Kan man ikke gå i fella ved en evt blindtest hvor man er så fokusert på å høre forskjell at det i seg selv er en stressfaktor som igjen skaper forvirring. Med det samme vi også diskuterer forventninger,bias og andre psykologiske påvirkningsfaktorer?
Mitt hovedpoeng er at våre høreopplevelser og målinger med apparatur er to forskjellige ting som ikke nødvendigvis hører sammen. Det finnes målte forskjeller som aldri vil kunne avdekkes i blindtester eller i det hele tatt høres. Om dette er vi helt enige. Det vi kanskje ikke er fullt så enige om, er hvordan man skal forholde seg til påstander om opplevde forskjeller som ikke lar seg "verifisere" gjennom målinger. Jeg mener negative måleresultater ikke kan tas til inntekt for at forskjellene ikke finnes. Musikk er ikke et sett lydbølger som lar seg objektivt måle med instrumenter. Musikk er en opplevelse i menneskenes hode - fasiten finnes der, og kun der. Måleapparater er hjelpemidler for utstyrsprodusenter og forskere. De er viktige nok, men kan aldri erstatte menneskenes øre. Derfor er det viktig at særlig høyttalerprodusenter bruker lyttepaneler ved utviklingen av nye modeller.Til det første spørsmålet er det fristende å si: Ja,til stadighetHar noen forsøkt "blindtest" på fargesjatteringer?Grunnen til at man antar at det finnes mørk masse i universet er at man kan se og måle effekten av den, selv om man ikke kan se den. Akkurat motsatt av de påståtte forskjellene på gode kabler. Man antar at den ikke finnes fordi man ikke kan høre (med blidtester) eller måle resultatene av den. Innvirkningen av de andre komponentene kan man høre og måle, så det er mulig å finne ut hvor store forskjellene, og hvilke forskjeller de gir.Det er lidt lige som universet ,der mangler vist også 75% masse, men her siger man ikke at det er nok bare noget vi bare bilder os selv ind , nej de forsøger faktisk med alle midler at finde ud af hvad det skal måles, og hvad det er som mangler.
Eller har noen forsøkt blindtest på tonehøyde?
Eller støy?
Disse kan alle måles, men en blindtest vil for de fleste menneskers vedkommende kunne være svært vanskelig, dersom det er små nyanser og man ikke observerer alternativene samtidig eller rett etter hverandre. Selv om det er dokumenterbare forskjeller, vil mao en blindtest der bildene/lydinntrykkene ikke kommer samtidig eller svært nær i tid, kunne være et dårlig redskap til å avsløre disse.
Annerledes dersom man ser fargene samtidig eller kan svitsje frem og tilbake mellom lydbildene. Spiller man to toner samtidig, vil selv ytterst små variasjoner kunne oppfattes. Poenget er at hvis det skal være noen ide å bruke blindtester, må de gjennomføres på en måte som tar hensyn til menneskenes begrensede evne til å huske lydinntrykk over tid.
Opplevelsen av lyd er noe som vi med dagens utstyr ikke kan måle. Derfor er det egentlig ikke avgjørende om de forskjellene som folk påstår er der, kan måles eller ikke. Dersom folk mener en kabel, høyttaler eller hva det er - låter godt, så la dem få mene det uten å komme trekkende med at forskjellen "ikke er målbar" eller at "blindtester viser ingen forskjell" eller liknende. Selv er jeg ikke i tvil om at kabler har betydning - i alle fall på påkostede anlegg. Jeg er imidlertid heller ikke i tvil om at ulike kabler slår ulikt ut på forskjellige anlegg. Om forskjellen er målbar eller ikke, er egentlig likegyldig. Jeg hører det jeg hører.Om jeg ikke skal påberope meg noen gullører er fargesynet mitt testet til å være veldig bra. Det er også ganske lett å gjennomføre blindtester på synes, gjennom en randomær elektronisk veksling mellom bilder eller tilfeldig sortering av bilder i en lysbildefremviser. Den gang jeg tok lysbilder hadde jeg ingen problemer med å skille forskjellige lysbildefilmer fra hverandre, særlig ikke av samme motiv og fremkalt på samme lab.
