En flott retur til Roma, dette. Gir både reiselyst og vekker minner.
Bitteliten kommentar til "breiflabben" under den norske martyrkongen med alterplass - det er nok en drage som er tatt av dage. Maleriet er fra slutten av 1800-tallet og er inspirert av både Wagnermotiver og nasjonalromantiske bølger. Alteret har faktisk en egen venneforening og Thomas Thiis-Evensens beskrivelse gir en del fine detaljer:
Takk for at du ordner opp og legger ut bilder, Baluba. Jeg fikk ikke til det der.
Bildene fortjener en liten kommentar ut over at de vakte furore i sin tid.
Tematisk er de jo svært så problematiske i det de viser opphøyde religiøse figurer i alminnelige, nesten fornedrende, og i alle fall uklare, situasjoner.
Kirken som oppdragsgiver, trengte å forskjønne sine grunnleggere, å fremstille dem som modeller og idealer vi alle kan strekke oss mot.
Caravaggio viser både Peter og Paulus som vanlige dødelige mennesker; de kunne vært deg og meg. Ja, det er dypest sett deg og meg. De har sin verdighet uten å være guddommelige. Det er ikke vi som skal strekke oss mot Gud, det er Gud som viser sin menneskelighet ved å bli som oss. Det er et sentralt tema i kristendommen, og et poeng som skiller den fra de andre verdensreligionene.
Når Caravaggio i tillegg velger et utsnitt der motivet nesten kommer i bakgrunnen og blir dominert av rumper og mørke, rygger, arbeidsfolk og en svær hestekropp, så er det ikke annet å forstå at dette skapte problemer; her bestiller man bilder at kristendommens tilblivelse, og får... skrukkeskinn og mørke.
Men var det ikke nettopp mørket Verdens Lys kom for å fordrive?
Teknisk er dette svært komplekse bilder å male. En ting er at Caravaggio oppfinner spotlight og er dramatisk i sin lyssetting og dermed i komposisjonen. Peters korsfestelse er komponert etter visse linjer, nærmere bestemt et kryss. I bildet av Paulus er bildet delt i to, med en dominerende hest som nesten tar fokus fra Paulus. Alle kan falle fra sine opphøyde posisjoner, enten det er en hesterygg eller det er status; alt vi har skal mistes.
Men se på den forkortningen. Det er det vikigste og det er helt utrolig hva han får til her.
Forkortningen kommer tydligst frem i bildet av Paulus' omvendelse. Caravaggio har stålkontroll på det å male en kropp sett fra et betraktningspunkt som er litt på skrå overnfra. Det er fader meg ikke mange som kan male slik. derfor er han unik.
Takk for det innlegget, tkr.
Caravaggio var litt av en type og døde som han levde.
Han forsynte seg godt av livet, og likte guttene unge og søte, men gikk heller ikke av veien for å ha elskerinner.
Han var en ihuga kranglefant som stadig var innblandet i trøbbel med både den sekulære stat og kirken. Han skal ha drept en kar under en krangel og ble dødsdømt av paven for det, flyktet til Malta, men la seg ut med vertskapet sitt der, flyktet til Sicilia men måtte igjen rømme fra folk han kom på kant med, havnet i Napoli kun for å gjenta samme leksa og døde under uklare omstendigheter mens han var på vei til Roma for å motta nåde hos paven. Kan hende han ble tatt av dage.
Han hadde mange oppdragsgivere, men ble fort glemt etter sin død. Han ble gjenoppdaget i forrige århundre, og da fikk han sin rette plass og betydning for kunsthistorien.
Hva er det jeg gjør feil?
Har sittet i flere timer nå og laget neste post, men når jeg skal forhåndsvise posten så kommer ikke alle bildene opp. Mange blir bare vedlegg som ikke fører til noe... grrr.
Ich brauche Hilfe! Aber schnell; det er slutt på akevitten og jeg må dessuten på do.
I dag gikk turen til Trastevere. Navnet kommer av trans og Tibern; på andre siden av elva. Et tidligere arbeiderstrøk som nå har blitt ganske så hipt. Litt shabby og skittent etter min smak.
Turen gikk langs elvebredden. Litt skummelt faktisk, ville ikke bli overfalt der nede, og jeg gikk og håpte jeg ikke ville trakke på et lik. Glatt var det også noen plasser. Kom meg raskt opp i trafikken igjen.
Det ble ikke bedre av dette. Noen har markert at her sluttet Miros lite hjerte å slå. Hvorfor fikk han bare 22 år, spør de. Jeg vet ikke - men hadde tydeligvis noen som var glad i han. Litt spooky var det å gå der grytidlig helt alene.
Her ser det ut som om de har hatt så god tilgang på ruiner at de har brukt søylekapiteler som fyllmateriale. Det skulle vært i Norge og du hadde blitt egenhendig skutt av Jørn Holme, for så offentlig å bli revet i stykker av ville paragrafryttere.
Vi gjør oss bemerket i Italia på mer enn én måte.
De er da søte disse gamle 500-erne. Denne ser nesten litt blyg ut der den har trengt seg opp etter muren. Men, neida, du er så visst mer enn veggepryd. Masse sjarm har du, så kom ut, kom fram.
Ingen vandring uten kirkebesøk. Her er vi i Sta Cecilia in Trastevere, en vakker kirke fra 500-tallet. Treskipet langkirke, men litt dårlig opplyst med de små vindusgluggene.
Det mange ikke tenker så mye over er at kristendommen også er en dødskult; det er en gjennomgående dyrking av de døde. Her ved den selvsamme Santa Cecilia; ikke gått i forråtnelse: et sikkert tegn på at personen er en helgen (og en viss mulighet for at balsamøren har gjort en god jobb.) Det er ikke umulig at tiligere hedensk forfedredyrking har blitt assimilert i helgendyrkingen, og ikke minst selve fokuset på Jesus død. Selv om teologien vektlegger oppstandelsen; at Jesus overvant døden, så legger folkefromheten og kunsten mer vekt på selve lidelsen og de døde. Det vrimler jo av krusifikser, man vasser i dem i den katolske delen av verden - det hadde ikke hendt om de ikke dekte et behov for å relatere oss til død og lidelse.
Og like over gata venter denne verden på oss med sine timelige behov. Dette er menneskenes grunnvilkår, dette er Freud, libido og thanatos; vi vil alle pule og vi vet alle at vi skal dø. Føre arten videre, og gå til grunne og forsvinne. Vi fødes og vi dør, der i mellom lever vi med savn og sykdom, gleder og sorger.
Men det er en for liten fortelling om hva det er å være menneske. Derfor finner vi opp kunst og religion som skal gi vandringen mening og oss styrke til å holde ut. Tror det er det greia går ut på.
Okkesom, vi vandrer videre og møter et annet lite Italiensk sjarmtroll; Ape 50. Denne krysningen mellom en moped, en lastebil og et leketøy. Det vrimler av disse og jeg tror det er den motoriserte utgaven av et esel. Brukandes til mangt og grei i kosten, men ikke like villig til å samarbeide alltid.
2016 har gitt oss mange døde. Italienerne vil også hylle vår tids helter. I alle fall noen italienere vil hylle noen døde.
Mye variert arkitektur i Roma, men inn i mellom slenger det noe vakkert av nyere dato. Dette, nå nedlagte, postkontoret er harmonisk og stramt i komposisjonen, helt klart moderne, men samtidig i tydelig dialog med historien og de klassiske former. Svært vellykket arkitektur, der jeg dessverre ikke har funnet hvem som har laget det. Minner meg om Marienlyst, gjør det.
Da kom jeg frem til Piramiden til Cestius. Vet ingenting om han, men fin er den der den står rak og rett, og jeg antar at det var en mann med orden i sysakene sine.
Tilbake i Trastevere etter å ha forvillet meg over on the other side. Noen har ønsket å pynte og har satt inn en søylekapitèl i veggen. Fine greier det, men ser litt random ut.
Og her har de puttet inn noe mer profantert; en engel med tisseluren fremme.
Så har jeg kommet til Trasteveres mest kjente kirke, og en av Romas eldste; Santa Maria in Trastevere. Vi antar at dette er stedet der det første gang ble feiret en åpen messe, på 300-tallet. En treskipet basilika, som det er så mange av i Roma. Ligger inneklemt i en liten piazza. Kirken er en titulær-kirke, noe som krever en forklaring. Det betyr at en av dem som har tjeneste i Vatikanet har den som sin kirke. Regelen er at ingen kan ha et kirkelig embete uten også å ha en kirke å styre; et kapell, et sogn, et bispedømme. Nå er det sånn at mange i Vatikanet har nådd en viss rang og er fullt opptatt av sitt virke der. Da hender det at de blir tildelt en kirke, eller tilsvarende et bispedømme, som ikke lengre finnes. I Vatikanet finnes det f eks en biskop av Selje, et bispedømme som gikk tapt under reformasjonen, for ingen skal være biskop over ingenting.
Sta Maria in Trastevere er kjent for sin vakre mosaikk i aspiset.
Og der fikk jeg ikke lastet opp flere bilder. Har holdt på i tre-fire timer, og tror det må være en moderator med i spillet som er med i Hedningesamfunnet eller noe.
Jaja, det var et par, tre bilder igjen fra dagens tur, men nå gir jeg meg. Helt tom for øl og akevitt er jeg også...
Fine bilder var det også, du har nådd over mye disse dagene. Blir fort slik når man vandrer rundt alene. Håper du har truffet noen hyggelige romere på vinbarer eller andre vannhull også. Og når det kommer til original cinquecento så blir en alltid i godt humør av å se et fint vedlikeholdt eksemplar.
Meget fin tråd. Og mange gode funderinger over livet underveis.
Var i St. Maria i Trastevere sist jeg var i Roma, helt tilbake i '03. Flott kirke, var spesielt å være på messe der. Kjenner jeg må få tatt en tur når avkommet blir et par år eldre.
Så greie dere er. Takk alle sammen som følger tråden og som legger inn kommentarer.
Jeg driver jo gatelangs, går og sparker småstein, og da blir det til at jeg funderer over livet og hva jeg har fått og hva jeg savner og hva jeg skylder.
Synes jeg at jeg tenker så mye bedre når jeg går. Bak skrivepulten tenker jeg nesten alltid bare de tankene jeg alltid har tenkt. Mener Nietzsche var inne på det samme. Uten sammenlikning forøvrig.
Prøver å legge ut de siste tre bildene fra i dag. De som maskinen viste meg vrangvilje mot.
Etter en lang dag i Trasteveres skitt og smuss ser Svein Arne atter lyset i mørket.
Men så svartner det igjen da han kom til Poliziaistan.
Det var full sjekk av alle som skulle inn på Petersplassen. Med metaldetektor, kikking i vesker og det hele.
Jeg må si jeg undres på hvor mange terroranslag myndighetene har forhindret ved slike tiltak.
Svaret får vi selvsagt aldri, men det er noe stressende og paranoia-fremmende med all denne kontrollen. Jeg tror det skaper vel så mye uro som det trygger oss, samt at det etterhvert er en hel industri bak all denne sikkerheten. De ville jo ikke klare seg om det ble rolige tider.
Så ville jeg si 'ha det' for i dag med dette fine bilde, og ønske at alle blir tatt under erkeengelsens beskyttende vinger, hva nå enn vi kaller han; Gabriel, Gud, vitenskapen, demokratiet, kjærligheten, den gode viljen elns.
Siden jeg er et menneske så må jeg ha mat hver dag.
I alle truistfellene som er i Roma, har jeg uforvarende kommet over en utrolig autentisk restaurant, ikke langt fra Patheon. Ristorante 'Antonio' kaller de seg, og familieforetak er de.
Jeg har lagt ut bilder der fra tidligere.
På det meste har de vært tre generasjoner i sving, det kan være en heftig, men vennlig tone, der. Jeg finner ikke noe hjemmeside, men Tripadvisor har rating av dem. Var der for tredje gang i dag, og tenkte jeg skulle kjøre litt enkelt løp i dag. Merker på buksene at det er mye av det meste her nede.
Jeg ville prøve deres pasta pepe e cacio. Den var bare enda bedre enn den forrige. Så enkelt, så godt.
Til dessert måtte jeg ha en runde med husets Tiramisu. Jeg er en kakemons, men denne kaka tar kaka altså! Helt perfekt god.
Kunne levd på den om det var levelig.
Mens jeg sitter der kan jeg høre flere språk, japansk og dansk og etterhvert norsk. Til min store forundring oppdager jeg at det er selveste Thomas This-Evensen som er der med familie. Han har jo hardingfele linket til tidligere i tråden.
Jeg blir star struck, må vite, men hvisker til serviørten at jeg tror det sitter en norsk mann der som er veldig kjent hjemme.
'Ah, the proffesore, svarer hun. He is here often. Come say hello'. Så da måtte jeg stavre meg frem og si hva jeg heter, noe som ikke på noen måte er min stil. Men jeg fikk spurt om det er han som har tegnet sognekirken vår i Stavanger. Jada, svarte han, den har jeg laget.
Det var utrolig artig å hilse på han, og hadde jeg vært litt tøffere i trynet hadde jeg slått av en prat.
Det er nå litt synd så å ha så vondt for smalltalk.
På veien hjem tenkte jeg at nå trenger jeg en skarp en. Den lokale coop hadde ikke all verdens utvalg av singel malt og jeg fant ut at jeg fikk prøve noe annet og kjøpte en Jack Daniels.
Men ikke vet jeg hva som skjedde, jeg, for før jeg var kommet halvveis så sprakk posen/miste jeg flaska sånn at den falt i fortauet og knuste. Kladais ut over skoene og buksene.
Vi kan ikke se vekk fra at det var Vår Herre som grep inn her og forsøkte å si meg at nå forsyner du deg pinadø litt for grovt av det sterke.
Kan også hende at jeg var litt for godt i gassen, ser ikke vekk fra det heller.
De mer mistenksomme av oss vil si det var kapitalistenes skyld som laget dårlige poser sånn at vi skal handle mer og utnyttes ytterligere.
Livet er mangfoldig og vi vet aldri utfallet - det er jaffal sikkert. Og det skal vi i grunnen være glad for.
Det finnes en særitaliensk maltwhisky, Glen Grant 5år, og den får du tak i nesten overalt og den er billig. Det er Campari som eier Glen Grant, derfor denne særvarianten for det italienske markedet. Ellers kan jeg skrive under på at bæreposene til Coop Lazio er elendige.
Takk for tipset, amm01. Jeg skal se hva jeg finner.
I morgen er det hjem igjen, og jeg tenker jeg må trappe litt ned på alkoholen før jeg skal tilbake på jobb, så jeg ikke er helt vrak når jeg ankommer moderlandet.
Om du liker å lage mat selv kan det jo være verdt å ta turen innom en av byens mange gode fetevarebutikker og kjøpe med et par av de ingrediensene som det er litt strev å få tak i her hjemme. Pecorino Romano, Guanciale og et glass med gode ansjoser fra Sicilia (saltet eller saltet og lagt i olje). Alt dette er ting som står seg svært lenge.
Glen Grant hadde de en kort stund på polet, før den gikk over i bestillingsutvalget og deretter forsvant
Kjøpte for nærmere 20 år siden ei slik, som jeg hadde med på en firmafest, og har sett etter den med ujevne mellomrom siden.
Jeg så whiskyen på coop, men jeg må altså vise levra litt omsorg, det får hard medfart her nede. Jaja, kan være jeg tar dem med i bagasjen, litt artig med italiensk singel malt, da.
Takk for tips, Deph. Du er nok langt mer proff en meg. Liker å lage mat, men ikke så ava på ingrediensene som du. Har handlet litt spekeskinke og sånt.
Da var det ut på tur igjen. Her foran BVGARI sin dekorasjon midt i Spansketrappen.
Målet var Capuciner-krypten og den Hellige Teresa av Avilas ekstase, de er ikke så langt fra hverandre, samt en utstilling eller to.
Kirken var åpen, men krypten var stengt - inntil litt seinere. En fransiscaner svinset rundt i sakristiet.
Det var ikke lov å ta bilder i krypten, og vaktene fulgte med nesten hele tiden. Derfor ble kvaliteten ikke helt tilfredsstillende.
En absurd sted; vakkert på en horribel måte.
3700 lik er utgangspunktet for dekorasjonen. De startet med dette på 1600-tallet da de måtte forlate sitt opprinnelige kloster, og tok med seg sine døde ordensbrødre - 300 lass med lik i følge wiki.
Jorden på gulvet er hentet fra Jerusalem. Munkene blir begravd uten kiste, og etter 30 år har de gått helt i forråtnelse. Da kan de brukes som dekorasjon. Munkene selv hevder dette ikke er makaber omgang med likrester, men en påminnelse til oss alle at vi skal dø.
Crazy sted, var der helt alene - og hadde jeg ikke turd om det var mørkt.
Ikke langt unna, i kirken Sta Maria Della Vittoria, er Berninis mesterverk 'Santa Teresas ekstase'. Vi har jo truffet på han en del ganger på denne turen. Det er helt utrolig hva den fyren klarte å hakke ut av stein.
Teresa var en spansk karmelitt-søster som levde på 1500-tallet, hadde dårlig helse og fikk visjoner der Gud talte til henne. Hun var en tydelig mystiker, dvs hun opplevde Guds nærvær direkte på sin egen kropp.
Hun er en av tre kvinner som er kirkelærere i Den katolske kirke.
Skulpturen viser en engel som er i ferd med å gjennombore hjertet hennes med et spyd, og hun forteller i biografien sin at smerte var intens ubehagelig og samtid så søt at hun ikke ville bli av med den.
Det er kun lyssatt av den naturlige lyset som kommer fra et skjult vindu over englen.
Det kan være jeg har en form for yrkesskade, men på meg ser hun ut som om Bernini fremstiller henne som om hun er opphisset, nesten like før orgasme. Det er ganske vilt å fremstille en helgen på denne måten.
Skulpturen er en del av en gruppe; på hver side er det satt inn skulpturer av Cornaro-familien, kardinalen og hans slektninger som bestilte dette verket. De er, som oss, tilskuere i dette dramaet der himmel og jord møtes. Det er en tilsvarende teaterlosje på motstoende side, der sitter resten av slekta.
I gulvet er det felt inn bilder av skjelett, som for å minne oss om at vi kan alle gå fortapt om vi ikke prøver å ta del i samme Gudskontakten som Teresa opplevde.
Den vakre Fontena di Trevi. På den lille plassen som er til rådighet har de klart å skape en monumental og storslått fontene.
Det var flere, jaffal en japs, som kastet mynt over skulderen og ut i vannet. Syns jeg så snurten av ene puppen til Anita Ekberg bort i kroken der, og.
Ikke like vakker, ikke like velholdt og langt mindre vannføring. Men sjarmerende lell.
En nonne må vel også kunne få flotte seg litt? Windowshopping er i alle fall lov.
Har ikke vært i denne butikken før, men de hadde bra utvalg. A colour for every season, men har ikke sett brune messeklær før. Ser der er én rosa, det brukes to ganger i året - hvis presten har.
En bisp kan jo også få lyst å være fin i hatten. De kommer i alle de liturgiske fargene, her er de hvite/gull - det er fargen for festdager.
Jeg skjønner ikke helt greia er med de romerne og obelisker. Du ser dem over alt. Men romerne var jo ikke spesielt opptatt av egyptisk kultur. Det var grekerne de digga. Jaja, ikke sex-livet deres, da. Hehe.
Det er gjerne en overlevning fra middelalderen og noe som kirken først og fremst har satt opp. Eller noen som vet?
Denne er av de mer spesielle, vil jeg si. Står utenfor den storslagen Sta Maria Supra Minerva. Ikke helt heldig med den snabelen, ser mer ut son en slange som viser fingeren.
I kirken så jeg årets mest spesielle julekrybbe; Jesus fødes inn i en ruinhaug.
Det synes jeg var en vakker og rørende symbolikk, og viser til noe av kristendommens viktigste sider; solidariteten med de svakeste. Nettopp i elendigheten er Gud alle mest til stede, i krigen, katastrofene, ulykkene, og når livet viser seg fra sin vanskeligste side: der er Gud. Og der trengs Ham mest. Katolsk sosial etikk bygger på at du stiller deg spørsmålet om hvem som er den svake part i en konflikt, og så stiller du deg på den side. Den sterke har jo alt et forsprang og vil som regel klare seg.
Det er en ganske spesiell kontrast til butikken jeg nettopp var i, og til det voldsomme forbruket og overfloden som byen ellers er preget av. det er et tankekors, og jeg skal ikke snakke for høyt om egen innsats.
Jeg skulle handle meg strømper, i lilla. de har jo bare tre farger her, sort, lilla og rød. Og røde har jeg.
Jeg hadde trodd at Frans vill valgt en annen plass å handle klærne sine, han markerer jo så tydelig en enklere stil.
Men det går gjerne ikke så mange paveklær til at det svarer seg å sette dem i serieproduksjon. Kanskje ikke største utgiftsposten hans heller, en prestekjole koster det samme som en god dress, og er bygd opp mye på samme måte. Jaja, ikke bukser til, da, naturligvis.
Her er de på rekke og rad, pontifex maximusene som har handlet seg sidkofte i denne butikken.
Det er utstilling av Edward Hopper her i byen. Det er en maler jeg setter stor pris på, og ingen har malt det moderne menneskets ensomhet og kontaktløshet som han.
Litt skuffet over utstillingen; mest tidlige verk, skisser og ting fra før han fant helt stilen sin. Men noe var det da.
Så henfalt jeg til litt ordinær turist-isme igjen.
Her er den imponerende Trajansøylen. Den har jeg igrunnen studert nøyere før en gang, for sist jeg var i Roma med sønnen min, dro vi til EUR, denne bydelen et stykke utfor sentrum, paradeeksempelet til Mussolini, der har de laget en tro kopi som en kan studere på egen hånd.
Så - ble det på tide og handle en matbit og gå på hotellet og hvile litt. Tar på å være på farten dagen lang. Men i stedet for å hvile ble det å legge ut bilder. Jaja, kan hvile i grava. Har jo sett flere eksempel i dag på at jeg vil få nok tid på meg. Dessuten er det ganske avslappende å legge ut bilder, og.
Flott tråd! Har til enhver tid lyst til å reise til Roma. Enda mer med disse bildene og tekstene. Ikke langt fra Minerva-kirken du sto ved der sist, er ristorante IL Buco. Anbefales på det sterkeste. Toscansk bondekost.
Takk for fine ord og takk for anbefalingen. Har siste kveld i kveld. Skal se om jeg får bord.
Ellers, hva har en flinke barn til? Han studerer jo romersk og gresk historie, classics som det kalles.
Jeg sendte en mail til hjemlandet og han svarer:
Fra og med 30 før Kristus ble hele Egypt en romersk provins direkte underlagt keiseren, og Augustus (keiseren på det tidspunktet) ble presentert som farao der. Etter det ble det importert mye mer egyptiske ting inn til Roma, og det ble et ganske hipt sted å dra på ferie osv. Litt som når vi drar til Roma og ser hva de holdt på med for 2000 år siden. Hehe. Augustus selv satte opp (stjal) en obelisk fra Egypt, så regner med det var ganske mye. Mulig den er vekke nå, men det gjorde han i hvert fall. Så der har du mitt forsøk på en forklaring
Det er vel ingen byer som har en så utrolig historie som Roma, lenge verdens definitive sentrum i våre vestlige øyne. Du har fått utrolig mye ut av din juleferie i byen, til stor glede for oss alle. Du omtaler lenger oppe fotoforbud i en krypt. Flere og flere steder får fotoforbud, blant annet krypten under Peterskirken, pavekrypten. Der ble det innført fotoforbud like etter at jeg hadde vært der, og hadde jeg ikke ankommet tidsnok så ville jeg ikke hatt roen til å ta blant annet dette bildet av St. Peter himself, som vokter entreen til krypten i form av denne statuen.
Det var forøvrig også mitt første profilbilde på Facebook. Kos deg på din siste dag i Roma for denne gang. Og god tur hjem. Urd har gitt seg så nå er det mulig å lande på Sola Lufthavn når du ankommer.
Fint bilde det der, baluba. Fra tiden før jeg var på Face, for kan ikke huske å ha sett det der. Og nå er jeg jo ikke der lengre.
Jeg rekker dessverre ikke alt jeg hadde på lista mi; det er så lett å pakke aktivitetene for tett. Jeg lærer ikke heller; det verste av alt.
Hadde veldig lyst å se MAXII, men det går ikke på grunn av bare too much stimuli in brain. Er jo veldig interessert i moderne arkitektur, men jeg orker ikke å dra dit bare for å ha vært der. Har da ikke blitt helt japansk, heller.
Det får vente til neste gang. Roma kommer til å ligge her i mange år enda, og dette er ikke siste gang jeg er her. Kjekk by å feriere i, veldig, veldig mye å by på.
Det spøker for Il Buco. Aner ikke når de åpner. Står ikke på hjemmesiden og det var ingen oppslag på selv restauranten.
Har sendt dem en mail, men kan ikke sitte hele kvelden og vente på svar.
Har ganske lyst å dra ut igjen til Lateran-kirken og spise der jeg spiste tidligere. Litt langt, og de åpner først 19:45... Da er jeg død av sult eller sterkt påseilt av alle aperitiffene. Jaja, det er jo bare en time og litt til... Jeg gjør det. Det var en opplevelse.
Det går nok bra fram til middag, i verste fall kan du fylle opp bittelitt i ventetiden med en liten slice fra et hull i veggen.
Profilbildet er kanskje før vi ble venner på Face. Profilen min er fortsatt åpen, men jeg har ikke brukt den siden mai.
Innbiller meg det var kl 19. Vi var der med ei på tre og et halvt, så det kan ikke ha vært kl 20. Ellers er Orso 80 eller hva den heter i gaten med samme navn bra. Ikke langt å gå fra piazza navona, helt nede ved tiberen. Eksperter på alle mulige friterte grønnsaker
Ellers er Otello rett nedenfor Spansketrappen aldri feil for meg. I Via Della Croce. Med ryggen til trappen tror jeg gaten er en eller to til høyre for Condotti- handlegaten.
Det ble til at jeg reiste - bare for å komme til stengte dører og en lapp jeg skjønte betød at de ikke ville åpne før i morgen. Sånn er det å være på tur, ting går ikke alltid etter planen.
Fant et annet sted, rett rundt hjørnet, måtte bare ha mat. Men det var knapt hva jeg fikk. Klart å spise pastaen, men bestilte ikke noe ut over det. På grensen av hva jeg kaller mat, i grunnen - og jeg er egentlig ikke så kresen.
Tilbake på hotellet har jeg fått mail fra Il Buco; de har stengt i dag. Kan være ei greie de har her nede; 27.12., da holder de lukket.
Jaja, nå har jeg jo fått i meg vomfyll for i dag, og gidder ikke gå ut igjen for å spise.
Takk for tipsene MaKi.
Neste gang skal jeg prøve noen av de du foreslår, det var jo virkelig vellykket det ved Laterankirken.
I shoppingstrøket er det ikke lett å skille skitt og kanel. Det er noen plasser som er mer tydelige turistfeller enn andre, og jeg har vært på et par ganske intetsigende der.
Jaja, jeg klarer meg nå. Har til og med kjøpt ei flaske GlanGrant; skotsk singel malt i Italia. Kostet kun 11-12 euro, så billig at det er gøy å få skrumplever.
Det er tydelig en endring i terrorbildet, for det er påtagelig færre soldater å se. Kanskje bare sett 10 stykker i hele dag, mens lillejulaften var det seks stykker + to-tre sikkerhetsvakter bare ved Laterankirken. Og det vrimlet ellers i byen. Myndighetene senker skuldrene - for denne gang.
På vei ut fant jeg selvfølgelig en skobutikk nærmest vegg i vegg med hotellet jeg bor på. Klassiske og fine sko som virker å være av god kvalitet. Sympatisk priset fra €250 og opp over til 600 for de håndsydde. De så veldig skikkelig ut. Og Il Gergo kaller de seg.
Selgeren sammenliknet dem med Church's og hevdet at de pleide å lage sko for Church's.
Det finner jeg ikke bekreftet noe sted på nettet; Church's får ganske mye pryl etter at Prada kjøpte dem, men jeg finner kun at skoene lages i Northampton som de alltid har gjort: selveste skobyen i Storbritannia.
Så hvis selgeren bløffer om slikt, kan han jo også dra en skrøne om andre sider ved skoene.
Selgere kan jo si de merkeligste ting - det vet hi-fi-folket.
Men mye fint, det hadde han.
