NTB
EU jobber på høygir med Ukraina-lån
Mens klokken tikker, jobber EU frenetisk med å stable en plan for et lån til Ukraina på bena innen utgangen av året.
Nå haster det, understreker flere ikke navngitte EU-diplomater overfor
Politico.
Ukrainas kasse kan være bunnskrapt allerede tidlig neste år. Det trengs penger til sykehus og skoler, pensjoner og lønn til offentlig ansatte, og ikke minst til våpenkjøp.
For trass i alt fredsdiplomatiet som pågår, er det få som tør å tro at krigen vil ta slutt med det første. Russland advarte onsdag kveld om at en avtale er langt unna, ifølge AFP.
EU har også lovet å møte Ukrainas finansielle behov både i 2026 og 2027.
Plan A
Europakommisjonens plan A er fortsatt å gi et gigantisk «reparasjonslån» til Ukraina på hele 140 milliarder euro, drøyt 1650 milliarder kroner etter dagens kurs, med sikkerhet i russiske midler som er frosset ned i verdipapirfondet Euroclear i Belgia.
Men så langt har Belgia og statsminister Bart De Wever satt foten ettertrykkelig ned i frykt for juridiske og økonomiske straffetiltak fra Russland. Russland har på sin side truet med rettsprosesser herfra og til himmelen om noen rører deres penger.
Planen ble diskutert på et uformelt videomøte mellom EUs utenriksministre onsdag.
For første gang deltok også USAs utenriksminister Marco Rubio på et slikt møte, ifølge
Europaportalen.
USAs Nato-ambassadør Matthew Whitaker har tidligere oppfordret EU til å gå videre med planene om reparasjonslånet.
Norge har sagt klart nei til å stille som garantist for reparasjonslånet.
Forslag nær klart
Europakommisjonens president Ursula von der Leyen kunngjorde onsdag at kommisjonen er klar til å legge frem en lovtekst om bruken av fryste russiske midler.
Den blir trolig lagt frem en av de nærmeste dagene, ifølge
Bloomberg.
– Jeg kan ikke se noe scenario der europeiske skattebetalere alene vil kunne betale regningen, sa von der Leyen i en tale til Europaparlamentet onsdag.
Guardians Europa-redaktør Katherine Butler mener de russiske midlene kan hjelpe Ukraina til å vinne krigen.
– Å ta Moskvas penger for å redde Kyiv kan være alt som står mellom en rettferdig fred og en avtale som fører resten av Europa et skritt nærmere krig, skriver hun.
Plan B: Overgangslån
Planen er å spikre et enstemmig ja til reparasjonslånet på det neste EU-toppmøtet 18. desember. Men ingen tør spå om det faktisk blir utfallet.
For trass i intensivert møtevirksomhet mellom kommisjonen og Belgia den siste tiden, har De Wever nektet å bøye av.
Med bare drøyt to uker igjen til toppmøtet arbeides det derfor frenetisk med både plan B og C.
Plan B er å ta opp et felles EU-lån og gi det som et overgangslån til Ukraina for å holde landet flytende gjennom de første månedene i 2026, opplyser fire ulike EU-diplomater til Politico.
Plan C: Blanding
Tanken er at det vil gi mer tid til å sikre alle formaliteter rundt reparasjonslånet og gjøre det juridisk vanntett.
Ukraina skal tilbakebetale EU-lånet når reparasjonslånet utbetales.
Plan C er å gi Ukraina en blanding av russiske midler og et felles EU-lån. Men denne løsningen vil i sin tur føre til at EU-landene må betale renter på EU-lånet. Det gir dårlig smak hos mange medlemsland som selv sliter økonomisk på hjemmebane.
Et større hinder er muligens at det å ta opp et slikt lån krever tommel opp fra samtlige EU-land. Ungarn har lenge vært motstander av å gi økonomisk krigsstøtte til Ukraina.
– Haster
Uansett haster det med å ta en beslutning, understreker en EU-diplomat.
– Vi føler alle på presset, sier diplomaten til Politico.
