Allerede Adam Smith (1776) så at konsumentenes velferd øker hvis leverandører og land kan fokusere på det de er best til. I motsatt fall blir ting dyrere og/eller dårligere for konsumenten enn de ellers ville blitt. De som tilgodeses av trumps tollregime er «robber barons» av 1880-tallsmodell, på bekostning av både forbrukere og ansatte.Nei, mer innenlandsproduksjon er ikke alltid en god ting. Det er bl.a. spørsmål om komparrative fortrinn og effektiv utnyttelse av egen arbeidskraft, kapital og ressurser - hva er det vi er /kan bli relativt gode på sammenliknet med resten av verden ? F.eks. er det neppe særlig rasjonelt for norge å insistere på norsk/innenlands produksjon av kakaobønner, vanilje (ikke vannilin tresmaken fra Borregaard), the, kaffebønner, avokado, appelsin etc. Vi bør kanskje heller ikke satse stort på innenlands produksjon av klær, forbrukerelektronikk, bilindustri, datamaskinkomponenter, halvlederproduksjon etc.

Robber baron (industrialist) - Wikipedia

Aprops trumps historiefortelling om den tiden som noe slags gullalder: Det var det ikke, med mindre man het Vanderbilt, Astor eller Rockefeller. Det sier også litt om hvem han ønsker å tilgodese nå. Hint: Det er ikke @komforts «90 %».Robber baron is a term first applied by 19th century muckrakersand others as social criticism to certain wealthy, powerful, and unethical 19th-century American businessmen. The term appeared in that use as early as the August 1870 issue of The Atlantic Monthly[1] magazine. By the late 19th century, the term was typically applied to businessmen who used exploitative practices to amass their wealth.[2] Those practices included unfettered consumption and destruction of natural resources, influencing high levels of government, wage slavery, squashing competition by acquiring their competitors, and to create monopolies and/or truststhat control the market. The term combines the sense of criminal ("robber") and illegitimate aristocracy (“baron”) in a republic.[3]

Panic of 1873 - Wikipedia

Long Depression - Wikipedia


Depression of 1882–1885 - Wikipedia


Panic of 1884 - Wikipedia


Sist redigert: