Da har jeg notert alle tipsene på telefonen. Men tar gjerne i mot flere.
Strøket rundt Spansketrappene besøker jeg alltid. Der er det mange fine klesbutikker, og de har en fantastisk hanskebutikk Seremoneta, der har jeg flere par fra. Blant annet noen knall-gule i peccory. De kostet et halvt boliviansk nasjonalbudsjett; men var verd det.
I det hele så er området mellom Spansketrappene og Pantheon et fint strøk å gå å rusle i, det er mye spennende å oppdage og noe av sjarmen ved en slik tur er alt en bare tilfeldig ramler over.
Otello like ved Spansketrappen er bra. Santa delle croce eller noe slikt heter gata. To til høyre for handlegaten rett frem når du har ryggen til trappa. IL orso mot vannet nedenfor navona
Når jeg går inn på hjememsiden deres, så kjenner jeg meg igjen. Vi spiste der for fire år siden.
Dumpet litt tilfeldig over restauranten da vi var og skulle se Scala Santa, den hellige trappen, som Jesus i følge legenden gikk opp da han skulle forhøres av Pontius Pilatus, og der hvor Martin Luther unnfanget idéen til reformasjonen. Med andre ord et sentralt sted i kristendommen.
Det jeg husker var at jeg spiste en aldeles nydelig fiskerett og at følget hadde calamari, som også falt i smak. Og at vi helt uoppfordret fikk hvert vårt glass med prosecco på huset.
Jeg skal jammen gjenta suksessen denne gangen. Det var litt plunder å komme seg dit fra sentrum, noe t-bane styr, men so what. Jeg er jo på ferie og har tid til slikt.
Ja, nå har jeg vært der to ganger med suksess. Hvis man feks har sett Neros gylne hus først, som man nå muligens endelig har åpnet, så er veien ikke så lang hvis man først går via San Clemente-kirken, som er verdt turen og historien i seg selv, og så videre opp mot Scala Santa. Ellers er vel metrostoppet San Giovanni ganske nær hvis man tar b-banen, mener jeg å huske.
Og hvis du ikke har vært der, på turen tilbake kan det være fint å dra innom den fredelige Aventinerhøyden. Om ikke det er helt feil vei, da. Noe det ofte er med tanke på hvor sentrum er for de fleste. Ved Pantheon: Kaffe på tazza d'oro og San eustacchio rett ved anbefales på det sterkeste.
Takk for det amm01. Musikk hører med. Det var litt av hvert å kikke på i det programmet der.
Nå har jeg booket overnatting og. Det ble Hotel Mozart ikke langt fra Spansketrappene.
Mye av poenget på en så kort tur er å ikke bo for langt ut i huttiheita. Jeg bommet noen ganger tidlig i min karriere og la meg inn i periferien, der det er rimeligere å bo. Men så går det utrolig mye tid med på å komme seg til alt en har lyst å se, det er begrenset hvor interessant t-bane og taxi er, og det en sparer på boutgifter taper jeg igjen på transportutgiftene. Tror dette blir bra.
Spansketrappen i kveld.
Det er godt å komme vekk fra den norske julefeiringen og all familiehyggen, jaffal de årene jeg er aleine og poden vil til mora.
Det er et slit å drive juleshopping. Jaffal for noen som mangler magemål.
Måtte en tur innom Brioni, det aller mest anerkjente dressmerket i Italia.
Jeg tviler ikke på at det er bra, her er mye håndsydd.
I Roma lager de dressene noe annerledes enn i Napoli, og mer slik som i England. Det ser en spesielt på skuldrene.
Selv om de gjør noe litt annerledes enn i Savile Row, så synes jeg innstegsprisen for ferdigdresser på 36.000 NOK er way beyond. Det er galematias å betale så mye for noe som ikke er bespoke.
Nå hører det med til historien at det ikke skal så mange flere tusenlapper til, så får man bespoke også fra Brioni.
Med tre turer tilbake for tilpasning. Det kommer i tillegg. Jaja, en hver må selv styre sine penger, men jeg er ikke med på dette lasset.
Jeg har lyst på hatt og var innom Borsalino i dag. Synes det er synd de ikke har i brunt, men den er jo ganske fin denne og?
Det ser surt og kaldt ut i Roma nå, men det er bedre enn Norge. Jeg ser fram til å dra sørover i midten av januar. Du får unne deg en spaghetti cacio e pepe, det er solid vintermat og den får du overalt. Ellers har de suveren porchetta i Roma, den er som norsk ribbe burde ha vært. Du skal ikke klage over klesprisene når du shopper i via Condotti, det finnes kvalitet å få kjøpt også i strøk med et mer normalt prisnivå.
Det er ikke så kaldt i Roma for en vestlending. Så lenge det er opplett og ikke blåser minner det mer om en vanlig sommerdag på søre Sunnmøre.
Forslagene er notert.
Jaffal når det gjelder bespisning. Bekledning derimot føler jeg meg ganske trygg på. Etter norske forhold er vanlig manufaktur er helt greit priset.
Det ble enkel spising i dag, mens jeg sitter og funderer på om jeg skal kjøpe ett eller to par hansker. Fant noen ganske fine i peccory, dette søramerikanske villsvinet, hos Sermoneta. Der har jeg handlet en del oppgjennom og de er ikke svindyre lengre. Så det blir vel helst to.
Her skulle fingeren ha vært. Det var han i sin tid som introduserte meg til Acqua di Parma, en deilig sommerduft. Her har de eget utsalg, like ved Spansketrappen.
De har egen vakt, og jeg fikk aller nådigst ta ett bilde, men ikke av han.
Pizza i Roma??? Mange vil si at du er 200 km for langt nord til å få god pizza. Prøv heller de romerske spesialitetene som det er svært vanskelig å få skikkelig andre steder som f.eks. spaghetti carbonara. Uansett så ser det ut til at du er i stand til å kose deg i storbyen i julen.
Det er byen sin, altså. Synes pizza funker i Rom og, jeg. Særlig pizza bianco. Carbonara på Carbonara ved Campo D' Fiori er ikke dumt. Prøv også Bucatini all Amitriciana. Tykk, hul spaghetti med denne spesielle, litt sterke sausen fra byen like ved. Med guancale i.
Erkeengelens borg, ble bygd av Hadrian, han med muren, som mausoleum, men har fungert som tilfluktssted for mer enn en. Fengsel har det også vært brukt som.
De har humor, romerne. Eller rettere sagt, vatikanerne.
Kreative på parkering og å følge regler er de, og.
Nå spiller de Blowing in the wind utenfor hotellet her. Jaja, kunne vært verre.
Se her baluba, dine bønner har blitt hørt. Om ikke av Vår Herre så hans sendebud på jorden, denne gang personifisert i Svein Arne himself.
Jeg orker ikke å stå i kø for å komme inn i Peterskirken; har vært der mange ganger og den er litt too much.
Berninis firdoble søylerekke omslutter Petersplassen og skal symbolisere Guds og kirkens omfavnelse av alle som søker Hans og hennes vennskap.
Jeg blir aldri kvitt min ambivalens til denne institusjonen, og finner neppe helt ut av det der med tro og ikke tro. Tror jeg har det litt mer sånn som jødene; det er ikke så viktig om de tror på Gud, det er viktigere at Gud tror på dem. Men vakkert og formfullendt er plassen, der er det ingen tvil.
Det er visst malteserne som har stått for årets julekrybbe, og som vi ser er de ikke uten humor. Uvissst av hvilken grunn får nok denne karen med seg lite av Herrens komme. Kan hende han har moret seg litt for mye i på julebord...
Vatikanet forlates med et blikk i Tiberns skittengrønne vann.
Han har rappet skoene hennes så hun ikke skal stikke fra ham. Kjent romersk bruderov, det der.
Over alt blir vi minnet på religionens store betydning. Ingen stusser over religiøse plagg i Italia, og langt i fra i Roma.
Men nonnene som vi liker å kalle dem, ordenssøstre som de helst omtales som i katolsk terminologi, har stadig økende alder. Nonneordenene sliter med rekrutteringen, akkurat slik som munkeordnene og prestene like så. Det er en skrikende mangel på kall i kirken.
Om ikke annet vil det kunne presse frem at kvinner også kan vigsles til prester - tiden og samfunnet er jo overmodent for lengst.
Atter en gang kommer kirken haltende baklengst etter utviklingen. Sukk...
Tiggere er ikke lengre sjeldent hos oss, vi har lært oss til å tåle synet av disse stakkarene.
Igjen er jeg motsetningsfull; jeg har ingen tro på at noen - ever - har tigget seg ut av fattigdom, tvert imot holdes disse elendige nede av våre almisser. Derfor er det moralsk og politisk galt å gi til tiggere. Det er arbeid og mulighet til å leve av de de kan skape som er veien ut av fattigdom, ikke andre menneskers gaver.
Likevel hender det jeg gir... fordi jeg synes synd på og vet at de kan fryse og være sultne og jeg har mer enn jeg trenger og de har mindre...
Det er jo jaggu meg mye stygt i Italia og. Mange er helt greit kledd, men langt fra alle.
Jeg synes nok en pent kledd engelskmann er finere enn en pent kledd italiener. De er litt for jålete her.
Likevel er det nesten ikke mulig å få kjøpt engelske klær i norske butikker. Det er masse italiensk, selv om både lynne og meteorologi er på en annen klode en den engelske; vi har langt mer til felles dem dem over dammen, både værmessig og kulturelt, historisk og for ikke glemme humoristisk; Monty Python går jo rett hjem i Norge, italiensk humor er jo uforståelig og helt meningsløs. Den er bare ikke vittig.
Men, neida, klesmafiaen har bestemt at vi skal gå i plagg laget for spradebasser som lever av å plystre etter oversminkete og underkledde jenter i 40 varmegrader. At det går an!
Piazza Navona. Ble bare å strede gjennom. Men kommer tilbake. Må jaffal ha ett måltid der, og da er jo carbonara anbefalt. Trenger å finne ut om de får det bedre til enn min egen.
Den er utskjelt denne bløtkaken til Mussolini, og selvsagt er bygget veldig reaksjonært og forherligende av en mytologisert fortid. Men jeg synes det har schwung, jeg. God rytme og fin balanse i bygningskroppen. Ikke krangler det mer med omgivelsene enn et praktbygg må. Dette er italiensk form av god klasse. Men særlig nytenkende er det jo selvsagt ikke.
Spennende og annerledes butikkinnredning. Nesten som å komme til 2001 - En romodysé.
Det mange kanskje ikke er klar over, er at vår egen nasjonalhelgen, St Olav, har sitt eget alter i en av Romas utallige kirker. Midt på Via del Corso, et lite økehugg fra der hotellet mitt ligger, finner vi kirken San Carlo al Corso. Alteret ble gitt i gave fra pave Leo XII til norske katolikker, har vært forsøkt fjernet, fortrengt til fordel for en mer lokalkjent helgen, men sterke krefter, deriblant to norske kvinner, har klart å klore alteret fast i katolisismens hovedstad.
Det er et litt awkward alterbilde, som biskopen av Oslo har sagt representerer en utfordring historisk og smaksmessig. Døm selv, men særlig pent eller korrekt er det ikke - heller mer ufrivillig komisk.
Etter en sånn formiddag så gjensto kun én ting: å leve opp til amm01s anbefaling.
Jeg fant meg en kneipe langs veien og bestilte tonnarelli con cacio e pepe. En Peroni på siden. Og det smakte helt fortreffelig. Jeg vet jo hva de gjør, men får aldri kokt pastaen like perfekt som i Italia; akkurat den lille tyggemotstanden som gjør du får teksturen inn som en smaksingrediens. Fantastisk.
Det er ikke så rart at du liker butikkdesignet hos Stuart Weizman for det er det Zaha Hadid som står for. Ellers var bildet av St Olavs alter interessant, det var nytt for meg. Det ser jo ut som mannen står på en forvokst breiflabb. Rent kunsthistorisk ville det neppe være noe savn hvis de fjernet det bildet, men kulturhistorisk har det større betydning. Uansett ønskes du god jul i den evige stad.
Kvelden i går ble brukt til innkjøp av min første Borsalino, en blå en i kaninfilt. Et par hansker i antilopeskinn ble det også plass til. Føler meg så fin atte.
Så bar det til Laterankirken på visitas og for å spise på Ristorante Cannova. Det er tydelig at myndighetene i byen er på tå hev, for tungt bevepnete soldater er plassert ut mange steder.
Laterankirken er den eldste av de fire pavelige katedralkirkene i Roma (det er ikke Peterskirken som er pavens bispesete, som mange tror). Erkebasilikaen er således hele verdens katedral. En vakker bygning i barokk, med en brokete og lang historie fra 300-tallet, den har brent og vært ødelagt av jordskjelv. Den ledes av en erkeprest og pavens generalvikar (noe som tilsvarer prost i den lutherske kirkeoppbygning).
