Hvor mange undervisningstimer (av 45 minutter) har man på barnetrinnet, ungsdomstrinnet og videregående i dag som lærer...?
Mvh
OMF
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Mvh
OMF
Var vel i grunn bare nysgjerrrig!
22 klokketimer - betyr det da at du hver uke underviser 29 skoletimer...?
Mvh
OMF
Vet ikke helt om jeg skjønner hvor du vil hen med de spørsmålene...
Ser overhodet ingen grunn til å stille spørsmål ved det faktum at enkelte skoler faktisk "fusker" på nasjonale prøver, for å prøve å komme høyt på resultatlistene, nei...
mvh
Proffen
I de 29 timene ligger der også noe annet arbeid med elever enn den rene undervisningen, f eks elev- og utviklingssamtaler. Noen lærere kan dessuten også tillegges andre arbeidsoppgaver innenfor denne rammen, f eks IKT-ansvar, verv som tillitsvalgt eller verneombud mm...
mvh
Proffen
Hvordan "fusker" man på NP?
Veeel, synes du jeg skal rangeres som en dyktig lærer, dersom jg:
- legger alt av fagplaner, lærebøker og annet elevene faktisk iflg k06 skal tilegne seg og utvikle- i alle fag og sosialt, og i stedet bruker mye tid på å drille dem i oppgavetypene de vil møte i de nasjonale prøvene?
-ordner det slik at de svakeste tilfeldigvis er på gårdsbesøk eller noe annet trivielt under prøvegjennomføringen?
Jeg tror snittresultatet vil gå opp - men er det i hovedsak pga jeg er dyktig som lærer?
Og når skal jeg ta igjen det bortprioriterte? Eller skal jeg velge det bort helt og holdent?
Og hva med naboen, som er lærer på en annen skole, som ikke velger å gjøre som skissert - hvordan sammenlikne oss to og våre resultater? Dette er seff ikke noe jeg selv har gjort, men som har skjedd og desverre vil skje også i fremtiden...
jeg kaller slikt for "fusk"....
Mvh
proffen
- Ble medlem
- 17.09.2006
- Innlegg
- 957
- Antall liker
- 60
Du skal se at om du flotter deg med et par QED til, så starter du en ny über-hip trend her på forumet, på høyde med: "solbrillesmilefjes", "blunkefnisesmilefjes".... bare mye mer intellektuellt og verdensvant selvfølgelig...på en måte lizm..Takk, Never mind.
For de få fagidiotene vi har: QED.Sist redigert:
- Ble medlem
- 18.08.2004
- Innlegg
- 3.079
- Antall liker
- 839
For en uvitende åreforkalka dust, hva betyr "QED"?GGjestemedlem
Gjest
Quod erat demonstrandum. Det er utenlandsk for 'slik er det nå blitt bevist, demonstrert' etc. Brukt gjerne i slutten av en setning for å understreke en matematisk bevisførsel, eller nå til dags litt oftere som en lett ironisk kommentar når noen ved et utsagn selv demonstrerer det det de forsøker å argumentere mot. Et vel anvendelig begrep her inne.
e.g.
Du er litt hissig av deg.
---
Det er jeg /&%/)#%87## ikke, din &%"&¤#&%. Jeg skal ¤%#%¤#" i meg %¤#"#%&&%¤#.
---
Q.E.D.CCyber
Gjest
Barneskolen 26 skoletimer hvis ikke kontaktlærer, ungdomsskole 24. Kontaktlærerreduksjon er 1 time. Ikke alle skoler har timer på 45 minutter. Det styrer man selv.
- Ble medlem
- 18.08.2004
- Innlegg
- 3.079
- Antall liker
- 839
Mange takk Gjestemedlem.
Lærarane har akkurat like lang arbeidstid som andre offentleg tilsette. Men i motsetnad til dei fleste andre, fordelast dette over skuleåret. Det heng saman med at elevane går på skule berre 190 dagar, som skal konsentrerast over 39 veker. Dette gjer at lærarane har (typisk) 43,5 timars arbeidsveke. Ei av desse vekene skal gå til planlegging og fagleg oppdatering, og det er ei normalveke. Resten er regulert slik:
Frå gammalt av har det vor to typer arbeidstid, den bundne og den ubundne. Dette skuldast at lærarane historisk sett ikkje har hatt arbeidsplassar på skulen. Men rettebunkane må unnagjerast, og undervisninga må planleggjast. Det var forventa at læraren skulle gjere dette heime, og det var den "ubundne" delen. Bunden arbeidstid vert den arbeidstida som er på skulen, eller "leseplikta", som altså er tida ein brukar i timane.
Men så er det mange viktige oppgåver som også må gjerast. Det må gåast inspeksjon i alle friminutt, av så mange lærarar som det er nødvendig ut frå skuleutforming og -storleik. Etter kvart fekk lærarane arbeidsplassar også, ei brukbar forbetring, som gjer at du slepp å ha heimekontor (noko vi aldri har hatt rett på kompensasjon for). Det syner seg at lærarane har relativt stort behov for fagleg oppdatering og strukturering av arbeidsåret, så etter kvart vart meir og meir av den ubundne arbeidstida regulert, også ut over "planleggingsveka" eller "den 39.skuleveka" som vi gjerne kallar dette.
Normalarbeidstida for lærarar her i kommunen er 1300 timar til stades på jobb, medan resten av årsverket kan styrast av den einskilde lærar. I praksis medfører dette at vi skal vere på jobb frå kl 08.20 til kl 15.30 måndag, tysdag og torsdag, medan vi ikkje har plikt til dette onsdag og fredag, utan særskilt avtale om anna. Det å ha 362,5 timar (eller kva det no var akkurat) til eigen disposisjon er sjølvsagt ein stor fridom, sjølv om det ikkje kjennest sånn når du har 60 norsktentamenar som må rettast innan "rimeleg" tid, og kvar av desse i gjennomsnitt tek 30 minutt (den lengste til no denne sesongen gjekk langt over ein time). Men så vert det roleg når eg er ferdig, og berre har vanlege arbeidsbøker å gå gjennom.
Det finnest nok dei som misbrukar dette, men eg har lagt merke til at dei fleste kollegaane mine som jobbar 100% kjem på jobb rundt kl 0800 og gjerne går i 1600-tida.
Sjølv tek eg sikte på å sitte på jobb så mykje som muleg (har berre 500 meter til skulen eg jobbar på no, så det er enkelt å gå dit nårsomhelst). Eg er stort sett på plass frå kl 0750, så eg kjenner godt dei einskilde elevane sine vanar; kven som kjem tidleg på skulen. Men eg har til no sluppe å ha tilsyn med dei - foreldra sitt ansvar.
Vår motpart Kommunenes Sentralforbund, er ute etter å regulere også den ubundne arbeidstida, og greidde no å få inn ein ekstra planleggingsdag ved siste forhandlingar. Dette medfører at alle lærarar skal bruke 6 dagar til planlegging i staden for 5. Det vert ikkje kompansert økonomisk, men "finansierast" ved at lærarane kan få 12 minutt mindre bunden arbeidstid kvar veke. Altså kan vi anten gå 2 1/2 minutt tidlegare kvar dag, eller som i vårt tilfelle, 12 minutt tidlegare tysdagane. Altså kl 15.18. Rimeleg dustete, spør du meg. Men dei som har forhandla fram dette får stå til ansvar.
Konklusjonen må vere: Du skal vere ein svært så pedagogisk pedagog og ha eit temmeleg oppegåande publikum om du skal formidle lærarens arbeidsår. Men eg påstår at det er rimeleg tøft, og ikkje særleg godt betalt. Det er nok like ille i Sverige, kanskje verre, men så har de ikkje sidemål å undervise i. Så slepp de å reise til Sverige for å få billeg flesk og godsaker....
Har ikkje det noko med elektrostathøgtalarar å gjere?
