Politikk, religion og samfunn Streik

[Proffen]

Nå bommer du stygt, Deffe...

Det som er hovedsakene i streiken er først og fremst ikke de kronene det er snakk om her.

- Staten jobber med å prøve å få svekket arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Lokal godkjenning om overskridelse av antall overtidsstimer, kontra sentral. Ikke sentralt punkt i lønnsforhandlingene, men bidrar til streikeviljen.

- Staten prøver å sabotere frontfagsmodellen. Her er som sagt ikke kroneforskjellen så stor, men prinsippet er viktig. Skal samarbeidprosjektet mellom fagforeningene og staten fungere, så kan ikke staten ødelegge grunnmuren...

- Det er snakk om et krav om en økning i lønnsstigen, bl.a. for lærere fra 16 år til 20 år. Dette kan utgjøre 50000 i året for en adjunkt.

- Ledere i staten har jo vært så flinke og nøysomme og bare fått hanka til seg mikroskopiske 18% i snitt det siste året, så 4,3 % mener du antakeligvis er altfor, altfor mye?

Videre ting en må huske på, er at ved forrige hovedoppgjør ble det lovet en etterjustering ved mellomoppgjøret, som ikke kom.

Lærere som jeg snakker med forteller meg at de lokale pottene ser ikke fotfolkene noe til - de går rett til avdelingslederne...

Det sagt - streik er et dårlig kampmiddel i det offentlige, siden det offentlige sparer penger, mens tredjepart får problemer. Imidlertid er streik det eneste gjennomførbare alternativet, når fohandlinger ikke fører fram.

Jeg savner forresten at media tar en grundig gjenomgang av samtlige krav og tilbud, og at de ikke bare ser på prosentene. Det har egentlig vært temmelig stille om hele streiken, vil jeg si, bortsett fra når journalistene fant ut at de kanskje ikke får tanka opp bilen...

Det er ett eller annet som skurrer stygt i utviklingen når det er endt opp slik at en nyutdannet førskolelærer skal trenge å få ekstra hjelp av sosialkontoret for å ha råd til å leve og bo (nøkternt) i Oslo...

Johan-Kr

....og så kan vi legge til ytterligere info for å understreke trenden Unio`s medlemmer i høyeste grad er berørt av...:
Forskjellen i lønn mellom offentlige ansatte og ansatte i industrien har økt fra 59.000 kroner i 2000 til 118.000 kroner i 2011. En industrifunksjonærlønn var i 2001 på 343.000 kroner, mens tilsvarende for en statsansatt var 284.000 kroner. I 2011 var disse tallene henholdsvis 583.000 kroner og 465.000 kroner.
Som sagt; dette er med på å skape noen skiller i samfunnet....!

mvh
PRoffen

 

[nb]

En industrifunksjonærlønn var i 2001 på 343.000 kroner, mens tilsvarende for en statsansatt var 284.000 kroner. I 2011 var disse tallene henholdsvis 583.000 kroner og 465.000 kroner.
Som sagt; dette er med på å skape noen skiller i samfunnet....!

I følge SSBs priskalkulator tilsvarer 284.000 2001-kroner 340.000 2011-kroner. Dvs at den stakkars statsansatte har fått økt kjøpekraften sin rundt 36% i tidsrommet. Altså har vedkommende all grunn til å være betydelig mer fornøyd men lønningsposen sin i 2011 enn hva vedkommende var i 2001. Så problemet er at andre har fått det enda bedre tydligvis.

Om du korrigerer for de enkle tingene, dvs pensjon- og lånemuligheter så er for øvrig gapet mellom privat og offentlig sektor betydelig mindre, men slik kan man jo ikke snakke om. På toppen av det kommer en hel del goder ved å jobbe i offentlig sektor som er vanskelig å sette en kroneverdi på. Husk på at det er mange i offentlig sektor som lett kunne hoppet over til faglig relevante, bedre betalte stillinger i det private, men som ikke gjør det. Det kan selvsagt være mange grunner til det, men at ikke-monetære goder er en del av vurderingen burde ikke komme som noen overraskelse

 

[cruiser]

Ser egentlig ikke det økende gapet.. http://www.regjeringen.no/upload/AD/publikasjoner/rapporter/2012/TBU_2012_endelig.pdf

Teknisk beregnings utvalgets sine rapporter er noe begge sider signerer på

 

[Gjestemedlem]

Pensjonen er en viktig del av betalingen for å jobbe i staten. Ikke at den har noe direkte med dette oppgjøret å gjøre, men den underminerer mye av påstandene om at det er så dårlige betingelser i staten.

Offentlig ansatte har gullpensjoner - bt.no

Offentlig ansatte har gullpensjoner

Pensjonen er de offentlig ansattes skjulte lønn. I forhold til snittpensjonen i det private tilsvarer den et lønnshopp på 12 prosent.

Det har NHH-professor Terje Hansen beregnet.

- For en lærer med gjennomsnittslønn snakker vi da om en fordel som tilsvarer en lønnsøkning på drøye 55.000 kroner i året, sier Terje Hansen, som er ekspert på skatt og personlig økonomi.

 

[Audiophile-Arve]

I følge SSBs priskalkulator tilsvarer 284.000 2001-kroner 340.000 2011-kroner. Dvs at den stakkars statsansatte har fått økt kjøpekraften sin rundt 36% i tidsrommet. Altså har vedkommende all grunn til å være betydelig mer fornøyd men lønningsposen sin i 2011 enn hva vedkommende var i 2001. Så problemet er at andre har fått det enda bedre tydligvis.

Om du korrigerer for de enkle tingene, dvs pensjon- og lånemuligheter så er for øvrig gapet mellom privat og offentlig sektor betydelig mindre, men slik kan man jo ikke snakke om. På toppen av det kommer en hel del goder ved å jobbe i offentlig sektor som er vanskelig å sette en kroneverdi på. Husk på at det er mange i offentlig sektor som lett kunne hoppet over til faglig relevante, bedre betalte stillinger i det private, men som ikke gjør det. Det kan selvsagt være mange grunner til det, men at ikke-monetære goder er en del av vurderingen burde ikke komme som noen overraskelse

Takk fordi du prøver å sjå dette i eit historisk perspektiv, det er viktig. Eg synte til ei masteroppgåve som forklarar akkurat lærarane si arbeidslivshistorie ganske nyansert. Lønsutviklinga har ikkje vore einsidig ugunstig for mi yrkesgruppe, men det har vore både ei forverring av arbeidsvilkåra (som har vorte kompensert av lønsauke), og ei generell dårlegare lønsutvikling enn gjennomsnittet sidan 2006. Lærarane har også vanskeleg for å "hoppe av", då marknaden for privatskulelærarar er forsvinnande i dette landet. Så trass i at vi snakkar om ei utdanning som no etter kvart er minst 4 år etter vidaregåande, er det lite å hente. Sjølv samanliknar eg det ein nyutdanna elmontør har i grunnløn (sonen min) med eiga løn (starta i 1983), og ser at eg skulle valt annleis om desse løns- og arbeidsvilkåra hadde vore kjende då eg gjorde yrkesvalet. Då (i 1979) var løna også bra.

Så har vi problema med lønsjusteringane dei to siste åra, då den raudgrøne regjeringa hadde kontrollen. Sjeldan har vi vore nøydde til å syne så mykje moderasjon som no! Og når vi ser at regjeringa ikkje kan få visse andre (med kortare utdanning) yrkesgrupper til å moderere seg, vert det nødvendig å stå på krava.
Langtidseffekten av at lærarar skal ha 1% lågare lønsutvikilng enn gjennomsnittet burde ikkje vere vanskeleg å skjøne.

 

[Gjestemedlem]

- Staten prøver å sabotere frontfagsmodellen. Her er som sagt ikke kroneforskjellen så stor, men prinsippet er viktig. Skal samarbeidprosjektet mellom fagforeningene og staten fungere, så kan ikke staten ødelegge grunnmuren...

Som sagt, hvis det skal være noen automatikk i at staten skal følge disse forhandlingene, så kan de jo bare slå sammen lønnsforhandlingene med dem. Da får heller alle arbeidere organiserer seg i EN organisasjon, med EN felles forhandling. Så får man heller krangle internt over hvem som skal få hva.

- Ledere i staten har jo vært så flinke og nøysomme og bare fått hanka til seg mikroskopiske 18% i snitt det siste året, så 4,3 % mener du antakeligvis er altfor, altfor mye?

Jeg har ikke noen formening om hva som er nok. Jeg konstaterer at forskjellen mellom krav og tilbud var så mikroskopisk at det ikke var noen som helst grunn til å bryte forhandlingene med mindre man før de startet hadde bestemt seg for at i år skal det streikes, samme faen. Kanskje for å markere alle de andre smådiffuse kravene. For det ble jo tydeligvis klart for dem altfor tidlig at de sto i fare for å bli enig og da var det viktig å bryte mens det enda var et påskudd for å få streike. Var det 5 dager før fristen?

I Oslo der man har ikke hadde bestemt seg for å streike, men så at de fikk et godt tilbud var de fornøyd med dette, aksepterte tilbudet og gikk til jobben sin som vanlig. Det samme tilbudet som de sentralt måtte streike på.

Lærere som jeg snakker med forteller meg at de lokale pottene ser ikke fotfolkene noe til - de går rett til avdelingslederne...

Dette er da en sak som de må ta opp internt i foreningene sine.

Det sagt - streik er et dårlig kampmiddel i det offentlige, siden det offentlige sparer penger, mens tredjepart får problemer. Imidlertid er streik det eneste gjennomførbare alternativet, når fohandlinger ikke fører fram.

Det er jo ikke forhandlingene som ikke fører frem. I stedet for forhandlinger settes det her ultimatumer for å få et påskudd til å bryte dem. Det er jo aldri slik at man automatisk får innfridd 100% av sine krav og ønsker. Da er det jo ikke forhandlinger vi snakker om.

Og siden det er såpass alvorlige konsekvenser for svært mange mennesker som ikke er del i denne konflikten så burde streikevåpenet brukes med mye mer omhu, og reserveres til mye mer alvorlige situasjoner enn en smålig krangling om noen promille eller en dyp misunnelse over at noen andre har fått noen øre mer.

Jeg savner forresten at media tar en grundig gjenomgang av samtlige krav og tilbud, og at de ikke bare ser på prosentene. Det har egentlig vært temmelig stille om hele streiken, vil jeg si, bortsett fra når journalistene fant ut at de kanskje ikke får tanka opp bilen...

Media har en god dekning på hva streiken betyr for samfunnet, og hvordan den rammer uskyldige mennesker. Det er deres oppgave, ikke å være en propagandasentral for fagforeningene og streikegeneralene.

Det er ett eller annet som skurrer stygt i utviklingen når det er endt opp slik at en nyutdannet førskolelærer skal trenge å få ekstra hjelp av sosialkontoret for å ha råd til å leve og bo (nøkternt) i Oslo...

Se, det er jo litt moro å være tabloid for å fremme et poeng er det ikke. De høye levekostnadene i Oslo er jo forøvrig grunnen til at de i snitt har høyere lønn der enn ellers i landet. Men dette er jo "lønnsforskjeller" og dermed per definisjon "urettferdig" og ikke engang diktert av organisasjonstoppene sentralt. Ikke rart likehetsfanatikerne er sure på dem.

I Oslo var man forøvrig godt fornøyd med tilbudet de fikk, som var det samme som de sentralt måtte bryte for. Slik går det når man ser på hva man faktisk får og ikke bare streiker av prinsipp.

 

[Gjestemedlem]

Parat og Norsk Arbeidsmandsforbund litt ansvarlighet ved at de i det minste prøver å komme til enighet. Her mekles det nå på overtid for å prøve å unngå en konflikt, i motsetning til å avslutte forhandlingene dager før fristen går ut og gå i vranglås med ultimatumer.

 

[totte]

Parat og Norsk Arbeidsmandsforbund litt ansvarlighet ved at de i det minste prøver å komme til enighet. Her mekles det nå på overtid for å prøve å unngå en konflikt, i motsetning til å avslutte forhandlingene dager før fristen går ut og gå i vranglås med ultimatumer.

Jeg vil tro at en del organisjonsgeneraler lar seg provosere av dette også. En ting er å se på egne krav om lønn som legitime, men å forvente at resten av samfunnet lojalt skal slutte opp om egen streik er vel litt på siden, er det ikke?

 

[pahf]

Et trist faktum er at i kommunene når man topplønn er 16 års tjeneste. Mao, begynner du i kommunen når du er i midten av tjueårene når du toppen på lønnsstigen når du er 40 - slå den!!

16 år gjelder vel kun for lærere, jeg som jobber i helsesektoren gikk til topps på ansinitetsstigen på 10 år 1.1.12, og jeg er 29.

 

[vredensgnag]

Streiken er vel også et utslag av den nye inndelingen mellom markarbeidere og toppledelse vi ser i offentlig sektor, der sistnevnte gruppe har forfordelt seg grundig, både lønnsmessig, og ikke minst når det gjelder pensjoner. De er blitt vår nye lønnsadel, og det har skapt store spenninger innad i fagforeningene, der man føler at lojaliteten i egen topp rettes mer oppad enn innad - og at det innarbeidede lønnsavansementssystemet trues.

Man må gjerne mene at dette handler om tre kroner, men det er også et forsøk på korreks i forhold til denne utglidningen, ved å sende et varsel om at streikevåpenet kan brukes med ulik adresse, i forhold til den klassiske forståelsen av arbeidsgiver/ansatt dimensjonen.

 

[Cyber]

I følge SSBs priskalkulator tilsvarer 284.000 2001-kroner 340.000 2011-kroner. Dvs at den stakkars statsansatte har fått økt kjøpekraften sin rundt 36% i tidsrommet. Altså har vedkommende all grunn til å være betydelig mer fornøyd men lønningsposen sin i 2011 enn hva vedkommende var i 2001. Så problemet er at andre har fått det enda bedre tydligvis.

Om du korrigerer for de enkle tingene, dvs pensjon- og lånemuligheter så er for øvrig gapet mellom privat og offentlig sektor betydelig mindre, men slik kan man jo ikke snakke om. På toppen av det kommer en hel del goder ved å jobbe i offentlig sektor som er vanskelig å sette en kroneverdi på. Husk på at det er mange i offentlig sektor som lett kunne hoppet over til faglig relevante, bedre betalte stillinger i det private, men som ikke gjør det. Det kan selvsagt være mange grunner til det, men at ikke-monetære goder er en del av vurderingen burde ikke komme som noen overraskelse

Hvordan er det med innbetalingen kommune og statsansatte gjør gjennom et langt liv jf. med private for å få denne gode pensjonen da? Jeg vet, men det virker ikke som flere her gjør det...

Det er jo ikke som at vi bare får mer enn andre? Slik jeg har fått det opplyst betaler jo vi inn 2% mer i skatt som man får igjen i pensjon til slutt, skulle jo bare mangle. Alle i privat virksomhet står jo fritt til å betale inn til egen pensjon gjennom ulike løsninger bankene har.

Lånemuligheter er det, men ikke alle har mulighet til å benytte seg av dem på f.eks. hus med dagens boligpriser.

Tar man f.eks. med det faktum at jeg har gått 5 år på universitet og at mange i privat virksomhet har 2 eller flere år som de ikke har utdannet seg av disse så blir det fort noen kroner de har tjent ekstra. F.eks. de som har 2 årig VGS + tid i lære har 4 år mindre og med en lønn på 350 000 p.a. så utgjør det 1.4 millioner kroner brutto som de har tjent før jeg får ei kroner inn. Da sitter jeg med flere hundre tusen i studielån som og skal betales ned og det trekker for min del ca 5-6% av lønna. Utdanning lønner seg overhodet ikke.

En annen sak er jo den at mange skriker etter menn i skolen og jeg kan garantere med utrolig høy treffsikkerhet at med dagens ordninger i norsk skole så er det få menn som kommer til å søke seg til utdanninger i den retning og jeg mener ungene har godt av en viss kjønnsbalanse når det gjelder personellet rundt seg.

 

[Proffen]

Hvordan er det med innbetalingen kommune og statsansatte gjør gjennom et langt liv jf. med private for å få denne gode pensjonen da? Jeg vet, men det virker ikke som flere her gjør det...

Det er jo ikke som at vi bare får mer enn andre? Slik jeg har fått det opplyst betaler jo vi inn 2% mer i skatt som man får igjen i pensjon til slutt, skulle jo bare mangle. Alle i privat virksomhet står jo fritt til å betale inn til egen pensjon gjennom ulike løsninger bankene har.

Lånemuligheter er det, men ikke alle har mulighet til å benytte seg av dem på f.eks. hus med dagens boligpriser.

Tar man f.eks. med det faktum at jeg har gått 5 år på universitet og at mange i privat virksomhet har 2 eller flere år som de ikke har utdannet seg av disse så blir det fort noen kroner de har tjent ekstra. F.eks. de som har 2 årig VGS + tid i lære har 4 år mindre og med en lønn på 350 000 p.a. så utgjør det 1.4 millioner kroner brutto som de har tjent før jeg får ei kroner inn. Da sitter jeg med flere hundre tusen i studielån som og skal betales ned og det trekker for min del ca 5-6% av lønna. Utdanning lønner seg overhodet ikke.

En annen sak er jo den at mange skriker etter menn i skolen og jeg kan garantere med utrolig høy treffsikkerhet at med dagens ordninger i norsk skole så er det få menn som kommer til å søke seg til utdanninger i den retning og jeg mener ungene har godt av en viss kjønnsbalanse når det gjelder personellet rundt seg.

@Cyber (og alle andre offentlig ansatte!): Mye riktig her. Det er bare så synd at vi godt vet hva det handler om, mens andre i laaangt større grad mener og synser... La dem holde på, så står vi heller på krava! JEG synes i allefall at vi har lov til å markere motstand mot en trend som udiskutabelt vil gjøre at vi havner enda mer i bakleksa.


mvh Proffen
(som i en uravstemming pokker ikke er sikker på om jeg kommer til å si ja til et forventet forhandlingsresultat på 4,3% - fordi jeg egentlig hadde forventet at Unio skulle kunnet klart å få enda mer, all den tid etterslepet fra forrige forhandlingsrunde skal tas med i beregningene)

 

[Cyber]

@Cyber (og alle andre offentlig ansatte!): Mye riktig her. Det er bare så synd at vi godt vet hva det handler om, mens andre i laaangt større grad mener og synser... La dem holde på, så står vi heller på krava! JEG synes i allefall at vi har lov til å markere motstand mot en trend som udiskutabelt vil gjøre at vi havner enda mer i bakleksa.


mvh Proffen
(som i en uravstemming pokker ikke er sikker på om jeg kommer til å si ja til et forventet forhandlingsresultat på 4,3% - fordi jeg egentlig hadde forventet at Unio skulle kunnet klart å få enda mer, all den tid etterslepet fra forrige forhandlingsrunde skal tas med i beregningene)

Helt riktig.

Et annet eksempel er en tidligere kollega av meg. En ressursperson og pedagog av stort kaliber som hadde 6-år på universitet bak seg. Han hadde en latsabb i klassen som hadde 1 i omtrent samtlige fag, brøt alle regler, hærverk, uro - you name it. Han gikk ut av ungdomsskolen og fikk karret seg inn på en yrkesfaglig retning og 2 år senere tjente han mer enn kollegaen min, som forøvirg også var avdelingsleder og rektors stedfortreder. Ser ikke regjeringen problemet som dukker opp på sikt når "hvem som helst" tjener like mye eller mer enn dem som må slite seg gjennom årevis med skolegang?

 

[Townes]

Helt riktig.

Et annet eksempel er en tidligere kollega av meg. En ressursperson og pedagog av stort kaliber som hadde 6-år på universitet bak seg. Han hadde en latsabb i klassen som hadde 1 i omtrent samtlige fag, brøt alle regler, hærverk, uro - you name it. Han gikk ut av ungdomsskolen og fikk karret seg inn på en yrkesfaglig retning og 2 år senere tjente han mer enn kollegaen min, som forøvirg også var avdelingsleder og rektors stedfortreder. Ser ikke regjeringen problemet som dukker opp på sikt når "hvem som helst" tjener like mye eller mer enn dem som må slite seg gjennom årevis med skolegang?

Ser "problemet" her. Men det er vel et fåtall som lever i den vrangforestillingen om at utdannelse og lønn korrelerer perfekt i Norge? Sånn er det bare. Utdannelse er vel først og fremst noe man gjør som et ledd i en selvrealiseringsprosess? Personlig tok eg høyere utdannelse mest for å slippe å bli industriarbeider. Hvis penger er eneste incentiv for høyere utdannelse hadde vel alle gått på handelshøyskolen, og universitetene kunne lagt ned.

Den største nelliken på skolen min, hvis hobby i friminuttene var å se kor mange han rakk å pryle før det ringte inn til neste time )som han allikevel skulket for å henge på bensinstasjonen og røyke) jobber nå i samme selskap som meg. Han har ingen utdannelse whatsoever (utover et par år på vdg.), og sist jeg så ham hadde han fortsatt problemer med å prompe og tygge tyggis samtidig. Men fordi han er uti dammen tener han nok minst 750.000,- året, i tillegg til å ha fri 2/3 av året. Eg opplever ikkje det som så jævli rettferdig at det gjør noe, men sånn er det nå engang bare. Verden er og forblir et et grusomt sted. Men alternativet er ikkje så mye bedre.

 

[Cyber]

Ser "problemet" her. Men det er vel et fåtall som lever i den vrangforestillingen om at utdannelse og lønn korrelerer perfekt i Norge? Sånn er det bare. Utdannelse er vel først og fremst noe man gjør som et ledd i en selvrealiseringsprosess? Personlig tok eg høyere utdannelse mest for å slippe å bli industriarbeider. Hvis penger er eneste incentiv for høyere utdannelse hadde vel alle gått på handelshøyskolen, og universitetene kunne lagt ned.

Den største nelliken på skolen min, hvis hobby i friminuttene var å se kor mange han rakk å pryle før det ringte inn til neste time )som han allikevel skulket for å henge på bensinstasjonen og røyke) jobber nå i samme selskap som meg. Han har ingen utdannelse whatsoever (utover et par år på vdg.), og sist jeg så ham hadde han fortsatt problemer med å prompe og tygge tyggis samtidig. Men fordi han er uti dammen tener han nok minst 750.000,- året, i tillegg til å ha fri 2/3 av året. Eg opplever ikkje det som så jævli rettferdig at det gjør noe, men sånn er det nå engang bare. Verden er og forblir et et grusomt sted. Men alternativet er ikkje så mye bedre.

Hehe, stemmer, men du snakker om et høyt betalt jobb og den trekker også høyt kvalifiserte og har mange frynsegoder. Offentlige stillinger med begynnerlønn 365 000 etter 4 år på universitet trekker ikke like mye etter min erfaring.

Nok streikeprat nu, nå er det jo helg om et par timer.

 

[mr1derful]

Ja, la oss snakke om noe hyggeligere! Jeg er eier/daglig leder av en mindre bedrift med under 10 ansatte. Vi hadde diskusjonen rundt lønn, justeringer etc. ved lunsjbordet her om dagen, hvor det ble foreslått gode runde fem prosent til alle "og så vil vi gjerne ha en femte ferieuke, for det har jo alle nå.."

Vi er i en næring som for tiden er meget konkurranseutsatt, med sterk bransjevridning og ny konkurranse fra utlandet. Vi hadde et resultat på ca. 20.000,- i fjor (hvilket er nærmest uansvarlig lite med tanke på omsetning og ansatte), og dette året blir ikke mye bedre. Jeg forklarte hvordan det lå an, selv har jeg ikke noen ekstrem lønn eller andre godtgjørelser - ikke en gang bil - og det er mine sparepenger (delvis opplånt bolig også) som finansierer driften. Lot være å ta ut lønn i tre mndr. i fjor, og hittil i år en mnd.


Vel og bra det, men fem prosent burde det nå være da, det var lønne de levde av...


Jeg har gitt etter for kravet, og neste uke har jeg møte med NAV for å bli satt inn i regler/system rundt permisjoner. Jeg ser ingen annen utvei enn å permitere 3 ansatte, og dersom reglene er slik jeg er redd for kan det komme til å bli de tre som er viktigst for bedriften.

Fikk akkurat melding fra en av våre speditører, en container med utstyr vi skulle hatt forrige uke er fast på havna i Moss grunnet streik. Utstyr som skulle vært levert mandag denne uke. nå lurer dagsbøter og annet svineri, og faktura kan tidligst sendes når streiken er omme, og med tilsvarende ekstra likviditetsbelastning da kundene våre stort sett har fri mnd. + 30 dager som betalingsbetingelser.


Et lite innblikk i hverdagen UTENFOR det offentlige.


God streik!

 

[Audiophile-Arve]

Det ser iallfall ut som avkomet mitt stort sett vel andre retningar enn det offentlege. Og eg har oppfordra eldstemann til å starte pensjonssparing på eige intiativ. Dei 2% eg har betalt inn i alle år, vil kan hende forsvinne innan eg får sjansen til å ta litt av det. Etter pensjons"reformen" får eg ikkje same ordninga som dei som går ut i pensjon no, men 50% gamle- og 50% nyordning. Vi får sjå.
Eg ser at vi slit med å rektruttere lærarar alt no. 8 lærarar er over 60. 6 er over 50. 2 er over 40. 4 under.
No, under tentamensrettepsykosa, har eg fått ein spennande forretningside: eg vurderer å starte privat rettefirma. Eg rettar ein tentamen for 400 kr/stk. 500 kr dersom det er ein 6-ar....(det tek lenger tid å gje tilbakemelding på sånt, sjølvsagt....)

 

[nb]

Husk på at lønn etter kvalifikasjoner (da mener jeg faktiske ferdigheter og ikke formelle i form av ansenitet ellet utdannelse) knapt eksisterer som offisielt begrep innenfor de bransjene i offentlig sektor man gjerne hører om når det er streiketider. Den store bekymringen for rekrutteringen til ymse yrker osv hadde vært litt mer troverdig dersom det samtidig var mulig å faktisk erkjenne at det finnes en del ansatte rundomkring som er totalt uegnet til jobben de gjør, og ofte til pest og plage f.eks for årskull på årskull av elever som må slite med vedkommende. Å gi en gruppe et kollektivt lønnsløft løser ikke problemet med kvalifiksjoner i skoleverket f.eks. Greit nok at det kan hjelpe på rekrutteringen, men det vil gå årtier før man har totalrenovert arbeidsstokken. Jeg er selvsagt klar over at det finnes egnede og mindre egnede personer i alle mulige stillinger både i det private og i det offentlige, men i det private har man i det minste en reell mulighet til å omplassere eller i ytterste konsekvens sparke vedkommende.

Det skrikes også (høyst sannsynlig med rette) om mangel på realfagslærere - naturlig nok siden det for mange av disse finnes mye mer lukrative stillinger utenfor skoleverket og også utenfor offentlig sektor. Om man tar lønnsargumentet på alvor ville en enkel løsning være å betale realfagslærere mye bedre enn andre lærere. Det ville sikkert medføre noget sur stemning på lærerværelsene rundtom i landet, men det er faktisk slik det fungerer i det arbeidslivet offentlig ansatte vil komme seg på høyde med. Der kan arbeidsgiver betale godt for knappe goder, som f.eks ingeniører. Det blir for arbeidsgiver da en ren lønnsomhetsbetraktning, det er et mindre problem å betale noen en million i året om de mener vedkommende generer 10 millioner i inntekter for arbeidsgiver.

Uten å ha detaljlest statistikken regner jeg med at industrisnittet blir dratt godt opp av alt som har med olje/offshore å gjøre. Der renner pengene inn og det er bonanza så det holder, og følgelig er bedrifter villige til å betale godt og strekke seg langt for å holde på ansatte. Og en produksjonsstans koster så mye at det ikke er noe å tenke på en gang.

Mao: Ikke forvent å få både i pose og i sekk.

 

[ymir]

Hei

PROBLEMET ER AT ME HAR DET SÅ GODT AT ME HAR FÅTT DE VONDT.

Dette de holder på med nå er viser at toppen av vårt levesett er nådd for lenge siden og at vi er på full fart mot avgrunnen.

Den gang da hadde dei grunn til å streike,og eg husker at det ikke var noe kjære mor for de som var i streike komiteen.Det var harde tak.


Sauda! Streik! er ein roman (ISBN 82-05-05351-0) som fyrst vart utgjeven i 1972 skriven av forfattaren Tor Obrestad. Romanen handlar om streiken i Sauda i 1970 eller berreSaudastreiken. Saudastreiken var ein streik mellom omnshusarbeidarane på Sauda Smelteverk frå 2. juni til 3. juli 1970. Spelefilmen Sauda-streiken 1970 - Streik! frå 1975 vart laga på grunnlag av romanen.






Her er det for mange som er på det politiske bleie stadiet,med 0 og lite erfaring,eller som Torbjørn Berntsen kaller de:" Politiske analfabeter"

De skjønner ikke hvordan de har fått det så bra og hva det en gang i tiden har kostet de som sloss for et anstendig liv.

De som fortsatt ikke skjønner bæret bør lese denne http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1657874

OG DA SPESIELT FARENS TALE TIL SØNNEN. Den står som en påle i norsk litteratur,og sier mye om det norske samfunnet.

 

[totte]

Omtanken og engasjementet mange andre offentlig ansatte (jeg tilhører arten selv, men er nok en avviker i så måte) viser for kvaliteten på f.eks. skolen er rørende, og det er gledelig at denne deles av fagorganisasjonene deres. Jeg antar at dette vil gi en dreining i fagforeningenes fokus, bort fra bolken av medlemmenes egoistiske interesser og over til skolens interesser. Høyere lønn til realfagslærere blir nok snart et fagforeningskrav, og damen Cybervision jobbet sammen med som måtte ha innføring i hva en rett vinkel er for noe før hun turte å møte klassen og andre lærere i samme liga vil nok på fagforeningens initiativ bli forsøkt sagt opp i nærmeste fremtid.

Lysere tider fremover, altså, eller som Ulf Lundell synger, eller kanskje heller sang:
Vi går mot bättre tider
tro mej, tro mej
Det här är inget skämt
Och inte heller är det
tro mej, tro mej
nånting som jag själv bestämt


En liten oppklaring til slutt: Noen synes å sveve i den villfarelse at statsansattes innbetaling til SPK på 2% av bruttolønn betyr at vi betaler gildet selv. SPK er ikke aktuarisk. Hadde den vært det hadde vi betalt inn mange ganger så mye. Men vi er med å betale, da, og det er jo noe.

 

[Spiralis]

Interessant å se med hvilken iver blandt annet Deph, men også andre, markedsfører at "offentlig ansatte tjener så "alt for mye som det er". Og at de er noen rasstapper som ønsker seg mere penger!

Du jobber som anleggsgartner og "butikkmedarbeider" hos Plantasjen hvis jeg ikke har misforstått alt for mye Deph? Det er jo en ubetydelig jobb som en hvilken som helst 15 åring kan gjøre!! Ut i fra min helt personlige og muligens totalt usakelige oppfatning av hva du gjør vil jeg bare få tillate meg å hevde at du tjener MINST 100K for meget i forhold til hva det du gjør er verd!! En halvblind og nær invalid rumener som tigger på et gatehjørne i Tig(g)erstaden kan helt sikkert gjøre den samme jobben tilfredstillende for 150K mindre enn det du får betalt! En polakk vil selvsagt være noe dyrere, men i dagens situasjon kan vi nok kunne velge mellom en greker og en spanjol hvis man har motforestillinger mot polakker eller rumenere!!

 

[Proffen]

Hei

PROBLEMET ER AT ME HAR DET SÅ GODT AT ME HAR FÅTT DE VONDT.

Dette de holder på med nå er viser at toppen av vårt levesett er nådd for lenge siden og at vi er på full fart mot avgrunnen.

Den gang da hadde dei grunn til å streike,og eg husker at det ikke var noe kjære mor for de som var i streike komiteen.Det var harde tak.


Sauda! Streik! er ein roman (ISBN 82-05-05351-0) som fyrst vart utgjeven i 1972 skriven av forfattaren Tor Obrestad. Romanen handlar om streiken i Sauda i 1970 eller berreSaudastreiken. Saudastreiken var ein streik mellom omnshusarbeidarane på Sauda Smelteverk frå 2. juni til 3. juli 1970. Spelefilmen Sauda-streiken 1970 - Streik! frå 1975 vart laga på grunnlag av romanen.






Her er det for mange som er på det politiske bleie stadiet,med 0 og lite erfaring,eller som Torbjørn Berntsen kaller de:" Politiske analfabeter"

De skjønner ikke hvordan de har fått det så bra og hva det en gang i tiden har kostet de som sloss for et anstendig liv.

De som fortsatt ikke skjønner bæret bør lese denne Blind - Lars Ove Seljestad - Paperback (9788202260118) » Bokkilden

OG DA SPESIELT FARENS TALE TIL SØNNEN. Den står som en påle i norsk litteratur,og sier mye om det norske samfunnet.

Første del av tiraden kan jeg langt på vei være enig i!
Andre del, derimot, blir jo bare tull. Since when har TB hatt noe som helst fornuftig å fare med??? Han er jo bare et tidlig produkt av broilerfabrikken til Ap...

mvh
Proffen

 

[nb]

Interessant å se med hvilken iver blandt annet Deph, men også andre, markedsfører at "offentlig ansatte tjener så "alt for mye som det er". Og at de er noen rasstapper som ønsker seg mere penger!

Kan du vise hvor noen i det hele har insinuert noe i den retning?