Bygninger som støter til kirken har også vært bolig for tidligere paver, og det har vært dominikanerkloster og flyktiningemottak under siste verdenskrig; jøber ble blant annet skjult her.
Vakker kirke, det er det så visst. I motsetning til mange andre oppleves kirkerommet som åpent og lyst.
Kun paven har lov å forrette ved dette alteret. Som vi ser er det holdt i en mer gotisk stil, en retning det ikke er så mye av i Roma.
Den Hellige Trapp er i følge myten trinnene Jesus gikk fra pretoriet da han skulle føres frem for Potius Pilatus for å tortureres og dømmes til døden. Trappen ble hentet fra Jerusalem av Helena, mor til keiser Konstantin. I følge katolsk fromhet vil en få avlat og syndstilgivelse hvis en kryper opp trappen og ber rosenkransen elns. Det var i denne trappen, i følge myten, Luther begynte å tenke ut tankene for det som skulle ende med reformasjonen: Troen alene fører til frelse, ikke alle våre handlinger.
Det ser jo unektelig sært ut for en profanert nordboer, men jeg har lite lyst å fordømme det jeg ser. Til alle tider og i alle land har troende hatt behov for å vise sin hengivenhet - også gjennom kroppslige handlinger. I våre avkatoliserte norske kristenhet er fraværet av handlinger, en slik troshandling og uttrykk for fromhet.
Direkte kleint blir det når selve bygningen som Scala Santa er plassert i, er dekorert med en gigantisk reklame. Smakløst.
Maten var fortreffelig, og servicen upåklagelig. Jeg fulgte alle anbefalinger kelneren kom med, og til slutt satte han flaska med Grappa på bordet, jeg kunne ta så mye jeg ville. Kom meg tilbake til hotellet, men husker ikke helt hvordan jeg klarte det.
Misunnelig. Den restauranten er topp. Det er noe med disse stedene som italienerne selv ferdes på, det er no nonsense uten at man må betale for pene tallerkener osv. Misunnelig. God jul!
Caravaggio, Caravaggio, hva var vel malerkunsten uten deg?
Du viste rumpa til det etablerte, satte lys på de uverdige og ble møtt deretter. Men du hadde historien på din side. Visste du det da du flakket rundt eller bare flyktet du fra dine egne og andres demoner?
Her har du malt kristendommens to sentrale skikkelser i sine mest utfordrende situasjoner.
Peter - den svikefulle klippen som Jesus skulle bygge sin kirke på - i det han møter matyrdøden.
Paulus - forfølgeren av de kristne som blir den første teolog - i det han blir omvendt.
Begge er de på reise, enten til noe eller fra noe. Her er det mye rumper og liten ansikt; klart dette måtte vekke anstøt hos de som hadde bestilt bildene.
Men en € her og en € her, blir fort penger av det.
Måtte ta aam01s utfordring og prøve Romas carbonara. Men jeg får det bedre til selv. De har jo ikke chilli i retten, og da kommer de aldri mål.
Men en søt datter, det hadde hun, servitøren.
I Italia er det et stort innslag av svart økonomi. Regninger betales og tas i mot uten at det registreres eller beskattes. Det har dype røtter i italiensk mentalitet: lav tillit til myndighetene og en stor grad av avhengighet av å stole på forbindelser.
Pantheon, boligen for alle guder, er en utrolig arkitektonisk bygning. Sirkelrund og kun som en kuppel. Unik og vakker, umulig om ikke romerne hadde kunnet bruke betong. Dette er fullkommen form.
Berninis vakre søsterkirker på piazza del popolo var litt medtatt i dag, den ene ganske innpakket.
Men den andre, den ovale, som er artistenes kirke, hadde i år en artig vri på julekrybben.
Det er ikke bare gammelt og religiøst som er vakkert i Roma. Dette dørhåndtaket i jugendstil er også nydelig. og lager en flott kontrast til alt det alvorstunge som byen er så full av.
I følge kanonisk lov er ikke skriftemål pr sms gyldig. Det er derfor grunn til tro at den ungen presten er opptatt av andre sysler. Kan være han gamer eller surfer på pornosider. You never know...
Fantastisk flott bildereportasje. Føler meg helt hensatt til Roma igjen, slik jeg kjenner byen selv om jeg ikke har besøkt de butikkene du har vært inni. Piazza Navona er et av mine favorittsteder i Roma, ender alltid opp der minst et par ganger i uken når jeg er der. Det ser ut som om du har fått mye ut av juleturen din til byenes by.
Og tusen takk for at du sikrer pave Frans-edition av rosenkransen til meg. Nå har jeg hele rekken som har vært i pavesetet fra og med Johannes Paul II. Ikke at det er så fryktelig mange, bare tre for å være presis, men det er alltid kjekt å være forberedt i tilfelle skjærsilden blir langvarig for meg...
Så du er av den utålmodige typen som betaler for å se Caravaggio. Når jeg er der venter jeg til du kommer så jeg slipper å betale for å få lys.
Ellers skal det selvfølgelig ikke være chili i carbonara. Skal du ha chili så spiser du pasta al`amatriciana og betaler litt ekstra til de jordskjelvrammede. Amatrice ble jo dessverre totalt ødelagt i jordskjelvet i høst. De har et løst forhold til kvitteringer disse italienerne. Derfor har finanspolitiet hyppige kontroller i butikker og restauranter og du som kunde kan bøtelegges hvis du ikke tar med deg kvitteringen minst 60 meter. Nå er det julemesse på RAI 1 og multekremen er klar. Fortsatt god jul.
Sitter også og ser på Den Hellige Far forrette, og forunderes og under over hva jeg mener jeg tror på.
Det er mer og mer klart for meg at tro og religion er ulike fenomen. Et hvert menneskes opplevelse av det hellige er et personlig møte. Noe annet er ikke mulig.
Har vært opptatt av kardinal Karl Rahner som hevdet at i fremtiden vil alle kristne være mystikere - eller ikke kristne i det hele tatt.
Hvis alt handler om å slutte seg til et trossystem, da visner det hele hen til ingenting. Da kan vi like godt melde oss inn i et parti, for da er det ikke lengre snakk om en personlig opplevelse av nærvær av noe større enn seg selv.
Samtidig ser jeg at det har vært behov for å få disse personlige opplevelsene inn i visse former - for å ta vare på dem og søke sammen med andre med tilsvarende opplevelser. Der ligger også risikoen for at formen blir viktigere enn innholdet.
Der har vel store deler av Den katolske kirke havnet.
Og de ortodokse kirkene enda mer; de har jo enda mindre evne til å endre seg - og synes vel dypest sett at endring er en djevelsk idé. Hvis alt er åpenbart av en evig og uforanderlig Gud, så skal ikke menneskene legge til eller trekke fra noe. Vi skal bare skjønne bedre det som alt er gitt oss.
Det er så vanskelig å godta en slik holdning.
Men, så kommer det sånn trosvitner som Frans, da, og roter til det hele og gir håp om at en annen virkelighet likevel er mulig.
Ja som du sier, Bergoglio er vel i større grad opptatt av innhold enn form. Det så vi jo også for noen få dager siden når han feiret 80-årsdagen sin med å spise frokost sammen med hjemløse i Roma. Men til tross for noen enkeltpersoner så er kirken som helhet fortsatt veldig reaksjonær. Jeg liker heller ikke at de ser på seg selv som et nødvendig og det eneste mellomleddet mellom gud og menneske. Men de protestantiske kirkesamfunnene kan vel også sies å ha havnet der etter hvert.
Det skjer ting i Den katolske kirke, aam01, men det skjer bare sååå utroooolig seeeeeint. Det er innbakt i margen på den katolske mentalitet at en ikke skal forhaste seg i forhold til noe som helst.
Pavens besøk i Lund i vinter er ett tegn på en helt klar tilnærming, og resultatet av jaffal 50 år med samtaler mellom protestanter og katolikker. Paven beklaget og ba om tilgivelse for overgrep mot protestanter, og en og annen svensk prest gjorde tilsvarende tilbake.
Problemet er blant annet at for hvert steg nærmere de protestantsiske kirkene, jo mer fjerner Den katolske kirke seg fra De ortodokse. Liturgisk er katolikkene mer lik på protestantene, men teologisk er det et nært slektskap med De Ortodokse kirkene.
Ingen snakker lenger om at det ikke er noen frelse for den som står utenfor Kirken, det har helt gått av moten. Nå er tonen: 'Våre brødre og søstre, skilt i troen...'
