (som egentlig skulle bygge en hydrogenfabrikk, som viste seg å ikke være lønnsom) og det amerikanske KI-selskapet OpenAI.

Datasenteret vil på sikt bruke opptil 290 MW strøm, det samme som tre ganger forbruket til Nord-Norges tredje største by, Harstad.

Strømforbruket er så stort at det vil kunne påvirke strømprisen i hele Nord-Norge, sa administrerende direktør i Nordkraft, Eirik Frantzen til Harstad Tidende.

Hvor mye trenger vi?
Datasentre er viktige for samfunnskritiske funksjoner og tjenester, ja.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) mener, for eksempel, at de funksjonene samfunnet er mest avhengig av bør kunne leveres fra datasentre i Norge for å kunne gi tilstrekkelig ytelse i fred, krise eller krig.

Men hva er egentlig vårt nasjonale behov for datalagring målt i TWh? Kan det skilles mellom ulike kategorier av behov for datalagring?

Selv om det er satt begrensninger på kryptovalutautvinning i norske datasentre, viser et svar til Stortinget fra digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) at en tredjedel av all strøm til datasentre i 2023 ble brukt til produksjon av kryptovaluta. Er det dette vi skal bruke opp strømmen til?

Alt dette er ubesvarte politiske spørsmål.

Data som eksportindustri
De store datasenter-selskapene som etablerer seg i Norge nå er tydelige på at de ikke etablerer seg her for å lagre norske data. Det er fordi de kan bruke fornybar kraft fra Norge til å eksportere data til andre land.

Mange av disse selskapene har et krav til 100 prosents karbonfri dataprosessering. Derfor er fornybar energi et fortrinn som benyttes for å «selge» Norge overfor de store datasenteraktørene.

Dette er mulig fordi fra 2020 har flere milliarder kroner blitt investert i å bygge nye sjøfiberkabler til utlandet. Norge er digitalt koblet til resten av verden gjennom 12 undersjøiske fiberkabler. Halvparten av disse er i privat eierskap.

«Datasentre er den nye eksportindustrien Norge trenger,» ifølge Bjørn Rønning, daglig leder i Norsk Datasenterindustri. Blant argumentene for dette er at datasentre som planlegger eksport ikke trenger subsidier.

Nettleie
Men hvem skal betale?

Statnett har plikt til å knytte alle som ønsker å bruke eller å produsere strøm til nettet, men det må avklares om det er ledig kapasitet i nettet og om tilknytningen medfører nettinvesteringer.

Datasentre står for nesten halvparten av all reservert kraftkapasitet i regionen Rogaland og Agder.

Statnett må investere 17–23 milliarder kroner i nettforsterkninger for å håndtere veksten, ifølge Statnetts områdeplan for Rogaland og Agder.

Nettutbygginger finansieres av nettleien. Så selv om Norgespris kanskje gjør spotprisene forutsigbare, vil et frislipp av datasentre føre til at nettleiedelen av strømregningen kan øke betydelig i årene framover.

Fyre for kråkene
Spillvarme fra et slikt anlegg er betydelig. Mange av datasentrene har ikke hatt noen plan for å utnytte spillvarmen, altså fyrer de for kråkene samtidig som de bruker store mengder kraft.

Regjeringen har derfor innført krav til utredning av hvordan spillvarmen kan utnyttes.

Men i NVEs veileder om kost-nytteanalyse av overskuddsvarme heter det at «forskriften krever ikke en fullstendig samfunnsøkonomisk analyse. Tiltakshaver skal bare gi en enkel beskrivelse av fordeler og ulemper med å utnytte overskuddsvarmen i et samfunnsøkonomisk perspektiv».

Hvis ikke disse utredningene er basert på konkrete planer og baserer seg på luftige konsulentrapporter, er vi like langt.

Kritiske spørsmål?
Tor W. Andreassen, professor emeritus NHH og leder av faglig råd i Open Innovation lab of Norway, skrev i et innlegg i DN i mai i fjor at datasentre bidrar relativt lite til sysselsetting sammenlignet med andre industrier, spesielt etter byggefasen.

Og jeg har ikke engang nevnt påvirkningen dette kommer til å ha på naturen, dersom enorme mengder kraft, i stor grad vindkraft på land, skal bygges ut for å drive datasentre som skal eksportere datakraft til utlandet.

Og hvor går pengene? Noe tilfaller noen kommuner i form av eiendomsskatt. Og selskapene betaler selskapsskatt. Men er det noen som spør hvor de store inntektene ender opp? Ren eksport av kraft ender tross alt hos staten. Mange datasentre har utenlandske eiere.

Regjeringens politikk med at modne prosjekter skal prioriteres i nettkøen gjør ikke noe annet enn at datasentre kommer foran i køen. Det ligger ingen samfunnsøkonomisk- eller konsekvensanalyse bak.

 

[Aurora]

- og Nordkraft direktør Frantzen synes det er helt flott at det blir høye strømpriser i nord…. Har har vel bonusi tankene…