Alt til hus og bolig Strømprisene?

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    23.064
    Antall liker
    15.948
    Dette med rentene var vi jo klar over att kom til å komme, renten er faktisk lav. Men ikke i forhold til det den var for en tid tilbake.
    Jeg har sittet og betalt rente på 14% for mange år siden.
    De som klager idag er stort sett de som ble advart om att den kom til å stige.
    Åpenbart ikke. Man kunne ta fastrente i 10 år på under 2% men knapt noen gjorde det. Det er uansett ingen som tror på at dere betalte netto 14% rente på boliglånet etter skatt men de som nesten opplevde krigen er jo glade for å late som så var tilfelle. Dessuten var gjeld som multippel av inntekt mye lavere.

    Norgespris på strøm er første gang i historien at nordmenn velger fast pris på noe som svinger.
     

    Aurora

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.06.2004
    Innlegg
    17.727
    Antall liker
    14.466
    Sted
    Ytterst i havgapet...
    Dette var under siste halvdel av 80-tallet... jeg hadde også 14% på 2.pri boliglån...Husbanken var opp mot 8 en peiode.. Jeg hadde også en liten rest på et billån, hvor jeg betalte 18%..... Forresten... om noen på 60 og 70-tallet hade foreslått 25% rente som det er på mange av dagens forbrukslån hadde det blitt stortingsak av det..
     

    OMF

    Æresmedlem
    Ble medlem
    26.02.2002
    Innlegg
    16.516
    Antall liker
    9.764
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    14
    Jeg mener bestemt at jeg hadde 13% innskuddsrente på "gullboka" jeg fikk fra postbanken når jeg begynte på skolen - Altså ca 1983-84
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    6.584
    Antall liker
    7.359
    Sted
    Market Snodsbury
    Jeg mener bestemt at jeg hadde 13% innskuddsrente på "gullboka" jeg fikk fra postbanken når jeg begynte på skolen - Altså ca 1983-84
    Dette var vel glade dagar med ei vanvittig inflasjon også (i tillegg til iallfall eit par runder med politisk styrt devaluering, om eg hugsar rett?)
     

    Aurora

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.06.2004
    Innlegg
    17.727
    Antall liker
    14.466
    Sted
    Ytterst i havgapet...
    Vi snakker i dag om vanvittige priser på byggematerialer.... huset mitt (vårt) var ferdig våren -80, og kosta da nokså nøyaktig 300.000 flatt, for en enetasjes bolg på 100 kvm uten kjeller.. Det ble påbegynt høsten -79, og da var det prisstopp, og kontrakten sa at prisen ikke kunne justeres etter at huset var påbegynt...
    2-3 år etter var prisen opp ca 50%, og eskalerte raskt derfra... så en viss inflasjon - uten tvil..... tilsvarende pris idag er nok 4 mill ++........
     
    Sist redigert:

    Fenalaar

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.05.2002
    Innlegg
    8.791
    Antall liker
    7.719
    Sted
    Narvik
    Torget vurderinger
    3
    Vi snakker i dag om vanvittige priser på byggematerialer.... huset mitt (vårt) var ferdig våren -80, og kosta da nokså nøyaktig 300.000 flatt, for en enetasjes bolg på 100 kvm uten kjeller.. Det ble påbegynt høsten -79, og da var det prisstopp, og kontrakten sa at prisen ikke kunne justeres etter at huset var påbegynt...
    2-3 år etter var prisen opp ca 50%, og eskalerte raskt derfra... så en viss inflasjon - uten tvil..... tilsvarende pris idag er nok 4 mill ++........
    Du må antakeligvis legge på en til to mill på det anslaget…

    Johan-Kr
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    6.584
    Antall liker
    7.359
    Sted
    Market Snodsbury
    Du må antakeligvis legge på en til to mill på det anslaget…
    Dette har eg ikkje tenkt mykje på dei siste åra, men eg har høyrt mange snakka om byggekost på 8 mill for eit “hus, standardmodell”. Så kjem vel tomt, grunnarbeid og (andre) tilval på toppen.

    Ein del av prisauken er kanskje auka tekniske krav?
     

    Aurora

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.06.2004
    Innlegg
    17.727
    Antall liker
    14.466
    Sted
    Ytterst i havgapet...
    Tekniske krav er selvsagt en del av årsaken, men jeg har nå fiklet med hobbysnekring i årevis... ikke mange år siden en meter 2x4 kosta 20kr pluss..
    Nå er det godt over 40.... Under pandemien var det mange slags forklaringer på en vanvittig prisoppgang, som permitteringer, fraktproblemer, osv..
    Prisene gikk nok ikke ned når alle de pproblemene var borte... :cool:
     

    KJ

    Æresmedlem
    Ble medlem
    10.10.2004
    Innlegg
    11.633
    Antall liker
    5.372
    Torget vurderinger
    1
    Dette var vel glade dagar med ei vanvittig inflasjon også (i tillegg til iallfall eit par runder med politisk styrt devaluering, om eg hugsar rett?)
    Det er ikke det at det ikke var "styring" som førte til devalueringene, men det var kanskje ikke akkurat iver og lyst i devalueringene, mer et spørsmål om "ingen vei utenom" når man først står i uføret.

    Mvh
    KJ
     

    PederP

    Æresmedlem
    Ble medlem
    27.04.2019
    Innlegg
    11.213
    Antall liker
    29.265
    Sted
    Nordvest på Jæren
    Torget vurderinger
    7
    Saksa frå Aftenbladet i kveld.

    Svenske tilstander i norsk kraftmarked

    Nå vet ingen hvor høy nettleien vil bli.

    «Nordmenn er veldig rike. Men dere kommer til å ikke bli like rike om dere gjør som Sverige og bygger like mye vindkraft. Problemene kommer gradvis,» sa professor i kjernefysikk fra Sverige Jan Blomgren i en debatt i regi av Tekna i 2023.

    I 2018 kostet det 1 milliard svenske kroner å stabilisere elnettet. I 2024 kostet det rundt 6 milliarder.

    «Det er enorme summer vi bruker i dag på å stabilisere noe vi ikke klarer å kontrollere. Vi har gitt fra oss kontrollen,» sa Blomgren.

    Balansen
    Et strømnett må alltid være i balanse. Dette innebærer at mengden strøm som produseres til enhver tid må være nøyaktig lik den mengden som forbrukes, fordi strøm er en ferskvare som ikke kan lagres.

    I Norge og Sverige har vannkraft i samspill med kjernekraft i alle år sørget for at vi hadde robuste og stabile kraftsystemer. Kraftproduksjonen kunne lett reguleres i takt med etterspørselen.

    I 2012 ble det bestemt gjennom innføringen av den norsk-svenske støtteordningen, som fikk navnet de grønne sertifikatene, at det skulle gis støtte til utbygging av vindkraft. Det ble bygget vindkraft i begge landene, men mest i Sverige.

    Det som har skjedd i etterkant er at kraftsystemene har blitt mer ustabile, fordi disse uregulerbare energikildene produseres uavhengig av forbruk. Det betyr at hele kraftsystemet må designes på nytt.

    Økt vindkraftproduksjon krever mer avanserte nettstyringssystemer for å overvåke, koordinere og regulere strømflyten på en effektiv måte. Dette er det innført nye systemer for i de nordiske landene de siste par årene.

    Og det koster veldig mye penger.

    Svenske tilstander
    I Sverige har Svenska kraftnät, som tilsvarer norske Statnett, forsøkt å tone ned at det er den uregulerbare kraften, altså vindkraften, som har ført til de høye systemkostnadene – det det koster å få markedet til å fungere.

    Men den svenske avisen Tidningen Näringslivet avdekket i en rekke artikler i fjor høst at Svenska kraftnät i tidligere årsrapporter har pekt på nettopp dette som grunnen til at kostnadene har gått opp.

    Nå ser vi derfor det samme i Norge som i Sverige.

    Da Statnett, som har ansvaret for å balansere nettet i Norge, la frem sitt regnskap for første halvdel av 2025, viste det at systemkostnadene er nesten doblet på bare ett år. I første halvår i år hadde disse systemkostnadene kommet opp i 4,2 milliarder kroner.

    Det er nesten like mye som for hele 2024. Til sammenligning pleide disse kostnadene, da kraftsystemet var lettere å balansere, å ligge på mellom 200 og 300 millioner kroner i året.

    Høye systemdriftskostnader bidro til et negativt underliggende resultat for Statnett på 1,3 milliarder kroner i første halvår 2025.

    «Mer uregulerbar kraftproduksjon i Norge og i landene omkring oss, kombinert med større kapasitet til kraftutveksling, øker overføringen av kraft i og mellom områder og fører til hyppigere endringer i flytmønsteret,» skrev energiminister Terje Aasland i et svar til Rødts Sofie Marhaug om de økte systemkostnadene i september.

    Høye og ustabile kraftpriser har også gjort at det er dyrere å skaffe reservene som skal til for å sørge for at kraftsystemet er i balanse.

    Nettleien
    Så hvorfor er dette viktig?

    Jo, fordi Statnetts kostnader er dekket av oss forbrukere gjennom nettleien. Nettleien skal gå til å dekke utbygginger av nettet, men nå øker altså også kostnadene for å balansere nettet betydelig.

    Kostnadene i 2025 vil bli kompensert gjennom økt regulert tillatt inntekt i 2027, sa finansdirektør i Statnett, Cathrine Lund Larsen, da resultatene for første halvår ble lagt fram.

    På godt norsk betyr dette at myndighetene – Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og RME (Reguleringsmyndigheten for energi) – har godkjent at Statnett kan ha høyere inntekter fra nettleien i 2027 på grunn av økte kostnader eller investeringsbehov.

    Altså må strømkunder, privatpersoner og bedrifter, ut med mer nettleie på strømregningen.

    For å møte samfunnets økende behov for fornybar energi og styrket kapasitet i kraftnettet, må det i tillegg gjøres omfattende investeringer i årene som kommer, ifølge Statnett.

    I løpet av de neste ti årene skal Statnett derfor mer enn doble investeringene i nettet sammenlignet med foregående tiårsperiode. Bare det betyr at de trenger mer inntekter fra nettleien til dette.

    Vi vet ingenting nu, vi vet inget idag
    Akkurat hvor mye alt dette vil koste strømkundene i form av nettleie, vet verken Statnett eller energiministeren. Her virker det som om ingen har tenkt eller hatt kontroll på konsekvensene av det de har innført.

    Det eneste de vet er at kostnadene ikke kommer til å gå ned:

    «Statnett opplyser at de underliggende endringene i systemdriften, gjør at deler av det økte kostnadsomfanget er varig,» sa Terje Aasland i september.

    Statnett skrev i sin halvårsrapport at «vi må forvente at kostnadene vil ligge på et høyt nivå også i tiden fremover» og at det er «underliggende faktorer som Statnett ikke kan påvirke, og vi forventer dermed varig økning i kostnader».

    Og det er akkurat dette Blomgren, den svenske Riksrevisjonen og andre svenske eksperter har pekt på: mangelen på konsekvensanalyser i forbindelse med endringer i kraftsystemet.

    Før valget introduserte regjeringen Norgespris, som roet ned debatten rundt kraftmarkedet og strømprisene. Gjennom vinteren i år, vil strømprisene for mange oppfattes som mer stabile enn de siste tre årene.

    Men debatten rundt kraft og strømregningen er ikke over. Når folk oppdager at nettleien begynner å øke betydelig i årene framover, vil nok også det vekke misnøye og protester.

    Spørsmålet da blir hvem som skal betale for dette.

     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    23.064
    Antall liker
    15.948
    Nordher i landet er det visstnok en bra bråte småkraftprodusenter (vannkraft) som bare har slått av og lukket døren. Som kjent får de veldig dårlig betalt for produksjonen sin, men noe betalt er jo bedre enn intet betalt. Problemet oppstår dersom man melder inn en viss mengde produksjon og ikke klarer å produsere så mye som man har fått tilslag på - da kan man fort ende opp med å måtte kjøpe differansen i regulerkraftmarkedet eller hva det nå heter og det kan bli jævlig dyrt.
     

    Disqutabel

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.09.2016
    Innlegg
    12.722
    Antall liker
    14.021
    Saksa frå Aftenbladet i kveld.



    Men debatten rundt kraft og strømregningen er ikke over. Når folk oppdager at nettleien begynner å øke betydelig i årene framover, vil nok også det vekke misnøye og protester.

    Spørsmålet da blir hvem som skal betale for dette.

    At det kommer til å koste penger å bremse naturens herjinger ved et hurtig klimaskifte, burde ikke komme som en bombe. Én av de viktige skrittene er å begrense behovet for fossil energi, selvsagt. Og poenget er at regningen kommer, på en eller annen måte, enten vi velger å jobbe preventivt eller reaktivt. Ja, energi blir dyrere, overganger er alltid vanskelige, og vi må forholde oss til det. Alternativt ta det som måtte komme. Det blir ikke akkurat billigere på den måten, såpass kan vi si med 100% sikkerhet.
     

    noruego

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    10.06.2003
    Innlegg
    7.092
    Antall liker
    8.864
    I andre nyheter (BBC) i morges hørte jeg at fornybar for første gang har overtatt for kull og gass på verdensbase for produksjon av elektrisitet.

    Skyldes i hovedsak solcellepaneler, hvor produksjonskostnad siden 1975 har falt med 99.9 prosent.
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    21.164
    Antall liker
    8.723
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Dette har eg ikkje tenkt mykje på dei siste åra, men eg har høyrt mange snakka om byggekost på 8 mill for eit “hus, standardmodell”. Så kjem vel tomt, grunnarbeid og (andre) tilval på toppen.

    Ein del av prisauken er kanskje auka tekniske krav?
    Det er sant. Alt skal sertifiserast no for tida. Og det kostar, det også.
    Renta på studielånet mitt attende på tidleg 80-tal var 7-8%, men steig til om lag det doble etter kvart. For ikkje å snakke om huslånet. Meiner vi kom over 16% før det tok til å normaliserast.
     

    OMF

    Æresmedlem
    Ble medlem
    26.02.2002
    Innlegg
    16.516
    Antall liker
    9.764
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    14
    I andre nyheter (BBC) i morges hørte jeg at fornybar for første gang har overtatt for kull og gass på verdensbase for produksjon av elektrisitet.

    Skyldes i hovedsak solcellepaneler, hvor produksjonskostnad siden 1975 har falt med 99.9 prosent.
    Jeg regner med at det er denne saken du viser til:

    Fornybart har blitt større enn kull - ikke kull og gass - der er det fortsatt et godt stykke.
    Og dessverre så øker kull fortsatt - selv om fornybart øker mye raskere.
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    21.164
    Antall liker
    8.723
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    At det kommer til å koste penger å bremse naturens herjinger ved et hurtig klimaskifte, burde ikke komme som en bombe. Én av de viktige skrittene er å begrense behovet for fossil energi, selvsagt. Og poenget er at regningen kommer, på en eller annen måte, enten vi velger å jobbe preventivt eller reaktivt. Ja, energi blir dyrere, overganger er alltid vanskelige, og vi må forholde oss til det. Alternativt ta det som måtte komme. Det blir ikke akkurat billigere på den måten, såpass kan vi si med 100% sikkerhet.
    Vi kan vel ikkje rekne med helgatur over Svenskegrensa og to sydenturar i året så veldig mykje lenger...
     

    OMF

    Æresmedlem
    Ble medlem
    26.02.2002
    Innlegg
    16.516
    Antall liker
    9.764
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    14
    Og solkraft er jo helt fantastisk lønnsomt og en no-brainer i alle de land hvor det 1)brukes mye strøm til air-condition eller 2) stort sett er sol -> slik at man stort sett må forholde seg til døgnvariasjoner og ikke sesongvariasjon i produksjon. ( I USA er 20% av strømforbruket til AC og solceller leverer mest når det trengs mest.)
     

    Fenalaar

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.05.2002
    Innlegg
    8.791
    Antall liker
    7.719
    Sted
    Narvik
    Torget vurderinger
    3
    Dette har eg ikkje tenkt mykje på dei siste åra, men eg har høyrt mange snakka om byggekost på 8 mill for eit “hus, standardmodell”. Så kjem vel tomt, grunnarbeid og (andre) tilval på toppen.

    Ein del av prisauken er kanskje auka tekniske krav?
    Du må kalkulere med nærmere 7 for en ny enebolig, inkludert tomt, så lenge du ikke legger avgårde med ekstrating eller at tomtekostnadene er ekstraordinære.

    Det ligger mye kostnader opp i ekstra krav fra Tek 17 på isolering, tetthet, balansert ventilasjon, universell utforming, men jeg vil anslå at det er minst to millioner bare i økte byggekostnader de siste 2-3 årene på økte materialkostnader.

    Johan-Kr
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    23.064
    Antall liker
    15.948
    Du må kalkulere med nærmere 7 for en ny enebolig, inkludert tomt, så lenge du ikke legger avgårde med ekstrating eller at tomtekostnadene er ekstraordinære.
    Hva regner man pr kvadrat eks tomt og grunnarbeider i disse tider for normal standard inkl mva?
     

    Fenalaar

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.05.2002
    Innlegg
    8.791
    Antall liker
    7.719
    Sted
    Narvik
    Torget vurderinger
    3
    Ikke inkludert tomt, evnt arkitekt, byggsøknad, rådgivende ingeniør uavhengig kontroll, prosjektering VA, prosjektledelse, så tilsier statistikken 30-45000/kvm BRA. Prisøkning det siste året er 6,7%. Tallene er avhengige av region.

    Kalkulerer du med tomtepris, så ligger du mellom 37-60' pr kvm. Innlandet, Agder og Sør-østlandet ligger ca 10' under Nord-Norge, og 23' under Oslo og Viken.

    Med gjennomsnittlig eneboligstørrelse på 160kvm, så blir det rundt 7 mill i Trøndelag og Nord-Norge, 6 mill på Innlandet, Agder og Sør-Østlandet, samt 9,6mill i Oslo og Viken.

    Eneboliger har i snitt gått opp med 50 % på 10 år.

    Johan-Kr
     
    Sist redigert:
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn