Politikk, religion og samfunn Streik

[Audiophile-Arve]

Dersom det er dette ungene får lære(komma etter undersetning. Tips: "så") så skjønner jeg at de er både kunnskaps og historie løse og da burde lønnsnivået stått i stil med hva som presteres ved kateteret.

Dersom dette er hva ungene får lære, så skjønner jeg at de er både kunnskaps- og historieløse, og da burde lønnsnivået stått i stil med hva som presteres ved katereret.

Jernbane tilbudet til Minnesund har vel lite med industriell satsing?
Jernbanetilbudet til Minnesund...
Industrialiseringen begynte vel med oppgangsagene,litt båtbygging for den voksende rederinæringen(komma) hvorpå "det hvite gullet" som ble brukt til oppgangsagene ble lagt i

oppgangsagene, litt..
rør (komma her også. Litt for lang periode, det her)) og vi fikk en stor produksjon av elektrisitetsom i all hovedsak ble brukt i den energikrevende smelteverks industrien,(husk mellomrom etter komma) samt en sterkt økende skipsverftsnæring etter krigen.

Så den store (komma ved oppramsing) tunge industrialiseringen i Norge startet vel med " det hvite gullet" tidlig på 1900 tallet med tilgang på REN energi?

Som medlem i Noregs mållag burde svaret hvert vært på nynorsk,(mellomrom)men bl.a. pga. kvaliteten til den norske lærerstand og muligens mangel på egne evner må det bli på dette stygge språket.

Då vert det nynorsk. Ikkje så verst innlegg reint argumentmessig, men slett ikkje perfekt elles. Ortografi er ok, men setningsstrukturane dine då, mann! Vel er ungane historie- og kunnskapslause, men så får dei då heller ikkje løn.
Djerv handling mot ein norsklærar i tentamensmodus, det skal du ha...

Den samfunnfaglege historiebiten kan sjølvsagt diskuterast. Men den ovdyre jernbanesnutten var nok eit varsel om kva som skulle komme seinare. Vi ser at kommunikasjonar vert mykje viktigare, slik det var på Vestlandet med tanke på hansastaden Bergen, den naturlege hovudstaden i landet i lange tider (men ikkje då infrastrukturen rundt Christiania tok til å verte utbygd)
Går vi langt attende i tid, og snakkar om noko anna enn "moderne" industrialisering, har vi fleire økter der norsk velstand vart basert på foredling av eigne råvarer. Skogen som låg nær kysten vart eksportert som tømmer. Klipp- og tørrfisk via Bergen. Jern av myrmalm til romarriket. Men eg skal gje deg rett i at det fyrst var etter elektrisitetsproduksjonen vi forlot u-landsnivået... (oppgangsagene er vel ikkje nokon betre faktor når det gjeld industrialiseringa enn tørrfisk? Bortsett frå på Austlandet?)

 

[ymir]

Då vert det nynorsk. Ikkje så verst innlegg reint argumentmessig, men slett ikkje perfekt elles. Ortografi er ok, men setningsstrukturane dine då, mann! Vel er ungane historie- og kunnskapslause, men så får dei då heller ikkje løn.
Djerv handling mot ein norsklærar i tentamensmodus, det skal du ha...

Den samfunnfaglege historiebiten kan sjølvsagt diskuterast. Men den ovdyre jernbanesnutten var nok eit varsel om kva som skulle komme seinare. Vi ser at kommunikasjonar vert mykje viktigare, slik det var på Vestlandet med tanke på hansastaden Bergen, den naturlege hovudstaden i landet i lange tider (men ikkje då infrastrukturen rundt Christiania tok til å verte utbygd)
Går vi langt attende i tid, og snakkar om noko anna enn "moderne" industrialisering, har vi fleire økter der norsk velstand vart basert på foredling av eigne råvarer. Skogen som låg nær kysten vart eksportert som tømmer. Klipp- og tørrfisk via Bergen. Jern av myrmalm til romarriket. Men eg skal gje deg rett i at det fyrst var etter elektrisitetsproduksjonen vi forlot u-landsnivået... (oppgangsagene er vel ikkje nokon betre faktor når det gjeld industrialiseringa enn tørrfisk? Bortsett frå på Austlandet?)

Du veit at når ein vært innhenta av alderdommen gjer det ikkje noko om ein skit på draget.

Har tilbod frå grannen om å ta norsk og historie på videregåande som har desse faga som hovedfag.
Men kva skal vel ein gamal mann gjera saman med dei unge,dei vil jo ikkje høyra kva me har å seia allikevel,
og så må det vera

Det vart så mange raude strekar under orda,men det er då betre en om å bli spurd av Crom Google om eg ynskjer
å få oversett den danske teksten ..... er på bokmål.

 

[Audiophile-Arve]

Jaja (no brukte du "som" igjen), eg får vere litt snill resten av dagen.
Dersom du skal få dei unge i tale, må du bruke to strategiar: "volum" og "verkemidlar". Hovudfag er sterkt oppskrytt, til liks med mykje anna.

 

[nb]

Dersom det ikke er mulig å måle kvaliteten på en lærers innsats på noen måte, hvordan skal da lønnsmekanismen brukes for å tiltrekke seg flinkere kandidater, når det ikke eksisterer noen måte å avgjøre hvem som er flink og ikke?

 

[ymir]

Dersom det ikke er mulig å måle kvaliteten på en lærers innsats på noen måte, hvordan skal da lønnsmekanismen brukes for å tiltrekke seg flinkere kandidater, når det ikke eksisterer noen måte å avgjøre hvem som er flink og ikke?

Løsningen er: NED MED LØNNINGENE,da slutter de som er i yrket kun for de høye lønningene og arbeidstiden sin del,og ein sitter tilbake med de som brenner for læreryrket.

 

[Audiophile-Arve]

Kva? Slik at vi får inn alle fanatikararne inn i klasseromma?
Nei, auk lønningane ekstremt, og ordne arbeidsvilkåra radikalt, slik at alle får lyst til å verte lærarar. Lærarutdanningsinsitusjonane har eigentleg ganske avgrensa plass, så då vert det berre dei flinkaste kandidatane som kjem inn på lærarskule. Slik var det på 70-talet, då eg søkte opptak då krava var på det verste (og lærarlønningane på det beste)....eg kom ikkje inn.....(før 70-talet var over)

 

[ymir]

Kva? Slik at vi får inn alle fanatikararne inn i klasseromma?
Nei, auk lønningane ekstremt, og ordne arbeidsvilkåra radikalt, slik at alle får lyst til å verte lærarar. Lærarutdanningsinsitusjonane har eigentleg ganske avgrensa plass, så då vert det berre dei flinkaste kandidatane som kjem inn på lærarskule. Slik var det på 70-talet, då eg søkte opptak då krava var på det verste (og lærarlønningane på det beste)....eg kom ikkje inn.....(før 70-talet var over)

Hei

Det er ikkje alle som har lyst til å bli lærar som bør væra lærar.

Det er heller ikkje alle "flinke" (har gode karaktetar) som egnar seg til dette yrket.

I mi tid opplevde eg kun ein lærar som var brukande (dvs.evna å heva nivået).Min lærerinne i engelsk 5 og 6 året.

Resten av pakket var på nivå beskrevet her GA 156: Gateavisas l?rerskole som du har lest tidligere.

Røynsla frå borna sin skulegang er likeins.Eldste for 25 år sidan,samt to som nå er ifærd med å avslutta ungdomstrinnet.
Ingen forandring på 50 år i skuleverket.Få svineriet vekk frå skulen på ein eller annan måte.Heilt svart er det ikkje,
Den yngste er særs heldig med tildeling av lærar.

 

[Kjell_Kranzberg]

Løsningen er: NED MED LØNNINGENE,da slutter de som er i yrket kun for de høye lønningene og arbeidstiden sin del,og ein sitter tilbake med de som brenner for læreryrket.

Det är ju långt ifrån säkert att de som brenner for læreryrket är de som är bäst i att undervisa.

I Norge har ni samma problem som vi har i Sverige. Ungdomar som ska välja utbildning till universitetet väljer bort lärarutbildningen och väljer ingeniörsutbildningar i stället. Och politikerna undrar varför...
Politikerna tror och hoppas att de som verkligen är intresserade av läraryrket ska söka till lärarutbildningen även om lärarlönerna är låga. Nu ser vi att det inte är så. Det har aldrig varit så få sökande till lärarutbildningarna som det är nu. Ändå är inte arbetsgivaren; de svenska kommunerna; beredda att höja lönerna.

Dessutom har vi svenska lärare lägre löner än vad ni norska lärare har. Jag har jobbat i över 30 år och har ca 350 000 SEK brutto.

 

[nb]

Husk på at dersom norske politikere skulle konkludere åpent med at kvaliteten på landets lærekrefter er for lav, så måtte de si omtrent rett ut at en (god?) del av de som innehar stillingene i dag ikke burde ha de. Og det sitter nok langt inne. Og siden vi har lært i denne tråden at det er umulig å finne noen vurderingskriterier - hvordan i huleste skal rektorer, skolesjefer og andre relevante mene noe om hvem som bør bli og hvem som burde finne seg noe annet å drive med?

Rent anekdotisk har både den suverent beste og dårligste realfagslærer jeg har vært borti på gymnaset relevante hovedfag (fysikk og kjemi) med gode resultater. Man skal være langt inne i det kollektive tankesett for å komme til noen annen konklusjon enn at sistnevnte burde vært sparket på dagen for mist 25 år siden (jeg gikk ut av gymnaset i 1996 men jeg kjente til vedkommende lenge før jeg selb begynte på VGS), men det er nok umulig i systemet, vedkommende har da ikke gjort noe veldig galt, han var bare komplett udugelig. Jeg har heller aldri møtt en eneste person som har vært utsatt for vedkommende som har ment noe annet, og alle kollegaene visste det selvsagt også. Jeg tok matte i 2. klasse på VGS som privatist siden jeg i løpet av første undervisningsuke konkluderte med at det var meningsløst å bruke 5 timer pr. uke på timer gitt av vedkommende.

Men slikt er jo som vi har lært her ikke mulig å etablere noen kriterier for å detektere.

Edit: Fra nettsiden til gymnaset ser jeg jammen at vedkommende fortsatt underviser - 16 år etter at jeg gikk ut.

 

[Cyber]

Løsningen er: NED MED LØNNINGENE,da slutter de som er i yrket kun for de høye lønningene og arbeidstiden sin del,og ein sitter tilbake med de som brenner for læreryrket.

Det må være den dårligste løsningen jeg har hørt om. Resultatet der er jo at all kompetansen forsvinner. De som er flinke og brenner for skolen brenner også for å klare å betale huslånet og få mat i barna. Jeg brenner for skole, men jeg vil også ha en anstendig lønn. Det er noen damer rundt 55 år som er likegyldige til hva de tjener, men de er ikke mange.

Det som burde gjøres var å løfte lønna markant og så øke inntakskravene like mye. Da får du et yrke som trekker folk i langt større grad enn i dag.

 

[nb]

Det som burde gjøres var å løfte lønna markant og så øke inntakskravene like mye. Da får du et yrke som trekker folk i langt større grad enn i dag.

Det stemmer nok. Men hva vil du gjøre med slike som kollegaen din som må spørre hva en rett vinkel erfornoemystisknoe?

 

[Cyber]

Det stemmer nok. Men hva vil du gjøre med slike som kollegaen din som må spørre hva en rett vinkel erfornoemystisknoe?

Det er jo ikke "mitt problem", men du mener selvsagt hva arbeidsgiver kan gjøre. Vanskelig å si, det er som nevnt vanskelig å måle en lærers ytelser pga variabelt elevgrunnlag, rammefaktorer +++ og det pedagogiske er jo også en svært sentral faktor i dette. En person kan jo være meget god til å undervise selv om de faglig er svake, men er man faglig svak varer man ikke så lenge i gamet.

 

[ymir]

hei

Å tiltrekke seg personell som KAN undervise og KAN behandle barn og unge vha penger er ren utopi.En måte å fjerne personer som
aldri skulle ha vert i skolen kan være å innføre prøvetid?

Saken er vel også den at denne fag gruppen aldri har vunnet en streik noen gang da nøden aldri har påkrevet de harde tak som må til for å vinne en slik konflikt,til det består denne gruppen av for mange pingler.

Skal det vinnes fram må nøden og kampviljen ligge på et mye høyere nivå.

Som her:Sauda! Streik! er ein roman (ISBN 82-05-05351-0) som fyrst vart utgjeven i 1972 skriven av forfattaren Tor Obrestad. Romanen handlar om streiken i Sauda i 1970 eller berreSaudastreiken. Saudastreiken var ein streik mellomomnshusarbeidarane på Sauda Smelteverk frå 2. juni til 3. juli 1970. Spelefilmen Sauda-streiken 1970 - Streik! frå 1975 vart laga på grunnlag av romanen.

De som steiker tilhører dessuten feil KLASSE, den sterke klasse er svært godt beskrevet i denne bok.

Blind - Lars Ove Seljestad - Paperback (9788202260118) » Bokkilden og da spesielt kapittelet hvor faren holder en lang tale til sønnen.

Denne burde også hvert obligatorisk for de som skal bli lærere:

Under en mykere himmel - Jens Bjørneboe - Paperback (9788279400561) » Bokkilden "Jonas" er nok mere kjent,men denne viser i en mulig vei ut
av uføret for de som virkelig vill noe i lærer yrket.


Alt på grunnlag av førstehånds erfaring.

 

[nb]

For meg personlig hadde det vært lettere å ta bekymringer for norsk skoles fremtid (og nåtid for den saks skyld) dersom folket i den bransjen også var villige til å gi slipp på det nesten totale stillingsvernet man innehar. Å løse et evt personalproblem utelukkende gjennom å gjøre et yrke mer attraktivt virker langsomt, det er tross alt svært lenge igjen til pensjonsalderen for mange som muligens til de flestes beste burde ha drevet med noe annet.

Jeg registrerer ellers at det på den ene siden hevdes at det er umulig å etablere noen kriterier for å vurdere kvalitetene til en person, mens det til stadighet brukes begreper som "faglig sterk / svak", "god pedagog", "flink til å undervise" osv. Det første er kanskje greit nok å etablere, men hva kommer oppfatningen av om noen er en god pedagog eller ikke eller flink til å undervise eller ikke fra? Husk på at dette hevdes som omtrent en umulighet å vurdere.

Jeg vedder ganske mye på at enhver rektor i Norges land har ganske klare oppfatninger om hvem av de ansatte som gjør en meget god jobb og hvem som befinner seg på andre enden av skalaen - slik er det på enhver arbeidsplass - noe annet ville være naturstridig. Og jeg tviler på at det er perfekt korrelasjon mellom hvem disse er og hvor lang tjenestetid og hvor mye utdannelse de har og med hvilke karakterer. Som du selv sier - det er andre ting som også spiller inn.

På rent prinsipielt grunnlag: Hvorfor må det gjelde andre regler for slikt på offentlige arbeidsplasser kontra private?

At man når toppen av lønnsstigen relativt raskt i mange yrker burde heller ikke komme som noen stor overraskelse dersom det ikke er noen naturlig karrieremulighet på arbeidsplassen. Man kan bli rådgiver eller rektor, men det er sikkert mange som ikke er så hyppe på det. Starter man derimot i byråkratiet etter universitetet er det et hav av muligheter, så det er ikke slik at lønns- og karriereprogresjon er et ukjent fenomen også innenfor offentlig sektor.

 

[Zomby_Woof]

Er det virkelig sånn at statens 'oppsigelsesvern' er grunnen til at de ender opp med 'udugelige' ansatte? Staten er vel den desiderte verstingen når det gjelder bruk av 'vikariater' som inngangsport for nyansatte. Dette har vært kritisert av det eiersiden i det private næringsliv mange ganger. Deres utgangspunkt er naturligvis at de vil ha den samme fihet som staten 'gir seg selv'. Arbeidsgivere med utstrakt bruk av vikariater har en glimrende mulighet for å la være å forlenge, eller ansette fast. At noen ikke passer skulle vel vise seg i løpet av et år eller to som 'vikar'? Jeg kan ikke skjønne annet enn at det er for få kvalifiserte søkere som er hovedproblemet i staten. I den grad statsansatte er så udugelige som enkelte vil ha det til....

Når det gjelder lærere tror jeg mange må akseptere at de har et særdeles krevende yrke, og at det antageligvis er hovedgrunnen til at mange sliter med å få det til.

For ordens skyld er jeg ikke lærer, selv om jeg har undervist nok i andre sammenhenger til å ha kjent på utfordringen. All respekt til de som får det til (værsågod, Arve ).

 

[nb]

Jeg tipper to av grunnene til at vikarbruk er hyppig i staten er følgende:
- Det sterke stillingsvernet. Det gjør det vanskelig å styre mengden ansatte etter arbeidsmengden. Frankrike er et typisk land hvor arbeidsgivere vegrer seg for å ansette fordi det er ekstremt vanskelig å si opp noen dersom det skulle bli behov for det
- Mange kvinner som føder barn velger seg offentlig sektor. Disse må da i mange tilfeller "erstattes" i ca ett år og har (selvsagt) rett på å få jobben sin tilbake etter endt fødselspermisjon. Dette gjentar seg kanskje både to og tre ganger pr. kvinne.

 

[Audiophile-Arve]

Det kan kanskje opplevast som eit pluss at manglande rekrutteringstiltak vil føre til at også mange komplett udugelege læraraspirantar aldri vil starte på lærarutdanninga, og dermed forsvinne inn i andre jobbar der dei tener meir.....(men eg kan vanskeleg sjå at du automatisk vert ein god sveisar, marinbiolog eller butikkmedarbeidar om potensialet ditt innan læraryrket er å verte drittdårleg)

Utfordringa er at undervisning er kommunikasjon og kjensler vel så mykje som kunnskapsformidling. Menneska lærer mest i ei sosial setting. Denne settinga er (helst) styrt av læraren, men skapt av alle aktørane.
Ein god lærar er som ein god kokk. Gjev han eit stykke indrefilet og dei rette råvarene, og du får eit drøymemåltid. Gje han litt halvskjemd kål, og du får ei stinkande gugge som knapt kan etast.
Skyt pianoet. Ikkje pianisten. Men for all del; send han på notekurs og konsertar innimellom.

 

[Audiophile-Arve]

Elles har vi Einar Førde si lov: "Einkvar person med ambisjonar vil automatisk klatre til sit eige inkompetansenivå". Du klatrar og klatrar, til du får ei stilling du ikkje fiksar. Og så kjem du ikkje høgre. Då vert du der så lenge du kan....

 

[ymir]

Det kan kanskje opplevast som eit pluss at manglande rekrutteringstiltak vil føre til at også mange komplett udugelege læraraspirantar aldri vil starte på lærarutdanninga, og dermed forsvinne inn i andre jobbar der dei tener meir.....(men eg kan vanskeleg sjå at du automatisk vert ein god sveisar, marinbiolog eller butikkmedarbeidar om potensialet ditt innan læraryrket er å verte drittdårleg)

Utfordringa er at undervisning er kommunikasjon og kjensler vel så mykje som kunnskapsformidling. Menneska lærer mest i ei sosial setting. Denne settinga er (helst) styrt av læraren, men skapt av alle aktørane.
Ein god lærar er som ein god kokk. Gjev han eit stykke indrefilet og dei rette råvarene, og du får eit drøymemåltid. Gje han litt halvskjemd kål, og du får ei stinkande gugge som knapt kan etast.
Skyt pianoet. Ikkje pianisten. Men for all del; send han på notekurs og konsertar innimellom.

Det er vel dette som er noe av problemet i skulen.Alle vil undervise de mest lærenemme.Den skjemde kålen (taperne) får seile sin egen sjø fordi det er et pensum eg skal gjennom.

Den faglige utfordring med problemelever er uinteressant.

Denne burde hvert obligatorisk for de som skal bli lærere:

Under en mykere himmel - Jens Bjørneboe - Paperback (9788279400561) » Bokkilden "Jonas" er nok mere kjent,men denne viser i en mulig vei ut
av uføret for de som virkelig vill noe i lærer yrket.

 

[Cyber]

Det er vel dette som er noe av problemet i skulen.Alle vil undervise de mest lærenemme.Den skjemde kålen (taperne) får seile sin egen sjø fordi det er et pensum eg skal gjennom.

Den faglige utfordring med problemelever er uinteressant.

Denne burde hvert obligatorisk for de som skal bli lærere:

Under en mykere himmel - Jens Bjørneboe - Paperback (9788279400561) » Bokkilden "Jonas" er nok mere kjent,men denne viser i en mulig vei ut
av uføret for de som virkelig vill noe i lærer yrket.

For meg har det ikke så mye si om en elev er "flink" eller ei, men om de er villige til å jobbe og interesserte i å lære. En elev som oppriktig ønsker å lære og spør om hjelp kan jeg ha nær endeløs tålmodighet med og trives godt med. Det tror jeg er en fellesnevner for lærere generelt.

Å undervise er som å lære noen å sykle. Man kan forklare prinsippet, hjelpe dem opp på sykkelen og holde i pakkebrettet så de ikke faller, men før eller senere må personenen tråkke litt på pedalene selv og det er det ikke alle som ønsker.

 

[Audiophile-Arve]

Med "flink" forstår eg ein med gode evner og intelligens. Eg brukar seie at intelligensen er ein sterkt overvurdert eigenskap. Elles har du heilt rett, Cyber, ein elev som prøver så godt han/ho kan, er eit langt betre potensiale enn den med IQ på 130 som berre brukast til lat- og fanskap.
Elles les eg "Jonas" kvart femte år. Berre for å ikkje gløyme kva dette handlar om. Og så les eg om Ole Viig innimellom (biografi av Torstein Høverstad (den eldre)),kanskje litt fordi eg trur det kan bli nødvendig med nye potetprestar og folkeopplysning om nokre få år, etter at ein treng realkunnskap i staden for teoretisk kunnskap, men mest for å ha eit alternativ til Bård Skulemester.

 

[Spiralis]

- Mange kvinner som føder barn velger seg offentlig sektor. Disse må da i mange tilfeller "erstattes" i ca ett år og har (selvsagt) rett på å få jobben sin tilbake etter endt fødselspermisjon. Dette gjentar seg kanskje både to og tre ganger pr. kvinne.

Ja vi burde nok sørge for at kvinnene kommer tilbake til løypestrengen. Den som går mellom kjøkkenet og senga!

Eller som en kompis sa: "Nei kjerringa? Bare å holde henne gravid om sommeren og skolaus om vinteren, så vet du hvor du har henne!"

 

[Bjørn.H]

Ikke klag på kvinner, graviditet og antall barn: de produserer tross alt nye generasjoner med framtidige arbeidstakere og skattebetalere. Blant disse barna, vil det være noen som enten blir eller føder neste generasjon skattebetalere, og ikke minst helsearbeidere som tar vare på deg når du havner på Gamleheimen en gang om du er heldig og får leve lenge i landet..!

 

[ch]

Elles har vi Einar Førde si lov: "Einkvar person med ambisjonar vil automatisk klatre til sit eige inkompetansenivå". Du klatrar og klatrar, til du får ei stilling du ikkje fiksar. Og så kjem du ikkje høgre. Då vert du der så lenge du kan....

Helt malapropos?
"Aim for the sky and you'll reach the ceiling. Aim for the ceiling and you'll stay on the floor.
Bill Shankly"

Ellers; vi (kundene, skattebetalere, foreldre...) ville kanskje vært villige å betale mer for bedre lærere hvis det var de gode lærerne vi kjøpte, men hvorfor skal dårlige lærere ha like mye lønn(søkning) som gode?
Lønndifferensiering, lokale forhandlinger og alternative arbeidsgivere (private skoler) er det som kan gi dere et håp om høyere lønn.
Likt for alle i en tilnærmet monopol situasjon må føre til en "minste felles multiplum" i form av lav lønn. Sorry.
Tanke eksperiment:
1. du er den beste læreren på skolen, alle tjener likt. Hvor enklelt er det å argumentere for særskilt lønnsøkning?
2. du er den beste læreren på skolen, men en av dine kollegaer tjener mer enn deg. Hvordan tror du argumentasjonen med lederen nå går?

 

[ymir]

Med "flink" forstår eg ein med gode evner og intelligens. Eg brukar seie at intelligensen er ein sterkt overvurdert eigenskap. Elles har du heilt rett, Cyber, ein elev som prøver så godt han/ho kan, er eit langt betre potensiale enn den med IQ på 130 som berre brukast til lat- og fanskap.
Elles les eg "Jonas" kvart femte år. Berre for å ikkje gløyme kva dette handlar om. Og så les eg om Ole Viig innimellom (biografi av Torstein Høverstad (den eldre)),kanskje litt fordi eg trur det kan bli nødvendig med nye potetprestar og folkeopplysning om nokre få år, etter at ein treng realkunnskap i staden for teoretisk kunnskap, men mest for å ha eit alternativ til Bård Skulemester.

Nettopp derfor er det viktig å ha lærere som er genuint opptatt av mennesket.De flinkeste har den evnen som trengs for å nå inn til
den som kun finner på "faenskap og er lat" og klare å løfte eleven opp på et høyere nivå.

"Jonas" er kun en beskrivelse av problemet,"under en mykere himmel" er nøkkelen som hjelper Jonas ut av uføret.

Lønnskampen(streiken) som foregår er HOVEDSAKELIG EN KAMP OM Å KLATRE PÅ DEN SOSIALE RANGSTIGEN i samfunnet.

Denne kampen vil dere aldri vinne,og for å gjenta:



Saken er vel også den at denne fag gruppen aldri har vunnet en streik noen gang da nøden aldri har påkrevet de harde tak som må til for å vinne en slik konflikt,til det består denne gruppen av for mange pingler.

Skal det vinnes fram må nøden og kampviljen ligge på et mye høyere nivå.

Som her:Sauda! Streik! er ein roman (ISBN 82-05-05351-0) som fyrst vart utgjeven i 1972 skriven av forfattarenTor Obrestad. Romanen handlar om streiken i Sauda i 1970 eller berreSaudastreiken. Saudastreiken var ein streik mellomomnshusarbeidarane på Sauda Smelteverk frå 2. juni til 3. juli 1970. Spelefilmen Sauda-streiken 1970 - Streik! frå 1975 vart laga på grunnlag av romanen.

De som steiker tilhører dessuten feil KLASSE, den sterke klasse er svært godt beskrevet i denne bok.

Blind - Lars Ove Seljestad - Paperback (978820226011 » Bokkilden og da spesielt kapittelet hvor faren holder en lang tale til sønnen

 

[Bjørn.H]

Vi som faktisk jobber som lærere, som stadig møter utsagnet "de flinkeste lærerne..." i en eller annen form, vet jo at selv om vi gjør en aldri så god jobb og til dels flytter fjell i den norske skolen -så er vi prisgitt det råmaterialet foreldrene gir oss. Ikke alle unger har like evner, ikke alle unger har det godt med seg selv av ulike grunner, og unger er heller ikke like. Hvis foreldrene virkelig er opptatt av ungene sine og hvordan de presterer, bør de i alle fall bli langt flinkere til å følge opp ungene sitt leksearbeid og hva de faktisk holder på med i skoletida. Jeg synes terskelen for å rapportere om ungenes oppførsel hjem er altfor høy. Det er neppe tilfeldig at unger støyer og holder på med andre aktiviteter enn de skal. Ofte virker det på meg at at f.eks. slike ting ikke tas alvorlig nok hjemme.

Jeg kunne ha ytret mye, mye mer om hva jeg tenker og mener. Men det kan hende jeg tas til inntekt for poliske syn, eller idealer man i dag har forlatt. Men det kan hende at 1 eller 2 av ti elever i grunnskolen i dag ikke skulle vært i samme klasse som de fleste andre barn, men i spesialgrupper tilknyttet ulike spesialister. Det kan høres skremmende ut, men det er denne faktoren som gjør almenskolen såpass kaotisk og mindre effektiv enn den kunne ha vært.

 

[nb]

Jeg klagde ikke på at kvinner føder om noen tolket det dit, jeg påpekte kun at det genererer et behov for mye vikarstillinger, og nok mer så i offentlig sektor

 

[Zomby_Woof]

Jeg forsto deg også sånn, nb. Jeg jobber som du sikkert har skjønt i staten, og har ganske mange kolleger som ser veldig fruktbare ut..

Men jeg tror ikke dette er hele historien. Staten tar seg nok også en del friheter som den nekter private arbeidsgivere. Gitt omfanget av kritikken på dette punktet ville nok noen tilbakevist den for lenge siden om forklaringen virkelig var så enkel.

 

[ymir]

Vi som faktisk jobber som lærere, som stadig møter utsagnet "de flinkeste lærerne..." i en eller annen form, vet jo at selv om vi gjør en aldri så god jobb og til dels flytter fjell i den norske skolen -så er vi prisgitt det råmaterialet foreldrene gir oss. Ikke alle unger har like evner, ikke alle unger har det godt med seg selv av ulike grunner, og unger er heller ikke like. Hvis foreldrene virkelig er opptatt av ungene sine og hvordan de presterer, bør de i alle fall bli langt flinkere til å følge opp ungene sitt leksearbeid og hva de faktisk holder på med i skoletida. Jeg synes terskelen for å rapportere om ungenes oppførsel hjem er altfor høy. Det er neppe tilfeldig at unger støyer og holder på med andre aktiviteter enn de skal. Ofte virker det på meg at at f.eks. slike ting ikke tas alvorlig nok hjemme.

Jeg kunne ha ytret mye, mye mer om hva jeg tenker og mener. Men det kan hende jeg tas til inntekt for poliske syn, eller idealer man i dag har forlatt. Men det kan hende at 1 eller 2 av ti elever i grunnskolen i dag ikke skulle vært i samme klasse som de fleste andre barn, men i spesialgrupper tilknyttet ulike spesialister. Det kan høres skremmende ut, men det er denne faktoren som gjør almenskolen såpass kaotisk og mindre effektiv enn den kunne ha vært.

Hvilket menneskesyn......å kalle unger for RÅMATERIALE,som bedrifteiere som betrakter ansatte kun som "INNSATSMIDLER" i produksjonen av varer.

Plandeling og idiotklasser har jeg førstehåndskjennskap til.

Det burde heller vert letter å flytte elev til en annen klasse der kjemien mellom lærer og "problembarn"/forelder fungerer.
Oftest stammer problemet av dårlig kjemi.

Dersom en hel klasse sliter bør ansvarlig rektor tilføre mere resurser,ikke bare i kvantitet men også kvalitet.

 

[Cyber]

Det burde heller vert letter å flytte elev til en annen klasse der kjemien mellom lærer og "problembarn"/forelder fungerer.
Oftest stammer problemet av dårlig kjemi.

Dersom en hel klasse sliter bør ansvarlig rektor tilføre mere resurser,ikke bare i kvantitet men også kvalitet.

Det kan ligge endel der, men trenger ikke. Endel av de mest utfordrende elevene mtp oppførsel har ofte problemer i hjemmet som bakenforliggende årsak til dårlig oppførsel og da kan du nesten være hvem som helst uten å få ting til å klaffe, men kjemi er selvsagt viktig - i all undervisning i bunn og grunn.

Tilført ressurser? Hvor da fra? Skolen i dag er skrapt langt inn i beinet i de fleste kommuner da slutten på øremerking av midler til skoledrift betydde at skolen ble en salderingspost.

 

[Bjørn.H]

I de aller fleste tilfeller er kjemien med læreren og klassen god til svært god. Men, noen foreldre takler dårlig å få vite at deres barn kan tilskrives å utgjøre en problemstilling i klassen/basen/skolen. Mange flere barn burde vært utredet for hva som kan være problemet. Er det noe galt, tilføres midler og eventuelt Spes.Ped.er som kan avhjelpe noe. Men de er fortsatt i miljøet, og jeg er ikke overrasket at omfanget av foreldre som utpeker nettopp disse barna som syndere for hvorfor ting kan være vanskelig. Man får da sin fulle hyre med å brannslukke, og søke å hindre stigmatisering.

Ja, elever er på papiret "ting" eller ansiktsløse "aktører". De er representanter for en kategori det følger noen tall med. Jeg har akkurat vært igjennom en prosess med nedskjæringer med 1000,- kr. pr. elev i hele kommunen. Lærerne må nå opp på kontoret til vår fullmektige for personlig få utlevert blyanter, viskelær og skrivebøker i et spesifisert antall, da det drives en meget sterk kontroll av forbruket. Det blir mindre av alt. Jeg erstatter til tider 2 stk. lærere så langt mulig når det er permisjoner og sykemeldinger. Det er blitt mindre penger til vikarer, også..!

 

[Loevhagen]

Streik er utdatert og forbeholdt de fantasiløse, og jeg som trodde kreativiteten var proporsjonal med antall år på skolebenken.

De mest fantasiløse vil trykke "misliker" til dette innlegget fremfor å svare på det...QED.

 

[Proffen]

Lurer ørlitegranne på følgende: Hvorfor blir det så mye fuzz når vi offentlig ansatte streiker, mens det har vært lite ståhei rundt vekternes streik.... Vel nok har de fått litt fokus, men jeg har ikke kunnet registrere noe i nærheten av den kritiske holdningen Unio av enkelte møtes med.
Har også lagt merke til at MANGE av de større avisene nå mer eller mindre bevisst ikke order så mye om streiken i offentlig sektor. KAN det være fordi de innser av vi, dvs Unio, har en sterk sak....men at det er litt politisk "ukorrekt" å påpeke det? Eg berre spyr, eg....

Det er nå forresten ikke første gang jeg registrerer det. Det samme skjedde vel den gang tilbake i tid, hvor lærerne skulle få hele to - 2 - lønnstrinn mer i årslønn - samtidig som vi måtte undervise en time mer pr uke....

mvh
Proffen

 

[roesok]

Har en viss forståelse for at bl.a. lærere streiker. For om en ser på hvor mange som hopper av læreryrket så er det klart at lønn er ett av kriteriene. I riktig gamle dager var lærer et hedersyrke med tilhørende autoritet. Idag en gjeng ungjenter med middels karakterer og noen gamlinger som ikke får seg jobb i det private. Samtidig har de masse andre goder; laaaang sommerferie, så høstferie, lang juleferie som snart går over i vinterferie som igjen går over i påskeferie. (Ja, jeg vet det er en del kveldsjobbing, 17. mai tog etc.)

Men hovedutfordringen til offentlige ansatte er at alt skal være så likt. De dyktige skal lønnes likt med de udugelige. Men det er "vernede bedrifter", så ingen kan uten alvorlige grunner sies opp, og ingen superflinke skal få noe mer enn latsabbene. Så forsvinner da de beste hodene til bedre lønnede jobber i det private og så sitter en igjen med gjennomsnittet og de som er under det. Og så er det selvsagt en del utmerkede og faglig dyktige lærere med yrkesstolthet som står i jobben uansett, det må sies.

Differensiert lønn etter dyktighet, effektivitet og resultater hadde vært ønskelig, men ser at det er vanskelig å få til. Unio kjører et slagord om at "Utdanning må lønne seg". Greit nok, men like viktig er de kriteriene jeg nevnte først her, og de er ikke alltid synonyme med lang utdanning.

Jeg har sett litt forskjellig både i privat virksomhet der konkurranse, dyktighet og resultater er målekriterier og offentlig ansatte der alle står likt, tjener likt og dermed er like uinspirerte og uengasjerte. En må ha noe å strekke seg etter.

Som sagt, dette er sagt med store bokstaver og en viss porsjon ironi, men slik lønn og karriere er lagt opp i skole og det offentlige er jeg mer enn skeptisk på utviklingen videre. For med det lave lønnsnivået vil en på sikt sitte igjen med en gjeng middelmådigheter.

 

[ymir]

Det kan ligge endel der, men trenger ikke. Endel av de mest utfordrende elevene mtp oppførsel har ofte problemer i hjemmet som bakenforliggende årsak til dårlig oppførsel og da kan du nesten være hvem som helst uten å få ting til å klaffe, men kjemi er selvsagt viktig - i all undervisning i bunn og grunn.

Tilført ressurser? Hvor da fra? Skolen i dag er skrapt langt inn i beinet i de fleste kommuner da slutten på øremerking av midler til skoledrift betydde at skolen ble en salderingspost.

FORLANG....KREV....og stå på krava,noe lærerstanden hverken tør eller har evner til.

Har erfart to streiker,begge ble vunnet og begge var ULOVLIGE.

En lønnskamp og en bemanning kamp hvorav den siste endte med at direktør,produksjonsjef,vedlikeholdsjef og personalsjef forsvant.
Det var rått og hardt,og foregikk i ett av norges største konsern.

 

[Loevhagen]

Vet egentlig lærerstudenter hva en uekte brøk er, o.l.? Mitt inntrykk er at skolen i dag prioriterer helt andre ting - og den prioriteringen ikke alene skyldes rammeverk, men lærerne på den aktuelle skolen.

Mulig jeg tar feil. Håper inderlig det...

 

[Proffen]

Jeg skulle av og til også ønske at det var en "enkel" måte å kunne få målt dyktigheten det snakkes om; men desverre ser jeg ikke helt hvordan det skal kunne gå til - eller, dvs jeg har jo gjort meg noen tanker om hvordan.
En ting er nå de formelle kriteriene, dvs kompetansen. Den er for så vidt enkel å "måle".
Så kan en seff måle resultater på nasjonale prøver, se på karakterer, snitt osv.
Deretter bør en se på hvilke resultater som oppnås i den sosiale oppsedinga, dvs hvilke sosiale ferdigheter elevene tilegner seg.
Og så kjem den vanskelige biten; hvordan skal lærer A, som har elevmasse X, kunne måles ifht lærer B, som har elevmasse Y - der elevmasse X og Y har helt ulike forutsetninger, både faglig og sosialt. Eneste måten jeg ser for meg at noe sånt skal kunne måles, er å prøve å undersøke hvor mye av potensialet - gitt forutsetningene - lærer A og lærer B klarer å hente ut og utvikle i sine respektive elevmasser. Det vil med andre ord bli en slags relativ vurdering - og jeg misunner ikke de rektorene som skal ut og gjøre disse vurderingene - f eks slik som min nærmeste overordnede, som pr dags dato har elever og tilsatte spredd på tre ulike skoler, fordi vår egentlige skole ble stengt pga forfall og dårlige inneklima- og arbeidsforhold....
Hvem sa at det er kjedelig å jobbe i skolen?

EDIT: i tillegg skal selvsagt rektor også ivareta et fortsatt positivt, kreativt og godt arbeidsmiljø blant sine tilsatte, også etter slike vurderinger. Eller er det enklere å innføre eksterne "sensorer" - som kanskje overhodet ikke har peiling på forutsetninger for den lærer og de elevers faglige og sosiale resultater som skal måles.....?

mvh
Proffen

 

[Loevhagen]

Nasjonale prøver gir en indikasjon. Like det, eller ikke.

 

[Proffen]

Nasjonale prøver gir en indikasjon. Like det, eller ikke.

Nasjonale prøver KAN, gitt måten elevene forberedes og hvordan skolen håndterer prøvegjennomføringen, faktisk i endel tilfeller anses som ubrukelig til annet enn dasspapir, hvis du tenker ifht måling av læreres dyktighet. Dette har blitt dokumentert gang på gang...

mvh
Proffen

 

[Loevhagen]

Proff?

Er du lærer - med statistisk metodelære i fagkretsen? Eller leser du kun overskrifter forfattet av webjournalister med snittalder på 24 år?