Jeg er mest glad i Pärt sine instrumentale verk. Sant nok er det meste av hans musikk religiøs, men på ingen måte påtrengende eller misjonerende og det instrumentale kan man jo tolke som man vil...åndelig balsam er nå denne musikken på et vis uansett.
Et av de vakreste stykker musikk jeg vet om er Pärt's "Fratres". Det er innspilt i et utall varianter, bl.a. en veldig god innspilling på Naxos som seff er å få for nesten ikkno pæng. Aller best liker jeg en innspilling på Telearc med I Fiamminghi hvor de gjør Fratres i flere strykerarrangementer, brutt opp av "Cantus in Memory of Benjamin Britten", "Summa" og "Festiva Lente". Og lyden er seff toppklasse. Prøv "Fratres" for fiolin, strykere og perkusjon.
God musikk er god musikk selv for en agnostiker som meg.