Harmdirrende offentlig ansatte sliter litt med å se hvorfor det har blitt som det er. For noen som står utenfor systemet er noen av årsakene rimelig åpenbare.

 

[Proffen]

Husk på at lønn etter kvalifikasjoner (da mener jeg faktiske ferdigheter og ikke formelle i form av ansenitet ellet utdannelse) knapt eksisterer som offisielt begrep innenfor de bransjene i offentlig sektor man gjerne hører om når det er streiketider. Den store bekymringen for rekrutteringen til ymse yrker osv hadde vært litt mer troverdig dersom det samtidig var mulig å faktisk erkjenne at det finnes en del ansatte rundomkring som er totalt uegnet til jobben de gjør, og ofte til pest og plage f.eks for årskull på årskull av elever som må slite med vedkommende. Å gi en gruppe et kollektivt lønnsløft løser ikke problemet med kvalifiksjoner i skoleverket f.eks. Greit nok at det kan hjelpe på rekrutteringen, men det vil gå årtier før man har totalrenovert arbeidsstokken. Jeg er selvsagt klar over at det finnes egnede og mindre egnede personer i alle mulige stillinger både i det private og i det offentlige, men i det private har man i det minste en reell mulighet til å omplassere eller i ytterste konsekvens sparke vedkommende.

Det skrikes også (høyst sannsynlig med rette) om mangel på realfagslærere - naturlig nok siden det for mange av disse finnes mye mer lukrative stillinger utenfor skoleverket og også utenfor offentlig sektor. Om man tar lønnsargumentet på alvor ville en enkel løsning være å betale realfagslærere mye bedre enn andre lærere. Det ville sikkert medføre noget sur stemning på lærerværelsene rundtom i landet, men det er faktisk slik det fungerer i det arbeidslivet offentlig ansatte vil komme seg på høyde med. Der kan arbeidsgiver betale godt for knappe goder, som f.eks ingeniører. Det blir for arbeidsgiver da en ren lønnsomhetsbetraktning, det er et mindre problem å betale noen en million i året om de mener vedkommende generer 10 millioner i inntekter for arbeidsgiver.

Uten å ha detaljlest statistikken regner jeg med at industrisnittet blir dratt godt opp av alt som har med olje/offshore å gjøre. Der renner pengene inn og det er bonanza så det holder, og følgelig er bedrifter villige til å betale godt og strekke seg langt for å holde på ansatte. Og en produksjonsstans koster så mye at det ikke er noe å tenke på en gang.

Mao: Ikke forvent å få både i pose og i sekk.

Jeg kjøper tankegangen din, nb - hvis du:
-kan gi et nogenlunde vetugt forslag til hvordan du vil måle kvalifikasjonene og resultatene til "hver enkelt lærer"? Skal alt være relativt???
-kan gi et troverdig svar på hvem som vil/skal betale for disse "målingene".....?
-kan forklare meg hvorfor nettopp denne modellen og måten å gjøre det på, f eks i England, har blitt en heller flau affære?
-kan forklare hvorfor du tror regjering og storting har fokus på å "satse på realfagene"? Stikkord: PISA....
-kan forklare hvorfor det er "viktigere" å satse på realfag enn f eks samfunnsfag og språk? hvorfor ikke ja takk, begge deler...?

mvh
Proffen

 

[Proffen]

Kan du vise hvor noen i det hele har insinuert noe i den retning?

Harmdirrende offentlig ansatte sliter litt med å se hvorfor det har blitt som det er. For noen som står utenfor systemet er noen av årsakene rimelig åpenbare.

Opplys meg/oss om hvorfor da vel... ;D

mvh
Proffen

 

[nb]

Jeg kjøper tankegangen din, nb - hvis du:
-kan gi et nogenlunde vetugt forslag til hvordan du vil måle kvalifikasjonene og resultatene til "hver enkelt lærer"? Skal alt være relativt
-kan gi et troverdig svar på hvem som vil/skal betale for disse "målingene".....?
-kan forklare meg hvorfor nettopp denne modellen og måten å gjøre det på, f eks i England, har blitt en heller flau affære?
-kan forklare hvorfor du tror regjering og storting har fokus på å "satse på realfagene"? Stikkord: PISA....
-kan forklare hvorfor det er "viktigere" å satse på realfag enn f eks samfunnsfag og språk? hvorfor ikke ja takk, begge deler...?

Nei. Men resten av arbeidslivet fungerer med større og mindre grad av individuell avlønning, trynefaktor, rettferdighet og urettferdighet uten at verden ramler sammen av den grunn.

 

[nb]

Opplys meg/oss om hvorfor da vel...

En mangel på vilje til at fagkompetanse som er mangelvare betales bedre, samt overhodet ingen vilje fra arbeidtagersiden til at folk avlønnes etter hvor flinke de faktisk er i jobben sin, men primært avlønne basert på formalkriterier som utdannelse og ansenitet.

Det finnes svært godt betalte stillinger rundtomkring i det offentlige. Gjerne der hvor de er nødt til å betale en del ekstra for at folk skal ville jobbe der fremfor å få svært mye mer betalt i privat sektor og der man har en reell karriere- og lønnsprogresjon som er basert på andre ting en hvor mange år man har jobbet og hvor lenge man en gang i tiden gikk på universitetet.

Det offentlige er villige til å betale ganske så bra for dyktige folk i en god del stillinger, men ikke innenfor områdene som dyttes frem når det er streik og konflikt. Der skal alle tjene det samme.

 

[ymir]

Første del av tiraden kan jeg langt på vei være enig i!
Andre del, derimot, blir jo bare tull. Since when har TB hatt noe som helst fornuftig å fare med Han er jo bare et tidlig produkt av broilerfabrikken til Ap...

mvh
Proffen

Hei

Kun dette sitatet og at daværende miljøvernminister på andre siden av nordsjøen var en drittsekk

 

[TT.]

I flg nyhetene på NRK P1 kl 23, sier Riksmekleren at streiken nå er i sin siste fase og at den snarest blir avblåst. Så da er det bare å vente da.

 

[nb]

Det er ikke ordentlig streik når følgende gjelder:
- Arbeidsgiver sparer penger på at ansatte streiker og har ingen risiko for å miste kunder
- Arbeidstaker løper overhodet ingen risiko for å miste jobben eller at streiken skal medføre at arbeidsgiver går konk

Ellers kan man kose seg med dette fra Klassekampen
Noe voksende lønnsgap er umulig å finne i Teknisk beregningsutvalgs rapporter.
Ifølge tallene hadde
* Industriarbeiderne 51 prosent høyere lønn i 2011 enn i 2001.
* Statsansatte hadde i samme periode økt lønnen med hele 58 prosent.
* Kommuneansattes lønn økte med 56 prosent.

Klassekampen : Lønnsgapet vokser ikke

 

[Spiralis]

Bare for å ha det sagt så regnes nok ikke jeg som "offentlig ansatt". Jeg gråter på INGEN MÅTE for min egen mor i denne saken. Jeg synes bare det er så jævlig usaklig å kritisere andre for at de ber om høyere lønn og benytter helt lovlige metoder i et forsøk på å øke lønnen sin.

Jeg prøvde på en fleipet, og like usaklig måte som Deph når han går til angrep på "offentlig ansatte", bare å påpeke at han selv som privatansatt helt sikkert har så jævlig "alt for høy lønn" at han bør skamme seg, langt mindre be om lønnsøkning i år!

Jeg "berget med et nødskrik" fra å bli fanget på Gardermoen i dag ettermiddag som følge av vekterstreiken. Og selv om jeg hadde blitt stående igjen på Gardermoen ville jeg ikke et sekund ha blitt sint på vekterne for at de benytter lovlige metoder for å oppnå lønnsøkning. Det har så likevel ingenting å si hva jeg mener om vekterstreiken, og for å være helt ærlig, og det bør man jo, så har jeg alt for liten innsikt i i deres lønnskrav og eventuellt berettigelsen i disse kravene.

Selv har jeg kommet til den konklusjonen at livet slett ikke er rettferdig, og det er jeg i bunn og grunn veldig glad for når jeg kan jobbe med noe jeg synes er utrolig morsomt og samtidig få betalt over en mill i året for å gjøre det!

 

[nb]

Selv har jeg kommet til den konklusjonen at livet slett ikke er rettferdig, og det er jeg i bunn og grunn veldig glad for når jeg kan jobbe med noe jeg synes er utrolig morsomt og samtidig få betalt over en mill i året for å gjøre det!

Om lønn er veldig viktig for en er det mulig å ta en del grep selv. Det kan muligens bety å jobbe med noe annet enn man egentlig ønsker for å få høyere betalt, det er ikke alle som er så heldige at det de ønsker å drive med også gir bra med penger i privatkassen. Å bytte beite er nok en betydelig mer effektiv strategi enn å håpe på at fagforeningen man er medlem av fikser biffen.

Det er også mulig å ta en del grep etter endt videregående - det er fullt mulig å sikte seg inn mot en retning som gir økt sannsynlighet for høy inntekt, men siden folk tross alt utdanner seg til alt mulig tyder det på at det for mange er andre ting enn penger som betyr noe.

 

[ymir]

hei
Som det sies her i tråden

 

[Spiralis]

..............men siden folk tross alt utdanner seg til alt mulig tyder det på at det for mange er andre ting enn penger som betyr noe.

Jeg tror seriøst at det er mye tilfeldigheter som avgjør folks yrkesvalg. Jeg tror også at veldig mange unge ikke har den fjerneste anelse om lønnsnivået i det yrket som åpenbarer seg for dem etter en en at de har brukt noen år på et eller annet universitet!

 

[nb]

Jeg tror seriøst at det er mye tilfeldigheter som avgjør folks yrkesvalg. Jeg tror også at veldig mange unge ikke har den fjerneste anelse om lønnsnivået i det yrket som åpenbarer seg for dem etter en en at de har brukt noen år på et eller annet universitet!

Det tror jeg du - liksom - serrriøst har rett i, ass.

Men om man er opptatt av pæng så er det mulig å gjøre litt research i forkant, det er jo ikke akkurat statshemmligheter vi snakker om her. Men igjen, det er veldig gode muligheter for høy lønn, spennende arbeidsoppgaver og med en del "perks" innen offentlig sektor. Men om man ønsker seg dit, bør man neppe satse på å bli lærer eller hjelpepleier.

Jeg mener, halvveis på spøk, at det er en del utdannelser hvor man burde signere på at man frasier seg alle rettigheter til trygdeytelser når det viser seg at det ikke står en spennende jobb og venter på en i andre enden av universitetslivet. En barndomskompis av meg har hovedfag i sosialantropologi og er i dag saksbehandler for NAV i en kommune i utkant-Norge. Isolert sett ikke noe galt i noen av delene, men det sier litt om spriket mellom ønsker, forventninger, utdannelse og realiteter.

 

[palmaris]

Der ein har mogelegheit til det er nok provisjonsløn so rettferdig som ein får det. Gjer ein ein god jobb tener ein bra, og motsett. Litt vanskeleg å innføra for lærarar og sjukepleiarar dog.

 

[Audiophile-Arve]

Jeg kjøper tankegangen din, nb - hvis du:
-kan gi et nogenlunde vetugt forslag til hvordan du vil måle kvalifikasjonene og resultatene til "hver enkelt lærer"? Skal alt være relativt
-kan gi et troverdig svar på hvem som vil/skal betale for disse "målingene".....?
-kan forklare meg hvorfor nettopp denne modellen og måten å gjøre det på, f eks i England, har blitt en heller flau affære?
-kan forklare hvorfor du tror regjering og storting har fokus på å "satse på realfagene"? Stikkord: PISA....
-kan forklare hvorfor det er "viktigere" å satse på realfag enn f eks samfunnsfag og språk? hvorfor ikke ja takk, begge deler...?

mvh
Proffen

Eg skal prøve meg på nokre proffe-svar:
1. Eg skal prøve å ikkje vere ironisk: Dette kan ikkje gjerast objektivt. Eit typisk dilemma der korkje utgangspunktet kan definerast, eller sluttresultatet vurderast. I USA prøvde dei seg for nokre år sidan med å kople lærarløner til elevane sine karakterar. Noko som øyeblikkeleg førte til betre karakterar, og alle vart glade. Det skulle også vore interessant å sjå korleis ein skulle rektuttere spesiallærarar til norskundervisning av dysleksielevar m.m. Så det må brukast subjektiv trynefaktor, eller lage eit system der lærarane lønast etter kor flittige dei er til å krysse av i eit skjema, skrive rapportar el.l.

2. Vi betalar for dei alt. Gjennom Nasjonale Prøver, Kartleggeren og ei lang rekkje andre meir eller mindre standardiserte opplegg brukast det ein betydeleg del av undervisningsressursen til å øve, gjennomføre, vurdere (og til ein viss grad fylgje opp) desse prøvene. Eg kan anslå at elevar brukar frå ein 6 - 18 timar årleg i dei aktuelle faga. Lærarane (dei som til ei viss grad kostast løn) litt over dette i førebuingstid. Om vi seier at gjennomsnittslæraren brukar 10 timar årleg på dette, vert kostnaden ganske stor, og utvida testing vil fort kunne balle på seg til to-tre gonger dette, med dei kostnadsaukene det fører med seg. Men det kan ein sjølvsagt rette på ved å gje lærarane luseløn (søren, det gjekk ikkje utan ironi)

3. Sjølvsagt fordi det ikkje funkar i det heile tatt. Teatcher-skulen er ein ståande vits i pedagogiske krinsar.

4. Det drivast symbolpolitikk i dette landet. Ikkje realpolitikk. Då må vi vere best i noko som det er målbart å vere best i. Ein kan ikkje vere best i "gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn", men det kan lagast nasjonale prøver, stavekonkurransar, kunnskapstestar med lett kvaitifiserbare resultat, som ein kan ha ymse kappleikar i.

5. Dette kjem av noko som verkar å vere ei naturlov. Ei folkegruppe som utdannast med tanke på innføring av industriell vekst og produksjon av realverdiar, utdannar ingeniørar. Når utviklinga har gått så langt at industrien er godt utbygd, utviklast servicetilbodet. Tertiærnæringane får då behov for folk med kompetanse innan språk, humanistiske fag, kunst m.m. Dette ballar på seg, for vi har eit syndrom der einkvar etablering av ei teneste, yrke eller hifimagasin brukar mykje ressursar til "berettigelse for egen eksistens", som vert kritisrt og endra av dei som til ei kvar tid må syne handlekraft ved å kritisere det eksisterande.
I vårt land har vi fått to industrielle satsingar. Den fyrste kom saman med resten av Europa (om enn litt seinare) og kan symboliserast av jernbanetilbodet frå Christiania til Minnesund, pluss Skibladner-ruta, som skapte grunnlag for urbaniseringa av Flatlandet. Den andre kom då det vart gjort oljefunn utanfor norskekysten. Samstundes som ingeniørbehovet ikkje har dabba av i det heile tatt, har vi også fått det eg vil kalle "postmodernismesyndromet", der stadig større grupper ikkje er svoltne nok til å gidde med initiativ av noko slag, anna enn å la seg overstimulerast av sosiale media. Samfunnet bryt så sakte saman, og det vert påkrevd å omstrukturere samfunnet. Slik vi no ser ein gryande tendens til. Realfag må du pugge og forstå, og det er ganske krevjande både intellektuelt og arbeidsmessig, spesielt i den fasen der du lærer basis. Realfag er altså ikkje populære her i landet, men vi kjøper spisskompetanse frå India og andre stadar i Asia, så no problem.
Humanistiske fag er det nok å pugge for å gjere det ganske brukbart, du treng strengt tatt ikkje så mykje kunnskap om samanhengar. Noko som er til stor nytte for dei med ambisjonar om å herske via politikken. Ei kjapp utdanning om økononomi er alt som trengs for å kvalifisere seg til praktisk utøvande overordna. Og ikkje eingong tenke på realøkonomi.

 

[Audiophile-Arve]

1. En mangel på vilje til at fagkompetanse som er mangelvare betales bedre, sa
2. mt overhodet ingen vilje fra arbeidtagersiden til at folk avlønnes etter hvor flinke de faktisk er i jobben sin, men primært avlønne basert på formalkriterier som utdannelse og ansenitet.

Det finnes svært godt betalte stillinger rundtomkring i det offentlige. Gjerne der hvor de er nødt til å betale en del ekstra for at folk skal ville jobbe der fremfor å få svært mye mer betalt i privat sektor og der man har en reell karriere- og lønnsprogresjon som er basert på andre ting en hvor mange år man har jobbet og hvor lenge man en gang i tiden gikk på universitetet.

Det offentlige er villige til å betale ganske så bra for dyktige folk i en god del stillinger, men ikke innenfor områdene som dyttes frem når det er streik og konflikt. Der skal alle tjene det samme.

1. Det er betalingsvilje for spisskompetanse til små grupper. Som til dømes leiarar i privat sektor, (desse har mekanismer som ikkje kan ovestyrast av politiske styresmakter, det har politikarane etter kvart fått til) eller heismontørar. Ubehagelege og krevjande jobbar betalast etter måten godt ut, berre:
a) det ikkje er oppgåver der det trengs lang utdanning (det vert fort dyrt om du må gå 8 år ute av arbeidslivet, samanlikna med 2 år + lærlingtida)
b) det ikkje er snakk om oppgåver der det trengs massevis av tilsette (som kjent er det billegare å gje ein pamp bonus på eit par millionar enn å auke løna til Unio med 4 i staden for 3,5%)
Så er det eit spørsmål korleis ein skal finne ut kor flinke folk er i jobben sin. Kan ein sjukepleiar seiast å vere "flink i jobben" dersom mange av pasientane døyr? Til dømes om ho jobbar på ein sjukeheim? Er ein lærar flink når undervisninga er av psykisk utviklingshemma der framtidspotensialet er å jobbe på verna arbeidsplass? "Produksjonsmål" er ein term som dei prøver innføre i helsevesenet, men det er ikkje så enkelt å få marknadsøkonomi til å løne seg på desse felta.
Fylgjande marknadsøkonomiske reknestykker kan vere relevante:
- Dersom ein kan oppdage 50% fleire krefttilfelle på eit tidleg stadium og dermed utsette mange dødsfall ved å utdanne og løne 1000 forskarar, vil det vere økonomisk fornuftig? Eller om vi seier opp alle kreftspesiallistar og sparer pengar på dette, vil det løne seg at alle med diagnosen kreft går ubehandla?
- Dersom det trengs 2 timar kvar veke i 5, 6 og 7.klasse (kostnad ca 2(timar)*3(år)* 300 (billeglærar)*38(skuleveker)= 68 400 kr) for at Truls med lesevanskar skal lære seg å lese fuksjonelt, svarar dette seg? Eller skal vi ta sjansen på at det går seg til etter kvart?
- Løner det seg å køyre styrkingstiltak og dele klasse 8C med 30 elevar (mellom desse Bråke-Birger og Los Bandidos) i to grupper på 15 elevar i staden (kostnad 700 000 pr år), eller skal vi reparere det nedslitne ventilasjonsanlegget?

 

[Audiophile-Arve]

Jeg tror seriøst at det er mye tilfeldigheter som avgjør folks yrkesvalg. Jeg tror også at veldig mange unge ikke har den fjerneste anelse om lønnsnivået i det yrket som åpenbarer seg for dem etter en en at de har brukt noen år på et eller annet universitet!

Heilt rett. Og det skal vi vere glade for....

 

[ymir]

Dersom det er dette ungene får lære så skjønner jeg at de er både kunnskaps og historie løse og da burde lønnsnivået stått i stil med hva som presteres ved kateteret.

Jernbane tilbudet til Minnesund har vel lite med industriell satsing?

Industrialiseringen begynte vel med oppgangsagene,litt båtbygging for den voksende rederinæringen hvorpå "det hvite gullet" som ble brukt til oppgangsagene ble lagt i rør og vi fikk en stor produksjon av elektrisitet som i all hovedsak ble brukt i den energikrevende smelteverks industrien,samt en sterkt økende skipsverftsnæring etter krigen.

Så den store tunge industrialiseringen i Norge startet vel med " det hvite gullet" tidlig på 1900 tallet med tilgang på REN energi?

Som medlem i Noregs mållag burde svaret hvert på nynorsk,men bl.a. pga. kvaliteten til den norske lærerstand og muligens mangel på egne evner må det bli på dette stygge språket.