Uansett beskriver du jo nettopp noe av hensikten med blindtester. Du kan måle deg ihjel, men hovedsaken er om du måler noe som kan høres, eller ikke. Noen kabler måler forskjellig, men langt utenfor vår høreevne. Vi kan ikke fortelle hvordan vi hører musikk eller ser fargenyanser, men vi kan vite om vi ser eller hører forskjell på dem eller ikke.
Så folk må gjerne like eller mislike lyden. Det er ikke poenget. Vi kan teste påstanden om en komponent, som en kabel, gir merkbar ending av lyden eller ikke. Vi kan teste om en selger snakker sant. Om lytteren i tillegg liker komponent nr 2 bedre enn komponent nr 1 viser det at han merker forskjell. Resten er hans preferanser. Hvis han i en blindtest ikke merkerforskjell så vil han nødvendigvis heller ikke like den ene bedre enn den andre.
Hvis du leter etter innleggene mine vil du vel finne flest av dem innen tema som omhandler musikk. Og noe OT. Jeg meldte meg inn i dette forumet fordi jeg trodde jeg var interessert i HiFi, men fant ganske fort ut at HiFi bare er "a means to an end" - altså at det er musikken som er viktig og ikke HiFi i seg selv. Og hvis du leser mine innlegg her så har jeg aldri sagt (jeg har i hvert fall ikke ment å si) at man ikke kan høre forskjell på HiFi, bare at hvis man ikke klarer å høre forskjell på to komponenter i en dobbel blindtest så er det høyst sannsynligvis ikke noen forskjell. Da er det andre kriterier enn lydkvaliteten som spiller inn når man velger komponenter.Hva vitenskapen sier på dette området, om man skal stole helt på de metodene/premissene/variablene, finnes det masse svar på bla i denne tråden, så jeg skal ikke gjenta det. Men det forundrer meg jo at du har prestert å være medlem av dette forum siden 2007, og begått snart 4500 innlegg uten å tro på at det går an å høre forskjell på hifi (jfr trådtittel). Well done, sir!Vel, jeg velger å stole på vitenskapen. Man hører ingen forskjell. Man kan ikke måle noen forskjell. Vitenskapelige tester viser at det ikke er noen forskjell. Da velger jeg å tro at det ikke er noen forskjell. Men det er nå bare meg.![]()
For å se om den filmen har noe relevanse spilte jeg en låt med lukkede øyne og samme med åpne øyne for å høre etter forskjell, men jeg sliter med å lese på leppene til anlegget mitt.Nettopp. Noe dette på utmerket måte viser:At man hører forskjell forutsetter på ingen måte at det er forskjell. Det er derfor anekdotiske bevis ikke er gyldige bevis.
Det er fordi lyden ikke er livagtigt nok hehe.... , jeg er også træt af at vi konstant skal præsenteres for disse special eksempler på fejl i vores perceptions evne som en slags bevis for et eller andet, fejl som er fælles for os alle , en konstant, og derfor totalt ligegyldige i denne diskussion.og sammenhæng.For å se om den filmen har noe relevanse spilte jeg en låt med lukkede øyne og samme med åpne øyne for å høre etter forskjell, men jeg sliter med å lese på leppene til anlegget mitt.Nettopp. Noe dette på utmerket måte viser:At man hører forskjell forutsetter på ingen måte at det er forskjell. Det er derfor anekdotiske bevis ikke er gyldige bevis.
Gav opp midt i låten..
Antar du peker på at forventningsbias kan gå flere veier? Da er jeg enig, og mener det ofte er oversett. Hvis man har lest sin fasit (et eller annet fagområde) som sier at "slik er det" - så kan det jo åpenbart være slik at man da ikke oppdager forskjeller til tross for at de er åpenbare. Det er jo tidlige persespsjonsstudier som viser nesten utrolige feilvurderinger - men, da ofte i en mer "sosial press" sammenheng. Men, hvem vet om ikke det er en del sosialt press ute og går i dette gamet også? Det brukes ofte betegnelser for å dele folk inn i grupper, som "de med gullører", de som har betalt idiotisk mye for en komponent", "de som tror på hva som helst - for min vitenskap har ikke vist at det er sli", "de som kun er opptatt av målinger - og ikke har forstått hvordan verden egentlig er", osv, osv. I dette er det fort gjort å identifisere seg mer med en eller noen grupper, og "holde med" dem. Da blir snørr og bart vanskeligere å skille. Det er vel stort sett slik det er å være menneske. Og, takk for det.Kan man ikke gå i fella ved en evt blindtest hvor man er så fokusert på å høre forskjell at det i seg selv er en stressfaktor som igjen skaper forvirring. Med det samme vi også diskuterer forventninger,bias og andre psykologiske påvirkningsfaktorer?