Det gjenstår enda uløste problem, som f eks gyldigheten til protestantiske prester, pavens primat o l, men det er tonet ganske med. Nå er det all likhet og det som er felles som står på dagsorden.
Dette er juledagsmorgen på Hotel Mozart.
Så var det ut på tur. Jeg har matchet Romas palett. En av grunnene til at Roma ikke er fullstendig katolsk kaos er at de har en viss fargeskala og størrelse som bygningene forholder seg til. Da blir alt rasket kamuflert og til å leve med. Direkte sjarmerende vil mange si.
Det er kaldt å være uteligger i Roma, i alle fall når forskjellene på de som har og de som ikke har er så store.
Det er mange fine kirkeporter, dette er en av dem, symboltung i St Susanna, det som opprinnelig var Diocletians bad. Ser helt takras utenfra, men ganske fin inni.
Militære er svært synlig, og de liker ikke å bli tatt bilder av. Jeg har fått tilsnakk flere ganger, og til slutt sprakk det for meg i dag på Piazza Navona. Jeg spurte om han skulle skyte meg for å ta bilde på offentlig sted. Fikk ikke svar; tydelig at disse karene ikke liker mikkmakk fra det folket de er satt til å passe på. Jeg er ikke sikker på hva effekten av så tung tilstedeværelse er,;om det heller skremmer oss mer enn å gi trygghet.
Baluba hadde helt rett; St Paulus utenfor murene er en uvanlig vakker kirke. Eksteriøret er nyklassisisme og ikke så påfallende verken på den ene eller andre måten.
Men det er ekstreiøret som er uvanlig vellykket. Den er en korskirke, eller strengt tatt en T-kirke, en femskipet basilika men en kolonnade som er svært harmonisk og vakker. Den er luftig og lettere enn St Giovanni in Laterano, som jo også er en svært vakker bygning.
Høyalteret er ganske så likt det i Laterankirken, og her er det også kun paven eller den han gir tillatelse som får feire messe.
Høyalteret er plassert rett over sarkofagen til Paulus. Sånn ser det ut der.
De troende kan knele og be over graven hans. I et lite ,opplyst, monter aner vi lenkene Paulus ble satt i da han var fengslet.
Skriftestoler på rekke og rad; de har jo så mye å stå til rette for disse katolikkene, så det trengs vel.
Den hellige dør som jo de pavelige basilikaer har.
Og her er kolonnaden som omgir kvadraturet; den er fordi det også er et kloster.
Måtte en tur forbi Colosseum også, men tok ikke turen innom. Har vært der før, og det var imponerende det, men jeg gidder ikke en gang til. Skikkelig turist, med andre ord.
Der ble jeg vitne til at soldatene stoppet og sjekket en kar. Selvfølgelig var han ikke mer mistenkelig enn at han hadde feil hudfarge og bar ryggsekk. Not nice, og hvis soldatene er der for å drive generell trakassering av annerledes utseende så får jeg mer assosiasjoner til Øst-Europa og Sør-Amerikanske diktaturstater enn en av våre allierte. Soldatene må være der for å beskytte befolkningen, ikke plage dem de ikke liker.
Måtte ha en cappuccino, og hva var vel riktigere enn å sjekke ut gay-scenen i Roma? Det skjer i hovedsak like ved Colosseum i Campo di Fiori.
Ikke akkurat overbefolket første juledag i kirketiden. Så bomma litt der, kan du si. Kunne komme tilbake om 12-14 timer, da var det gjerne flere folk, mente servitøren. Vi får nå se, har blitt litt for gammel for det livet der.
Utviklingen har på ingen måte kommet like langt her som i Norge; så er vi da også verdensledende på likestilling. Men bra at det er et så åpent og synlig tilbud som her.
Vi skal ikke lengre enn til vårt naboland i øst, Russland, der homofile er fritt vilt med myndighetenes velsignelse. Bare opprørende, er det. Vi har ikke lov å glemme alle dem som ikke har samme selvfølgelige rettigheter som vi.
Turen til lunsjeplassen gikk over Palatinhøyden. Det som har gitt navn til 'palass' lærte jeg i forrige uke.
Tilbake der jeg hadde carbonara i går, nå var det spegris og en slags fornemmelse av norsk jul. Smakte bra, men alt for mye flesk for en forfengelig mann som meg. Lot halvparten være igjen. Men fikk ordentlig kvittering i dag. Inkonsekvensen er jaffal stabil.
Nå er det chilling på rommet, men Barbera D'Asti og musikk på øret.
En velsignet jul til alle, og samme hva vi tror på eller hvordan vi er skrudd sammen så trenger vi alle håp, lys i mørket, og vissheten om at vi går mot lysere tider - i alle betydninger av ordet.
Nydelige bilder fra St. Paul utenfor murene, Svein Arne. Det er en perle som nesten utelukkende katolske turister får med seg, jeg tror nesten du kan telle antall besøkende fra andre trossamfunn eller ateister som er der i løpet av en uke på en eller to hender. Hvorfor så få av mine bekjente som har besøkt Roma kjenner til den er et mysterium for meg.
Bilde fra et av mine egne besøk, der de tyske katolske pilegrimene klarte å gjøre noe av det mest vanhellige jeg har sett i en romersk basilika, å åpne paraplyen sin inne i kirkerommet, uvisst av hvilken grunn.
Her er baluba junior fem år gammel, og paraplyen er oppe fordi han er i hagen som ligger inni kirken.
Btw: Det er trist å se nærværet av militære i bildene dine. I Roma har jeg hovedsaklig sett vanlig politi som skal sikre tryggheten for beboere og besøkende tidligere, så dette er nye takter i lyset av siste tiders terrortrussel. Men er det nødvendig med så sterk militær tilstedeværelse?
Det massive militære oppbudet er nok et resultat av terrorsituasjonen.
Jeg vil anta at Roma, som sentrum for kristendommen, er et attraktivt mål for ekstreme islamister.
På bakgrunn av de siste årenes helt ut av det blå-angrep fra ensomme ulver, antar jeg at myndighetene ikke tar noen sjanser. De er jo de aller vanskeligste å beskytte seg mot.
Etter Berlin-anslaget tar myndighetene her sikkert sine forhåndsregler, men det gir ganske blandede følelser å se så mye tungt bevæpnet personell i gatene. Det skaper inntrykk av en krigstilstand, og vi skal være åpne for at tiltakene ikke står i forhold til den relle trusselen. Da kan dette være med å piske opp en stemning mot fremmede generelt og muslimer spesielt.
Det er også mye mulig det har gått ut informasjon til befolkningen om hvorfor det er utstasjonert så mange soldater - i fall har ikke jeg fått det med meg.
Men det kan også hende at de ikke har forklart hva soldatenes nærvær skyldes - jeg kjenner ikke italiensk offentlighetskultur - da er det enda mer absurd å se dem stå plassert med fingeren på avtrekkeren for en som har vokst opp med norsk åpenhet og forvaltningsloven.
For egen del blir jeg mer utrygg av dem, de utgjør en trussel i seg selv og oppleves som ikke å skulle ivareta meg.
...
Se der ja, baluba, der var arveprinsen som ung mann. Fine bilder, men tror du ikke paraplyene er rein nødvendighet? Kan jo være erkepresten var veldig raus da han stenket de fremmødte med vievann.
Caravaggio, Caravaggio, hva var vel malerkunsten uten deg? Du viste rumpa til det etablerte, satte lys på de uverdige og ble møtt deretter. Men du hadde historien på din side. Visste du det da du flakket rundt eller bare flyktet du fra dine egne og andres demoner?
Her har du malt kristendommens to sentrale skikkelser i sine mest utfordrende situasjoner.
Peter - den svikefulle klippen som Jesus skulle bygge sin kirke på - i det han møter matyrdøden. Paulus - forfølgeren av de kristne som blir den første teolog - i det han blir omvendt.
Begge er de på reise, enten til noe eller fra noe. Her er det mye rumper og liten ansikt; klart dette måtte vekke anstøt hos de som hadde bestilt bildene.
Se der ja, baluba, der var arveprinsen som ung mann. Fine bilder, men tror du ikke paraplyene er rein nødvendighet? Kan jo være erkepresten var veldig raus da han stenket de fremmødte med vievann.
Det kunne gjerne vært en god grunn, jeg kjenner jo katolske prester som er litt sprelske av seg. Men akkurat på det tidspunktet var det dønn stille i hele kirkerommet. Tyskerne var de eneste tilstede utover familien baluba.
