Det var synd det endte slik, men man kan jo aldri vite, nei. Skulle jeg dratt til Roma mest for mat, ville jeg spist i sidegatene i Vatikanet, og i bydelen Testaccio, forbi Cestius-pyramiden. Flere utenlandske matskribenter som har bosatt seg der. Mye bra i Monti og. Takk for fin reisetråd.
I morgen må jeg komme meg hjem, må dra litt penger inn og ikke bare øse ut. Så får sko være sko, og Roma klare seg uten meg.
Jeg drar jo ikke primært for maten, den er en bonus. Men noterer meg tipsene dine, MaKi.
Dette har vært en virkelig fin tråd, og i tillegg til dine observasjoner har rådene fra bl.a. MaKi vært interessante å lese, denne tråden kan det godt hende at jeg finner fram igjen neste gang jeg skal nedover. Da vi hadde leilighet i Roma så bodde jo madammen der på heltid, og det ble ikke så mye utespising på oss. Det ble stort sett familielivet i vår bydel laaangt utenfor sentrum. Vel vel, en av årets beste tråder er snart ved sin ende. Helt på tampen av året.
Takk for fine ord, baluba. MaKI har bidratt, men det har jammen mange andre også. Bare kjekt med innspill langs løypa.
Flyet går ikke før kl 17, og jeg er alt oppe og skal nytte dagen godt.
Takk for fine ord, baluba. MaKI har bidratt, men det har jammen mange andre også. Bare kjekt med innspill langs løypa.
Flyet går ikke før kl 17, og jeg er alt oppe og skal nytte dagen godt.
Det er veldig hyggelig å lese. Takk, takk. Blir reint i meste laget.
Nå er frokosten fortært og jeg er nesten klar til å pakke.
Planen er å dra til Circus Maximus, og så spasere tilbake til hotellet for å hente koffert og stuff and then off to Leonardo da Vinci.
Italia er en sørgelig blanding av den mest smakløse kommersialisme og noe av det mest sublime, som jeg aldri blir klok på om jeg finner mest sjarmerende eller bare underlig/motbydelig.
PS For øvrig takk for en glitrende god tråd! Lærerik også. Fjorårets Italiatur gikk til Firenze og Bologna (hvor jeg så Hopperutstillingen - i hvert fall de to bildene du viste), men det er åpenbart at en gjenvisitt til Roma er på tide. Det gjelds bare å få pensjonert seg så en kommer seg ned utenfor det verste turistkaoset.....
Sjekkpunktet Colosseum er siste stopp av frykt. pansrede kjøretøyer plassert sidelengs langs Via dei Fori Imperiali, med fallskjermjegere i stridsutrustning som ser på monumentet. Lignende scener selv før St. Peter og i sentrum av Napoli, mens i Milano i Piazza Duomo ble reist et konkret barriere. Det høyeste nivået av varsling, med ekstraordinære tiltak som Italia hadde aldri sett, ikke engang i de mørkeste dagene i Moro kidnapping. En militarisering av vårt daglige liv, kanskje avgjørende for å motvirke angrepene Berlin-stil, forvaltes profesjonelt av soldater som har lært i årevis for å realisere kontroller veiene i Afghanistan, Libanon og Irak, og aldri ville ha forestilt å måtte bruke den samme teknikker i hjertet av den italienske byen.
Ingen ville ha trodd at jihad svart skygge ville falle på julehøytiden. Men det er avgjørende at disse tiltakene er fortsatt utestående, spesielt i oss: det er en utfordring som vi er alle kalt til å forebygge hat triumfer. Vi må ikke gi etter for frykt, vi kan ikke trekke oss selv til staten av beleiringen. Vi kom ut fra Years of Lead, ikke bare takket være profesjonalitet av politi og rettsvesenet krefter, men også takket være den kollektive mobiliseringen av landet og dets institusjoner var italienerne å bekjempe terrorisme. En lærdom som vi ikke kan glemme.
Hotel Mozart, der jeg bodde, ligger vis-a-vis musikkonservatoriet.
Siste dag, litt mer synlig soldatoppbud igjen, men det kan være tilfeldig og. Men de har i alle fall ikke fingeren på avtrekkeren som de andre dagene. Synes ikke det var så veldig beroligende i og for seg.
Jeg har aldri vært i Cirkus Maximus før.
Det er ikke mye igjen av fortidens prakt, akkurat. Helidigvis har jeg sett Ben Hur, flere ganger, og aner hvordan her var det Roma var på høyden. Her har mang en helt møtt sin overmann, og en skjebne blitt beseglet på et kort øyeblikk.
Siste dag, og jeg kjenner jeg er takknemlig over alt jeg har mulighet til å oppleve. Det hadde jo ikke trengt å være slik. Og de aller fleste her på kloden får ikke denne muligheten. Blir ydmyk og rørt.
Ikke langt unna ligger den uvanlig vakre kirken St Alessio, fra 3.- 4. århundre.
Den er en titulærkirke for ymse kardinaler opp gjennom tidene.
Her ser vi hvordan ulike bygningselementær har blitt lagt til; et tidligere korskille har blitt stående og integrert i en ombygging av kirkeskipet. Korskille er ellers en typisk ortodoks tradisjon, der er det en massiv vegg, det som kalles ikonostasen, mellom kor og kirkeskip. Menigheten ser ikke hva som foregår ved alteret.
Det er tydelig at ettersom ritualene har endret seg og behovene har skiftet, har en trengt ulike kirkerom.
Noen som har sett denne før? Jeg har jo sett den i all verden steder, men noen som vet hva den faktisk er? Jeg vet ikke, men den ser jo unektelig før-kristen ut.
Over alt er det historie, og det er ikke bare i kirkebygningene at nytt og gammelt integreres. Her er Teatro Marcello.
Naturen tar tilbake det kulturen har skapt. Her har ville vekster og ville katter funnet seg til rette blant ruiner og hel- og halvgammel restaurering.
Men ikke alle er like glade for å bli integrert.
Sånn er det; alle til lags kan ingen gjera...
Takk for den linken.
Ser jeg har forvekslet kirken med en annen, og derfor fant jeg ikke kuriositeten.
Jaja, sånt skjer. Det er jo en del kirker i Roma, og lett å gå i surr.
Trafikken i Roma kan virke som det reineste kaos, der alle regler kun er veiledende. At det ikke skjer mange ulykker virker som et mirakel for en som er vant til mindre spontan orden enn det er her. Her er det ei som har blitt truffet av en motorsykkel. Så ut som om det gikk greit med henne.
Et artig og kreativt dørhåndtak.
Jeg fant anbefalingen til MaKi, godt gjemt i en bakgård. Dessverre åpnet de så seint at jeg ikke ville rekke flyet hjem om jeg skulle spise der. Men det så veldig skikkelig ut. Så, neste gang...
Derfor endte jeg opp hos Antoni, som flere ganger før på denne turen. Gamlefar skar skinke og kom med smaksprøve.
En helt grei biff, men ikke heller ikke mer. Svarte trøfler, da. Det var jo litt eksklusivt.
Så er det bare å si takk for følget - for denne gang. Dere har vært kjekke å ha med på tur.
Nå er det opp og på jobb.
Flott, altså. Bakom Maximus ligger Aventinerhøyden. Der er det veldig rolig og fint. Anbefales til neste tur. Der ligger Santa Sabina (?) klosteret som Pollestad bodde i som ung. Det berømte utsiktspunktet til Peterskirken med nøkkelhullet er også der. Liker meg forøvrig godt i området fra Boccaen opp til Kapitol der du gikk forbi Marcellusteateret. På enden av Kapitolhøyden ned mot teateret, ligger den Tarpeiske klippe hvor de som falt i unåde ble kastet ned. Gikk du opp denne gata? Rett før Kapitol, på venstre hånd oppover, ligger det som må være den fjongeste Coop-butikken som finnes. Lange, flotte kjøtt og ostedisker. Skikkelig delikatessebutikk. Intet som minner om Coop her hjemme.
Det er jo et ordtak som sier: 'Det er kort vei fra Capitol til de Tarpeiske klipper'. Det kan fort gå galt, og fallhøyden kan være stor.
Tenkte derfor det var best å ligge litt lavt i terrenget akkurat i dette strøket. Eller kanskje jeg bare fikk det litt travelt med å rekke flytoget.
Lurt å ligge lavt, ja Det er jeg som skal si takk. Flott tråd. For meg er det verdens beste by. Alle føler seg hjemme når de kommer hit til den moderne sivilisasjonens vugge, på Mars-marken. Man føler seg med ett som del av noe større. Å se denne historien i lag på lag får jeg aldri nok av. Å bli avbrutt av alle de gode spisesteder, og som du så riktig sier, tanker som er større enn de man har hjemme hver dag, er jo bare en herlig bonus.
Min ex tok meg med dit og da jeg stakk hånden inn i åpningen spurte hun om jeg bare hadde hatt meg en GT da hun var ute og handlet lunch tidligere på dagen. Jeg krysset fingrene og løy for å teste myten, men har fortsatt alle fingrene i behold.