DÅRLIG IDE å plassere så mange mann så tett, det var nettopp den feilen Tyskland og Frankkrike gjorde på vestfronten. 1 mil mann på hver side hjalp ingenting,
1.verdenskrigs generaler ville samle mest mulig styrke på lite område, de ble veldig lett bytte med moderne maskingevær og defensiv teknologi som var overlegen offensiv(les artilleri)
Tror egentlig man kan spørre seg hvordan man kunne vunnet denne krigen (for begge parter) på en annen måte enn utmattelseskrig. I hvert fall etter at Schlieffenplanen åpenbart ikke virket. Enten det var Falkenhayns plan om å blø den franske hæren hvit, eller Joffres langvarige strategiske utmattelseskrig deretter.
Jeg tror vi ser oss blinde på frontenes ubevegelighet relativt til andre kriger, spesielt 2. verdenskrig. Fordi operasjonene andre gangen beveget seg, så antar man at de nødvendigvis var bedre ledet. Hvorfor? Resultatet var på mange måter det samme. Enorme tapstall og en vanvittig mengde menneskelig lidelse for begge parter, til den ene parten var så ødelagt at de ikke kunne fortsette kampen.
Det er noen teknologihistoriske sammenfall som gjorde 1. verdenskrig, i hvert fall på vestfronten så unikt lite bevegelig. Fra en sånn passe inkompetent synsvinkel vil jeg trekke fram et par temaer for ettertanke:
Kommunikasjon. Telefonlinjer var ekstremt godt utbygget fra fronten og bakover. Dette la forholdene til rette for rask og god disponering av reserver i forsvar. Radiosamband var av typen en lastebil til radioen, og en til strømforsyningen. Kommunikasjon i angrep handlet om lysraketter, flagg og lignende.
Ildkraft. Dagens feltartilleri er naturligvis bedre enn for 100 år siden, men presisjonen var ikke så hakkandes gæren da heller, og vi snakker om tildels voldsomt svære greier, 420mm og sånt. Maskingeværet var også veldig effektivt.
Mobilitet. Den gangen sto man egentlig overfor valget mellom beskyttelse og bevegelse. Det var ingen annen beskyttelse enn skyttergravene, ingen annen måte å bevege seg på enn til fots eller på hesteryggen om man snakker om manøveravdelinger i kamp. Enten eller. Sånn er det ikke lenger.
Kompetanse. Før krigen var det egentlig bare Tyskland og Frankrike som hadde forberedt seg på en kontinental krig av den typen vi i dag ville kalle 'peer confrontation'. Den britiske hæren var liten, høykompetent, og primært innrettet mot det vi i dag ville kalt asymmetrisk. Borgerhærene som ble reist av alle involverte måtte i stor grad reises fra nytt. Det var heller ikke så fordømt lenge siden munnlading og svartkrutt var normen, både på gevær og kanon. Gjennomslagskraften og rekkevidden på nesten alt av prosjektiler ble en helt annen, og utløste en lang rekke nye forutsetninger for hva og hvordan.
Logistikk. Tog er fortsatt sentralt for fremføring av materiell og personell, og forflytninger av reserver, ganske langt fram. Men der man i all hovedsak lastet over på hest og kjerre, eller soldater omdisponert til bæring, laster man nå over på raske terrenggående kjøretøy på hjul og belter. Voie Sacreée er mer unntaket enn regelen, og et helt essensielt element i at Frankrike klarte å stå i mot ved Verdun.
Og så videre.
Og kritikken i Liddell Harts tradisjon om at man valgte frontalangrep fremfor flankerende? The race to the sea handlet nettopp om det, å forsøke å angripe en flanke så lenge det var en flanke å angripe. Senere var det ingen, fronten strakk seg fra kysten i Belgia til nøytrale Sveits.
Vis meg gjerne en alternativ plan, og fortell hvordan resultatet hadde blitt bedre.
Og tapstallene? Første verdenskrig ble i all hovedsak utkjempet i vest. Den andre, i overveiende grad i øst. Den andre verdenskrigen varte lengre, og kostet flere liv, og forårsaket større materielle ødeleggelser. Største forskjellen er at det for det meste foregikk et annet sted, og med andre ofre.
Krig er noe dritt. Vi burde egentlig holdt på med andre ting. Men denne gangen handler det om å drive hjem poenget. Den sterkeste skal ikke få lov til å forsyne seg på andres bekostning. La russerne ha Russland og ukrainerne Ukraina, og det som må til må til.