McGurk-effekten har vel ikke annet med hifi å gjøre enn det at den illustrerer at det er veldig lett for øynene/hjernen å lure hørselen, som er nettopp det man ønsker å fjerne vha. blindtesting.For å se om den filmen har noe relevanse spilte jeg en låt med lukkede øyne og samme med åpne øyne for å høre etter forskjell, men jeg sliter med å lese på leppene til anlegget mitt.Nettopp. Noe dette på utmerket måte viser:At man hører forskjell forutsetter på ingen måte at det er forskjell. Det er derfor anekdotiske bevis ikke er gyldige bevis.
Gav opp midt i låten..
Sånn sett burde jeg heller deltatt i en visuell blindtest enn en rettet mot hørselMitt hovedpoeng er at våre høreopplevelser og målinger med apparatur er to forskjellige ting som ikke nødvendigvis hører sammen. Det finnes målte forskjeller som aldri vil kunne avdekkes i blindtester eller i det hele tatt høres. Om dette er vi helt enige. Det vi kanskje ikke er fullt så enige om, er hvordan man skal forholde seg til påstander om opplevde forskjeller som ikke lar seg "verifisere" gjennom målinger. Jeg mener negative måleresultater ikke kan tas til inntekt for at forskjellene ikke finnes. Musikk er ikke et sett lydbølger som lar seg objektivt måle med instrumenter. Musikk er en opplevelse i menneskenes hode - fasiten finnes der, og kun der. Måleapparater er hjelpemidler for utstyrsprodusenter og forskere. De er viktige nok, men kan aldri erstatte menneskenes øre. Derfor er det viktig at særlig høyttalerprodusenter bruker lyttepaneler ved utviklingen av nye modeller.Til det første spørsmålet er det fristende å si: Ja,til stadighetOm jeg ikke skal påberope meg noen gullører er fargesynet mitt testet til å være veldig bra. Det er også ganske lett å gjennomføre blindtester på synes, gjennom en randomær elektronisk veksling mellom bilder eller tilfeldig sortering av bilder i en lysbildefremviser. Den gang jeg tok lysbilder hadde jeg ingen problemer med å skille forskjellige lysbildefilmer fra hverandre, særlig ikke av samme motiv og fremkalt på samme lab.
Uansett beskriver du jo nettopp noe av hensikten med blindtester. Du kan måle deg ihjel, men hovedsaken er om du måler noe som kan høres, eller ikke. Noen kabler måler forskjellig, men langt utenfor vår høreevne. Vi kan ikke fortelle hvordan vi hører musikk eller ser fargenyanser, men vi kan vite om vi ser eller hører forskjell på dem eller ikke.
Så folk må gjerne like eller mislike lyden. Det er ikke poenget. Vi kan teste påstanden om en komponent, som en kabel, gir merkbar ending av lyden eller ikke. Vi kan teste om en selger snakker sant. Om lytteren i tillegg liker komponent nr 2 bedre enn komponent nr 1 viser det at han merker forskjell. Resten er hans preferanser. Hvis han i en blindtest ikke merkerforskjell så vil han nødvendigvis heller ikke like den ene bedre enn den andre.
Jeg synes blindtester er morsomme og interessante. Forutsetningen er imidlertid at de utføres på riktig måte. Dersom testen utføres slik at man må koble om og vente kanskje flere minutter mellom hver smakebit, har den sannsynligvis liten verdi.
Jeg så i gamle dager godt forskjell på film - og til en viss grad også hvilke laboratorium filmen var prosessert ved. No problem. Jeg hører også ofte forskjell på hvilket studio et akustisk opptak er gjort i. Poenget med fargeprøvene er at en enkelt prøve - f eks fra Jotuns fargekart - kan være vanskelig å holde atskilt fra andre nesten identiske fargeprøver dersom det går noen tid imellom. Dette gjelder ikke minst dersom lysforholdene eller omgivelsene endrer seg. Men det er jo mulig at du har "gulløyne".
Det er ikke en feil, det er hjernen som bruker alle sanseapparatene til å ekstrapolere og sette sammen et totalinntrykk. Hvis det er mismatch mellom det hørsel og syn fanger opp, tar synet presedens, kan det se ut som. DET burde være interessant for noen som mener man kan høre forskjell på alt.jeg er også træt af at vi konstant skal præsenteres for disse special eksempler på fejl i vores perceptions evne
Det er vel her noe av problemstillingen i disse diskusjonene ligger. Det er vesensforskjell mellom å oppleve selv og velge selv, og å anbefale for andre. Blindtester er ikke så veldig relevante før man generaliserer sine valg slik at de også skal gjelde for andre. Det er enda mer relevant når generaliseringen utnyttes i markedsføring. Da er det lov å stille kritiske spørsmål.Er det noen , i det hele tatt, som blindtestet noe som helst av det de eier i sin egen stue i dag? Før de kjøpte det ? Bortsett ifra deg Atle. Tenkte på HELE kjeden.
Isåfall hvordan ble dette utført, hvilke protokoller ble ført og hvilke konklusjoner kom det utav det ?
Eller er det så enkelt at det var den SUBJEKTIVE tilnærmingen som gjorde at en valgte som en gjorde utifra det en hørte , så og likte ?
Det relevante spørsmålet ville vel heller være: "Ville man synes komponenten hørtes 'kald' ut selv om man ikke visste at det var den som spilte?". Hvis svaret av den testen ble positivt, ville inntrykket være bekreftet.Vil et komponent man synes høres kaldt ut plutselig høres varmt ut bare fordi man lukker øynene og får ny erfaring? Nei.
Mye fornuftig i det du skriver, Atle. Det er et viktig å være klar over at tester ikke er ufeilbarlige og at det kan være ting man ikke nødvendigvis oppdager i en blindtest. Fase-sensitiviteten som du nevner er et godt eksempel. Men måten man fant ut at sensitiviteten vår for fase-forstyrrelser var enda høyere enn man hadde trodd, var vel med nye tester? Eller var dette fordi audiofile lyttere lenge insisterte på at fase faktisk VAR et problem, som så ledet til nye funn? Kjenner ikke til historien rundt dette, så er nysgjerrig. Dette er forøvrig nok et argument for at aktive høyttalere med aktiv deling bør bli den nye normen innen hifi, ettersom de har mye mindre faseproblemer. So long, store anlegg med sammensatte komponenter og passive høyttalere.Lytter man bedre i en kort blindtest enn i en vanlig setting i stua? Selvfølgelig gjør man ikke det. Er ikke i nærheten en gang
Interessant; på en veldig rar måte ...[...] når det kom til kabler brukte jeg også fagkunnskap og en smule skepsis, og brukte pengene på noe annet som jeg hadde mer tro på. Likevel har jeg høyttalerkabler som nærmer seg 5-siffrede beløp, fordi jeg var nysgjerrig og kjenner noen som ga en god pris. Hørte jeg forskjell? Tja.....muligens ørlite [...]
Min erfaring er litt motsatt av det du skisserer.Det relevante spørsmålet ville vel heller være: "Ville man synes komponenten hørtes 'kald' ut selv om man ikke visste at det var den som spilte?". Hvis svaret av den testen ble positivt, ville inntrykket være bekreftet.Vil et komponent man synes høres kaldt ut plutselig høres varmt ut bare fordi man lukker øynene og får ny erfaring? Nei.
Hele poenget er jo at siden f.eks. "alle vet" at Abrahamsen lyder "varmt", så er det det alle opplever første gang de hører utstyret også. Det ville overraske meg om dette ikke ble bekreftet av en eventuell blndtest, men forventningsbias kan gi store utslag.
Apropos det å tro hva man ønsker å tro....:
Lurte l�kkahipsterne til � drikke billigkaffe - tema - Dagbladet.no
Og enda tror vi "hifi-kjennere" at vi klarer å høre forskjeller på kabler...Apropos det å tro hva man ønsker å tro....:
Lurte l�kkahipsterne til � drikke billigkaffe - tema - Dagbladet.no
Veldig bra! Sitat fra artikkelen; Vi mennesker smaker det vi blir fortalt at vi skal smake, sier hun. (Ragnhild Silkoset, professor i markedsføring på BI) ...
Hehe, jeg er klar over et par dobbeltbunner herInteressant; på en veldig rar måte ...[...] når det kom til kabler brukte jeg også fagkunnskap og en smule skepsis, og brukte pengene på noe annet som jeg hadde mer tro på. Likevel har jeg høyttalerkabler som nærmer seg 5-siffrede beløp, fordi jeg var nysgjerrig og kjenner noen som ga en god pris. Hørte jeg forskjell? Tja.....muligens ørlite [...]![]()
Tyder ikke dette i så fall på at de eventuelle forskjellene til syvende og sist var forårsaket av andre ting enn det du oppfattet med hørselssansen?Det blindtesten alltid gjør for meg er å skrelle bort nyanseforskjeller.
Joda, vin er vin og fisk er fisk!Kaffe er kaffe, men vin er ikke vin, fisk er ikke fisk, potet er ikke potet. Men er lydgjengivelse, lydgjengivelse? Det er iallefall helt ulike ting.
Men jeg koser meg over kaffestuntet til Coop.
Flott innlegg!Mye fornuftig i det du skriver, Atle. Det er et viktig å være klar over at tester ikke er ufeilbarlige og at det kan være ting man ikke nødvendigvis oppdager i en blindtest. Fase-sensitiviteten som du nevner er et godt eksempel. Men måten man fant ut at sensitiviteten vår for fase-forstyrrelser var enda høyere enn man hadde trodd, var vel med nye tester? Eller var dette fordi audiofile lyttere lenge insisterte på at fase faktisk VAR et problem, som så ledet til nye funn? Kjenner ikke til historien rundt dette, så er nysgjerrig. Dette er forøvrig nok et argument for at aktive høyttalere med aktiv deling bør bli den nye normen innen hifi, ettersom de har mye mindre faseproblemer. So long, store anlegg med sammensatte komponenter og passive høyttalere.Lytter man bedre i en kort blindtest enn i en vanlig setting i stua? Selvfølgelig gjør man ikke det. Er ikke i nærheten en gang
---------------------
Samtidig tror jeg nok ikke det er helt riktig at man alltid lytter bedre i egen stue. Et av eksperimentene som har blitt gjort tyder faktisk på at det er noen forskjeller det er lettere å oppdage i en blindtest, enn med lytting over tid hjemme hos seg selv. Grunnen er antakelig at man fort venner seg til helheten i et gitt lydbilde, og ikke merker detaljer og forskjeller like godt. Står om det i denne artikkelen:
"LONG TERM LISTENING: A lot of blind testing involves switching between A and B, or replaying music tracks after something is changed. Critics of these tests argue that’s not the best way to evaluate audio gear. They say you must live with it for a while to appreciate the differences (never mind most of them claim to swap out a piece of gear and hear immediate and obvious differences). David Clark and Laurence Greenhill came up with a clever idea. They made a bunch of sealed black boxes where some had a direct connection inside while others distorted the audio signal to a significant degree. They were built with high-end connectors, etc. They sent the boxes home with members of a local audiophile club to live with and decide if they had a “straight wire” box or one that did ugly things to the audio. Despite living with them for a while, the audiophiles who took the boxes home failed to determine which was which. The same boxes, however, were identified with relative ease in a blind A/B/X test. This demonstrated the exact opposite of what many audiophiles claim: Long term listening is less sensitive than A/B/X testing. This test, and others, are summarized in Ten Years of ABX Testing."
