Alt til hus og bolig Strømprisene?

[BeetleBug]

Merprisen på solcelletakstein kontra vanlige takstein ligger på 2000-2500kr pr kvm fra leverandør (2025-priser). Jeg kan ikke se at prisene har endret seg mye siden jeg kalkulerte på disse.

Johan-Kr

At dem ikke har oppdatert sin kalkulator / kalkyler sier kanskje litt om nåværende situasjon. Kan jo tillegge at jeg i forbindelse med diverse konkursbo har bidratt til å selge over 5000 solcellepaneler så langt i år. De fleste fra Longi Solar og Jolywood. Vi snakker 100 lapper for nye paneler i eske.

 

[1/2 Tam]

Dette tilbudet fikk jeg i 2023 og har nylig fått melding om at dagens priser er vesentlig redusert.
Anlegget består av

• 33 stk monokrystalinske solcellepanel a 410 Wp. (Helt svarte panel, se lyx.no/kjopshjelp for eksempelbilder)
• 33 stk optimizere fra SolarEdge (monteres på hvert panel).
• 1 stk SolarEdge-inverter.
• Festemateriell for tak med dobbelkrummet takstein, med svarte panelfester og blanke skinner under.
• WiFi-antenne for å koble inverter til internett.

Total installert effekt: 13,53 kWp
Estimert årsproduksjon: 11320 kWh (konservativt beregnet)


Pris:
Total inkl. mva 254 034 kr
Enova-støtte 34 560 kr
Totalt inkl. mva. etter Enova-støtte 219 474 kr

 

[Jim I Hendriksen]

Btw..

Norgespris: Forbrukerrådet frykter mange glemmer strømavtalen sin

Det finnes 700 ulike strømavtaler i Norge. Forbrukerrådet tror ikke alle har fått med seg at norgespris ikke er en av dem.

www.nrk.no

 

[weld77]

Btw..

Norgespris: Forbrukerrådet frykter mange glemmer strømavtalen sin

Det finnes 700 ulike strømavtaler i Norge. Forbrukerrådet tror ikke alle har fått med seg at norgespris ikke er en av dem.

www.nrk.no

En kompis av en bekjent av meg jobber på kundeservice i et av de store nettselskapene. De som ikke har BankID eller ikke klarer å forholde seg til denslags har blitt oppfordret til å ringe kundeservice for å inngå avtale om Norgespris. Vedkommende så relativt mørkt på høsten for å si det slik.

 

[Gubra]

Et lite poeng med inn/ut kobling for å balansere - så er priselastisiteten i privatmarkedet veldig liten. Så priser på kvarter eller time - er ikke så relevant, og nå med norgespris så forsvinner jo hele det elementet uten at jeg tror det gir så store utslag. Så kan jo heller de som har full automatisering på strømsystemet hjemme med styring av VVB, varme og gjerne batteri også - velge en avtale hvor de kan tilpasse forbruket etter kvarterspriser. Jeg vil jo tro en slik "trading-mulighet" vil kunne gi litt ekstra inntekt for selskaper som har store bilparker med el-biler etterhvert.

Ellers tror jeg ikke det blir noen mer slitasje på vannkraft. Det er gjerne store turbiner (100-300 MW) som står på beredskap - og da spinner de på tomgang med riktig temperatur på lager/smøreolje - og kan gå fra null til full last på ganske få sekunder.

Det blir absolutt mer slitasje på maskineriet ved stadige endringer av last, og spesielt ved start og stopp.
De fleste vannkraftaggregater i Norge benytter Francisturbin fordi denne gir best virkningsgrad. Det går imidlertid på bekostning av fleksibilitet, og Francisturbiner har smale effektbånd, typisk fra fulleffekt og ned 20-40%. Tomgang medfører (for) høye oljetemperaturer, da bære og styrelagere er justert for kjøring med last. I tillegg kan det bli ubalanse i aggregatet.
Peltonturbiner er langt mer fleksible, men det er ikke så mange av de. De kan imidlertid heller ikke kjøres i tomgang, da skovlene blir for varme (av luftmotstand).

Alternativet ved regulering av effekt blir da ofte start og stopp, men da kommer det andre problemer. Generatoren blir utsatt for stadige temperaturendringer, kobber, stål og isolasjonsmaterialer har forskjellig temp.koeffisient og materialene vil bevege seg relativt i forhold til hverandre og "slite" på hverandre.
Vannveien består av kilometervis, ofte milevis, av tunneler, gjerne forbundet i et intrikat nett. Det kan være millioner av kubikkmeter vann i slike tunneler. Ved start og stopp, oppstår det trykkbølger som forplanter seg gjennom tunnelsystemet. Ved stadig start og stopp, kan nye trykkbølger dannes før den "gamle" har forsvunnet.

Summasumarum, som med alle andre mekaniske "ting", trives vannkraftaggregater best med konstant last evt. langsomme endringer.

 

[tjua]

Yepp
Legg så til mekanikk som er produsert for en type bruk som å blir brukt helt annerledes, hva tror man skjer da?
Og hvor gamle er vår vannkraftanlegg, når ble de bygd og hva var forventet levetid på anleggenes maskiner?
Legg så til disse to faktorene + all verdens kriger + begrenset produksjonskapasitet…
Lykke for de som synes at strømprisene er for lave
Sjekk Statkrafts budsjetter for oppgradering av gamle anlegg…

for ikke å snakke om konsekvensene for vårt kjære gamle kraftnett som jo er minst like gammelt som produksjonsanleggene

 

[weld77]

Det blir absolutt mer slitasje på maskineriet ved stadige endringer av last, og spesielt ved start og stopp.
De fleste vannkraftaggregater i Norge benytter Francisturbin fordi denne gir best virkningsgrad. Det går imidlertid på bekostning av fleksibilitet, og Francisturbiner har smale effektbånd, typisk fra fulleffekt og ned 20-40%. Tomgang medfører (for) høye oljetemperaturer, da bære og styrelagere er justert for kjøring med last. I tillegg kan det bli ubalanse i aggregatet.
Peltonturbiner er langt mer fleksible, men det er ikke så mange av de. De kan imidlertid heller ikke kjøres i tomgang, da skovlene blir for varme (av luftmotstand).

Alternativet ved regulering av effekt blir da ofte start og stopp, men da kommer det andre problemer. Generatoren blir utsatt for stadige temperaturendringer, kobber, stål og isolasjonsmaterialer har forskjellig temp.koeffisient og materialene vil bevege seg relativt i forhold til hverandre og "slite" på hverandre.
Vannveien består av kilometervis, ofte milevis, av tunneler, gjerne forbundet i et intrikat nett. Det kan være millioner av kubikkmeter vann i slike tunneler. Ved start og stopp, oppstår det trykkbølger som forplanter seg gjennom tunnelsystemet. Ved stadig start og stopp, kan nye trykkbølger dannes før den "gamle" har forsvunnet.

Summasumarum, som med alle andre mekaniske "ting", trives vannkraftaggregater best med konstant last evt. langsomme endringer.

takker så meget, nomineres herved til ukens innlegg på OT.

Som i alle fall en gang i tiden en slags ingeniør så er jeg jo lett yrkesskadet når det kommer til fascinasjon for slike ting. Titter innimellom innom Quora og der kan man få ekstremt detaljerte utgreiinger om alt mulig. Som hvordan et tog egentlig svinger (og holder seg på skinnene). Hvorfor det ofte er et ørlite gap eller høydeforskjell mellom veien og broen man kjører inn på og denslags. Eller hvordan et automatgir faktisk fungerer. Og mye, mye annet.

Husker en gang jeg var på omvisning i et av datasenterene til Hewlett-Packard i Irland. Fyren som viste oss rundt fortalte at det internt i HP var en enkelt ingeniør som trodde det var mulig å lage blekkskrivere. Firmaet var stort nok til at vedkommende fikk lov til å pulse med sitt og han (sikkert etter hvert sammen med mange andre) fikk det til å funke til slutt. Fracking i USA er også litt av samme greia, var en fyr som hadde klokketro på at det var mulig til tross for enorm skepsis fra stort sett alle andre.

Det er uansett en fin påminnelse om at selv den tilsynelatende mest trivielle og almenne ting kan være ganske så komplisert når man graver seg langt nok ned i detaljene og man skjønner relativt fort at det er tenkt meget over mye opp gjennom historien. På et helt annet felt så er det ca det samme min kompis som jobber i deep state stort sett sier, han slutter aldri å fascineres over hvor enkle løsninger kommentarfeltene rundtomkring har på ymse saker innen det offentlige de ikke skjønner en millimeter av.

 

[OMF]

Hei,

Ja - takk for innlegg - jeg er i grunn nysgjerrig på å lære mer, så jeg svarer deg litt hvordan jeg tenker....

Det blir absolutt mer slitasje på maskineriet ved stadige endringer av last, og spesielt ved start og stopp.

Nå er det nok ikke så mye start og stopp - snarere at turbinene ligger å jobber innenfor et lastområde - feks mellom 60-90% last.

De fleste vannkraftaggregater i Norge benytter Francisturbin fordi denne gir best virkningsgrad. Det går imidlertid på bekostning av fleksibilitet, og Francisturbiner har smale effektbånd, typisk fra fulleffekt og ned 20-40%.

Vel - det er ikke bare virkningsgraden som avgjør. Nå er vi veldig gode på høytrykksfrancis turbiner i Norge, men blir trykket for høyt - så må vi over på Pelton.

Nå var tematikken denne reserverkapasiteten, og uten at jeg kjenner dette i detalj så melder/byr de ulike produsentene inn kapasitet til Statnett - og litt forenklet så vil jeg anta et slikt bud feks er å tilby 150MW produksjon og reservekapasitet på 50MW - og siden stor del av norsk vannkraft er magasinert, så har de en begrenset mengde vann og for å tjene mest mulig penger så vil det lønne seg å ikke tilby all kapasiteten til produksjon, men heller sørge for at de hele tiden kan tjene penger på å ha reservekapasitet. Virkningsgraden faller jo gjerne også litt når man nærmer seg 100% kapasitet.

En enkel illustrasjon under - så ville jeg med begrenset mengde vann - bydd inn 80% av effekten (Maks virkningsgrad) og tilbudt de resterende 20% som reservekapasitet.

Tomgang medfører (for) høye oljetemperaturer, da bære og styrelagere er justert for kjøring med last.I tillegg kan det bli ubalanse i aggregatet.

Som sagt så står de neppe helt på tomgang, og dette er store anlegg som har gode kjølesystemer. Francisturbinene er jo fylt med kaldt vann og selv om en stor pelton bare leverer 10% ev effekt - så er det fortsatt veldig mye kaldt vann.
Dette er utstyr som er så godt balansert at jeg kan ikke skjønne at ubalanse skal være noe problem i det hele tatt.

Peltonturbiner er langt mer fleksible, men det er ikke så mange av de. De kan imidlertid heller ikke kjøres i tomgang, da skovlene blir for varme (av luftmotstand).

Om man tenker at en 300MW pelton med 900 meter fall går på 10% av kapasiteten så er det fortsatt snakk om 3000 liter kaldt vann i sekundet. (Hvis jeg har regnet riktig) - så noe varmgang tror jeg ikke er problematisk.

Alternativet ved regulering av effekt blir da ofte start og stopp, men da kommer det andre problemer. Generatoren blir utsatt for stadige temperaturendringer, kobber, stål og isolasjonsmaterialer har forskjellig temp.koeffisient og materialene vil bevege seg relativt i forhold til hverandre og "slite" på hverandre.

Som sagt - så er det snakk om effektregulering omkring et gitt arbeidspunkt med gode kjølesystemer, og det er gode kjølesystemer.

Vannveien består av kilometervis, ofte milevis, av tunneler, gjerne forbundet i et intrikat nett. Det kan være millioner av kubikkmeter vann i slike tunneler. Ved start og stopp, oppstår det trykkbølger som forplanter seg gjennom tunnelsystemet. Ved stadig start og stopp, kan nye trykkbølger dannes før den "gamle" har forsvunnet.

"Water Hammer" er absolutt et problem - men det er jo først og fremst ved nødstenging. For mange store anlegg så er det sprengte tunneller og da har de gjerne så stor diameter at vannhastigheten er lav = mindre water hammer. Dersom anlegget faller av nett - så har man en utfordring med at man har gassen i bånn - også mister man hengeren. Her er hvert enkelt anlegg prosjektert med sin løsning - generelt så tåler pelton turbiner og tilhørende generator dobbelt så høyt turtall som de skal gå på - da vil de aldri havne i overspeed. For francis er det ofte en helhetsløning med hvor raskt man kan stenge ned vanntilførselen og hvor mye overturtall turbin og generator tåler. Her kan man også finne løsninger som åpner opp og slipper vannet forbi turbinen.

Men igjen - det er ikke snakke om raske start og stopp, men mer en kontinuerlig justering. I tillegg har anleggene gjerne tunge svinghjul som sammen med turbin og generator gir en betydelig roterende masse som gir treghet ved regulering.

Summasumarum, som med alle andre mekaniske "ting", trives vannkraftaggregater best med konstant last evt. langsomme endringer.

Ja, det er vi enig i!

Jeg tror vel egentlig vi er ganske enig, men at jeg "antar" at denne reservekapasiteten tilbys som en 20-40% effektregulering rundt et gitt arbeidspunkt og ikke som start/stopp på kalde turbiner. Dett er jo noe vi har bedret i alle år - selv om det blir mer av det nå.

 

[BeetleBug]

Kommunen vil bruke eiga kraft på datasenter

Bykle vil at kraft som blir produsert i kommunen blir brukt lokalt. Dei vil legge til rette for datasenter og har hatt kontakt med aktuelle aktørar.

Her ved Holen Kraftverk i Bykle blir det produsert 1,2 TWh i året. Det er nok til 74.000 bustader. Bykle kommune vil legge til rette for nye næringar i området, til dømes datasenter: