Honkey-Chateau skrev:
emokid skrev:
Artsjåvinismen lever. Jeg kjenner utallige "dyreelskere" som kler seg i både skinn og pels, spiser kalverulade og gåselever.
At en dyrlege ansatt av pelsindustrien er ute av stand til å ta et objektivt og sannferdig standpunkt er ikke akuratt overaskende.
Man kan faktisk godt være glad i dyr og ønske dem all mulig velferd, men enda forholde seg til at grunnet vår livsstil, har vi behov for å være predatorer. Problemet slik jeg ser det, er at vi er ikke villige til å BETALE prisen for dyras ve og vel. I stedet ser vi på dem som pengepresser, og gir jamt faen i hva som skjer med dem mens de lever. Pelsfarm er ikke et problem som prinsipp, problemet er at de mishandles mens de lever. Hadde de hatt plass og et godt liv mens det sto på, er ikke oppdrettet i seg selv et problem. Men vi må snarest akseptere at dersom vi skal høste av levende mat og skinn, må vi være villige til å betale for en langt mer human livssyklus for våre matfat. Sauer som lever i innmark har det stort sett veldig fint og trygt. Lignende løsninger burde velges for mange flere dyrearter. La gjerne Grøstadgrisen stå som eksempel på hvordan det bør gjøres.
Honkey
Man blir jo gjerne møtte med at vi alltid har jaktet på dyr for å overleve, men jeg synes ikke det egentlig er noen god grunn for at skal fortsette akkurat som før. Det blir litt som å si at det er ok å krige og drepe hverandre fordi vi alltid har gjort det. Jeg er oppvokst på gård hvor far alldid behandlet dyrene godt og ingen av oss egentlig likte å sende dem til slakteriet. Det er utrolig stressende situasjon for dem når de skal sendes avgårde og ikke minst på slakteriet. Det føltes groteskt. Jeg var med å så på det noen ganger. Men det er bare sånn det er, ferdig med det. Når jeg ble voksen, tenkte jeg at det må jo ikke være slik. Jeg ble vegetarianer, men senere løste jeg opp litt og er nå ikke så firkantet. Men jeg skulle ønske at all mat vi spiser er vegatarisk og jeg lager kun vegetarmat selv. Nå aksepterer jeg at andre ønsker å drepe dyr, men dårlig behandling mens de lever er noe jeg aldri vil akseptere. Dessverre er det veldig mange som tar dyr for bare noe uvesetlige vesner, men jeg som har vært så mye i bingen vet at f.eks kalver har personligheter og følelser ikke så langt fra hunder og andre husdyr. Det er helt spinnevilt hvordan vi forhærliger noen dyr, men andre er bare til for å vokse og spises opp. Det er ikke måte hvor mye følelser og iver som oppstår når et eller annet dyr reddes fra en knipe når det i samme øyeblikk drepes utallige dyr som har levet i fangeskap.
Men et viktig tema som jeg synes er veldig viktig. Nemlig ulik bevissthetsnivå og adferd mellom dyrearter. For meg var kyr rene romantikken og de hadde det svært bra. Kalver hadde det fint helt til de ble større og mer viril. Store okser som lever på en liten trang binge hele sitt liv (nja, bare 2-3 år så det er jo bare undommer når de slaktes). Det var ikke bra i det hele tatt. Det var det lett å se. Vi hadde høner i bur, men det følte jeg ikke var så ille. Ikke bra, men høner synes å ha et annet bevissthetsnivå. De hakket stadig på hverandre, og far måtte stadig ta noen ut og avlive dem. Det at pelsnærlinger ikke klarer å ha oversikt for slike skader er bare tull.
Naboen drev med revfarm, og at det er dyreplageri er klinkende klart. Man skal ikke studere dem lenge for å skjønne det. Far var helt enig i det og vi kunne aldri drive med det. Dessuten et produkt vi ikke trenger. Men der jeg kommer fra så tror jeg ikke det var tilfeldig med personlighetstrekkene mellom de som drev med dette. Det er nok ikke bare far av bøndene som ikke kunne tenke seg denne driften selv om vi visste at det lå gode penger i det.
Her er saklighet og respekt for hverandres meninger like sjeldent som hønetenner. Personlig så mener jeg det er feil å respektere idioter, men det er meg.
