Rojohs lyttekrok
Da har sommeren nesten passert, og litt hifi har det faktisk blitt mellom solskinnsdagene. En kamerat fikk byttet sine (Barque &) Consonnance M12 høyttalere da finishen/lakken hadde en feil. Plutselig var det to sett M12 i distriktet, og før disse skulle returneres til Arild/Hifi-Guiden fikk jeg prøvd dem litt ut hjemme hos meg.
Vi snakker om relativt voksne høyttalere her: 93x42x45/HxBxD, 35kg. Alt skulle tyde på at dette er rørmat: 8 ohm, 97dB. Videre snakker vi om en to-veis konstruksjon bestykket med 12" papirkon + 51mm titandome diskant i et voksent horn på toppen av basskassen. Med såpass voksen diskantløsning har man klart å strekke delefrekvens ned til 1kHz.
Tok et par bilder i nattens mulm og mørke. Ikke så veldig gode bilder, og finishen på akkurat dette paret trenger strengt tatt heller ikke å high-lightes.
Skal ikke prøve meg på noen fullverdig hifianmeldelse, men noen inntrykk sitter jeg da igjen med etter å ha spilt litt på disse i et par uker. Det første jeg bet meg merke i var nok at her var det mer headroom enn på mine mindre Tannoyer. På lavt/vanlig volum låter det veldig ustresset og ukomprimert. Litt som å kjøre i 70 km/t i 5te gir på flat vei. 12"eren klarer å flytte litt luft, men kanskje særlig oppover hvor diskanthornet overtar, er det mye å gå på før ting ramler sammen. Kanskje ikke så overraskende da at gjennomsnittlig lydtrykk var noe høyere med disse, enn med mine Tannoyer.
Jeg har all grunn til å tro at disse høyttalerne lar seg drive av ganske moderate rørforsterkere. Min 30-watter holder i lange baner til mitt behov. Har også hørt dem på 211-baserte SET monotrinn på 25wpc. Vil tro at en "10-watter" vil holde for de fleste med mindre man virkelig liker headbanging.
Så; hva slags lyd/klang/prioriteringer får man med M12? Man får iallefall en god porsjon dynamikk og trøkk. I større grad enn på "vanlige" høyttalere føler man at lyden av transienter kommer helt frem. Har man hørt ekte instrumenter på nært hold, så vet man at det høres ganske brutalt ut, og litt av denne brutaliteten finner man igjen på M12. M.a.o. låter det ikke alltid behagelig og neddysset ut.
En 12" er tross alt ikke allverdens, og jeg synes at M12 ligner litt på f.eks. Hammerne jeg hadde i bassen. De var også bestykket med en 12" pappmembran i ganske voksent volum. Tuningen virker også å være litt i samme gate - litt forsiktig og slank i bunn. Dette er muligens en god ting da det muligens kler klangen fra mindre rørforsterkere godt, og ikke minst blir det muligens litt enklere å plassere høyttalerne i normale lytterom uten å måtte dra høyttalerne laaangt ut fra bak/sidevegger.
Jeg liker bass/nedre mellomtonegjengivelsen godt i disse M12ene, men det er helt klart diskanten/mellomtonen (gitt delefrekvens 1kHz) som er rosinen i pølsen. Etter å ha hørt hvor uanstrengt og fritt diskanthornet spiller, så fremstår i enda større grad den sedvanlige 1" flushmonterte domen som et middelmådig alternativ. Man slipper også det ofte forekommende "stresset" i 2-3 kHz-området som jeg ofte har hørt i mer ordinære høyttalere. Vokal låter rett og slett mer ekte ut gitt mindre kompresjon. Jeg sitter også med en følelse av at M12s diskantløsning slipper frem mer info fra platen i nedre del av arbeidsområdet vs. en tradisjonell løsning hvor en 5-6,5" har den jobben.
Tror jeg dropper for mange vurderinger av ting som perspektiv og luft. Ikke betyr dette så mye for meg lenger, og det er heller ikke disse ting M12 er laget for å konkurrere med. Dog; skru litt opp, og man fornemmer at opptaket er "nært" ( i motsetning til "distansert"). Jeg nevnte også at diskanthornet generelt er godt mht. å få frem detaljer: Akustisk klang fra opptaket slipper m.a.o. gjennom, og evner å skape litt romfølelse.
Er man liebhaver til nøytralitet og snorrett frekvensrespons, så virker kanskje ikke M12 å være benchmark. Man sitter med en ørliten følelse av at enkelte ting fremheves litt, og andre ting kommer litt i bakgrunn. Jeg vil likevel presisere at dette for egen del ikke har vært særlig sjenerende, og mer noe man dveler over når man f.eks. skal skrive/vurdere/analysere slik jeg nå gjør. Når jeg sitter i godstolen med favorittmusikken i spilleren, da er ikke dette noe jeg har hengt meg særlig opp i. Mine Tannoyer er dog litt hvassere på dette med å skape en følelse av helhet; at hele lydbildet er sammensmeltet og sammenhengende.
En liten oppsummering til slutt: Jeg har kost meg meget med B&C M12. I større grad enn tidligere har min musikk blitt presentert med kraft, dynamikk og frihet. Såpass befriende var det; at jeg har måttet vurdere mine Tannoyers fremtid i anlegget. At jeg fortsatt velger å beholde Tannoyene har litt med at jeg liker pærer bedre enn epler. Likevel innrømmes at jeg kommer til å savne en god del av M12s attributter. Sitter vel med en følelse av at M12 kanskje ligger litt mer i Klipsch-land enn Tannoy-land rent klangmessig, og at her vil det være en del smak & behag ute å gå. At M12 kommer i en ganske så tiltalende innpakning er også noe som må tas i betraktning. (Jeg har sett hvordan en plettfri finish på M12 ser ut, og de er bare lekre).
Mvh. Johan