Dette tyder altså på at hjemme-lytting ikke er mer egnet til å avsløre forskjeller enn blindtesting, faktisk tvert i mot. Hvis man ønsker å utforske forskjellene mellom ulike komponenter på en etterprøvbar måte, tror jeg derfor ikke det er noen god idé å droppe slik testing til fordel for bare subjektiv lytting. Slik jeg nevner i en annen tråd her, mener jeg at man heller kan begynne med tester som direkte måler folks faktiske emosjonelle og fysiologiske reaksjoner, ikke bare hva de TROR de hører. Det var vanskelig å få til da Floyd Toole & co begynte med blindtesting i 80-årene. Slike eksperimenter er allerede standard i mye psykologisk forskning, så er mange metoder å ta av. Man kan gjøre det med fmri/hjerne-scanning, man kan gjøre det med å måle andre kroppslige reaksjoner (puls/svette/osv), man kan gjøre det med nitid observasjon og koding av ansiktsuttrykk og kroppspråk, man kan måle bevegelser i øyet, osv.
For å ta eksempelet med fase-forstyrrelser: Kanskje er dette en forskjell som er for liten til å merkes bevisst. Men kanskje vil man likevel merke det ubevisst, ved at noen typer høyttalere/anlegg bare "føles" riktigere? Det vil man da kunne finne ut ved avansert psykologisk testing. Muligens vil folk som hører på høyttalere med svært lite fase-forstyrrelser oppleve musikken som "riktigere".
Det var jo umulig å svare på inntil jeg fant ut hvordan jeg kunne blindteste disse forskjellene med positivt resultat.Tyder ikke dette i så fall på at de eventuelle forskjellene til syvende og sist var forårsaket av andre ting enn det du oppfattet med hørselssansen?Det blindtesten alltid gjør for meg er å skrelle bort nyanseforskjeller.
...Eller forteller det deg at blindtester ikke virker, fordi de opplevde forskjellene blir mindre?
...og dobbeltblinde lyttetester en tredje.Lyttetester og blindtester er fortsatt to forskjellige ting mener jeg å huske..
Det skjønte jeg ikke.Det var jo umulig å svare på inntil jeg fant ut hvordan jeg kunne blindteste disse forskjellene med positivt resultat.
En åpenbar korrekt konklusjon. Og i et nøtteskall hvorfor subjektive lytteinntrykk kun kan betraktes som underholdningslitteratur uansett hvor erfaren lytteren er.Jeg hører det jeg hører.
Er ikke vanskeligere enn at jeg ikke hørte forskjellene med en testmetode mens jeg hørte de med en annen.Det skjønte jeg ikke.Det var jo umulig å svare på inntil jeg fant ut hvordan jeg kunne blindteste disse forskjellene med positivt resultat.
I det du kan avsløre forskjeller med statistisk signifikant sansynlighet, har du "bevist" at det er forskjeller du kan oppfatte med hørselen alene. Hvis du ikke kan det, har man ikke noe resultat som underbygger at det er forskjeller, men de er selvsagt heller ikke motbevist.
Er du så skråsikker på din egen hørsel at du faktisk kan være tilbøyelig til å tro at det er testen det er noe galt med når man ikke kan detektere forskjellene kun ved hjelp av hørselen, når vi vet hvor lett de andre sansene kan påvirke det vi oppfatter å høre?
Ja men den kan ikke lure os over flere år/lang tid hvis man arbejder seriøst med eksempelvis lyd , og det er pointen, men naturligvis kan man af og til blive snydt/tage fejl , og måske rykke et lille skridt tilbage, men man opdager det hen ad vejen.Hjernen lurer oss uansett om det er smak, lukt eller hørsel.
Ah. Hvilke metoder var det snakk om? Du har kanskje skrevet det tidligere i tråden?Er vanskeligere at jeg ikke hørte forskjellene med en testmetode mens jeg hørte de med en annen.
Altså bevist forskjellene med den ene moteden og ikke med den andre.
Ja men den kan ikke lure os over flere år/lang tid hvis man arbejder seriøst med eksempelvis lydHjernen lurer oss uansett om det er smak, lukt eller hørsel.
Jeg kan naturligvis ikke tale for din hjerne , men for mit eget vedkommende sker det ikke , som jeg skriver, jeg kan tage fejl men opdager det hen ad vejen, ellers ville mit anlæg står i stampe uden nogen udvikling , ja måske endda med tilbageskridt, og set over et stykke tid så er det absolut ikke tilfældet.Ja men den kan ikke lure os over flere år/lang tid hvis man arbejder seriøst med eksempelvis lydHjernen lurer oss uansett om det er smak, lukt eller hørsel.
Kan den ikke? Hvorfor ikke?