"No demonstrerast Quad i butikken"Yymir
Gjest
hei
Trudde QED var kabler,me er jo på Hifisentralen
Jeg tok forresten opp skoleruten for Bergen. Og den summerer seg som du sier til 190 dager. Du snakker ofte om rettebunken. Da jeg gikk på ungdomsskolen/videregående og vi hadde disse tentamene - så hadde vi også noen lesedager. Jeg vil anta at disse dagene da kommer til fratrekk, og at lærerne i stor grad kan bruke disse dagene til retting og planlegging. Og da burde man vel greie å rette mestepartene av disse tentamene i den normal arbeidstiden...? Hvis det er 2 uker tentamenstid så har man vel nærmere 70 timer disponibelt der til retting...?Vår motpart Kommunenes Sentralforbund, er ute etter å regulere også den ubundne arbeidstida, og greidde no å få inn ein ekstra planleggingsdag ved siste forhandlingar. Dette medfører at alle lærarar skal bruke 6 dagar til planlegging i staden for 5. Det vert ikkje kompansert økonomisk, men "finansierast" ved at lærarane kan få 12 minutt mindre bunden arbeidstid kvar veke. Altså kan vi anten gå 2 1/2 minutt tidlegare kvar dag, eller som i vårt tilfelle, 12 minutt tidlegare tysdagane. Altså kl 15.18. Rimeleg dustete, spør du meg. Men dei som har forhandla fram dette får stå til ansvar.
Jeg skjønner ikke helt hvorfor dette skal være noe å klage over. Du har tidlgiere beskrevet at det det går med mye tid til å planlegge udnervisning - hvorfor skal man da kompenseres ekstra for at det man er pliktig å møte på arbeidsplassen i noen av disse timene. Du "klager" jo til og med at du ikke kompenseres for hjemmekontor. Som en tilleggsopplysning må de fleste andre arbeistakere i samfunnet møte på jobb hver dag - og da 7,5 time hver dag.
Konklusjonen må vere: Du skal vere ein svært så pedagogisk pedagog og ha eit temmeleg oppegåande publikum om du skal formidle lærarens arbeidsår. Men eg påstår at det er rimeleg tøft, og ikkje særleg godt betalt. Det er nok like ille i Sverige, kanskje verre, men så har de ikkje sidemål å undervise i. Så slepp de å reise til Sverige for å få billeg flesk og godsaker....
(Jeg er ikke uenig i at lærerne skal tjene bedre, jeg har bare litt vanskelig for forstå at dere har så stor arbeidsbelastning!)
Mvh
OMFOMF,
Da jeg gikk på skolen for veldig lenge siden. Den gang da lærerinnen på barneskolen utrykkte sympati med Israel under 6 dagerskrigen, "vi må ikke glemme at de er jo Guds utvalgte folk!" Og på den tiden da man så enkelte av sine gymnaslærere i demonstrasjoner mot "Vietnamkrigen" og veldig mot "USA imperialisma"!
Den gangen, det var like etter at dinosaurene døde ut har jeg forstått, var det slik at vi hadde lesedager FØR tentamener. Er det ikke litt vanskelig å rette prøvene FØR elevene har gjort dem??? Den gangen, for lenge siden, var det faktisk slik, men meget mulig dere unge med deres datamaskiner, nettbrett og mobiltelefoner har funnet en ny "vri" på dette!
Forøvrig slutter jeg nok aldri med å undres/sjokkeres over utviklingen i skolen. Da jeg gikk på skolen hadde vi prøver både støtt og stadig, og lesedager var KUN før eksamner og viktige tentamener i avgangsklassen. Nå er det slik jeg forstår deg at krapylene får lesedager før hver prøve? Og lærerne retter prøven i disse lesedagene FØR elevene har levert svarene sine?!! Er all karaktersetting basert på trynefaktor i dag??
Litt usikker på poenget ditt, men vil tro elevene har flere prøver, og at den enkelte lærer skal rette prøver fra ulike klasser og ulike fag. Nå vil selvsagt noen lærere være uheldig at samtlige tentamenere som skal rettes blir levert siste dag. Men for de lærerene som har tentamerne i første tentamens uke, så skulle de kunne rettes i uke nummer 2. Og for stakkaren som ikke har noe å rette -så må jo disse to ukene være en god mulighet til å gjøre unna andre ting. Det er jo ikke undervisning, ei heller forberedelser.
Når man trekker fra disse tentamensuken til jul og somemren, eventuelle leirskole,ekskusjoner++++ - hvor mange faktiske undervisningertimer har da en lærer.
Så vidt jeg forstå så hadde man på ungdomsskolen 24 timer udnervisning, og med 38 uker skole - trekker vi i fra 3 uker til tentamerner og 1 uke til beveglig helligdag (annet) - så står man igjen med 34 uker og et totalt antall undervsningstimer på 816 eller 612 klokketimer med undervsning. I tillegg kommer inspeksjon og andre gjøremål.
Mvh
OMF
Det er vel ikkje stor arbeidsbelastning når ein fordeler det over eitt år, men desse bunkene kjem så forbaska konsentrert. Det skjer for andre også veit eg. Ferjebilletørar kan ha 26 veker fri i året, men så må dei jobbe lenger dei vekene dei er på jobb, og det er vel ikkje urimeleg? Dei som jobbar i oljesektoren vert noko for seg sjølv. Også dette har sine grunnar.
Når det gjeld eigne arbeidsvilkår, tykkjer eg det har vorte verre med åra. Og då vert det viktig å sjå dette i samband med løn. Sjølv har eg over 5 års utanning ut over gymnas, og tener som toppløn no 470 000. Ikkje så veldig feitt, eigentleg, sjølv om vi tek med avtalefesta pensjon (som gjer at vi kan gå av etter 62 år. Men vi kan ikkje tene meir enn 15 000 årleg i tillegg til pensjonen) og det såkalla oppseiingsvernet (kommunalt tilsette kan seiast opp, men har oppseiingstid på alt frå 14 dagar til 3 månadar, alt etter tilsettingsvilkår, men har rett til anna arbeid ein er kvalitfisert for om det skulle dukke opp ledige stillingar annan stad i kommuna).
Dersom elevane i ungdomsskulen har skuletur, lesedag (10.klasse når dei kjem opp til eksamen), slepp ein å bu seg til desse timane, men har i regelen bunden arbeidstid (som arbeidsgjevar stort sett godtek kan brukast til retting. Og dei av oss som har gått overtid, må avspasere akkurat desse dagane). Når det er tentamen, må lærarane sitte tentamensvakt, og elles halde dei timane dei har i dei klassane som ikkje har tentamen. Er ein heldig, kan det bli eit par skuletimar til retting, dersom klassen har vore delt denne tida. Men vi snakkar ikkje om 70 timar, nei.
Rettebunkane varierer som arbeidsbelastning. Eg tykkjer norsk er det vanskelegaste, engelsk nr 2, og matematikk det enklaste. (mange mattelærarar som ikkje har norsk er ueinige med meg. Men nokre av oss har prøvd både norsk-, matematikk. og engelsktentamensretting). Norsk kjem i ei særstilling, ettersom ein har både hovud- og sidemålsbunke å rette. Ein KAN vri seg unna og gje ein tentamen der ein deler svaret i begge målføre, men eg vil påstå at det ikkje er lurt i det heile. Om det skal vere godt grunnlag for vurdering, må du ha ein retteleg feit bokmålstekst å rette også. Rettar du skikkeleg, med både "raudeblyant" så vel som grundig tilbakemelding og respons, brukast det oftast godt over 30 minutt pr innlevering. Eg brukar noko meir, i gjennomsnitt ca 40 minutt. Eg hadde i utgangspunktet 32 elevar i klassen, men to har flytta, så eg har no spart inn 2 1/2 times rettearbeid av den grunn. Men det er altså 48 timar..) Engelsk tek om lag like lang tid å gje tilbakemelding på, men her er det berre ei rettebunke. Matematikk er nedimot 20 minutts rettetid (om ein ikkje er uheldig)
Lærarane som har 10 kl. rettar naturlegvis ikkje eksamen til eigne elevar. Så då har dei fri, om dei ikkje er eksamensvakt (noko som er uheldig) Men om dei tek på seg eksamensretting, kjem dette ETTER eksamen, så då må dei ta det att i "fritida". Det er elles enklare å gjere sluttvurdering (eksamensretting) der du berre skal sette karakter, og ikkje rettleie og gje respons....
1. Dette går ikkje, nei. Vi må nok gjere ting meir eller mindre på gamlemåten. Det er rett nok reiskap på data som gjer at du kan lage avkryssingsoppgåver som rettar seg automatisk, men endå meir enn i lydverda gjeld her regelen "garbage in - garbage out".1. Er det ikke litt vanskelig å rette prøvene FØR elevene har gjort dem Den gangen, for lenge siden, var det faktisk slik, men meget mulig dere unge med deres datamaskiner, nettbrett og mobiltelefoner har funnet en ny "vri" på dette!
2. Forøvrig slutter jeg nok aldri med å undres/sjokkeres over utviklingen i skolen. Da jeg gikk på skolen hadde vi prøver både støtt og stadig, og lesedager var KUN før eksamner og viktige tentamener i avgangsklassen.
3. Nå er det slik jeg forstår deg at krapylene får lesedager før hver prøve? Og lærerne retter prøven i disse lesedagene FØR elevene har levert svarene sine?!! Er all karaktersetting basert på trynefaktor i dag??
2. Det er intet nytt at melde. Ting er ved det gamle, lesedagar berre før eksamen. Om ikkje læraren din er heilt i skodda, då...
3. Neidå. Vi brukar terning.....mykje betre med talkarakterar enn LG-NG-G-MG-Sg
Nu...! Det glemte jeg faktisk å klage over......mykje betre med talkarakterar enn LG-NG-G-MG-Sg
Det er da så mye mer "swung" over en saftig "Lite godt, minus" enn et stakkarslig lite "1"-tall. Har man maksimal uflaks, eller flaks litt etter som man ser det, stiller man med et vitnemål fullt med 1'ere og 2'ere i et land der 1 er beste karakter.
Nei Arve, det meste var bedre før! I allefall for lærere. Både farfar og far, samt store deler av den øvrige slekta, var lærere og det har vært en glideflukt nedover både når det gjelder lønn og anseelse for denne yrkesgruppen de siste to og en halv generasjonene. Samtidig som anseelse har blitt redusert gjennom politisk påvirkning på skolehverdagen, lønna har krympet ( relativt sett ) og opptakskravene har blitt redusert i et forsøk på å fylle studieplassene driver politkere og diskuterer HVORFOR det "ser ut til" å være problemer i norsk skole. For å være litt tabloid vil jeg bare henlede oppmersomheten til alle de skolepolitikere som ønsket å bygge en bauta over seg selv med å innføre en "REFORM", og helst en som fagfolkene i skolen ( lærerne ) var kraftig mot!
Jaja. Eg er vel etter kvart så gammal at eg hiv meg på "alt var betre før"-bølgja. Men foreldra dine hadde 30 timars leseplikt, altså måtte dei undervise alle 30 timane elevane var på skulen. Sjølv om dei ikkje hadde bunden arbeidstid, og ei veke meir ferie. Og så vart dei ikkje hengde ut på Internett.
Men gamle skulesjef Juul som vart headhunta til jobben på Nordfjordeid etter eit par-tre år som lærar på ein liten grendaskule i Bremanger (ein herleg fyr), fortalde meg om at fiskarane i Bremanger gjerne hengde ein torsk eller to på døra til læraren. Læraren var den som tente minst i bygda når det var godt fiske - og hadde ikkje tid til å ta del i fisket... Dette var i 1957.
Problemet er at det er langt rimelegare å gje ein pamp ein million i løn enn å auke løna til 300 000 lærarar med 0,5 %. Så lenge vi har prosentreglar og "ansvarleg økonomisk styring", vil ting gå til helvete. Det er ei naturlov.
- Ble medlem
- 18.08.2004
- Innlegg
- 3.079
- Antall liker
- 839
" Og så vart dei ikkje hengde ut på Internett"
Det var dette med høna og egget da.
Høne?
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 20.885
- Antall liker
- 11.551
Rimi-Hagen er en flink kar. Han tjener milliarder på å selge mat. Bonden er en slabbedask. Det er hans skyld at maten er så dyr.
Det er en rar verden vi lever i
Det er vel ikke sikker det er meg du hentyder til her, men litt av utfordringene til dere lærer er at de fleste har relativt god befatning med hva arbeidsdagen dere består i. Har selv nærmere 20 år med skole på baken, og har jo møtt en del lærere/forelesere opp igejnnom tiden. Og som alle andre steder i samfunnet så er det varierende hvor mye arbeid den enkelte legger i det. Noen har et så godt og grundig opplegg at man forstår at her er det brukt mye tid, andre kan det synes som om mer eller midnre tar ting på sparket. Noen har også så gode evner og har gjort det så mange ganger før, at de leverer topp kvalitet i klasserommet uten nevneverdig forberedlser (dette ser man jo blant annet når en lærer ikke dukker opp og man må skaffe noen andre på rappen!).
Så er det jo tidligere nevnt dette med likhet. De flinkeste og mest hardtarbeidende lærer fortjener åpenbart mer enn de får i dag. (Slik er det forresten i Aker Solutions, Narvesen og hjemmesykepleien også), mens de som lar det mer skure og gå har det vel kanskje greit...?
Det er sikkert litt mistroisk av meg, men jeg er også litt skeptisk til arbeidsbelastningen. Jeg har vel så godt som aldri hørt en lærer si at de har det greit - de synes alle at de jobber så mye. Du skriver selv at dere skal jobbe 43,7 timer i uken i skoleåret (Fro at timetallet skal gå opp). Det innebærer 8,74 timer om dagen. Og hvis du da begynner klokken 0800, tar en halvtime lunch, og en halvtime til middag - så betyr det altså at du jobber fra 0800 til 17.43 hver dag - også fredag!
Jeg vil jo også tro at det blir lettere å være lærer for hvert år. Har man lagt seg skikkelig undervisningsmaterial, gode systemer og godep laner - så må det jo være lettere når samme faget skal undervises et år senere, og året deretter. Selvsagt må ting tilpasses, og fagplanene endrer seg noe, men det må jo være lettere å være lærer på 5 året, enn som nyutdannet!
Mvh
OMF
- Ble medlem
- 17.09.2006
- Innlegg
- 957
- Antall liker
- 60
Jeg kan si litt om arbeidsbelastning, i min hverdag som kontaktlærer og spesialpedagog ved en barne og ungdomsskole.
Jeg har allmennlærerutdanning 4 år(årsenhet i matte og samfunnsfag) + mastergrad i spesialpedagogikk fra NTNU. (I tillegg til at jeg er utdannet gullsmed)
Jeg har en middels stor klasse på mellomtrinnet (24 elever), hvorav 11 elever har såkalt IOP (individuell opplærings plan), seks av disse er det min oppgave å utforme på bakgrunn av sakkyndig uttalelse fra PPT og HT. Hver IOP tar meg ca. 10-15 timer å utforme + halvårsrapport og sluttrapport. De andre 5 er det heldigvis andre kolleger som har ansvar for å utforme, men de skal likevel etterleves til fulle i det daglige planleggingsarbeidet knyttet til ukeplaner halvårsplaner, årsplaner, osv. Med andre ord lager jeg hver uke 12 ulike ukeplaner med basis i klassens mest mulig universelle plan. Når jeg skal gjennomføre matteprøver lages de på 5 ulike nivå, for å kunne treffe elevene på deres ståsted. I norsk klarer jeg meg med 4 nivåer, på samme måte som i engelsk. For enkelhets skyld (og med en god porsjon skyldfølelse) bruker jeg 3 nivåer i RLE, naturfag og samfunnsfag. Jeg underviser 24 skoletimer i uka, 5-4-5-5-5. 6 av disse timene er spesialundervisning med 3 ulike elever i ulike klasser. Har 4 innspeksjoner + teammøte på tirsdager og fellesundervisning for kollegiet på torsdager. Nesten daglig er det hendelser som medfører samtaler med elev, foreldre/verger/foresatte og/eller barnevern, PPT, hab.tjenesten, BUP... Det skal gjennomføres utviklingssamtaler x 2 per elev, elevsamtaler x 2 per elev, foreldrekonferanser x 2 per elev. Det skal føres fravær, leselogg, avviksmeldinger, ordenskommentarer, karakterer og veiledningsnotater. Prøver og arbeidsbøker skal rettes og skrives kommentarer på og ekstra oppgaver og pensum skal utformes og veiledes i, for de 3-4 elevene som ligger over klassetrinnets forventede nivå. små og store internkonflikter i klassen skal tas opp i fellesskap og løses, med den følgen at planlagte opplegg sjelden går som planlagt, men må stokkes om og flyttes. "Den kulturelle skolesekken" kommer av og til med arrangementer som forskyver planlagte opplegg, osv. osv. Det skal gjennomføres Kartleggingsprøver som skal tolkes og presenteres og nasjonaleprøver i norsk, engelsk og matte.
På toppen av hva jeg opplever som en i utgangspunktet hektisk hverdag, har vi et departement som stadig trer nye oppgaver og "saliggjørende" verktøy ned over hodet på oss. Et lite eksempel fra i fjor høst: Tidligere har jeg ført en klassedagbok hvor alt av fravær daglig blir ført, for så å registrere dette fraværet i ARENA hver fredag. Fra i fjor høst av ble det så bestemt at vi ikke lenger bare skulle føre fravær, men i tillegg skulle føre avholdte timer. Liketil skulle alt føres daglig. Det resulterte så i at vi gikk fra å bruke 15-20 min hver fredag på å registrere fravær, til at vi nå bruker omtrent like lang tid hver dag på å i praksis registrere nøyaktig det samme. Altså bruker vi nå ei time mer i uka. På min skole utgjør det ett årsverk i kollegiet. Vi har selvfølgelig ikke fått tilført noen nye resurser, så det er bare nok en ny oppgave vi ikke kompenseres for. Det begynner faktisk å bli mange slike nye oppgaver gjennom de senere år.
For å oppsummere litt, så er arbeidsdagen min stort sett fra kl. 07.30 til 15.00 + ca.18.00-21.00 unntatt mandag (da er jeg ute og padler på ettermiddagen). I tillegg bruker jeg ofte helgene til å få tatt unna retting og planlegging. (hadde 3 frihelger fra agust til juleferien.
Om jeg synes at jeg fortjener mer enn 414.000 i grunnlønn + 16.000 for kontaklærerfunksjonen..? ja, det gjør jeg!! 4% tillegg er et flaut tilbud, mener jeg!
Slik lønnsforskjellene i dag er, synes jeg faktisk at prosentvise satser er et hån. Det er kun med på å øke gapet mellom høyt og lavtlønnede yrker.Sist redigert:CCyber
Gjest
Novgorod, har ikke så mange IOPer, men kjenner meg ellers igjen i det hele. Hos oss har vi også den luksusen at vi slipper å ha full matpause noen av dagene. Assistentene som før hadde vakt ute har gitt opp å holde kontroll over hjorden i friminuttene så ledelsen har pålagt alle lærerne fra 1 - 7 klasse å gå vakt halve matfri endel dager. Matfri er 25 minutter. Halve tiden som vakt gir 12.5 minutter pause, men det tar tid å gå til pauserom og tilbake så jeg regner at jeg har 10 minutter spisefri de dagene. Jeg er så enfoldig at jeg tror timene etterpå hadde blitt bedre om jeg hadde fått littegrann mer pause, men sånn er nå engang livet...
Jeg tror mange ikke skjønner alle fasettene i dagens lærerjobb og det må nesten oppleves for å forstås.Sist redigert av en moderator:
- Ble medlem
- 18.08.2004
- Innlegg
- 3.079
- Antall liker
- 839
"Stilene" til novgarod og Arve er sikkert riktige, jeg har hørt det før fra lærere min omgangskrets. En av dem sa opp jobben og tok arbeid i et byggefirma (han er en flink snekker). For å gjøre en lang historie kort, han ga opp snekkerkarrieren etter et halvt år.
Istedet for lærernes konsekvente KMM'ing, bør de innse at det ikke er noe spesiellt at man arbeider på jobb, fyller ut et utall skjemaer og endatil må ta noe arbeid hjem.
Hjemmelekse for Arve, novgarod, m.fl.: Sett opp punktvis positive sider ved læreryrke.
Hvis dere mot formodning ikke finner noen, så anbefaler jeg en annen jobb.
- Ble medlem
- 17.09.2006
- Innlegg
- 957
- Antall liker
- 60
Nei, jeg ser jo at ikke alle stiller like store krav til egen innsats. Det mener jeg får stå for deres egen samvittighet. At enkelte latsabber skal være et argument for at langt de fleste lærere som faktisk mer eller mindre jobber ræva av seg, ikke skal få betalt for det de gjør, provoserer meg kraftig!
Ja, det er tidkrevende og tungvint, men skal man ha forventninger om å samle disse elevene på et noen lunne samsvarende kompetanse nivå, så er det ingen snarveier. I en 5.klasse kan du finne elever som varierer fra 2. til 7.klasse i begrepsforståelse og matteferdigheter. (Jeg kan forøvrig legge til at med unntak av 3 elever som fortsatt ligger på et pensum som henger to år etter(av naturlige årsaker) så er alle elevene nå før skole året er omme, på pensum etter forventet utviklings nivå for trinnet eller høyere. Siste prøve ble derfor laget på 3 nivå.)
- Ble medlem
- 17.09.2006
- Innlegg
- 957
- Antall liker
- 60
Hadde det ikke vært for at lærerjobben nettopp er både givende og full av positive opplevelser og et kollegie som støtter, trøster, oppmuntrer og ivaretar hverandre, så hadde jeg nok hoppet av jobben på flekken! Det er hverken takknemmelighet fra samfunnet eller lønna som holder meg der, for å si det pent...Yymir
Gjest
Hei
Får lure meg litt frampå igjen.Trådtittel er STREIK
Kan noen vise til et årstall der lærerne har VUNNET en lønnskamp.I følge min gode lærernabo som snart skal pensjoneres
har det ALDRI skjedd.Stemmer dette?
- Ble medlem
- 18.08.2004
- Innlegg
- 3.079
- Antall liker
- 839
Du kan velge i dusinvis av jobber som "er både givende og full av positive opplevelser" samtidig som kollegene er trivelige, så bare ta spranget.
Det du opplever som manglende takknemlighet fra samfunnet, kan jo også være oppgitthet over lærernes endeløse syting (nesten bondetakter over det).
Kan ikkje hugse noko slikt, nei. Men så har no eg ikkje jobba lenger enn sidan 1983.
For å bevare sindets munterhet og mental helse, er det fleire som tek seg ein "luftetur" inn i andre jobbar. Såleis har eg vore både her & der, litt personalkonsulent, litt rektor, litt anna innimellom her og der. Og eg har kome attende, etter å ha fått prøvd andre muskelgrupper. Men oppdagar at eg vert eitt år eldre for kvar gong eg kjenner etter...
Her er positive sider:
- Eg kan disponere 385 (eller var det 365) av eiga arbeidstid til planlegging, retting, utspekulering av gode opplegg eller rydding av eige skrivebord. Det er ein fridom eg set pris på. KS vil rett nok fjerne denne, men dei har ikkje greidd det så veldig så langt.
- Når eg sluttar i jobben, får eg det godt. For då vert eg pensjonist med i utgangspunktet 66% av løna. Men ettersom kona også vert pensjonist, skal dette avkortast. Og så kan eg ikkje jobbe med hifi-artiklar for meir enn 15 000 årleg, utan at eg mister pensjonen.
- Eg får løn. Det er betre enn å ikkje få noko, særleg ikkje når ein har godt over millionen i lån.
- Eg har arbeid ein halv km frå der eg bur, og kan gå til jobben. Fantastisk flott. Eg har i alt jobba på 7 skular. Berre ein av desse var så langt unna (Spania) at eg ikkje kunne pendle heimanifrå. Men eg er no attende til heimstadskulen.
- Eg har fått ei utruleg brei realkompetanse. Dette kan brukast til nesten kvasomhelst. Og fått tilbod om andre jobbar. Det styrker sjølvkjensla.
- Eg har fått skryt. Kjeft også, det skulle berre mangle. Men eg har fyrst og framst fokusert på det eg har fått av positive tilbakemeldingar.
- Eg kjenner veldig godt til barn og ungdom sin kvardag. Iallfall ei stor, viktig side av kvardagen. 97% av alle elevar eg har hatt, er greie. Og så langt har eg ikkje hatt ein einaste dum elev. (Kanskje nokre giddalause, men dumme? Aldri!)
- Eg kan med læreplanen i handa drive beinhard forfekting av eigen musikksmak og -kunnskap. (elevane mine har eit pensum som eige)
- Med tanke på den føreståande verdskrisa har eg (saman med eit storarta kollegium) lært den oppveksande slekt å sette garn, ro, trekkje garn, sløye fisk, grille fisk, ete fisk, sove i sovepose, gå på fjellet, hauste av naturen. Eg trur dette vil vere til enorm nytte etter at krisa er eit faktum.
- Eg kan vere i Portugal heile sommaren. Fint når det regnar på Vestlandet. Der er det også råd å leve bra på ei lærarløn.
- Eg trur eg har integritet. Iallfall når eg skjerpar meg. Veldig kjekt å ha.
Bonden får nok si tid. Kanskje også læraren..... -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…